Things to do in D.C. – if you are interested in politics.
Av Kapitalismus aka Eirik Løkke
Det er tre ting som ikke mangler når du befinner deg i Washington D.C: amerikanske flagg, politi, og severdigheter. En annen ting det heller ikke er mangel på er (mer eller mindre) viktige og interessante personer. Den politiske eliten fordelt på Kongressen, diverse tankesmier, interesseorganisasjoner, kampanjeorganisasjoner, klubber – you name it they got it! Det gjelder bare å ha kontaktene i orden.
De siste ti dagene har jeg reist rundt i USA og de siste fem dagene i Washington D.C, hvor jeg har vært så heldig å få bo hos en venn av meg som arbeider i House of Representatives, og som definitivt har nettverket i orden.
De seneste dagene har jeg besøkt Supreme Court, White House, Capitol Hill (hvor denne bloggpost skrives fra), National Archives (Grunnloven, uavhengighetserklæringen + masse, masse mer) og sett D.C fra toppen av Washington Monument.
Jeg møtte Andrew Roth i The Club for Growth, som utelukkende jobber for “economic freedom”, vi traff Lene Johansen, som jobber for The Competitive Enterprise Institute, og avsluttet dagen med å treffe CATO Institute, for å høre deres ideer om hvordan statens innflytelse over amerikanske borgere kan reduseres.
Høydepunktet var uten tvil å få møte Grover Norquist og hans “Leave us alone Coalition”. På dette møtet var det representanter både fra The White House, McCain campaign, Young Repulicans, pluss mange andre org. Vi traff også svigerdatteren til den danske statsminister Anders Fogh Rasmussen, Kristina Rasmussen som arbeider for den amerikanske skattebetalerforeningen. Den meget unge Guvernoren i Missouri, Matt Blunt (R) http://governor.mo.gov/ var også tilstede for å presentere sin internettside hvor innbyggerne i staten enkelt får tilgang til oversikter over hva myndighetene bruker pengene på.
Jeg ble bedt om å snakke litt til Koalisjonen om The Conservative movement in Norway and our situation. Å bli introdusert som “special guest from Norway” av Grover Norquist, er noe man ikke veldig lett glemmer.
Noe man legger merke til de siste dagene når man prater med republikanere er at nå er optimismen for alvor i ferd med å innta partiet. Man ser at Obama slett ikke er uovervinnelig, og troen på at McCain og republikanerne faktisk kan vinne har satt seg for alvor. Det er psykologisk utrolig viktig. Det var ikke mange innen GOP som for alvor trodde at McCain skulle ha en så god sjanse som meningsmålingene nå ser ut til vitne om. Til tross for demokratenes landsmøte, virker republikanerne og McCain på offensiven. De jeg snakker med tror og håper at Mitt Romney blir visepresidentkandidat. En tro jeg deler, skjønt som en del av dem sier, dette er McCain. Da er det ikke nødvendigvis slik at det er logikken som vil bli avgjørende.
Er det noe jeg angrer på, så er det at jeg ikke fikk dratt til D.C tidligere. Byen er en oase for politisk interesserte. Mulighetene for å få internships i D.C er veldig gode, ikke minst er det gode muligheter til å kombinere studier og internships.
Å følge amerikansk politikk i D.C særlig i et valgår er unikt, og de av dere som deler min interesse for amerikansk politikk burde absolutt sjekke ut mulighetene.
Som alt annet i USA så er de meget gode!
Eirik
Hyggelig at du trives i DC. Din rundtur blant monumenter, institusjoner og institutter er vel ikke komplett før du stikker innom The Ayn Rand Center for Individual Rigts!
Erik Sandal
Takk for tipset Erik, skal se om jeg ikke får med meg The Ayn Rand Center før jeg drar. Min reisekamerat Martin Skarra aka http://www.densunnefornuft.blogspot.com – leser Ayn Rand på veien.