Debatt: Professor Sigurd Skirbekk og kulturredaktør Kristian Meisingset om nasjonalstat, nasjonalisme og velferdsstaten.
Om velferdsstatens nasjonale forutsetninger
-av Sigurd Skirbekk
Velferdsstaten bygger på en forestilling om et nasjonalt fellesskap. Det må idealister av alle striper ta inn over seg.
Nasjonen og velferdsstaten
-av Kristian Meisingset
Hvor rett har Skirbekk? Det er et godt spørsmål. Feltet er i stor grad preget av forskning som peker i ulike retninger, noe Skirbekk dessverre har liten respekt for.
Skirbekk har bare satt akademisk på prent hva alle inituitivt mener. Det sier alt om det akademiske miljöet og nivået i Norge. Forhåpentligvis holder hans håp om en påminnelse för et sammenbrudd.
Naturligvis er nationalstaten forudsætningen for velfærdsstaten, men den er også forudsætningen for vores demokrati. Derfor er det så vigtigt, at vi arbejder for at bevare nationalstatens suverænitet.
Kan ikke dere som IKKE mener som andre, respekter at vi HAR forskjellige meninger. JEG er enig i Skirbekk. ANDRE er enige i det Kristian Meisingset mener. SLUTT å snakke om INTEGRERING. Vi ER forskjellige. Selv trekker jeg meg tilbake på skauen enn å presse eller tvinge mitt kristen-konservative syn over på andre. Men ALLE har ytringsfrihet så lenge det ikke skader enkeltmennesket. Ytringer om oppfordring til hets mot andre enten det er enkeltmennesker eller grupper bør forbys. Men i det store og det hele bør ytringsfriheten være nettopp det – FRI. Jeg foretrekker heller å være i mine LIKESINNEDES selskap og holde meg FRA de som ikke mener som meg. Det er jo DER all strid begynner – i uenigheten. Det er ikke alltid at uenighet blir til enighet. Det er noe som er så dyptliggende at enighet ALDRI kan komme på tale. Blant annet ens egen personlige tro.
HELT LIKEGYLDIG TIL NORGE SOM NASJON
DET synes jeg er betenkelig. Men hvordan kan man føle identitet til en nasjon som er SÅ broket som vi er blitt etterhvert. Jeg føler bare jeg bor i et land som jeg tilfeldigvis er født i og som jeg ikke føler noen spesiell tilhørighet til – enda jeg har aner tilbake til vikinge-tiden og er blond og lys-øyd. Jeg bare bor og er tilfeldigvis oppvokst her. Med multikulturen og nasjons-nedbyggingen er det jo ikke så rart kanskje. Det er jo mange nok av de som nettopp har sett nasjons-nedbygging som et mål i seg selv. Vær så god – der har dere målet deres.
Jeg må ærlig talt si at om deler av Norge løsrev seg og ble egne stater – hadde jeg dessverre ikke reagert. Jeg leser at tilfellet i Russland er at Georgia prøvet å løsrive seg fra Russland. Hadde det samme gjeldt Norge….vel…hvorfor hadde jeg ikke reagert på dette. Fordi jeg føler Norge er blitt fremmed for meg. På den måten multikulturen har overtatt en land – hvordan kan man da overhodet føle tilhørighet….TIL HVA…. JEG er ikke alene om denne oppfatningen. Det er mange som føler slik. JEG ba ikke om multikultur – den er tredd nedover hodene på folk. JEG er den første til å hjelpe andre folk i andre land. Har betalt i alle år jeg har arbeidet til blant annet SOS-barnebyer – at barn kan få vokse opp i EGNE OMGIVELSER – i EGEN IDENTITET. At de skal føle den tilhørighet jeg selv følte en gang. Jeg synes det er en betenkelig politikk dagens norske og andre europeiske politikere har bedrevet. Jeg er blitt likegyldig, selvom jeg også reagerer av og til på enkelte ting, men ellers som sagt likegyldig.