Minerva
Av: Kristian Meisingset - 30. juni, 2008  
- Innvandrere med ikke-vestlig bakgrunn er årsaken til Oslos vekst de siste årene, mener Erling Lae, byrådsleder i Oslo. Men det er omdiskutert hvilken økonomisk effekt innvandring har.

- Uten innvandrere ville vi ikke klart vår ekspansjon, som har vært formidabel de siste årene.
 
Jan Bjørneboe er konserndirektør for utvikling i ISS Norge, som blant annet er store på renhold. ISS er et internasjonalt selskap som med over 450.000 ansatte opererer i over 50 land. I Norge har de vokst fra 9.000 til 14.000 ansatte de siste 5-6 årene.
 
- I Norge har vi rundt 3.000 ansatte med innvandrerbakgrunn fra bortimot 100 forskjellige nasjoner, og vi rekrutterer stort sett ufaglærte innvandrere. I et stort internasjonalt konsern er vi vant til alle farger, kulturer og religioner. Det preger oss i positiv forstand.
 
- Er det en positiv erfaring å ha så mange innvandrere ansatt?
 
- Ja. Det vil si, vi tenker aldri over det. Vi har jobbet med dem i 20-30 år, og uten dem ville vi hatt kjempeproblemer.
           
Bjørneboe peker på at den økonomiske utviklingen i Norge tilsier enda større knapphet på arbeidskraft i framtiden.
 
- Et fremmed navn betyr ikke at du får inn en raring. Tvert imot er dette gjerne folk som kan andre språk, kjenner andre kulturer, er godt skolerte og har god praktisk erfaring. I årene som kommer må man være mye mer åpne. Jeg tror det er de som klarer å tiltrekke seg det beste av de nye som vil klare seg best økonomisk.
 
- Hva gjør dere for å være en inkluderende bedrift?
 
- Vi gjør ikke noe spesielt. Det viktigste er å ha en positiv bedriftskultur med god ledelse. Vi har fokus på god introduksjon og opplæring, og vi legger vekt på å ha ryddige og gode forhold som unngår sosial dumping og overholder tariffavtaler. Det er den eneste måten å bli en merkevare på arbeidsmarkedet – et sted folk vil jobbe.
 
Ikke klart seg uten
Olaf Stene, regiondirektør i NHO Oslo og Akershus, mener at bedrifter som trenger ufaglært arbeidskraft ikke hadde klart seg uten innvandringen.
 
- Nei, det hadde ikke gått. Byggebransjen og servicenæringen, som ISS, er helt avhengige av utenlandsk arbeidskraft. Alternativet ville vært lønnspress og press i økonomien.
           
Stene forteller at mange av disse bedriftene jobber målrettet med rekruttering blant annet mot innvandrere. Og han mener at konjunkturoppgangen de siste årene har gjort bedriftene mer åpne og innvandrere mer etterspurte.
 
- Men samtidig er det mange som er arbeidsledige eller går på sosialhjelp. Har Oslo i sum tjent økonomisk på innvandringen?
 
- Det er umulig å svare på. Det varierer veldig mellom innvandrergrupper. Jeg tror at det i sum er en positiv gevinst. Når 10 prosent er arbeidsledige er tross alt 90 prosent i jobb. Dessuten viser det seg at utviklingen går i riktig retning for alle grupper.
 
- Er bedriftene gode nok til å utnytte kapasiteten i innvandrerbefolkningen?
 
- For mange kan det nok oppfattes som risikofylt å ansette innvandrere eller folk som har stått lenge i ledighet. Man burde bli flinkere til å vurdere på bakgrunn av kompetanse og ikke på bakgrunn av gruppe.
 
Innvandring gir vekst
- Et av Oslos største fortrinn er befolkningsveksten, sier Erling Lae, byrådsleder i Oslo.
           
Oslos befolkning var på vei ned frem mot 1990 (tabell 1). Det er innvandrerne som i stor grad har snudd denne utviklingen, og i dag teller de 25 prosent av byens befolkning, mot under 10 prosent i landet som helhet (tabell 2).
 
 
 
- Uten innvandringen ville Oslo opplevd fortsatt fraflytting. Det ville betydd mindre inntekter til byen og store mangler i tjenestetilbudet. Vi ville vært inne i en negativ spiral.
           
Lae trekker frem utviklingen i indre by som eksempel.
 
- Vi hadde en amerikansk utvikling, bykjernen råtnet. Men så kom innvandrerne og snudde trenden. Deretter kom de frie yrkene, og til slutt kom de mer ressurssterke. Bykjernen er nå et aktivum med de høyeste boligprisene i byen. Oslo er nå mer lik den europeiske byen.
 
- Noen steder er innvandrerandelen over 40 prosent. Ser vi ikke nå en ny segregering i drabantbyene?
 
- Jeg tror at det er midlertidig. De som flytter til Grorud er innvandrere som har fått bedre økonomi og vil ha større leiligheter til familien sin.
           
Han mener at drabantbyene har skjulte kvaliteter: Praktiske boliger som ikke er så dyre og nærhet til naturen.
 
