Avsluttende prøver på slutten av skoleåret bør være avgjørende for om man går videre til neste trinn.
Russetiden er i gang. Sjelden har vel en gruppe mennesker så ettertrykkelig motbevist at vi er rasjonelle vesener, som under russetiden. For det første feirer vi en eksamen vi enda ikke har avlagt og slutten på en skolegang som enda ikke er over. For det andre bruker vi latterlig store ressurser i form av penger og arbeidsinnsats for et par ukers feiring, som mange likevel ikke husker noe av etterpå. Men det er ikke Minervas anliggende å moralisere over russetiden, selv om vi gjerne slår et slag for at russtiden bør begynne 16. mai, etter avlagt eksamen.
Det er mer bekymringsverdig at så mange som 35 prosent av elevene faller fra eller stryker videregående skole. I et samfunn der kravene til kompetanse stadig øker, er det urovekkende at 1 av 3 elever ikke har kompetanse nok til å fullføre videregående skole. Det er ikke lenger slik at skoletrøtt ungdom kan vise seg i porten hos nærmeste hjørnesteinsbedrift og skaffe seg en jobb for livet. I dag finnes det svært få yrker som ikke krever gode grunnleggende basisferdigheter innen lesing, skriving og regning. Og det er ikke bare de som faller ut av skolen som mangler disse ferdighetene. Enkelte av dem som faktisk fullfører, sliter også med dårlige lese- og skriveferdigheter.
En undersøkelse som Lesesenteret i Stavanger har gjennomført på oppdrag fra Høyre, viser at 330 000 voksne har svært mangelfulle lese- og skriveferdigheter. I praksis betyr det at det er vanskelig å klare seg i en helt vanlig jobb. Men undersøkelsen viser også at så mange som 950 000 av oss leser klart dårligere enn vi burde. Samtidig er det helt klare, om enn ikke så overraskende, sammenhenger mellom lese- og skriveferdigheter og sjansen for å stå utenfor arbeidslivet. Over 40 prosent av uføretrygdede er blant dem med de aller svakeste basisferdighetene. Det er et stort problem for de menneskene det gjelder, men det er også et samfunnsproblem som angår oss alle.
Det er vel dokumentert at ferdighets- og kunnskapsnivået i skolen har falt over de siste tiårene. Noe av grunnen kan være at alle elever skal få studiekompetanse etter tolv års skolegang. Spørsmålet er selvsagt om det bidrar til at flere teoritrøtte ungdommer faller ut av skolen før den avsluttes? Hvorfor skal en rørlegger lære å skrive noveller? Både læreren og rørleggeren vet at novelleskriving, diktanalyse og språkhistorie er noe rørleggeren neppe får bruk for. Kanskje er det viktigere å lære seg å lese og skrive godt, og bruke mer tid på å bli en god rørlegger.
Et annet problem er at skoleelever som tidlig avslører dårlige ferdigheter, slipper videre til neste klassetrinn og neste steg i skolegangen. Da forfølger problemet deg hele veien igjennom skolegangen. Tidligere dumpet man elevene med de svakeste ferdighetene og det laveste kunnskapsnivået. Avsluttende prøver på slutten av skoleåret var avgjørende for om du gikk videre til neste trinn. Det er en ordning som bør gjeninnføres. En skoleelev som begynner på ungdomsskolen med svært svake ferdigheter, vil oppleve ungdomsskolens krav som å stå med begge bena i en bøtte og forsøke å løfte seg selv etter hanken. Det er vanskelig. Å avslutte videregående skole fremstår som en umulighet. Vi gjør barn med svake ferdigheter en bjørnetjeneste når vi ser gjennom fingrene og slipper dem videre. Kan hende er det stigmatiserende å gå om igjen som barn. Men er det ikke en verre skjebne å frata elevene muligheten til å realisere sitt fulle potensial som voksne?
Å stille krav er å bry seg. Å stille krav er å ta folk på alvor. Derfor må vi aldri slutte å stille krav til verken voksne eller barn, som kanskje bare trenger en ny sjanse og god oppfølging for å komme tilbake sterkere og mer robuste enn før. Et godt krav å begynne med vil være å innføre obligatorisk skriftlig eksamen i alle fag på siste trinn i barneskolen, ungdomsskolen og videregående skole. Skal elevene gå videre til neste trinn må de bestå eksamen. Det skulle egentlig bare mangle.
