Tax-free-ordningen overlever av politiske grunner – den er et pustehull for avgiftstrette nordmenn. Effektivitetsmessig, fordelingspolitisk og miljøpolitisk er ordningen meningsløs.
Vi kan i dag kjøpe alkohol og tobakk billigere i tilknytning til utenlandsreiser gjennom to ordninger. Den egentlige taxfree-ordningen innebærer at disse varene selges uten avgifter på ferger og flyplasser. I tillegg kommer muligheten til å kjøpe varene i utlandet med de avgifter som gjelder der, slik vi blant annet gjør gjennom handel over svenskegrensen.
Ordningen med tax-free kvoter på alkohol og tobakk gjør utenlandsreiser mer attraktive på flere måter:
- Innsparingen i forhold til å kjøpe disse varene innenlands reduserer nettokostnaden ved utenlandsreisen for den store andelen som benytter seg av kvoten.
- De ekstraordinære gevinstene som tax-free salget gir for flyplassene og utenriksferjene er med på å subsidiere billettkostnadene, direkte eller indirekte. For flyplassenes del skjer dette ved at det store overskuddet fra å selge konsesjonen til tax-free salg brukes til å holde flyselskapenes landingsavgifter lavere enn de ellers ville ha vært. Gardermoen har for eksempel større inntekter fra tax-freehandelen enn fra flyselskapenes avgifter. Gjennom et kryssubsidieringssystem kommer dette også ulønnsomme flyplasser i distriktene til del. Konkurransen sørger for at hele eller mesteparten av denne besparelsen videreføres i billettprisene. For fergene slår en del av overskuddet fra tax-free inn på bunnlinjen, noe som gjør det mer attraktivt å etablere flere tilbud og bygge større båter, mens en del overveltes i lavere billettpriser.
- Å handle taxfree gir noen (inkludert forfatteren) en egen tilfredsstillelse, utover den rene økonomiske gevinsten. Vi kan gjerne kalle dette en positiv ”Harry-effekt”. Å dra over svenskegrensen for å handle blir en symbolhandling.
Harry-handelen
Fortolling av all alkohol og tobakk vil utvilsomt redusere svenskehandelen og dermed bilkjøringen over grensen. Størrelsen på nedgangen er vanskelig å fastslå, da denne handelen også motiveres av lavere priser på andre varer. Ifølge Grensehandelsutvalget (NOU 2003:17) oppgir de som handler over grensen at den viktigste motivasjonen er å kjøpe kjøtt. Dette kan være reelt, eller betydningen av alkohol og tobakk tones ned fordi kjøtthandel er et mer ”politisk korrekt” svar. Grensehandelsutvalget beregner da også at 35 prosent av grensehandelen med Sverige består av alkohol og tobakk, mens kjøtt står for 19 prosent.
Taxfree-ordningen innebærer at de som reiser mye utenlands, og det
henger sammen med inntektsnivå, subsidieres av dem som reiser lite
Nøkterne regnestykker viser at grensehandel mot Sverige sjelden fremstår som veldig lønnsom, dersom man tar hensyn til transportkostnadene og dersom innsparingen ved handelen er eneste motiv. Denne marginale lønnsomheten vil påvirkes betydelig av endringer i tollreglene, og vil derfor kunne skape et vippepunkt for mange handlende, og dermed ha en betydelig effekt på aktiviteten.
På samme måte er det vanskelig å si med sikkerhet hvor mange som lar være å ta fergeturen til København eller Kiel dersom tax-free-kvoten bortfaller og billettprisen øker noe.
Mindre flyreiser
Den største effekten av et bortfall av tax-free-ordningen vil trolig komme på utenlandsreiser med fly. I dag er besparelsen gjennom denne ordningen alene nok til å dekke kostnaden ved mange billigbilletter, og det er derfor rimelig å tro at den har betydelig effekt for omfanget av slike reiser. Klimautslipp fra utenriks flytrafikk tilsvarer i størrelsesorden 6 prosent av samlede norske utslipp, dersom vi baserer oss på en beregning fra NTNU i 2007, som forsøker å ta med en del effekter som andre, lavere anslag ikke tar hensyn til.
Økte inntekter…
Stopp i tax-free-salget vil føre til større salg gjennom norske vin- og øl-utsalg, og dermed økte avgiftsinntekter. Effekten er langt fra så stor som størrelsen på dagens tax-free-salg:
- Samlet alkoholkonsum vil gå noe ned når prisen øker.
- Økt smugling.
- Økt hjemmebrenning.
Særavgiftsutvalget (NOU 2007:08) beregnet at tax-free-ordningen, samt grensehandel med alkohol og tobakk kjøpt i land med lavere avgiftsnivå (primært Sverige), gir et avgiftstap på om lag en milliard for den norske stat. Da er ikke reduksjonen i momsinntektene som følge av innkjøp av andre varer i utlandet regnet med.
…brukes til å lette de norske avgiftene
Taxfree-ordningen er svært populær, og ses på av mange som et pustehull i norsk moralisme og formyndermentalitet.
Dette har hittil mer enn oppveid fordelingspolitiske argumenter, som ellers står sterkt i Norge. Taxfree-ordningen innebærer jo at de som reiser mye utenlands, og det henger sammen med inntektsnivå, subsidieres av dem som reiser lite. De som bor i nærheten av svenskegrensen, ikke minst i det relativt rike østlandsområdet, kjører mer over grensen enn andre.