- Om 20 år er områdene attraktive. Men samtidig må man ikke være så naiv å tro at ghettoisering går over av seg selv. Vi satser mye på byutvikling, for eksempel skoler.
 
Lønner arbeidsinnvandring seg?
Ikke alle er like positive. Kleiv Fiskvik, leder for LO i Oslo, mener at det riktignok kan være slik at innvandrerne forlenger de økonomiske oppturene.
 
- Men de forsterker også bunnene. Når økonomien går nedover er arbeidsinnvandrerne de første som kastes ut. Spørsmålet må være om det er riktig å drive et land slik at man blir avhengige av arbeidsinnvandrere. Er det naturlig og riktig?
 
LO er skeptiske til arbeidsinnvandring nettopp for å hindre sosial dumping.
 
- Dessuten er ikke innvandring bare tilføring av ressurser. 25 prosent innvandrere øker også for eksempel behovet for kollektivtrafikk med 25 prosent.
 
Innvandrere i jobb er god butikk
Kjetil Storesletten er makroøkonom og professor ved Universitetet i Oslo. I en utredning for Universitetet i Stockholm anslo han at nettotapet per innvandrer til Sverige er 170.000 kroner for hele perioden innvandreren er der.
 
- Men spørsmålet om innvandrere i gjennomsnitt er god butikk er egentlig et utrolig uinteressant spørsmål. Spørsmålet er om arbeidsinnvandring er lønnsomt. Det er vanskelig å anslå eventuelle dynamiske effekter eller konsekvensen av mangfold for innovasjon. Men vi kan regne på hvorvidt det lønner seg for statens økonomi.
 
Professor Storesletten mener at dette handler om hvor lenge de jobber. Innvandrere fra Norden og resten av EU har sysselsettingstall som tyder på et positivt bidrag. Innvandrere som er faglærte eller høyt utdannede gir et stort, positivt bidrag til alle mottakerland, deriblant Norge. Debatten står om ufaglærte innvandrere som kommer utenfra OECD-området.
 
- Hvis innvandreren kommer i jobb og står i jobb til 65-årsalderen, vil det nesten alltid være god butikk. Men det finnes en provokativ studie fra Frisch-senteret som analyserer innvandrerne som kom fra Pakistan, Tyrkia, India og Marokko på 70-tallet.
 
Frisch-senterets rapport viser at innvandrerne først hadde høyere sysselsetting enn den norske sammenligningsgruppen. Men etterhvert falt den. I 2000 til under 50 prosent. Den norske gruppen lå da på over 85 prosent.
 
-Frisch-gruppen laget ikke noe regnskap på dette. Men man trenger ikke være økonom for å skjønne at dette ikke var god butikk.
 
Storesletten mener at denne erfaringen gir grunnlag for en pessimistisk vurdering av den økonomiske effekten av ufaglært arbeidskraft som ikke stammer fra OECD-landene. Ikke-vestlige innvandrere, som er en variert gruppe, er nå 20 prosent av Oslos befolkning (tabell 3).  
 
- Frisch-studiets resultater kaster tvil over ideen om at en stor innvandringsstrøm av ufaglært arbeidskraft vil være bra for Norge eller Oslo. Hvis man vil være liberal og likevel tro på denne ideen, må man mene at vi gjør noe veldig annerledes i dag enn vi gjorde den gangen. Bevisbyrden hviler på dem som vil øke denne innvandringen.
 
Rekrutterer innvandrere
Det avgjørende i forhold til innvandreres økonomiske betydning er helt åpenbart sysselsettingen. Manpower er Norges ledende bemanningsfirma. De utfører rundt 45.000 oppdrag i året. Anne Herseth er direktør for Employer Branding og Utvikling.
 
- Vi har godt over 100 nasjonaliteter som jobber for oss i Norge, mange av dem i Oslo. Men vi er et inkluderende selskap, og deler ikke inn i ”innvandrere” og ”andre”.
 
Herseth forteller at Manpower hjelper mange som har problemer med å komme seg ut i arbeidslivet, om de er langtidsledige eller har ”vanskelige navn”, som hun sier.
 
- Vi vet hva jobb betyr for den enkeltes egenverd og hverdag.
 
- Utnytter næringslivet arbeidskapasiteten til innvandrere for dårlig?
 
- Ja, i aller høyeste grad. Det kan tyde på at det ikke har svidd ordentlig på omsetningen enda. Men i fremtiden vil de med fordommer være de som sliter mest.
 
Hun sier at mange innvandrere forteller at de har problemer med å komme inn på arbeidsmarkedet, og at det særlig gjelder enkelte grupper, som somaliere.
 
Dialogmøter om islam
Margrethe Trodalen er direktør for Corporate Social Responsibility i Manpower. Hun forteller om hvordan Manpower jobber med å bygge opp forståelse for ulike bakgrunner.
 
- Vi vet at muslimer har ekstra utfordringer, fordi Islam i større grad enn andre religioner preger muslimers arbeidsliv. Vi mener at flere burde ha større kunnskap om dette.
           