Nikolai E. Astrup
Ansvarlig redaktør
Det var litt av en salve, Astrup. Jeg er i utgangspunktet enig i mye av det du skriver, men mener du virkelig at elever i f.eks. 4.klasse skal dumpe og gå året om igjen om de ikke klarer prøver? Dette er en brutal virkelighet vi heldigvis har utviklet oss vekk ifra. Dette vil føre til rå stigmatisering og synliggjøring av svake elever. Vi vil da ikke ha det sånn? Mere plandeling etter evner og mindre krampaktig fokus på enhetsskolen for enhver pris er heller veien å gå. Det heter så fint at alle elever har krav på tilpasset opplæring i den klassen de går i, men det sier seg selv at dette er å stille helt utopiske krav til lærerne. I dagens samfunn må barn og unge faktisk “være” et sted, og da må vi akseptere at for noen blir skolen en oppbevaringsplass. Men da er de ihvertfall ikke andre steder og havner utpå i feil miljø i feil aldersgruppe. En annen ting er at barn modnes i forskjellig tempo, og en som henger litt etter i de første årene (spesielt gutter som er mere fysisk og heller skulle vært ute og klatret i trærne) fort kan komme opp på samme nivå som de andre etterhvert. Nei, dette ble litt for brutalt synes jeg. Hilsen mor til fire svært forskjellige barn
Enig. Mye bra her, men det at unger skal tvinges gå opp igjen klassetrinn i barneskolen og ungdomskolen er en ekstrem reaksjon på den venstredominerte skolen. Det høres ikke ut som annet enn vulgærretorikk fra en ungdomspolitiker. Unger har klassekamerater og bør ikke separeres fra dem mot egen vilje bare for å oppfylle kapitalistiske effektivitetsfantasier. En annen sak er at smarte barn frivillig burde kunne hoppe over trinn, hvis de er kvalifisert.
Godt poeng fra siste. Viktig å kunne komme raskere videre om man er dyktige.
En måte å løse problemet på er å ha mer fleksible klassegrenser, bestemt etter de ulike fagene. Når en elev har bestått ett nivå kan eleven gå videre til neste. Selvfølgelig er det nødvendig å ivareta det sosiale samtidig.
Jeg jobber litt som lærer selv, og tror egentlig at man gjør elever mer vondt enn godt ved å la dem gå videre og videre uten at de tilegner seg grunnleggende basisferdigheter. De får det ikke gøy, føler seg tydelig utenfor, vet de er svake, og det blir vanskeligere og vanskeligere å ta igjen det tapte jo lenger videre de kommer.
Samtidig burde en del elever rett og slett slippe skolen. Veldig viktig med basisferdigheter – de trengs i et liv. Men allerede i ungdomsskolen burde skolen for en del være tettere relatert til praktisk yrkesarbeid, som de så kunne begynne i etter ungdomsskolen.
Takk for kommentarer og innspill. Jeg er enig i at det kan høres brutalt ut å ‘dumpe’ elever som ikke når opp til et minimumskrav. Samtidig er det brutalt å møte virkeligheten etter 10-års grunnskole som funksjonell analfabet. Per i dag er det 20 prosent av elevene som gjør nettopp det. Det er meget alvorlig for dem det gjelder.
Man kan tenke seg en variant av at eleven ikke dumper klasse, men dumper fag. Og likledes at flinke elever har fleksibilitet til å rykke opp et trinn i de aktuelle fagene. Det er kanskje den løsningen som medfører minst stigma.
Jeg er absolutt oppmerksom på de motforestillingene som reises av Mette Horne og C., men jeg mener fremdeles at det er helt feil å slippe elever som ikke kan lese- og skrive inn på ungdomsskolen og videre inn på videregående skole. Det er urettferdig og demotiverende for elever som vet at de ikke kan mestre de utfordringene de møter der. La dem heller få et ekstra år i tidlig skolealder, slik at de lærer seg å lese og skrive så tidlig som mulig. Å lese og skrive er tross alt en forutsetning for å tilegne seg all annen kunnskap.
Mvh,
Nikolai Astrup
Erna Solbergs utspill på Høyres landsmøte baserer seg sannsynligvis på de internasjonale leseundersøkelsene IALS og ALL som Lesesenteret i Stavanger gjennomførte den norske delen av (se http://lesesenteret.uis.no/forskning/leseundersoekelser/all/). Denne ble nok ikke gjennomført på oppdrag fra Høyre.
