Mona Sahlin, Socialdemokratenes leder, møtte nylig lederen i Sverigedemokratene i en 15 minutters duell på direktesendt TV. Hun tapte så det sang fordi hun ikke klarte å forsvare et flerkulturelt samfunn.
Sverige har opp gjennom historien tatt inn langt flere asylsøkere enn nabolandene Norge og Danmark. Allikevel har aldri innvandring og integrering blitt skikkelig diskutert i Sverige. En årsak til dette kan være at de til nå har manglet et innvandringskritisk parti slik som FrP eller Dansk Folkeparti. Inntil nå i hvert fall.
Etter valget i 2006 kom det fremmedfiendtlige partiet Sverigedemokratene inn i halvparten av alle kommunestyrer og tre landsting i Sverige. I enkelte kommuner med høy innvandrerandel fikk de over 20 prosent oppslutning. Svensk debatt har i lang tid vært preget av konsensus rundt innvandringsspørsmålene, og alle som har forsøkt å starte debatter rundt integrering og innvandring har blitt meiet ned av de etablerte partiene og ikke minst pressen.
Ta problemene på alvor
Da Venstres sosialliberale søsterparti, Folkpartiet, foreslo obligatorisk svenskundervisning for alle asylsøkere i 2002, stemplet Socialdemokratene forslaget som rasistisk. Allikevel gikk Folkepartiet frem fra 4 prosent til 13 prosent i valget. Det virker rett og slett som om det svenske folket higer etter politikere som tør å ta bladet fra munnen og diskutere utfordringene med et flerkulturelt samfunn. Enn så lenge er denne arenaen gitt til ekstremister og rasister som stadig vinner terreng hos det svenske folket. Og når selv liberale krefter forsøker å fremme integreringstiltak, blir det nærmest en konkurranse om å være mest mulig mot det.
Dette er årsaken til at et parti som Sverigedemokratene går frem og får stadig større oppmerksomhet i media. Dersom de nå sørger for å luke ut noe av det mest radikale i programmet sitt, er det fullt mulig at de får plass i riksdagen i 2010. Dermed kan også Sverige få et parti som jobber mot innvandring, slik både Norge og Danmark har hatt en stund. Men hvorfor kommer de? Er det skandinaviske folk rett og slett blitt mer fremmedfiendtlige? Ingen seriøse velgerundersøkelser tyder på det, og Norsk Monitors velgerbarometer viser at motstanden mot innvandring aldri har vært lavere. Tvert imot ser man altså en langsiktig trend hvor åpenheten for nye kulturer og nasjonaliteter øker, også i Norge.
Tvert imot ser man altså en langsiktig trend hvor åpenheten for nye
kulturer og nasjonaliteter øker, også i Norge.
Liberale i forsvarsposisjon
En svært medvirkende årsak kan derimot være at de innvandringsliberale kreftene i samfunnet har forsøkt å dysse ned eller enda verre, blankt fornekte, de utfordringene som kommer med et flerkulturelt samfunn. Mange tilhengere av innvandring har til og med gått til det skritt å kalle enhver form for kritisk debatt for rasisme eller i beste fall et tegn på uvitenhet. Sverige er et ekstremt eksempel, men også i Norge ser vi klare tegn på dette.
Hva med småbarnsforeldrene i Oslo som ser at deres datter er den eneste etnisk norske eleven i en klasse på 30 elever? Er de rasister fordi de mener at det hadde vært bedre med en jevnere fordeling av etnisk norske barn, og barn med innvandrerbakgrunn? Eller det homofile paret som blir banket opp på gata i Oslo av en gjeng muslimske ungdommer. Er det noen grunn til at vi skal møte det angrepet med større forståelse enn hvis det samme overfallet ble gjort av nynazister? Selvfølgelig er det ikke det.
Men i alt for mange år har innvandringsmotstandere slått politisk mynt på å være de eneste som snakker åpent om denne typen hendelser, mens tilhengerne av innvandring ofte mener vi må forsøke å forstå det. Dermed får personer som allerede har konkludert med at innvandring er negativt for samfunnet og at vi trenger mindre mangfold lov til å bruke disse eksemplene i sin argumentasjon fritt, mens de liberale havner i en forsvarsposisjon.
Jeg er prinsipielt for fri innvandring, både fordi det er moralsk riktig, og fordi
Norge trenger alle som ønsker å komme hit for å jobbe og skape verdier.
Et større Demokratene?