Manpower tok for noen år siden kontakt med det pakistanske miljøet via Abid Raja og Usman Rana, daværende leder for Pakistansk Studentsamfunn. De ble enige om å samarbeide for å heve Manpowers kompetanse og startet med Dialogmøter. Usman Rana har vært ressursperson og katalysator for diskusjoner og utvekslinger av erfaringer i grupper med 10-12 ansatte hver gang.
- Nå har vi holdt på i tre år, og mer enn 60 prosent av våre medarbeidere har vært med på slike møter. Vi har lært mye og kan imøtekomme kundenes behov for informasjon. De har behov for praktisk informasjon om Islams påvirkning i muslimers arbeidsliv.
 
Hun forteller at de har formidlet jobb til mer enn 115 nasjonaliteter.
- Vi er blitt trygge og sikre på at vi har tilstrekkelig kunnskap til å selge våre medarbeideres kompetanse uten at kulturell bakgrunn blir hovedfokus.
 
Flerkulturelt marked
I Sverige er innvandring et langt tydeligere fenomen enn i Norge. På landsbasis er innvandrerne 20 prosent av befolkningen. I de store byene, Stockholm, Malmø og Gøteborg, er tallet nærmere 40 prosent. Sujata Maini er konsulent i selskapet Veritas Intercultural Communications. Selskapet drives av Bijan Fahimi, som også er politiker for det sosialliberale Folkpartiet.
 
- Innvandrere i Sverige står i dag for 18 prosent av kjøpekraften. Statistikken viser at innvandrerbefolkningen vil øke og at kjøpekraften deres også øker. Det betyr at det finnes betydelige fortjenestemuligheter hvis man retter seg mot dette markedet, sier Maini.
 
Veritas hjelper bedrifter til å nå ut over språk- og kulturgrenser.
 
- Det gjelder å ha kompetanse på kultur. Hvis man skal selge banktjenester til innvandrerne kan man ikke bruke en sparegris, fordi grisen har en negativ symbolikk blant muslimer. Skal man utnytte mulighetene i muslimenes store fest, Ramadan, kan man ikke gjøre som en stor butikkjede gjorde her. De bestilte mye dadler og gratulerte muslimene med Ramadan og Id. Men dadlene var fra Israel.
 
En baktanke for Veritas’ prosjekt er at hvis bedrifter utvikler mer målrettet kommunikasjon mot innvandrergruppene vil de ansette innvandrere for å bygge kulturell kompetanse. Dermed vil sysselsettingen blant innvandrere øke, og i neste steg deres kjøpekraft. Altså en positiv spiral.
 
- Innvandringsdebatten i Sverige har vært fokusert på problemer og ikke på muligheter. Vi jobber med mulighetsperspektivet og forretningsmuligheter. Det er et rent nytteperspektiv: Det finnes et uutnyttet potensial og kjøpekraft.
 
Bry seg om andre kulturer
Byrådsleder Erling Lae er inspirert av Richard Florida og tanken om den kreative klassen – at mangfold gir nytenkning og økonomisk vekst.
 
- Å være en by med innvandring og kulturelt mangfold viser at vi er en by med takhøyde. Det henger sammen med nyskapning. Dette er egentlig er et banalt poeng. Tåler man ikke det som er annerledes, har man ikke rom for det nye.
 
Lae kobler dette sammen med at den økonomiske veksten i Oslo er størst i landet.
 
- Et flerkulturelt samfunn har en positiv økonomisk effekt. Det ser man også rundt i verden. Det er morsomt å besøke monokulturelle og tradisjonalistiske samfunn for å se hvordan det var før. Men det foregår ingen nyskapning der.
 
 
 
Alle figurer er basert på tall fra SSB.
  • Kristian Meisingset er kulturredaktør i Minerva og utdannet litteraturviter ved Universitetet i Oslo.

Av: Kristian Meisingset - 30. juni

Ingen kommentarer til “Oslo ville vært en fraflyttingsby uten innvandrere”

  1. Bante skrev 30. juni, 2008 kl. 00:00

    Jeg er så trøtt av all denne umettelige viljen til kulturell dialog eller hva det nå kalles, som visstnok skal kurrer all verdens samfunsmessige onder.Fra fordommer og rasisme til økonomisk stagnasjon og Hiv.

    Det VELDIG monokulturelle og i utgangspunktet tradisjonelle Norge maktet altså i løpet av tre-fire-fem generasjoner å bli ett av verdens mest økonomisk effektive samfunn. Hvordan dette har gått til, må jo være uforståelig for intellektet til Lae.

    I nyere tid har like monokulturelle og enda mer tradisjonelle land som Taiwan og Sør-Korea klart det samme.

    Derfor er det kanskje ikke monokulturalitet og tradisjonalisme som sådann som er problemet, men NOEN typer kultur og NOEN typer tradisjoner.