Eller å gjøre som på amerikansk high school, i hvert fall den jeg kjenner (fra utenfor USA): Elevene beholder klassetrinnet, men kvalifiserer seg for opprykk i enkelte fag. Er de svake, tar de lette fag og får sin High School-eksamen der fagvalg og -nivå fremgår på vitenemålet. Et gitt mattekurs har derfor normalt elever fra ulike klassetrinn/med ulik alder. Underveis beholder sterke og svake elever sitt klassetrinn, sine kamerater og like muligheter til å kvalifisere seg for klassetrinnslaget i fotball.
Jeg stiller meg bak artikkelen, samtidig som jeg tar innover meg de motforestillinger som er anført. Essensen i dette er hvilke signaler skolen sender til elevene. Dersom systemet åpner for at elevene kan surfe gjennom skolegangen uten skjær i sjøen, velger mange, spesielt gutter, minste motstands vei. Dersom vi endrer systemet, og sender de rette signalene, tror jeg faktisk ikke at mange vil dumpe – jeg tror de heller tar seg selv i nakken.
Jeg vil også kommentere en erstatning for eksamen som er vedtatt politikk i flere partier, nemlig mappevurdering. Jeg ser poenget i at mapper med arbeider fra hele skoleåret kan gi et bredere grunnlag for karaktersettelse enn hva en tradisjonell eksamen vil gjøre. Men dette hjelper lite dersom man kopierer fra andres arbeider (vanskelig å spore dersom det er fragmentert), får andre til å arbeide for seg etc. Det blir lite læring av sånt.
Jeg tror rett og slett skolen må bli litt mer old school.
Kildekritikeren har selvsagt rett i at rapporten som Høyre bestilte fra Lesesenteret i Stavanger, om lese- og skriveproblemer blant voksne, i hovedsak var basert på resultatene fra de internasjonale undersøkelsene vedkommende refererer til.
Det ideelle etter mitt syn er som blant annet Kristian foreslår, hvor den statiske klassen brytes opp og hvor elevgruppen som deltar i enkeltfag består av elever som nettopp er på det nivået det undervises i.
Om en elev er svak innen f.eks matte og sterk i norsk vil eleven delta i matteundervisning på lavt nivå og norskundervisning på lavere nivå. Undervisningen er dermed mer tilrettelagt elevens nivå, og ikke elevens alder. For å trekke en liten analogi her kan en se på bedrifter som drives med et senioritetsprinsipp hvor antall år i bedriften og alder på personen bestemmer stilling. Vi vet alle at det er hva personen faktisk kan utrette som er viktig, og ikke hvor gammel personen er.
Dog, inntil dette er en mulighet vil jeg si at opptaksprøver/avslutningsprøver er et alternativ som er bedre enn dagens horrible system.
Det her er egentlig ikke så vanskelig: Kopier det finske systemet der man har klare, konkrete læringskrav hele veien. Det betyr at vi må, som noen skrev her, bli litt mer old school og reversere mesteparten av de lite gjennomtenkte reformene vi har vært gjennom de siste 20 årene. Skolepolitikere fra Høyre til SV har jo slukt rått alle pedagogiske fads i flere tiår. På tide å stoppe opp og redde det som reddes kan før vi blir en nasjon av analfabeter.
Astrup peker på mange relevante utfordringer. Utslagsgivende karakterer for siste års kull på barneskolen er et godt poeng, men politisk helt urealistisk. Det er antakelig viktigere å identifisere grunnleggende kunnskapsgap tidligere. Stikkord her er gode skriftlige og muntelige tilbakemeldinger til foresatte og leksehjelp for de som trenger det.
Hvis karakterer skal være enda mer avgjørende for eldre elever er det viktig at det kun er eksamenskarakterer rettet av ekstern sensor. Standpunktkarakterer kan ha troverdighetsproblemer og bør ikke være tellende i det hele tatt. (Kanskje spesielt når lærerne skal måles individuelt)
Ellers bør det tidligere gymnaset gjeninnføres med kunnskapsmål som tilsvarer begynnernivået for høyere utdannelse.
