Når brannene slukner etter denne krigen, må europeiske ledere vise Russland at Europa ikke lenger sover.
De fleste saker er ikke svart og hvitt. De fleste saker er fulle av nyanser og gråtoner, usikkerhet og kompleksitet, tvil og feilbarlighet. Noen ganger må man likevel ta stilling. Noen ganger er det mulig å erkjenne at en sak har flere sider, men likevel gi et krystallklart svar.
Georgia er et slikt tilfelle. For å parafrasere Kennedy: Georgias vei til frihet er full av vanskeligheter, og Georgias demokrati er ikke perfekt. Relasjonen til de to utbryterrepublikkene er vanskelig, og Georgias lederskap har gjort mange ukloke valg gjennom årene. Georgia er med andre ord langt fra hvitt.
Russland er ikke et totalitært regime lenger. Regimet må ikke lenger bygge en mur for å holde folket i landet. Det finnes positive trekk i utviklingen. Økonomien vokser, middelklassen likeså. Regimet er ikke det totalitære systemet fra sovjettiden. Det holdes valg, og regimet har støtte fra et flertall av befolkningen – om det enn gjør det som er mulig for å undertrykke, manipulere og kneble reell opposisjon. Og Russland har ikke verdens beste naboer. Russland hadde sine grunner til å gripe inn i Sør-Ossetia. Russland er ikke bare svart.
Likevel: Noen ganger – ikke mange ganger, men noen ganger – er det ikke plass til nyanser. Noen ganger bør det ikke være plass til nyanser. Og de gangene, da er president Bushs klare ord mandag – eller Carl Bildts krystallklare blogg – langt å foretrekke fremfor de ulne, forsiktige og nyanserte uttalelsene som kommer fra mange europeiske politikere.
Russland har gått uendelig mye lenger i Georgia enn hva noen legitim begrunnelse kan forsvare. Stridsvognene nærmer seg Tbilisi, Russland avviser våpenhvile og nekter å snakke med den georgiske regjeringen. Akkurat hva som er målet – å hindre georgisk Nato-medlemskap, tvinge frem et regimeskifte i landet, sette et eksempel for andre land – er uklart. At målet er bygget på et udemokratisk, militaristisk, anti-vestlig og inhumant tankesett er derimot klart. At det tankesettet er en trussel mot Europa og alt Europa står for, er også klart.
Som jeg har skrevet her før, har Europa har altfor lenge opptrådt splittet i sitt forhold til Russland. Dermed blir ønsket om et nyansert syn og balanserende hensyn, om konstruktiv dialog og positiv kulturell innflytelse, fort mistolket som et fravær av et syn, eller en svakhet til å støtte opp om det. Den russiske avisen Izvestia har i dag en kommentar som gleder seg over at europeerne aldri vil gripe inn militært overfor Russland, fordi ”de europeiske hærene er panisk redde for egne tap” og derfor aldri vil risikere en konflikt.
Nei – vi vil ikke risikere tredje verdenskrig. Det er forskjell på å være tydelig og på å være gal. Og vi vil åpne for konstruktivt samarbeid der det er mulig. Men et Europa som ikke lenger har evnen eller viljen til å stå sammen og til å sende tydelige beskjeder – så tydelige at de blir hørt også gjennom krigens støy – har også mistet evnen til å påvirke Russland.
Når brannene slukner etter denne krigen, må europeiske ledere vise Russland i praksis at Europa ikke lenger sover. Da må man av og til snakke i svart-hvitt. Og man må sørge for å ha troverdige politiske virkemidler til å sette substans bak praten. Man bør ha et forsvar som troverdig kunne grepet inn – det i seg selv ville virke avskrekkende. Europa må også gjøre mer for å bli uavhengig av russisk gass, slik at man tør vurdere responser uten å måtte tenke på energiforsyningen.
I dag er en svart dag for Europa, og i dag har jeg et svart-hvitt syn på Europa.
I dag er jeg georgier: Me kartveli var.