Den eneste måten man i tilstrekkelig grad kan dempe motstanden på, er å sette ned de ordinære avgiftene på alkohol og tobakk, slik at den gjennomsnittlige forbruker kommer likt ut, men sparer turen til utlandet. Dersom Særavgiftsutvalget har rett, har vi en milliard kroner til rådighet. Siden samlede alkohol- og tobakksavgifter ligger omkring 18 milliarder, blir ikke reduksjonen særlig merkbar, men det er prinsippet som gjelder – pengene tilbakeføres til forbrukerne.
Ineffektivt og absurd
For dem av sosialøkonomisk overbevisning har alltid ordningen fremstått som absurd, siden den er tvers igjennom ineffektiv. Taxfree-ordningen fører til en ineffektiv småskala-import av varer som vi mye mer effektivt kunne ha kjøpt i lokale butikker. Endringen som kom for noen år tilbake slik at vi kan kjøpe tax-free på hjemreisen reduserer riktignok ineffektiviteten, men viser hvor absurd hele systemet er. Det er jo ikke de reisende som har importert varen, men de får altså en slags ”reisebonus” utbetalt når de kommer hjem, på en betingelse, nemlig at de er glad i alkohol og tobakk og vil kjøpe dette akkurat da.
Og dessuten er det nå noe styr å slepe taxfreeposene hjem i tillegg til all bagasjen. Det kan da umulig være et optimalt tidspunkt å handle vin og sprit når du kommer sliten fra en reise, gjerne skal videre med taxi, tog eller buss og har hendene fulle av kofferter og vesker?
Tre fordeler
Vi fjerner altså en ordning med fordelingsvirkninger som resten av skattesystemet forsøker å bøte på, og vi bedrer effektiviteten i samfunnsøkonomien og for den enkelte forbruker, og vi oppnår på toppen av dette en reduksjon av klimagassutslipp.
—-
Denne artikkelen er en lett omskrevet og forkortet variant av et kapittel i min ferske Civita-pamflett Dersom klima var førsteprioritet – Politisk uspiselige tiltak for bedre velferd og lavere utslipp.
- Min artikkel om køprising hos Minerva og hos E24 om kortreist mat er også hentet fra Civita-pamfletten.
Fjerner man Tax-free ordningen vil man enkelt og greit produsere flere lovbrytere i Norge.
Som du selv påpeker er Tax-free ordningen et pustehull i Norges tungt belastede avgiftssystem. Hvis man lager lover som man vet vanlige folk kommer til å bryte vil man redusere respekten for lover og regler.
Egentlig burde Tax-free ordningen utvides, og ikke fjernes sett fra min side.
I EU oppleves Tax-free ordningen som enda mer bisarr. EU-borgere kan kjøre over grensen til sitt nærmeste EU-naboland og fylle opp bilen og tilhengeren med kassevis av øl og vin så lenge det er “til eget forbruk”.
Snoen er en modig herre. Han skjønner selvfølgelig at utspillet, som på mange måter kan virke rasjonelt og fornuftig, rett og slett er politisk selvmord.
Fjerning av taxfri-ordningen ble foreslått i SV i fjor men ble raskt lagt død av Kristin Halvorsen med kommentaren: “Jeg vil ikkke være noen festbrems.”
Det er et godt miljøtiltak å få flere over fra fly til bane. Utbygging av moderne høyhastighets dobbeltspor er en forutsetning. En annen kan være å innføre taxfri-vogn på Gøteborg og Stockholmstogene. Dette krever en lovendring men er faktisk seriøst vurdert.
Det er riktig at det kan virke som om taxfree-ordningen skaper incentiver som gir skjevheter i økonomien (sett fra et sosialøkonomisk perspektiv). Men det er faktisk feil; det som skaper skjevheten er alkohol- og tobakksavgiftene generelt. Den prinsipielt riktige løsningen er å redusere alkohol- og tobbaksavgiftene til vanlig momsnivå.
Anbefaler forøvrig følgende kommentar om hvordan skatter/avgifter som har et mål kan skape merkelige bieffekter: http://pub.tv2.no/nettavisen/na24/politikk/article1607115.ece
Avgifter på alkohol og tobakk skal forbedre folkets helse, og bieffekten er flere sydenturer/danskebåtturer/osv. Kanskje myndighetene skulle finne andre måter, som f.eks. å la folk få selv ansvaret for egen helse?
En lite korreksjon til A.:
I EU har man fjernet tax-free, fordi det, helt korrekt, er uforenlig med det indre markedet. Hovedregelen er at alle varer flyter fritt innen EU (som innen Norge), dvs at man kan importere hva man vil fra andre EU-land så lenge varerne er beskattet i opprinnelseslandet. Det er variasjonen i avgiftene i de ulike landene som gjøre importen attraktiv. Å innføre importkvoter på alkohol er inkonsekvent, men gjøres antagelig for å hindre svart videresalg utenom de nasjonale avgiftsregimene. Man har derfor definert hva som er “privat forbruk” for å lette håndhevelsen.
Det logiske vill være å fjerne tax-free handle, men tillate og utvide muligheten til å innføre fra andre land. Denne lettelsen for de ressursterke har ingen annen funksjon enn å begrense motstand mot et urimelig avgiftsnivå.