    Feks kan man jo undre seg om ikke nettopp arabisk kultur med sin overdrevne paternalistiske krenkethet, kvinnhat, paranoia og oppblåste selvbilde er mindre egnet til å få til kapitalistisk vekst enn det mer moderate, kristne Europa eller det konfucianske beltet i Asia eller hindu-buddhistiske kulturer samme sted.

    Forøvrig får Jensen glimrende frem hvor effektiv arbeidsinnvandring kan være om den er styrt av økononmiske overveielser, og ikke sentimental romantisering.

    PS! Jeg kjenner etterhvert en hel del nordmenn som har flyttet fra Oslo eller bestemte deler av Oslo nettopp pga denne antatt magnificente ikke-vestlige innvandringen. Kan du forstå?

  2. Jarle Jensen skrev 30. juni, 2008 kl. 00:00

    Alle disse besvergelsene om hvor kreativ og beriket man blir av ikke-vestlig innvandring til Oslo, Norge og Europa, begynner nå å likne på en ny religion, som har sine faste ritualer og sine hellige dogmer som det er blitt tabu å imøtegå med rasjonelle argumenter.

    For innvandringen til Norge og Europa er ikke lønnsom dersom man sammenlikner med innvandringspolitikken i de land som Europa i fremtiden vil konkurrere med på det internasjonale marked.
    Land som feks Malaysia, Dubai, Qatar, Kuwait, Singapore, Taiwan, Japan, Sør-Korea osv…

    I disse landene fører man en konsekvent gjestearbeiderpolitikk, hvor man henter inn unge arbeidsføre fra lavkostland i sin beste alder, lar disse jobbe knallhardt noen år, før de så vender tilbake til hjemlandet sitt med en bunke hard valuta og stifter familie der.
    Denne typen gjestearbeidere belaster ikke trygdesystemet, pensjonssystemet, utdanningssystemet, justis og fengselssystemet.

    Man trenger ingen sosionomer, sosialantropologer, morsmålslærere, miljøarbeidere; mange ganger får man inntrykk av at den hyppigste sysselsettingen for ikke-vestlige innvandrere i Oslo nå for tiden er som tolker, miljø og -sosialarbeidere for sin egen etniske gruppes medlemmer.

    Den nåværende polske innvandringen til Norge er enn så lange fantastisk lønnsom innvandringspolitikk for oss. Men straks disse polakkene velger å slå seg ned i Norge, blir regnestykket et helt annet for oss.

    Når asiatiske industriland nå for tiden fører en mye mer effektiv innvandringspolitikk enn oss, betyr dette at europeiske land må kutte kostnader på andre samfunnsområder for i fremtiden å bli konkurransedyktige mot Asia.

    Når Singapore henter inn 100.000 filippinske gjestearbeidere, så får Singapore 100.000 årsverk tilbake. Når Oslo integrerer 100.000 somaliere, får de max 25.000 årsverk tilbake. Og for å integrere 100.000 somaliere i Oslo, vil det kanskje gå med 50.000 årsverk for å betjene disse somalierne med undervisning, integrering, trygde og helsetjenester.

    Japan er et av verdens mest etnisk homogene samfunn, likevel har landet hatt en fantastisk kreativ suksess de siste 50 årene. Det bør bemerkes at også Japan fører en konsekvent gjestearbeiderpolitikk. Slik også Taiwan og Sør-Korea gjør

    Land som fører gjestearbeiderpolitikk kan også skumme fløten på verdensmarkedet; ønsker man verdens beste kinesiske restauranter i Kuwait, går man bare rett til gourmethøyskolen i Beijing og tildeler gjestearbeiderkontrakt til kinesiske kokker derfra. Man tar ikke til takke med en kinesisk hobbykokk som kom som asylsøker for 10 år siden for å drive kinarestaurant i Kuwait.

    Tilsvarende har Japan avtalt med Filippinene at landet i fremtiden skal utdanne ingeniører og sykepleiere for Japan. Etter en japansktilpasset utdanning på Filippinene, innvilges de uteksaminerte noen år som gjestearbeidere i Japan. Japan trenger ikke å satse på å hente inn tusenvis av familiegjenforente ektefeller fra landsbygda i Pakistan, med håp om at alle disse vil utdanne seg til ingeniører og sykepleiere om 10 eller 20 år.

    Dubai er for øyeblikket et fantastisk multikulturelt land; 80-90% av arbeidsstyrken består av utlendinger på gjestearbeiderkontrakter. Resultatet er at Dubai kan bruke sine oljepenger på luksuriøs velstand for den arabiske urbefolkningen, kan igangsette gigantiske byggeprosjekter, kose seg med verdens beste internasjonale restauranter og ha bortimot null kriminalitet tiltross for 80 % utlendinger i landet.

    Ergo, innvandring kan potensielt være svært lønnsomt, men da må den føres slik som i alle velstående asiatiske land.
    Den integreringspolitikken som føres i Norge og Europa er derimot svært ulønnsom, og den gjør at Europa taper sin konkurranseevne for alltid mot land som fører en mer økonomisk innvandringspolitkk. Dette vil i fremtiden føre til stor kapitalflukt og hjerneflukt fra Norge og Europa mot asiatiske land.