Nils August Andresen
Samfunnsredaktør
Dersom man mener Kosovo bør få bli selvstendig, blir det vanskelig å ikke anerkjenne Sør-Ossetias og Abkasias rett til det samme. Russland gjør nå hva vi gjorde i Jugoslavia i 1999. Det er direkte morsomt å høre utenriksminister Støres uttalelser, som kunne vært sagt ordrett om vårt angrep på Jugoslavia dengang.
Nå har ikke jeg inngående kjennskap til konflikten; jeg har kun fått et overfladisk inntrykk gjennom en del avisartikler.
Allikevel stusser jeg på den ensidige dekningen av konflikten – som blir fremstilt som om Russland nærmest er den aggressive parten.
Ut i fra hva jeg har forstått, så var det jo Georgia som initierte konflikten – ved at de gikk inn i Sør-Ossetia, en liten region som kun huser 100.000 mennesker. De fleste av disse føler seg mer som russere enn Georgiere, og det var kanskje frykten for at regionen – som i praksis er selvstendig – ville vedkjenne seg Russland, som gjorde at Georgia først aksjonerte. Når Russland da responderer med å stoppe Georgias offensiv, så er dette en helt logisk og legitim handling sett fra mitt perspektiv.
For å sette dette litt på spissen, og samtidig trekke en parallell til Norge: Hvis samene plutselig uttalte at de heretter regnet seg selv, og store deler av Finnmark, for russisk – og det var bred oppslutning i regionen for dette valget; hadde Norge da hatt etisk rett til å angripe samene med militær makt? Jeg mener bastant nei. Forhandlinger? Ja. Diskusjon? Ja. Militær makt? Nei. Og jeg ville ha forstått det fullt ut om Russland da valgte å forsvare samene, som de så på som åndsfrender, ovenfor Norge.
Forhåpentligvis kan menneskene en dag heve seg over krangling om hvor man skal trekke opp tøvete landegrenser, og heller konsentrere seg om de større spørsmålene – som en kur mot kreft, kolonisering av verdensrommet eller miljøvennlige energikilder.
Eller hva med Little Feat?: http://www.youtube.com/watch?v=wRSDzG5oOgc
Det eneste jeg kan si om denne saken, er at jeg ikke har tilstrekkelig grunnlag for å uttale meg.
I artikkelen “A special relationship?” har Andresen noen betraktninger om russiske medier. Når hører vi om A-pressens, Schibsteds, Cappelen-Damms, NTBs, etc. makt i Norge? Tiden er definitivt forbi da Høyre ropte om mangel på konkurranse på disse områder (og også andre). Les følgende utmerkede artikkel i Dag og tid: http://www.dagogtid.no/nyhet.cfm?nyhetid=1351
PS: Ser at dette ikke har mye med krigen å gjøre, men den kjenner jeg til gjengjeld for lite til.
Her er Paul Craig Roberts kommentar til krigen:
And, today, August 9, 2008, as I write, it is the “liberal” Washington Post that has written an editorial urging the US to go to war with Russia.
With its editorial, “Stopping Russia: the US and its allies must unite against Moscow’s war on Georgia,” the Washington Post has established a world record for the maximum number of lies in the minimum number of words.
Except for the Washington Post, the entire world knows that Georgia (the birthplace of Joseph Stalin, not Georgia USA) initiated the aggression that killed Russian peacekeepers and hundreds of civilians in South Ossetia, peacekeepers who were there with the blessing of Georgia and international agreements.
The true facts are available all over the world press. But the “liberal” Washington Post serves up the lie that Russia has attacked Georgia and conceivably plans to conquer all of Georgia. “This is a grave challenge to the United States and Europe,” thunders the Bush Regime’s mouthpiece, aka, “the liberal media.”
Thirsting for blood, the “liberal media” declares: “The United States and its NATO allies must together impose a price on Russia.”
Here we see the combination of idiocy and delusion in one sentence. The United States has proved that it is incapable of occupying Iraq, much less Afghanistan. Russia has a large trade surplus. America’s NATO allies are dependent on Russian natural gas. Yet the “liberal” Washington Post wants a bankrupt US and “its NATO allies” who are dependent on Russian energy “to impose a price on Russia” for defending its peacekeepers!
Seldom has the world seen such total insanity as the neoconservative Washington Post, a propaganda sheet as far from “liberal media” is it is possible to be.
