Bak all støyen om hennes privatliv, hva er det egentlig hun mener, og hva har hun utrettet?
Visepresidentkandidat Sarah Palin har fått mye oppmerksomhet omkring familiens privatliv, ikke minst i norsk presse. For øvrig har interessen vært fokusert på det valgtaktiske. Vil hun hjelpe McCains oppslutning eller ikke?
I denne artikkelen skal jeg isteden se på hva Sarah Palin mener, og hva hun har gjort som politiker så langt. Stikkordene er kristenkonservativ reformator og jeg går rett løs på de områdene der jeg er mest uenig med henne – religion og moral.
Kreasjonisme
Halvor Elvik skrev i Dagbladet for et par dager siden at Palin ønsket å erstatte utviklingslæren med kreasjonisme i skoleverket. Så ille er det nå ikke. Den sterkeste varianten av Palins standpunkt, slik det falt i en debatt foran guvernørvalget i 2006, er at hun ønsker at skolen skal undervise både i utviklingslære og kreasjonisme. Etterpå tonet hun dette ned. “I don’t think there should be a prohibition against debate if it comes up in class. It doesn’t have to be part of the curriculum.”
Palin har ikke gjort noe for å få kreasjonismen inn i skolene i Alaska, og domstolene avviser uansett regelmessig slike forsøk når lokale myndigheter prøver seg.
I dette spørsmålet er Palin for øvrig i pakt med et klart flertall i det amerikanske folk, som fremdeles tror mer på at en gud skapte verden enn på evolusjonsteorien, og vil at begge deler skal undervises i skolen. For dem som mener at de kristenkonservative er så mektige i USA burde det gi grunn for ettertanke at skolen ikke har lov til å undervise det flertallet mener er riktig, uten at det skaper mer enn sporadiske og impotente reaksjoner.
Homofile partnerskap/ekteskap
Palin, er i likhet med de fleste republikanere, motstander av homofile ekteskap. En folkeavstemning i Alaska i 1998 førte også til et forbud mot dette. Domstolene i Alaska har likevel bestemt at homofile partnere til offentlige ansatte har rett til de samme sosiale fordeler som ektefeller har. Palin støtter en folkeavstemning for å endre denne avgjørelsen.
Abort, prevensjon og prevensjonsundervisning
Palin har et svært restriktivt abortsyn, der abort bare skal være lovlig dersom morens liv er i fare. Hun gjør altså heller ikke unntak for voldtekt og incest, slik mange andre abortmotstandere gjør. Foran guvernørvalget gjorde hun det imidlertid klart at hun ikke vil ta initiativ for å andre abortloven.
Palin ser ut til å være motstander av prevensjonsundervisning i skolen (”sex education”), og vil erstatte dette med å legge vekt på abstinens. Her er hun i klart mindretall i det amerikanske folk.
Hun er ikke, i motsetning til hva en del bloggere vil ha det til, motstander av prevensjon.
Samlet ser vi at Palin ligger klart til høyre for flertallet i det amerikanske folket i de fleste av disse spørsmålene. Det er likevel begrenset hvilken innflytelse hun kan få. Domstolene har uansett en sentral rolle, og det er en langt prosess å forandre sammensetningen i disse, særlig siden demokratene kommer til å forsterke sitt flertall i Senatet til høsten. Spekulasjonene om hva en McCain-seier kan føre til når det gjelder Høyesterett får vi ta en annen gang, men les gjerne Grete Gaulins artikkel om Høyesterett på Minerva.
Global oppvarming
Utenfor moralsfæren er det først og fremst Palins skepsis til at vi opplever en menneskeskapt global oppvarming som har vakt oppsikt utenfor USA. Dette var et utbredt synspunkt i det republikanske partiet inntil nylig, men under en av debattene foran årets primærvalg var det ingen av kandidatene som benektet det, og at vi har en slik oppvarming slås fast i den politiske plattformen som vedtas på republikanernes landsmøte.
