Dagens Næringsliv redigerer bort viktige elementer når avisen gjengir Wall Street Journal.
Jeg skal igjen plage leserne med norsk presses dekning av det amerikanske skattesystemet.
I gårsdagens Dagens Næringsliv skriver Torstein Tranøy at den rikeste prosenten av USAs befolkning betaler stadig mindre skatt. Påstanden er gjengitt i ingressen, og i brødteksten er formuleringen at de betaler ”rekordlite” i skatt.
Påstanden er korrekt bare i den varianten at de rikeste betaler en lavere andel av sin inntekt enn på lenge. Men den er langt fra korrekt når det gjelder absolutte skatteinnbetalinger. Dersom man går går til WSJs primærkilde, amerikanske skattemyndigheter, kan vi lese at disse øker betydelig, også justert for inflasjon. I nominelle dollar er skatteinntektene fra den rikeste prosenten mer enn firedoblet fra 1986, og bare i boomåret 2000, med uvanlig høye realiserte kapitalinntekter, var de så vidt høyere enn i 2006 i faste dollar.
Og ser vi på andelen av de samlede skattene som de rikeste betaler, har denne økt kraftig – fra 27,8 prosent i 1988 til 39,9 prosent i 2006. Det siste fremkommer tydelig både i figurer og brødteksten i den artikkelen i Wall Street Journal som Tranøy bygger nesten hele sin artikkel på. Hovedgrunnen er selvsagt, som både WSJ og DN refererer, at de rikestes skattbare inntekt har økt kraftig i perioden. (Det er kontrovers rundt hvor mye ulikheten i USA faktisk har økt, og om forskjeller i utviklingen i faktisk og skattbar inntekt, men jeg skal ikke gå inn i det her. Jeg skal heller ikke drøfte dynamiske effekter – altså at det er en sammenheng mellom skattelettelsene og det økte skattegrunnlaget).
Mesteparten av essensen i WSJs artikkel er med hos Tranøy, bortsett fra tre elementer:
1. De rike bærer en stadig økende andel av amerikanernes skattebyrde.
2. Disse tallene omfatter bare inntektsskatten, men WSJ skriver at Kongressens Budsjettkontor (CBO) i fjor publiserte data som omfatter alle føderale skatter og at CBO ”found similar trends”. Jeg har flere ganger tidligere vist til CBOs data.
Det interessante er ikke bare at CBO dekker et bredere tilfang av skatter, men også at de går lenger tilbake i tid – til 1979, mot 1986 for IRS’ tall. Ser vi på CBOs oversikt over samlede skatter (tabell 1A), ser vi at den effektive skattesatsen for den øverste prosenten er redusert fra 36 prosent i 1996 til 31,2 prosent i 2005. ”Similar trends” er derfor dekkende, selv om nedgangen er noe mindre her. Mer interessant er det at satsen langt fra er rekordlav. Tvert imot var den lavere, og til dels betydelig lavere, under hele Reagan/Bush I-perioden. En viktig forskjell fra Reagans tid er imidlertid at de fattigste 20 prosent har fått halvert sin effektive skattesats. En annen detalj er at 1996, som Tranøy bruker som sammenligningsgrunnlag, selvsagt ikke er noe tilfeldig valgt år, men det året da skattebyrden var på sitt høyeste.
3. En nyanserende forklaring på hvorfor de rikestes skattepliktige inntekt har økt: ”Joel Slemrod, a tax economist at the University of Michigan’s business school, said that some portion of the increase in income for the top 1 prosent could stem from the increasing shift to entities such as partnerships, which means some income previously reported by businesses is now reported by individuals. Larger factors likely include changes in trade policy and other aspects of the increasingly global economy, he said.”
Her dreier det seg altså om et bevisst valg. De rikes økende andel av samlede skatter er redigert bort, og det faktum at de effektive skattesatsene var vesentlig lavere under Reagan er utelatt. Dette passer ikke inn i den overordnede historien om Bushs USA – “de rike stikker fra”, som er DNs overskrift, mens de andre får svi.