Georgia was part of Old Russia and the Soviet Union for two centuries. After Soviet communism collapsed, the US taxpayer funded neoconservative National Endowment for Democracy broke every agreement that President Reagan had made with Gorbachev and began using US taxpayers’ money to rig and purchase elections in former constituent parts of the Russian/Soviet empire.
The Endowment for Democracy purchased Georgia as a US colony. The affront to Russia was extreme, but at the time Russia was weak. Oligarchs with outside money had grabbed control over Russian resources, and Russia was in dire straits and could not resist American imperialism.
Putin corrected the situation for Russia.
Now, using American weapons, Georgia for reasons yet to be revealed has violated its own agreement with Russia and attacked South Ossetia, killing in the process Russian peacekeepers. Vladimir Vasilyev, chairman of the Russian State Duma Committee for Security told the press: “The things that were happening in Kosovo, the things that were happening in Iraq – we are now following the same path. The further the situation unfolds, the more the world will understand that Georgia would never be able to do all this without America.”
Yes, without America there would be no war in Ossetia and no war between Russia and its former constituent part.
Without America there would be no war in Afghanistan. No war in Iraq.
Without America there would not be 1.2 million dead Iraqis and 4 million displaced Iraqis. We have no idea of the toll on Afghan civilians, although women and children appear to be the prime targets of the US/NATO forces that are “bringing peace and freedom to Afghanistan.”
Recently, US Secretary of State Condi Rice said that the US government could not prevent an Israeli attack on Iran. Israel is an independent country, said the American Secretary of State. What an extraordinary lie.
Israel cannot exist without American weapons and money. Israel cannot attack Iran without overflying Iraq, which the US air force can easily prevent. It is clear as day that the Bush Regime has given the green light to Israel to attack Iran so that the Bush Regime can rush to “Israel’s defense.”
Meanwhile the “liberal” media is urging the US to get involved in a war between Russia and Georgia. The insanity will lead to the unloosening of nuclear weapons.
Europa er ikke sovende, for det registrerer utmerket godt at Russland er en mektig og uberegnelig nabo. Problemet er snarere at Europa er døende, og da er det ikke demografien jeg har i tankene. Det er tale om en spirituell død, hvor kulturen har veket plass for nytelsessyke og minste motstands vei. Det er lettere å være optimistisk på vegne av Israel med sine seks millioner, enn det er for Europa med sine seks hundre millioner.
John McCain leser tydeligvis også Minerva, og rappet overskriften til sin artikkel om saken i dagens WSJ (og i tidligere taler) – “We are all Georgians!
http://online.wsj.com/article/SB121867081398238807.html?mod=opinion_main_commentaries
TG – spørsmålet om Sør-Ossetias og Abkhasia er vanskelig. En forskjell fra Serbia og Kosovo er at Georgia ikke har drevet en tilsvarende etnisk rensning som Milosevic forestod i Kosovo. I Abkhasia er det etniske georgiere som måtte forlate området etter krigene tidlig på 1990-tallet – omtrent 250 000. En annen forskjell er at Nato-landene ikke gikk til angrep på Serbia som en første løsning – det var etter år med forhandlinger, press, diplomatiske virkemidler, og etter at man hadde sett hva det serbiske regimet hadde bidratt til i Bosnia.
Erling – Hvem som begynte, er også et litt vanskelig spørsmål. Det hadde vært mindre trefninger og artelleribeskytning mot georgiske landsbyer i en uke før georgiske styrker gikk inn. Georgierne mener dette var en bevisst russisk provokasjon – men man skal selvfølgelig ikke ta alt de sier for god fisk.
Men man skal heller ikke ta for god fisk hva russerne og sørossetiske ledere har sagt. De meldte raskt om rundt 1500 døde og 90 skadde – et forholdstall som vel omtrent aldri har forekommet i en konflikt noe sted. Human Rights Watch har bekreftet 44 omkomne i Tskhinvali, hvor det meste av striden stod – selv om de også har kritisert georgiske styrker for å bruke tunge våpen i tettbygde områder.