McCain var som kjent en av de første republikanerne som mener vi opplever en menneskeskapt oppvarming, og har gått inn for tak på utslippene og et kvotehandelssystem. Det er små sjanser for at Palins synspunkt vil ha innflytelse på McCain, utover at hun gir stemme til en skepsis som fremdeles er langt mer utbredt i USA enn i Europa, og særlig innenfor det republikanske partiet. Skepsisen har heller ikke hindret Palin i å sette i gang arbeidet med en klimastrategi for Alaska. Hennes ståsted ligner derfor en god del på Fremskrittspartiets i Norge.
Energipolitikk
Alaska lever av olje og gass, og det er derfor naturlig at det er på dette området Palin har mest erfaring. I løpet av sommeren har John McCain, og deretter amerikansk opinion, skiftet standpunkt når det gjelder muligheten til å bore etter olje og gass på den ytre delen av amerikansk kontinentalsokkel, noe som i dag er forbudt. Dette er nå et svært populært tiltak. Etter at Barack Obama så disse meningsmålingene, gikk også han inn for å kunne tillate boring, som en del av en omfattende energipolitisk pakke.
Denne snuoperasjonen omfatter foreløpig ikke det store naturreservatet i Alaska – ANWR. Det er aktuelt å tillate boring i en liten del av reservatet, noe Palin er for, men McCain imot, i hvert fall inntil videre. Dette punktet er det som man lettest kan se at valget av Palin kan få en direkte politisk følge allerede før 4. november, dersom hun overtaler McCain.
En av de viktigste politiske endringene som er gjennomført under guvernør Palin er en økning i beskatningen av oljeselskapene i delstaten. Skattesystemet er endret slik at royaltyen til delstaten øker dersom oljeprisen øker. Siden oljeprisen har steget så mye, har dette ført til delstaten har fått svært mye penger å rutte med. Denne skatteskjerpelsen er relevant fordi Obama gjennom TV-reklame forsøker å fremstille McCain som i lomma på ”Big Oil”, siden McCain vil gi skattelettelse til næringslivet (ikke oljeselskapene spesielt).
På den annen side har republikanerne på nasjonalt nivå gått imot såkalte ”windfall taxes”: særlig høye skatter som er ment å pålegges oljeselskapene for å hente inn en del av deres ekstraordinære profitt. En innvending er at slike skatter gjerne ilegges i etterkant, noe som er prinsipielt problematisk.
En blogger forklarer forskjellen på skatten i Alaska og demokratenes windfall tax her.
Skattelette
Skatteøkningen for oljeselskapene og de høye prisene har gjort det mulig å senke øvrige skatter. I Alaska har de tradisjon for å dele ut oljepenger til innbyggerne i form av en sjekk i posten, gjennom The Alaska Permanent Fund. Palin har i tillegg fått vedtatt en ekstraordinær sjekk på $1200 til hver innbygger som følge av de ekstraordinære inntektene. Slikt blir man populær av.
Som ordfører i den lille, men raskt voksende forstadskommunen Wasilla fra 1996 til 2002 senket hun eiendomsskatten, men hun la også på den lokale omsetningsskatten med et halvt prosentpoeng for å få penger til å bygge et idrettsstadion.
Oljesmurt korrupsjonskultur
Det republikanske partiet har hatt bra tak på de politiske toppvervene i Alaska, selv om de ikke har hatt noe monopol. Over tid har det utviklet seg tette bånd mellom ledende republikanere og den lokale oljeindustrien – bånd som i flere tilfeller har gått over streken til korrupsjon. Tre lokale politikere er allerede korrupsjonsdømt, flere saker er på gang, og selv den mektige senatoren fra Alaska, Ted Stevens, er nå under etterforskning.
Den viktige Alaskan Oil and Gas Conservation Commission avgjør blant annet spørsmål som har med rettigheter til boring og utvinning å gjøre. Palin satt her fra 2003, men gikk av i 2004 da hun ikke fikk gjennomslag i sitt arbeid for å stoppe de usunne forholdene der. Isteden nedkjempet hun de gamle gubbene, med guvernør Frank Murkowski i spissen i valget i 2006. (Som en ytterligere illustrasjon på rottenskapen i det republikanske partiet i Alaska – den andre senatoren ved siden av Stevens i Washington er Murkowskis datter. Hun ”arvet” vervet da pappa bestemte seg for å bli guvernør isteden).