Tranøy har lagt til et avsnitt som ikke står hos WSJ, og viser der til en bok – Richistan – av en annen WSJ-journalist, Robert Frank, der budskapet er at 80 prosent av Bushs skattekutt gikk til de 10 prosent rikeste, mens den rikeste prosenten alene fikk nesten 20 prosent. Her ser vi igjen relevansen av å oppgi hvor stor andel av skattene de rike faktisk betaler. Uten kunnskap om det, skaper andelen av skattelettelsene et misvisende bilde.
Dessuten hadde det vært greit om Tranøy hadde gått til Franks primærkilde, Tax Policy Center. Da ville han fort oppdaget at Franks tall ikke kan være korrekte. Jeg har ikke vært i stand til å finne ut hva Frank kan ha siktet til, men TPCs siste oppdateringen av Bushs skattelettelser, fremskrevet til 2010, ble publisert for bare noen dager siden. Tabell 1 viser at de 20 prosent rikeste får 67,4 prosent av skattelettelsen, men så betalte de da også 65,7 prosent av alle skatter på forhånd. For den rikeste prosenten er andelen henholdsvis 29,5 og 25,9 prosent. Kort sagt: De rikeste får mest i skattelettelse først og fremst fordi de allerede betaler brorparten av skattene. I tillegg har Bushs skattelettelser vært enda gunstigere for dem enn for andre grupper.
Synder: Torstein Tranøy/DN.
Har ikke lest Tranøys artikkel, men utelatelse av fakta i saker om amerikansk politikk er vel i ferd med å bli en OL-gren.
Forøvrig, det er vel ingen som kan nekte for at amerikas rike har fått det mye greiere under Bush og republikansk styrt kongress. Skattelettene han satt i gang er trolig de største i USA’s historie, og det er ikke tilfeldig at Bush kalte de rike og velstående for sin ‘base’ halvt på spøk for noen år siden.
Mange snakker om en uthuling av middelklassen, reallønnen har gått ned (!) de siste årene samtidig som strøm, mat og bensin har blitt dyrere, kanskje først og fremst pga at sentralbanken har vært fullstendig uansvarlig ved å la inflasjonen bli for stor, og trykket opp for mye penger for å dekke USA’s krigsmaskin og pengebruken til en kongress uten budsjettstyring.
Dette rettferdiggjør selvsagt ikke agendadrevne artikler som gir seg ut for å være objektive, men det kan ikke være noen tvil om hvilken side Bushadministrasjonen har stått på i kampen mellom de rike og middelklassen/underklassen.
For det meste enig med Henrik Akselsen. USAs president har i disse åtte år på flere områder vært en katastrofe. Min nåværende oppfatning (som kan forandre seg) er dog at det alt i alt er bra at det neste år er Bush som går av og ikke f.eks. Al Gore. Her er klimaendringer et stikkord (jeg sier ikke mer). Kanskje norske medier kunne ta et oppgjør med den myte som har etablert seg blant folk om at valget i 2000 var ulovlig? USAs høyesterett skal respekteres, så gjelder maktfordelingsprinsippet i sin alminnelighet. Norske medier gir inntrykk av at den jevne amerikaner ikke bryr seg om sitt lands grunnleggende rettsprinsipper, men samtidig vil jeg tro at amerikanerne er blant de folk i verden som best kjenner sitt politiske system.
_______________________________
Stopp ødeleggelsen av Grunnloven – det norske folks frihetsbrev!
http://www.opprop.no/opprop.php?id=grunnlov
Kongen vil være kristen – protesterte i statsråd
http://www.kommentar-avisa.no/Artikler-Startside/Hovedoppslag-2008/Kongen_vil_vaere_kristen_-_protesterte_i_statsraad-17.04.2008.pdf
- Bryter Grunnloven
http://www.klassekampen.no/49682/mod_article/item/null