Nasjonalkonservativ – Du må gjerne si mye stygt om Schibsted og Apressen, men etter å ha fulgt russiske medier i snart ti år, tror jeg at jeg vil antyde at det er relativt vesentlige forskjeller mellom det norske og det russiske mediesystemet. Det russiske mediesystemet har ikke all verdens med krige å gjøre – men det hører med at svært få russere vil ha hørt noen motforestillinger mot sitt lands handlemåte, mens både georgiere og europeere stiller seg spørsmålene om hva som er svart og hva som er hvitt, hvem som begynte og hvordan osv., de spørsmålene som er nødvendige for at demokrati skal eksistere. Det gjør ikke russerne.
Kalle – Paul Craig Roberts var dårlig da han drev med Reaganomics, og har blitt verre siden. Blant annet er han langt inne i 9/11-konspirasjonene og har mange andre loony synspunkter. Jeg tror jeg ville funnet andre kommentatorer på Georgia-konflikten.
Uansett var poenget mitt ikke at ikke Sør-Ossetia og Abkhasia er vanskelige spørsmål, og slett ikke at Georgias handlemåte var klok: Det er at Russlands handlinger vitner om helt andre intensjoner enn å bidra til løsninger på disse konfliktene. Det viktigste målet synes å være å forhindre georgisk Nato-medlemskap, samt å sende et signal til andre land som oppfører seg måter Russland ikke liker.
De politiske og moralske konsekvensene av å godta at et i økende grad autoritært regime tiltar seg en slik makt over demokratiske naboland, er etter min mening store. Derfor var poenget mitt at ja, det er mange nyanser i denne historien – men på det viktigste punktet kan vi være krystallklare: Denne russiske handlemåten godtar vi ikke.
Det jeg bare vil si i denne saken er at dette viser at veden slettes ikke er statisk, og at Norge gjøre (eller allerede har gjort) tabbe ved å bygge ned det Norske forsvaret.
Jeg skjønner ikke hvordan det i det hele tatt er mulig at Myndighetene kan være så korttenkte at de ikke ønsker å opprettholde et slagkraftig forsvar. Hvordan kan vi stole på at NATO kan komme å redde oss, når vi ikke en gang ønsker å beskytte oss selv?
Jeg er seriøs nervøs på Norges vegne når man ser hva som skjer i Georgia og hvordan retorikken mellom “vesten” og Russland har utviklet seg de siste årene.
Nils August Andresen, ja det er ulikheter mellom Kosovo og S-Ossetia/Abkhasia, men fellestrekket er nasjoners rett til selvbestemmelse. Når du skriver “etnisk rensing som Milosevic foresto i Bosnia” bør det nevnes at Jugoslavia er frikjent for dette i ICJ, det var bosniske serberes ansvar. Du er likevel inne på noe vesentlig når du begrunner vårt engasjement i Kosovo med at”man hadde sett hva det serbiske regimet hadde bidratt til i Bosnia”. Vestens dårlige samvittighet over å ha nølt forlenge før man (dvs USA) stoppet bosnia-serberne der er utvilsomt en viktig motivasjonsfaktor bak intervensjonen i Kosovo.
I dag vet en vel at påstandene om serbiske overgrep i Kosovo var betydelig overdrevne, og at KLA også gjorde sitt. Andelen kosovoserbere på flukt i 1999 var like høy som andelen kosovoalbanere.
RETTELSE. Nils August Andresen, beklager, jeg leste Kosovo som Bosnia i svaret ditt. Vennligst se bort fra min kommentar vedrørende det.
Det er uklart om det er i Europas interesse å delta i den formen for opprullingspolitikk som amerikanerne har slått inn på i Sentral-Asia, Kaukasus og mht. rakettskjoldet i Polen/Tsjekkia. Det vil føre Russland nærmere Iran, Kina (og Syria), og det vil svekke de viktige økonomiske forbindelsene østover. Hverken USA eller Europa har noe å stille opp med rent militært i dette området, man kan da lure på hva som er poenget med å gi masse verbal støtte som uansett ikke kan omgjøres til militær støtte.
I dag er jeg georgier = i dag bedriver jeg etnisk rensing av en minoritet.
Gratulerer!