  3. ED skrev 30. juni, 2008 kl. 00:00

    Det er klart det er et gigantisk underskuddforetagende..
    http://vitsippan.com/

    I tillegg kommer sofafaktoren for etniske nordmenn.

  4. Ola Dunk skrev 1. juli, 2008 kl. 00:00

    Oslo vil få ikke-norsk flertall når dagens barn i skolen vokser opp.

    Samtidig er kriminaliteten og i særdeleshet den voldelige delen mye høyere blant innvandrere enn nordmenn. Tilsvarende er produktiviteten lavere (færre med utdannelse, flere hjemme på trydg) vesentlig lavere, særlig for innvandrerkvinner.

    Faktisk er det dette våset fra Lae som gjør at jeg ikke engang vurderer å stemme Høyre, selv om det i utgangspunktet er det partiet som ligger meg nærmest.

  5. Axel Faye skrev 1. juli, 2008 kl. 00:00

    Tallene i artikkelen og i innleggene er gjennomsnittall per Person.
    For noen år siden regnet man med at asylsøkere kostet Norge ca. kr. 100.000 per år per person. En familie med far, mor og 4 barn kostet således kr. 600.000 per år.
    I artikkelen er nevnt at i Sverige koster en innvandrer kr. 170.000 per år. En familie med 4 barn koster således Sverige kr. 1 million per år, minus familiens verdiskapning for Sverige.
    For å si det kort: Vi trenger verken asylsøkere eller andre innvandrere. Tidvis trenger vi gjestearbeidere som reiser tilbake til hjemlandet igjen, slik som i mange andre land.

  6. Karoline Nybakk skrev 1. juli, 2008 kl. 00:00

    Det ser ut som Kristian Meisingset har et betydelig forklaringsproblem.

  7. Chr skrev 1. juli, 2008 kl. 00:00

    Festlig at svenske butikkjeder har det samme problemet overfor fastende muslimer som Caledonien hotell i Kristiansand har overfor møtende SVere.

  8. Tom skrev 1. juli, 2008 kl. 00:00

    Her er status på befolkningsendring i hovedstaden. Det hadde vært en svak vekst i folketall også uten innvandring. (Hvorfor er det absolutt et mål med befolkningsøkning?)

    http://www.ssb.no/ssp/utg/200604/03/

    ” Mens veksten i folketallet fra 1996 til 2006 var på rundt regnet 50 000 personer, utgjorde innvandrerne om lag 46 000 av disse. Dette betyr at innvandrerne sto for rundt 93 prosent av hovedstadens befolkningsvekst i disse årene.”

    Ikke-vestlig innvandring er et klart tapsprosjekt rent økonomisk, selv om det selvfølgelig ikke er det viktigste. Det verste er at vi gambler bort den fordelen det er å ha en klar etnisk/religiøs majoritet i forhold til stabilitet i et samfunn.

  9. BB skrev 1. juli, 2008 kl. 00:00

    Hvor er bevisene for at multikultur skaper kreativitet og velstand?
    Europa hadde sin globale storhetstid da Europa tilstrebet nasjonsbygging og monokultur. Hvorfor knuste feks ikke det multikulturelle Østerrike-Ungarn det nasjonalistiske Preussen i den interne maktkampen i Sentraleuropa for 150 år siden?
    De afrikanske land sør for Sahara er i dag verdens mest multikulturelle, med hundredevis av stammer/klaner.
    Det eneste de mange hundre folkegruppene har til felles er språket fra kolonitiden.
    Vi skulle (i henhold til rådende PK-teori) forvente at disse klanbaserte supermultikulturelle landene i Afrika ville knust etnisk homogene og gørrkjedelige land som Japan, Sør-Korea, Taiwan og Kina i den internasjonale konkurransen de siste tiårene.
    Daglige nyheter og innlegg ovenfor tyder på det motsatte.

  10. Tom skrev 1. juli, 2008 kl. 00:00

    “I Sverige er innvandring et langt tydeligere fenomen enn i Norge.”

    http://www.dn.se/DNet/jsp/polopoly.jsp?d=572&a=501206&previousRenderType=2

    “Brottsförebyggande rådets (Brå) rapport “Brott bland svenskar och invandrare”……
    Invandrarnas generella överrepresentation när det gäller registrerad brottslighet ligger på lite över hundra procent. Denna överrepresentation gäller praktiskt taget alla typer av brott, men den växer avsevärt, till 300 eller 400 procent, när det gäller grövre brott, exempelvis mord, dråp, misshandel mot obekanta och våldtäkt.

    Denna allmänna överrepresentation gäller oavsett socioekonomisk status, det vill säga att överrepresentationen består praktiskt taget oförändrad när man jämför exempelvis förvärvsarbete och yrkesgruppstillhörighet i Sverige, samma sak gäller efter kontroll av kön, ålder och bostadsort.”

  11. Tom skrev 1. juli, 2008 kl. 00:00

    “Når 10 prosent er arbeidsledige er tross alt 90 prosent i jobb.”