Debatten må tas tilbake av de liberale kreftene, men da må liberalere også våge å erkjenne at det finnes utfordringer rundt det å ta inn stadig nye mennesker med ikke-vestlig bakgrunn. Dersom det å være tilhenger av en liberal innvandringspolitikk innebærer en forsvarsposisjon når debatten rundt tvangsekteskap, omskjæring og gjengkriminalitet dukker opp, blir det svært vanskelig å være liberal.
Da blir det liberale standpunktet uttrykk for en nærmest pervers aksept for grunnleggende brudd på menneskerettighetene for folk som har en annen hudfarge, eller et annet navn enn flertallet i Norge. Innvandringsmotstanderne vil fremstå som de eneste som tør å ta debatten, og de får dermed tillit på tross av at konklusjonene deres om å redusere innvandring egentlig ikke har stor støtte i folket.
Men hvem er så innvandringsmotstanderne i dagens Norge? FrP har fortsatt en retorikk som bærer preg av klassisk innvandringsmotstand, men deres politikk er betydelig moderert i forhold til tidligere. Dersom partiet kommer i regjering etter valget vil vi se en enda større moderering. Videre skiller FrP seg fra Dansk Folkeparti og Sverigedemokratene ved at de i større grad har blitt et breddeparti med en større politisk agenda enn motstand mot innvandring alene. På sikt kan dette faktisk åpne for et større Demokratene, et parti opprettet av ekskluderte FrP-politikere med Vidar Kleppe i front. Demokratene har allerede innledet et samarbeid med Sverigedemokratene, og deres retorikk retter seg nesten utelukkende mot innvandring.
Fri innvandring
Utfordringen for alle oss som er liberale i innvandringspolitikken er naturligvis at spørsmålet rundt integrering i Norge er svært komplekst. Vi vet for eksempel at somaliere topper arbeidsledighetsstatistikken blant etniske grupper i Norge. Blant somaliske kvinner er faktisk ledigheten oppe i 80 prosent. Dette betyr at de ikke blir en del av samfunnet og ikke blir gjort kjent med verken det norske språk eller norsk kultur. Samtidig topper somalisk ungdom valgdeltakelsesstatistikken, noe som er et sikkert tegn på at de er godt integrert. Dette viser at bildet ikke bare er komplekst mellom forskjellige nasjoner, men også mellom generasjonene innenfor de samme nasjonalitetene.
Det er viktig at Norge fortsetter å ta i mot innvandrere Det betyr at vi må argumentere prinsipielt for hvorfor det er en selvfølge at de som trenger beskyttelse skal få det i Norge. Det er også en selvfølge at mennesker skal få søke lykken her, selv om de ikke har pass fra et vestlig land. Jeg er prinsipielt for fri innvandring, både fordi det er moralsk riktig, og fordi Norge trenger alle som ønsker å komme hit for å jobbe og skape verdier.
Det kan ikke bli et mål å gjøre innvandrere mest mulig norske ved å viske ut det kulturelle mangfoldet innvandring bringer med seg. Jeg er overbevist om at et multikulturelt samfunn er et samfunn som blir rikere på toleranse og respekt for forskjeller. Det betyr et samfunn som er preget av likeverd, ikke likhet.
Strengere krav, bedre integrering
For eksempel er religion å anse som en privatsak, og det må være opp til den enkelte å praktisere sin religion så lenge den ikke medfører brudd på menneskerettigheter eller norsk lov. I stor grad må derfor religion sees på som frisone for den enkelte. Derimot må det stilles strengere krav til deltakelse i utdanning og arbeidsliv. Det er en grunnleggende forutsetning for god integrering at nye landsmenn deltar på disse arenaene. Det gjør også den enkelte mer uavhengig av det offentlige, og dermed til en friere innbygger i vårt samfunn.
Velferdsgoder som bidrar til å holde folk utenfor utdanning
eller arbeidsliv bør ikke ha lang levetid, særlig fordi disse
ordningene er ødeleggende i et flerkulturelt samfunn.
For å sikre denne integreringen må vi i større grad gå kritisk gjennom norske velferdsordninger med hensyn til integrering. Velferdsgoder som bidrar til å holde folk utenfor utdanning eller arbeidsliv bør ikke ha lang levetid, særlig fordi disse ordningene er ødeleggende i et flerkulturelt samfunn.
