Insidensen for Downs syndrom blant barn med mødre på 38 år, derimot, er nesten ti ganger høyere enn blant mødre på 20 år, se f.eks.

http://www.ds-health.com/risk.htm
http://www.leeds.ac.uk/lass/screening%20for%20Down's.htm eller
http://en.wikipedia.org/wiki/Down_syndrome#Incidence

Det er altså den totale risikoen for Downs syndrom er en halv prosent.

Poenget mitt var imidlertid ikke at 38 år gamle kvinner ikke skal få lov til å få barn; bare at når en i utgangspunktet svært lav insidens øker noe, vil resultatet oftest fortsatt bli en lav insidens. Om én av 189 38 år gamle mødre føder et barn med Downs syndrom, er det 188 som ikke gjør det. Og også blant 189 tyveåringer som ikke er beslektet, vil det iblant forekomme Downs syndrom, og oftere andre misdannelser. Tre av hundre barn fødes med en eller annen misdannelse – 97 gjør det ikke. Men barn med misdannelser er også barn, og deres foreldre er også foreldre.

Om seks av hundre søskenbarnpar føder barn med en eller annen misdannelse, er det 94 som ikke gjør det. (Insidensen øker riktignok etter gjentatte generasjoner med søskenbarnekteskap.) Og denne risikoen er altså altså omtrent lik som for kvinner på rundt 40 år. Hvorvidt forekjellen på 97 og 94 er dramatisk, avhenger kanskje av øyet som ser. Og gjennomsnitt og statistikk er en dårlig begrunnelse for forby noe som for den enkelte er vakkert og meningsfullt, selv om medfører en – fortsatt svært lav – risiko for ulike typer sykdommer hos barn.

For ofte er imidlertid de som tar opp søskenbarnekteskap i den norske debatten, mer interessert i å bekrefte egne – allerede sterke – fordommer mot islam og pakistanere og annerledeshet enn å ha en reell diskusjon om viktige temaer. Det forklarer kanskje den manglende moralske indignasjon mot den økende giftealder blant urbane kvinnelige akademikere – eller kanskje mener R.R at akademikere ikke burde få lov til å gifte seg i det hele tatt? De er nå også støtt altfor positive til fremmede kulturer…

Tallene tyder altså snarere på at R.Rs hovedanliggende er å snakke nedsettende om pakistanere, ikke å forstå medisinske problemstillinger.

Det finnes problemer med søskenbarnekteskap blant innvandrere: i noen tilfeller er tvang eller utilbørlig press en del av bildet; i noen tilfeller kan det bremse eller hindre integrering; og ja – i noen tilfeller kan kanskje forekomsten av slike ekteskap være så dominerende og så langvarig at det er grunn til å bekymre seg for mulige medisinske konsekvenser over tid. Det er alvorlige problemstillinger. Det er imidlertid vanskelig å diskutere dem hvis man ikke har andre interesser enn å slenge dritt om islam.

Folkehelseinstituttet vil ikke kommentere hvor stort problemet er foreløpig, men er i full gang med å kartlegge omfanget av og de medisinske konsekvensene av inngifte i Norge. Dette gjøres på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet, Arbeids- og inkluderingsdepartementet og Barne- og likestillingsdepartementet.
( Dagens medisin.)

1.Insidensen for misdannelser hos barn av søskenbarnpar øker riktignok etter gjentatte generasjoner med søskenbarnekteskap som Andresen sier. Derfor blir ikke risikoen ca den samme. Husk at dette er tradisjon.

2. Jeg angrep legestudenten Mohammad for dette, ikke muslimen Mohammad. Tror Andresen at problemet vil bli mindre av at den mest kjente pakistanske medisinstudenten synes innavl er greit? Rent medisinfaglig er dette hårreisende holdninger, mener jeg.

Det er en stor forskjell på et virkelig stort problem og et som forekommer i liten grad.
Poenget er at svært få kvinner får barn etter at de er 40 år. Naturen sørger for det. Noen gjør det. Svangerskap i Norge følges nøye. Oppdages store problemer, er rådet abort, et medisinfaglig råd som generelt oftere blir fulgt av etnisk norske enn ikke-vestlige.

3.Det er forbudt for fetter og kusine å gifte seg i Norge. (slik at sjansen for problemer i svangerskapet skal reduseres.Ønsker Andresen å forandre denne loven?

4. Mener Andresen at skikker som dette er “nye impulser”?
Jeg mener derimot at dette er forhistoriske skikker, slik som Andresen viser i oldeforeldreeksempelet sitt.

K.D. – det er vel ikke så veldig mange som er tilhengere av helt fri innvandring, og det er heller ikke tema for intervjuet, så hvorfor tilhengerne av dette skulle skrive her – eller hvorfor de skulle fått kalde føtter – er ganske uklart. Derimot snakkes det noe om integreringspolitikk, og om at minoriteter som kommer til Norge må ta et større ansvar for å bidra til samfunnet.

Liberalere bør i utgangspunktet være positivt innstilt til innvandrere, som kommer med nye impulser. Også konservative bør være positivt innstilt, fordi en åpen holdning til omverden, og til nye kulturinntrykk, nettopp er å bevare viktige norske verdier. Så må vi ta problemene manglende integrering eller for oss uakseptable politiske eller religiøse ideologier kan skape, på alvor. Det er ikke mulig hvis man ikke er interessert i reell diskusjon.

“Risikoen for Downs syndrom hos fosteret øker med kvinnens alder. En 38 år gammel kvinne har en “aldersrisiko” for Downs syndrom på en halv prosent.” sitat Aftenposten.no
Ellen Økland Blinkenberg,
lege, Senter for medisinsk genetikk og molekylærmedisin, Haukeland Universitetssykehus, Bergen

Tallene tyder på at Nils August Andresens sammenlignig ikke holder mål.