    Dette er dessverre en vanlig misforståelse. Det er selvfølgelig slik at det er mange andre kategorier enn de registrerte arbeidsledige som ikke er i jobb.

    La oss f.eks. se på denne statistikken fra 2001. Vi ser at det er store forskjeller mellom ulike innvandrergrupper.

    http://www.ssb.no/innvarb/

    “Innvandrere fra Norden og Vest-Europa har de høyeste arbeidstakerandelene på henholdsvis 61,7 og 57,4 prosent, mens de fra Afrika og Nord-Amerika og Oseania har de laveste andelene med respektive 40,9 og 45,4 prosent. Innvandrere fra Nord-Amerika og Oseania har imidlertid også en relativt lav registrert ledighet i motsetning til innvandrere fra Afrika, som har høyest ledighet. Det bør også tilføyes at innvandrere fra USA, som utgjør den største gruppen i regionen Nord-Amerika og Oseania, har den høyeste andelen over 60 år, noe som bidrar til å forklare den relativt lave arbeidstakerandelen vi finner i denne vestlige innvandrergruppen. Av de ikke-vestlige innvandrergruppene var det de fra Sør- og Mellom-Amerika som hadde høyest andel arbeidstakere med 54,8 prosent. Innvandrere fra Øst-Europa og Asia hadde for øvrig arbeidstakerandeler på respektive 50,7 og 46,2 prosent.”

  12. Tom skrev 2. juli, 2008 kl. 00:00

    “Det er morsomt å besøke monokulturelle og tradisjonalistiske samfunn for å se hvordan det var før. Men det foregår ingen nyskapning der.”

    Er dette virkelig en av lederne i det som skal være et konservativt parti som snakker? Høyre er gjennomliberalt og burde droppe konservativt i deres selvbeskrivelse som liberkonservativt parti.

  13. konradf skrev 4. juli, 2008 kl. 00:00

    Vill oppfordre Erling Lae til å ta med seg sin ”ektemann” til de muslimske kontrollerte deler av Oslo, og der gi fysisk utryke for sin kjærlighet. Da kan ha få føle på kroppen hvor multikulturelt og fantastisk Oslo er blitt…

    Homofile ”kulturberiket” i Oslo:

    http://www.kjendis.no/2008/06/22/538891.html

  14. Nicolai Strøm-Olsen skrev 8. juli, 2008 kl. 00:00

    Så vidt jeg ser mener ikke Meisingset noe som helst, han har derfor ikke noe forklaringsproblem.

    Selv om innvandring kan ha uheldige konsekvenser er jeg overrasket over kommentatorenes totale mangel på å se positive sider ved innvandring til Oslo. Vårt nye signalbygg, Operaen, som har betydd enormt for Oslos identitet ville ikke kun blitt ferdigstilt i tide uten arbeidskraft fra Østeuropa. Dette gjelder også den videre utbygging av Bjørvika.

    Det er skuffende at nesten alle saker om innvandring reduserers til aggressiv kritikk av Islam, fremfor en debatt om hvordan man bør løse innvandringens problematiske sider og forsterke de positive.

  15. K.D. skrev 9. juli, 2008 kl. 00:00

    Ennå ingen aggresiv kritkkk av Islam, men en berettighet frustrasjon, spesielt over
    elitens ettergivenhet. Eksempelet med Operaen har ingen ting med innvandring å
    gjøre. Det var ikke et firma fra f.eks. Somalia som bygget den. Hva er de positive sidene ved ikke-vestlig innvandring?

  16. K.D. skrev 11. juli, 2008 kl. 00:00

    Kommentarene til denne artikkelen er svært interessante, spesielt fordi de fleste
    forfekter synspunkter man absolutt ikke finner uttrykt i hverken Hs ledelse eller
    øvrige organer. Der i gården feies temaene som behandles her, i likhet med andre
    temaer, galant under teppet og betraktes som ikke-eksisterende. Kan man ane de første spede tegn til et “grasrotopprør”?
    Som jeg har nevnt en rekke ganger i andre innlegg: ett av Hs hovedproblem er
    partiets utydelighet, og ledelsens iboende evne til aldri å være førende kraft i noen form for debatt. I så henseende er disse kommentarene oppmuntrende lesning. Og en takk til JAR! Keep up the good work!

  17. JAR skrev 11. juli, 2008 kl. 00:00

    “Hva er de positive sidene ved ikke-vestlig innvandring?”

    Om vi tar innvandring fra afrikanske og muslimske land, kommer jeg faktisk ikke på noe postivt denne har medført. Og studien fra Frisch-senteret viste jo nettopp at det heller ikke var god butikk. Rapporten ble ikke kommentert (i hvert fall har ikke jeg fått det med meg) av en eneste politiker. Kanskje ikke så rart siden den (Frisch-studien) viste at de første nasjonsbyggerne bare arbeidet i gjennomsnitt 12,4 år før de ble trygdet.