Dersom ikke integreringen fungerer, vil konsekvensen være stadig større skiller mellom etniske nordmenn og mennesker med innvandrerbakgrunn. Dette vil igjen føre til en økt fremmedfrykt, og stadig flere vil føle seg utenfor det etablerte samfunnet. Konsekvensen så vi i Paris da flere tusen unge brøt ut i voldelige opprør av frustrasjon for å bli oversett av det franske samfunnet.
Kontantstøtten hindrer integrering
Senest i valgkampen 2005 ble kontantstøtten tema for diskusjon. De borgerlige forsvarte ordningen med at dette bidro til valgfrihet for den enkelte familie, mens venstresiden mente det var prinsipielt galt å betale noen for å ikke benytte seg av et velferdsgode (barnehager). Argumentet som aldri kom opp var at dette er et av de mest målrettede tiltaket vi har for å holde innvandrerkvinner utenfor arbeidslivet, og ikke minst barna deres utenfor kontakt med det norske samfunn helt frem til skolestart. Fra et liberalt integreringsperspektiv bør en derfor være motstander av ordningen.
For kontantstøtten er det nok for sent, men dette er ikke den siste velferdsgoden som vil bli diskutert innført i samfunnet. Et aspekt som derfor alltid bør diskuteres i velferdsdebatten er hva innføringen vil bety for integreringen i Norge. Det er særlig viktig for oss som forsvarer at Norge også i fremtiden skal være åpent for folk fra andre deler av verden.
Norsk integrering har på mange måter vært en suksesshistorie. Deltakelse i arbeidsliv og utdanning øker over tid i alle innvandrergrupper, og vi ser stadig flere ikke-vestlige innvandrere som tar høyere utdanning. Men dersom enhver kritisk debatt rundt integreringen i Norge møtes med beskyldninger om rasisme eller fremmedfrykt, skyver vi debatten over på innvandringsmotstandernes banehalvdel. Der har den ingenting å gjøre.
- Henrik Asheim. Valgt til leder i Unge Høyre i 2008. Har varslet at innvandring og intregrasjon vil være et sentralt tema.
Hvorfor blir de partier som ønsker innvandring på et finsk og japansk nivå alltid omtalt som “fremmedfiendtlig”?
Jeg hører aldri at land som har liten innvandring – dvs 175 av verdens 225 land – konsekvent blir kalt for “fremmedfientlige” fordi disse landene ikke ønsker masseinnvandring på norsk og svensk nivå.
Feks hver gang man omtaler Japan i en eller annen sammenheng, burde man jo da gjøre det slik for konsekvensens skyld: -Japan, dette rasistiske og fremmedfientlige landet som tar imot færre innvandrere og flyktninger enn Sverigedemokratene ønsker i Sverige, vant i dag en sølv og to bronse i Beijing-OL.
Eller hvorfor kan en ikke i det minste for balansens skyld omtale norske partier som ønsker masseinnvandring for “urbefolkningsfiendtlige” partier?
Nå som Høyre straks går inn for fri innvandring, vil da partiet også respektere urbefolkningenes rettigheter i et slikt fremtidig folkevandrings-Norge?
Om feks 1 million etniske nordmenn velger å gjøre som samene har gjort med samisk manntall og oppretter et urnorsk manntall (og krever samme urbefolkningsrettigheter for sine medlemmer i resten av Norge som det samene har fått i Finnmark), vil Høyre respektere en slik urbefolkning nr 2′s rettigheter i et fremtidig folkevandrings-Norge? Er mangfold og valgfrihet så bra, så blir det jo i et multikulturelt Norge helt absurd å presse sekulære kommunister og konservative kristne inn i samme majoritetsbefolkning når vi etterhvert får hundredevis av andre etniske grupper.
Om de konservative kristne krever status som egen folkegruppe og minoritet bør de vel straks annerkjennes som sådanne?
Skal den norske nasjonalstaten nå rives ned og gårsdagens homogene norske folk oppløses, vil man selvsagt får nye nasjonale organisasjonsformer og nye etniske identiteter også blant Norges opprinnelige befolkning. Selv kunne jeg godt tenkt meg å organisere en urbefolkningsminoritet nr 2 i Norge, nå som Høyre & co straks slipper folkevandringslavinen løs innover Norge.
På den ene siden sier du at vi ikke må tvinge innvandrere til å bli mest mulig norske, og i neste øyeblikk beklager du deg over at kun 80 prosent av somaliske kvinner er uten jobb og du vil derfor fjerne kontantstøtten.
Å tvinge kvinner i jobb, javel, men hva om det er en del av deres (tradisjonelle) kultur å være hjemme? Tror du virkelig du har samme definisjon av integrering som de somaliske kvinnene?
