Krigen i Georgia startet 08.08.2008. Nå, tre uker etterpå, har vi fremdeles ikke hørt noe fra Fredsinitativet.
Fredsinitativet påberoper seg å være en tverrpolitisk bevegelse som jobber mot krig. Men på agendaen er rakettskjoldmotstand, NATO-motstand, og nei til krigføring i både Afghanistan og Irak. Ikke et ord om Russlands aggresjon i Georgia.
I deres plattform på egne hjemmesider skriver de ”Fredsinitiativet arbeider for å bevare og videreutvikle rettigheter for stater og enkeltmennesker slik de er nedfelt i FN-pakten, Genevekonvensjonene og Menneskerettighetserklæringen. Vi går imot en hver svekkelse av Folkeretten og av rettssikkerhet og demokratiske rettigheter. Fredsinitiativet mener at alle nasjonalstater har rett til å avgjøre sin egen framtid, fri for preventive angrep, påtvungne regimeskifter, militær okkupasjon og ekstern kontroll over nasjonale ressurser.”
Når vi vet at Russland ved sin krigføring i Georgia har ignorert folkeretten ved å invadere en suveren stat, brutt menneskerettighetene ved å torturere georgisk sivilbefolkning i utbryterrepublikkene, presser på for et regimeskifte i landet, fremdeles okkuperer 6 landsbyer på georgisk territorium og i stor grad har tatt kontroll over olje og gassledningene i landet, lurer jeg på hvilken begrunnelse Fredsinitativet har for å ikke skrive en eneste liten kommentar om krigen.
Fredsinitativet kan muligens påberope seg å være mot angrepskrig, og dermed forsvare å ikke kommentere krigen. Men det er likevel en særdeles syltynn begrunnelse, når vi vet at Russland i april øvde i grenseområdene på en fullskala militær intervensjon slående lik det som ble gjennomført i august, og når 120 tanks dundret inn på georgisk jord på under 24 timer. Krigen var godt planlagt fra russisk side, selv om president Saakashvilli gikk i Russlands planlagte felle.
Konklusjonene av Fredsinitativets passivitet må derfor være at bevegelsen har en annen agenda enn å være mot krig, nemlig en anti-amerikansk agenda. Styret består i realiteten av en ansamlig av personligheter fra ytterste venstre. Foruten tre medlemmer uten partitilknytning; Shoaib Sultan og fra Changemaker Ida Cathrine Ruud og Aurora Nereid, er ansamlingen svært rød. Leder Thomas Tallaksen er fra SU/SV, Else Marie Stuenæs fra Sp, Ingrid Aune fra AUF, Ingrid Fiskaa fra SV, Mimir Kristjansson fra RV, Mina Off, fra ATTAC, Reidunn Wahl, Forbundssekretær og til slutt Reza Rezaee fra SV.
Det finnes ingen vei utenom. Fredsinitativet må skifte navn, og ikke skjule snevre interesser bak et tilforlatelig navn. Navnekonkurranse utlyses på Minervas nettsider!
Det er også påtegleig at ikke en enste avis har kontaktet dem og spurt dem ut om deres manglende engasjement
Forslag til navn:
Den brukne kalasjnikovs initiativ
Det Sosialistiske Fredsinitativ (DSF) må da være en mer ærlig navn på organisasjonen. Det er frekt nok å ha et navn som indikerer på at de er det eneste initativet på fred. Hvilke saker de er opptatt av og hver som står bak indikerer på at de utelukkende er sosialister. SP har i mine øyne vært et sosialistisk parti i flere år.