    For noen år siden leste jeg en forskningsrapport, mener å huske den var fra Harvard, som konkluderte med at all innvandring til moderne land av mennesker med utdanning lavere enn yrkesutdanning på handverkernivå var ulønnsom. Og er det noe hele Vest-Europa nå sliter med så er det mangel på ekspertise, og overskudd på ukvalifisert arbeidskraft.

    Ellers er det oppsiktsvekkende at Lae, og likesinnede, får uttale seg så åpenbart uriktig om faktiske forhold uten å bli konfrontert med det. For dersom nordmenn hadde hatt en like lav yrkesdeltagelse som den ikke-vestlige delen av befolkningen kunne vi slukket lyset med en gang. Verre er det faktisk ikke.

    Og økonomi er viktig, det er den høye løpende verdiskapningen et bevis på, den gjør velferd mulig. Jeg minner om NHO’s alarmerende rapport om at et fall i sysselsettingen på 7 prosent tilsvarer hele oljeformuen, og at det er et scenario som er sannsynlig. Og dette skyldes lav yrkesdeltagelse og utdanning hos den ikke-vestlige delen av befolkningen.

    Selv om Norge er et land hvor alle skal være snille og greie mot hverandre og alt det stygge bare skjer inne i TV-apparater i andre land, må vi for å kunne komme videre erkjenne de problemer som truer stabilitet og sammenholdingskraft i samfunnet. Økonomien er en del av dette problekomplekset. Og problemer blir fremdeles ikke borte om vi later som om de ikke eksisterer.

  18. Gunnar skrev 14. juli, 2008 kl. 00:00

    Går det an å være nyansert i en slik debatt, mon tro ?

    Her er et forsøk.

    1. Norge må ta sin andel av FN’s kvoteflyktninger og behandle alle asylsøkere etter internasjonale konevensjoner. Dette innebærer bla individuelle vurderinger og rettsikkerhet.

    2. Vi skal være inkluderende, åpne og bidra til at våre ny landsmenn kan integreres i samfunnet på en god måte.

    3. Vi skal samtidig være rettferdige, unngå forskjellsbehandling og kunne stille krav.

    4. Det må være rom for å diskutere overordede og prinsipielle utfordringer med innvandringen generelt. Vi har i dag en andel ikke-vestlige innvandrere i Oslo på nærmere 20 %. Denne gruppen vil i følge SSB øke ganske betydelig. Vi ser at dette medfører utfordringer i Oslo mht ghettoisering og enkelte skoler uten etnisk norske elever.

    5. Spørsmålet om innvandring er lønnsomt for Norge er komplisert og sammensatt, men les denne artikkelen av professor Robert Rowthorn fra Cambridge som sto i Sunday Telegraph for 2 år siden:

    http://www.telegraph.co.uk/opinion/main.jhtml?xml=/opinion/2006/07/02/do0202.xml

  19. Bante skrev 19. juli, 2008 kl. 00:00

    Strøm-Olsen:
    “Det er skuffende at nesten alle saker om innvandring reduserers til aggressiv kritikk av Islam, fremfor en debatt om hvordan man bør løse innvandringens problematiske sider og forsterke de positive.”

    Skamvett er en dyd….

    Først trer man altså multikulti ned over ørene på et folk. Så kaller man de rasister som motsetter seg greia. Så innrømmer man etter noen tiår at, “OK, så var det litt mer problematisk enn vi trodde”. Før man inviterer til dugnad og en “debatt om hvordan man bør løse innvandringens problematiske sider og forsterke de positive”….

    Har det noen ganger slått spissborgeren at denne dugnaden kan multikulturalistene forestå selv? De som føler et eieforhold til “utfordringene” (les: problemene) kan brette opp ermene og bli schitat og svett sjøl.

    For min egen del, har jeg tenkt å se det hele utspille seg i media. Og det skal pinadø ikke skorte på skadefryd.

  20. Bante skrev 19. juli, 2008 kl. 00:00

    Jeg er uenig med Gunnars premiss om at man må støtte mottaket av kvoteflyktninger for å kunne kalle seg nyansert. Jeg har aldri vært mer nyansert enn jeg er i dag, og aldri mer i mot dagens asyl og innvandringspolitikk heller.

    Det er kun 17 land i verden som tar imot kvoteflyktninger. “Tilfeldigvis” er disse landene hvite og kristne. De øvrige 200+ land i verden tar ikke imot en eneste kvote. Feks det rike og velorganiserte Japan. Allikevel er de ikke utenfor noe internajonalt fellesskap, er de vel? Faktum er at hadde man ikke tatt imot kvoteflyktninger hadde man vært en del av majoriteten, ikke som i dag, en del av minoriteten.

    Selvfølgelig ville ikke Oslo vært en fraflytningsby uten somalierne og muslimer forøvrig. Tvertimot, mange av de nordmenn som har flyktet fra Oslo eller deler av Oslo, ville antakeligvis blitt boende.

  21. Bante skrev 20. juli, 2008 kl. 00:00

    Det er skøy å følge nettdebatter.