Det er svært positivt at Asheim ser viktigheten av å få integreringen til å fungere, og kommer med konstruktive forslag for hvordan det skal skje. Men: diverse forslag har kommet i en jevn strøm i flere tiår nå, og et utall milliarder kroner har blitt brukt på å gjennomføre dem. Likevel er resultatene så begredelige som SSBs statistikker viser. Særlig innenfor sysselsetting og kriminalitet er resultatene overhodet ikke akseptable. Derfor: den dagen man kan vise at tiltakene faktisk fungerer godt nok, OG de har hamlet opp med den enorme backlog’en som de siste tiårs hodeløse innvandringspolitikk har skapt, DA kan vi begynne å diskutere hva slags og hvor mye innvandring vi skal legge opp til. Men inntil den dagen evt. kommer, så må vi ta konsekvensen av at samfunnet ikke har vist at det er i stand til å takle den innvandringstakten den nåværendfe politikken legger opp til, og legge om politikken for å begrense innvandringen mest mulig. For jeg er overhodet ikke interessert i å gamble mine barns økonomiske og personlige trygghet på at akkurat de nyeste integreringsforslagene skal være trylleformularet som løser alle problemer. Der har du FrP-koden på et fat, Asheim.
I Danmark har ikke bare partiene på høyresiden, men også de store partiene på venstresiden, for lengst innsett og akseptert det opplagte faktum at den alt overskyggende faktoren for å få til integreringen er å holde innvandringstakten nede på et nivå som vertssamfunnet kan håndtere. Dette er derfor målsetningen for (nesten) samtlige danske partiers politikk, og det er bare hvilke virkemidler/reguleringer som skal anvendes som det er politisk uenighet om. I dette lys fremstår de norske stortingspartienes – med unntak av FrP – innvandringsnaivitet som håpløst utdatert.
Som Høyre-velger må jeg si nå at Unge Høyre holder på og spore av helt. Fri innvandring vil ødelegge bydelene i de største byen i Norge totalt. Det er bare og se til Sverige, og delvis Oslo. Og vil vi ha det slik at innvandrere er aggressive og ikke snakkenes til slik som det er allerede er i Oslo ?
Enig i at “det er en selvfølge at de som trenger beskyttelse skal få det i Norge”. Men da bør det vel dreie seg om behov som går ut over det de fleste av deres landsmenn i hjemlandet har. Ellers blir vår asylinnvandringspolitikk en hjelp til de sterke. De som klarer å organisere, finansiere og gjennomføre reisen til Norge. Så får de svake bli igjen og klare seg som best de kan. Hvorfor overser så mange innvandringstilhengere denne urettferdigheten? Fra et moralsk standpunk burde vi opprette asylkontorer i de fattigste landene og der velge ut de dårligst stilte til å få komme hit.
For øvrig; er høy valgdeltakelse i en gruppe “et tegn på at de er godt integrert“, dersom de stort sett stemmer etter etnisitet? Ikke vet jeg.
Og selv om “Norsk Monitors velgerbarometer viser at motstanden mot innvandring aldri har vært lavere” er den vel fortsatt betydelig ift visse deler av innvandringspolitikken. En spørreundersøkelse fra NRK i begynnelsen av denne måned viste at 52% mener det bør bli vanskeligere å få asylopphold, 33% vil ha det som i dag og 12% mener det bør bli lettere. Det betyr at 85% er mot den bebudete oppmykning i ny innvandringslov. Typisk nok var denne undersøkelsen ikke viktig nok til å få plass på nettavisene til VG eller Aftenposten.
“Norsk integrering har på mange måter vært en suksesshistorie.”
Hehe, vel, setter man opp og sammenligner med krigslignende tilstander, så har vi klart oss bra. Men sammenligner man med glansbildene vi ble forespeilet på 80 og 90-tallet, er resultatene sterkt nedslående.
Jeg venter enda på innvandringsregnskapet som skal vise en gang for alle hvor lønnsomt innvandring er. Gruppe for gruppe.
Asheim, du støtter vel et slikt? Harde tall på bordet?
Bante:
Aasheim kommer ikke til å svare fordi han ikke har noe svar.
Her viser H (igjen) at man ennå ikke har innsett at Norge august 2008 ikke er det
samme Norge som ikke bare 10 år siden, men ved begynnelsen av årtusenskiftet.
Eller kanskje Aasheim vil ha fri innvandring fra deler av verden, men f.eks. ikke
fra ikke-vestlige land?