Endringen av tidspunktet for russefeiringen var mislykket og må tilbakeføres slik det var tidligere – etter skriftlig eksamen med start 17. mai. Så vil feiringen begrense seg selv når muntelig eksamen nærmer seg.
Har akkurat blitt fortalt om en lærer på en skolen som sa at: Nei! jeg klarer ikke å motivere eller
lære elevene det de skal på grunn av for store klasser, så noen må over i spesialklasse.
Skremmende spør du meg.
Løsningen har lærerne selv på sitt problem, de kan mobilisere mot regjeringen, vise til at de ikke
strekker til men neida .. de ofrer heller noen barn hvert år. Denne skolen skulle samle 15 barn i
en spesialklasse som de ikke klarte å undervise eller motivere.
De foreldre som ikke var sterke nok til å protestere fikk sitt barn overflyttet dit.
Her er hvordan det foregikk:
Innrulleringen til spesialklassen foregikk som et slags vekkelsesmøte med en good guy and bad guy:
En lærer fremhevet hvor fantastisk det hele var, viftet med armer og ben og lot ikke foreldre komme
til med kommentarer og gikk til angrep i form av kommentarer som: Har du vært lærer selv kanskje?!
en lærer satt stille ved siden av til slutten av møtet hvor han “tok over” og ble den fornuftige
som rodde det hele i havn.
Opplegget var slik at eleven skulle jobbe en dag i uken og de andre dagene lære etter evne hvis han/hun
hadde lyst. Så etter endt skoleår skulle den samme eleven gå opp til vanlig eksamen sammen med sine
tidligere klasseelever.
Du må være lærer og veldig rød for å synes at dette henger på greip og samtidig synes at det er et
fantastisk tilbud. Hvis det ikke er sånn at elevene er for smarte og må fordummes?
Når en hører om spesialklasse er det veldig lett å tenke at det er jo greit og fint for den som ikke
klarer å følge med, men nå vet jeg at den ene eleven som ble forsøkt presset inn i klassen, han er ikke
dum, tvert i mot. Så nå lurer jeg på: Hvor mange har blitt presset over i spesialklasse og mistet retten
til en utdannelse på grunn av at lærere ikke gjør jobben sin? Og i tillegg skryter av det?
Hva om jeg en dag på jobben sa at jeg kan ikke gjøre alt, det er for mye og så bare la det ligge?
Eller overføre det til en annen avdeling?
Ja dette var vulgært. Spesielt tittelen på artikkelen. Usmakelig og unyansert.
24-åring
Ja, det smarteste å gjøre når folk faller utenfor er bare å la de falle. Da får vi liberalistenes ønskesamfunn, hvor en liten andel av befolkning eier alt, og resten jobber for dem.
At samfunnet de lever i er bedritent, kriminelt og med stor nød bryr man seg lite om der man sitter bak murer og alarmsystemer og nipper til konjakken.
Endelig en som tør utfordre dagens “alle er vinnere”-samfunn
Alle er ikke vinnere. Alle er forskjellige, alle har ulik bakgrunn, og alle har ulike talenter. Derfor er denne form for holdning feig og urettferdig.
Det jeg er enig i, er at vi trenger ikke stille HØYE krav til barn i barne- og ungdomskole, men når man ser på motivasjon og disiplin, så er det naturlig at å sette et lavt, men strengt krav. Hvorfor skal en som ikke kan regne eller lese hoppe videre fra årstrinn til årstrinn?
Det er verken eleven eller foreldrene interessert i. Man kan lage en mye bedre læreplan og sette helt spesifikke krav til å avansere til nest årstrinn.
Kan du ikke utføre enkle regnestykker når du går ut fra barneskolen, da er det veldig dumt å bare seile videre. Det fører bare til at du vil kunne enda mindre året etter.
Og selvfølelig er det lov å ivereta lange tradisjoner, men jeg ser ikke en eneste praktisk grunn til at russefeiringen ikke kan starte 16.mai ETTER eksamen. Hvis argumentet er for kort tid til eksamenslesing er det bare bull. Russefeiringen starter tidligere hvert eneste år og for noen varer den i 1 mnd. Husk at de 17 dagene, eller altså kanskje så mye som 30, går sjelden med på å lese til eksamen. Det er en STOR pause fra lesing bare få uker før eksamen!
Men et sånt velfungerende skolesystem tar vel ganske lang tid å bygge opp, så det er vel bare en drøm?