    Før heller enn siden kommer man inn på FrP og argumentet om at FrP er et farlig parti. Et udemokratisk parti.

    Påstanden søkes støttet opp med henvisninger til hvor ustudert, vulgær. kriminell og ignorant deres velgere er.

    Konklusjonen følger med nødvendighet: hvis demokratiet gir innflytelse til plebeierne, deres smålighet, grådighet og uelegante fremferd, må man selvsagt innskrenke deres innflytelse.

    Og det er vel egentlig det media, forskere mfl har holdt på i alle disse år: oppdra rasistiske, grådige nordmenn til å bli vakre, galante og solidariske sosialdemokrater.

    Selvinnsikt er også en dyd.

  22. ØS skrev 20. juli, 2008 kl. 00:00

    Vel, hvis Halvard Berg representerer de smarte her i landet, i motsetning til de “dumme” FrP’erne, står det jammen dårlig til med kunnskapsnivået her i landet.

    Jeg har sjeldent lest ett mer tanketomt oppgulp av 80-tallets antirasistiske retorikk.

  23. Halvard Berg skrev 20. juli, 2008 kl. 00:00

    Det er morro aa lese alle kommentarene. Jeg skjoenner at naa maa begynne aa vaere redd for alle mine muslimske venner….

    Naar en ser paa europeisk historie saa er det hvite kristene som har staatt for de mest grusomme handlinger. Naar det gjelder terrorister saa er det en lang historie med kristene hvite terrorister i Europa. IRA, ETA, RAF er gode eksempler.

    Naar det gjelder Norge saa er menn som stemmer Frp som er problemet. De er i stoerre grad skoletapere enn andre og vil ikke gi tilbake til samfunnet i samme grad som andre. De unge mennene burde studere litt mer… Det er ogsaa en del av Norge som er full av hvite dumme menn, det er Finnmark. Bare se hvordan de skremmer vekk kvinner, kjoeper prostituerte, jakter paa mindreaarige jenter osv.

    Det ser ut som de hvite har noen problemer…..

  24. OE skrev 22. juli, 2008 kl. 00:00

    Halvard Berg……
    Saken er at du lirer av deg den samme svadaen som har blitt sagt om FrP i 20 år, fra den tiden FrP hadde 5-6% oppslutning, og den “kritikken” som du kaller biter ikke like godt lenger, i takt med at det norske folk blir stadig mer utdannet, og FrP får en stadig økende oppslutning.

    Og takke meg til IRA og ETA, som varslet om bombeaksjoner lenge i forveien, fremfor muslimske terrorister med mål om å drepe så mange vantro som mulig.

    Finnmarksmenn har jeg veldig lite erfaring med, så du får nesten gi oss en rapport. Det kan bli spennende.

  25. Halvard Berg skrev 22. juli, 2008 kl. 00:00

    Bante og OE
    Jeg ser at dere ikke like aa faa kritikk, og svare med aa angripe meg personlig.

    Er dette feil?
    Frps velgere har mindre utdanning ifoelge Norsk Monitor.
    Menn i Finnmark oppfoerer seg skremmende.
    IRA, ETA, RAF bestaar/bestod av hvite kristene.

    Jeg har ikke sagt noe om Frp som parti, jeg angrep ikke Frp som parti i det hele tatt.

  26. Nja skrev 25. juli, 2008 kl. 00:00

    Helt utrolig å påstå at siden bare 10% er registrert arbeidsledige, så er 90% i jobb? Tror virkelig personen at siden vi har 2,4% arbeidsdelighet i Norge, så er 97,6% av Norges befolkning i jobb? Utsagnet vitner om total mangel på kunnskap. Muslimske grupper har gjennomgående en yrkesdeltakelse på rundt 40%, mot nordmenns 74%. Kjempelønnsomt med innvandring fra de kjønnsfascistiske muslimske kulturene ja…

    Finnmark er det mest multikulturelle fylket i landet sammen med Oslo selvsagt, hvor Laes homofili vises stor toleranse nå som byen har blitt så tolerant og åpen overfor de som er “annerledes”.

  27. ole skrev 27. juli, 2008 kl. 00:00

    Kvinne (34) voldtatt utenfor Oslo S…

    http://www.dagbladet.no/nyheter/2008/07/27/541880.html

    “Det er morsomt å besøke monokulturelle og tradisjonalistiske samfunn for å se hvordan det var før.”

    Jepp, så kjedlig oslo var når det bare bodde skittne hvite der, fint med noen farge klatter som kan spre litt glede!

  28. alibaba skrev 29. juli, 2008 kl. 00:00

    Og ikke glem at vi for shira om 20 år, hvor nyskapende, det hadde vi ikke før!

    Egyptisk stats TV om Europas fremtid…:
    http://www.youtube.com/watch?v=CSWLLc6uikE

Skriv en kommentar

Vi forventer en sivilisert debattform uten personangrep. Minerva forbeholder seg retten til å fjerne upassende kommentarer.

Minerva
Minerva
Akersgata 20
0158 Oslo
post@minerva.as
RSSHent siden på RSS