Flere slike teite H utspill og Frp har snart charte blanche.
Artikler som dette dreper Høyre. Skift parti, Asheim. Islam og demokrati lar seg ikke forene, hvor vanskelig er det å forstå?
Det er modig av Henrik Asheim fremmer dette forslaget, i og med at det har tilnærmet ingen støtte i befolkningen. Ingen kan anklage ham for å være populist ihvertfall.
Likevel er det jo klart at slike forslag på lang sikt vil bidra til å marginalisere Høyre som parti. Fri innvandring er ikke engang et populært standpunkt blandt partiets kjernevelgere.
Men om man ikke har større ambisjoner enn å konkurrere med Unge Venstre, DLF og FriDemokratene om det samme feltet med liberalister og libertarianere så er det selvsagt bare å kjøre på.
Hei!
Her var det mye rart.
Studerer selv samfunnsøkonomi på mastergradnivå, og vil kun kommentere debatten ut ifra dette synspunkt. Her viser forskning uten tvil at “innvandringselskere” taper mot de med innvandringskritiske synspunkter.
Link : http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article902132.ece
“USA har tjent på innvandringen de siste 20 år. For europeiske velferdsstater som Sverige og Norge er derimot resultatet det motsatte, hevder professor i sosialøkonomi, Kjetil Storesletten.
Professoren anslår nettotapet av hver innvandrer til Sverige til omkring 170 000 kroner for hele perioden innvandreren lever i landet. Han mener tallet for Norge ikke vil være noe særlig annerledes.”
Et konstruktivt alternativ vil være å kutte kraftig på asylkvotene og slutte med familiegjenforening , og istedet etterspørre arbeidskraft når vi selv trenger det, regulert etter konjunkturer (økonomisk innvandring).
Mvh
Til Mats Hennum:
Modig eller uutsigelig dumt?
Dessuten er man vel forpliktet til å forsvare selve tenkeguruen
Kristin Clemets virkelighetsfjerne dagdrømmer.
Å anklage andre for manglende ambisjonsnivå må smake falut gitt
dagens ledelse i Høyre?
Tormod Haugerup fremmer et konstruktiv alternativ. Hva synes du om
det? Litt for stor kamel? Bedre med mer snillistiske øvelser som
går hjem i sentrum?
Til K.D
Det ene utelukker vel ikke det andre?
Til Mats Hennum:
“Det ene utelukker ikke det andre”?
Har du deltatt på for mange møter i CIVITA, Mats?
Hs manglende ambisjonsnivå et solid grunnlag for å kritisere andre for det samme?
Tormod Haugerud har fremmet en konstruktiv kamel?
Hva i all verden er det du mener med ditt kryptiske utsagn?
At det er greit med fri innvanding av økonomer fra USA, ingeniører fra Tsjekkia
og kiruger fra Tyskland, men at det er nok taxisjåfører og kebabselgere fra
ikke-vestlge land?
Kan du i det minste gi et klart svar på spørsmålet jeg avsluttet forrige innlegg
med?
Jeg skjønner ikke hva vi er uenige om K.D. Jeg syntes også Henrik Asheims forslag er temmelig tåpelig, og at det ikke står bra til med Høyre om dagen.
Mitt utsagn ”Det ene utelukker ikke det andre” var et svar på din kommentar ” Modig eller uutsigelig dumt?”
Jeg vet ikke helt hva det er meningen jeg skal forsvare?
Til Mats Hennum
“Ja takk, begge deler!” som Ole B. sier.
Uutsigelig dumt er modig.
Begynner å ane meg at manglende tydelighet ikke utelukkende er et
problem for Hs ledelse.
Spørsmålet var: Hva synes du om Tormod Hagerups alternativ?
Asheim kan ikke svare Bante.
Du kan ikke svare meg.
O.K. Vi blar om. Ny side, nytt tema.
Svært så hårsåre enkelte ble.
Det er innlysende at nasjonens næringsliv til tider trenger arbeidsinnvandring, samtidig som store mengder asylsøkere og familiegjenforeninger sjeldent fører mye bra med seg. Da ligger det antagelig i kortene at jeg finner Tormod Hagerups forslag temmelig fornuftig.
Er det noe annet du lurer på?
Til Mats Hennum
Takk for svar. Hvorfor sa du det ikke med en gang?
Joda, lurer på mye annet også, men vi får ta det litt etter litt.
Som sagt: ny side, nytt tema (selv om innvandring er, og blir, Temaet med stor T).