En av de første tingene Palin gjorde etter at hun hadde vunnet valget, var å trekke tilbake en utnevnelse Murkowski hadde gjort. Denne mannen ble senere dømt for å ha kanalisert penger fra et oljeservicefirma til Murkowskis valgkampanje. Palin har også fått igjennom nye og strengere etiske retningslinjer i Alaska-politikken.
Det er bred enighet, også blant liberale kommentatorer, om at Palin har kommet et stykke på vei i å rydde opp i ukulturen i Alaska. Men helt ferdig er hun ikke. Hun har blant annet et tvetydig forhold til Ted Stevens, som fremdeles er mektig og lett vant sitt primærvalg nylig, mens hun har aktivt motarbeidet renominasjonen til Alaskas eneste kongressmann, Don Young.
Utenrikspolitisk nesten blank
Energipolitikken er også Palins eneste inngang til noe som minner om utenrikspolitisk erfaring. Hun har vært med på å få på plass et gassrørledningsprosjekt via Canada til resten av USA. Ikke så veldig mye utenrikspolitikk akkurat, men også denne saken faller inn hennes mer aggressive forhold til ”big oil”.
Lokale politikere hadde i lang tid forhandlet med de store oljeselskapene i Alaska, Exxon, BP og ConocoPhillips, uten å komme noen vei. Palin la isteden det hele ut på anbud og tildelte kontrakten til kanadiske TransCanada Corp. Jeg tar det som en indikasjon på at Palin ikke lar landegrenser og lokale gutteklubber stå i veien for effektive løsninger.
Nå burde det ikke være veldig oppsiktsvekkende at Palin ikke har utenrikspolitisk erfaring. De fleste amerikanske presidenter og –kandidater har kommet fra guvernør-vervet. I den rollen får man ikke mye slik erfaring. Verken guvernørene Carter, Reagan, Clinton eller den siste Bush kunne skilte med utenrikspolitisk erfaring før de ble valgt. Bush senior hadde derimot vært sjef for CIA.
Fiskal konservatisme
Et av McCains hovedbudskap er å kutte i ”unødvendige” offentlige utgifter. Palin har samme image, og er derfor ment å forsterke dette budskapet. Hun har også fått sterk støtte fra den markedsliberale pressgruppen Club for Growth, som arbeider blant annet for å erstatte republikanske politikere som øser ut penger med mer ”rettroende” i denne saken.
De gode tidene i oljeindustrien og Palin egen økte oljeskatt har altså ført til rikelig med penger for Alaskas politikere til å leke seg med, selv etter at innbyggerne får sin sjekk i posten. Budsjettet har økt kraftig, men Palin har gjennom sitt veto sørget for å ta 300 investeringsprosjekter verdt godt over $200 millioner ut av budsjettet. Noe av det første hun gjorde da hun tok over var å selge forgjengerens eget ”guvernørfly” – på Ebay! (Oppdatering 5. september: Strengt tatt ble ikke flyet solgt på Ebay, men av en megler, men prøve gjorde hun.)
På den andre siden har hun i likhet med de fleste politikere i utøvende posisjon rundt omkring i USA drevet lobbyvirksomhet for å få øremerkede tilskudd fra det føderale budsjettet. Det gjelder både som ordfører i Wasilla og guvernør i Alaska. McCain er sterkt imot dette øremerkingssystemet, også kjent som ”pork-barrel”, eller det vi i Norge kanskje ville kalle valgflesk. (Oppdatering 11. september: ABC News har gått grundigere inn i Palins rolle i øremerkingsprosjekter.)
Selve symbolet på oppgjøret med valgflesket er den såkalte ”broen ingensteds”, et broprosjekt i Alaska til nesten $400 millioner som skulle forbinde byen Ketchikan med en øy like utenfor der den lokale flyplassen lå, og dermed overflødiggjøre ferjeforbindelsen. Palin nevnte sin kamp mot dette da hun først sto frem som McCains partner i Dayton, Ohio fredag 29. august. Problemet er at Palin har endret standpunkt. Hun var for broen i valgkampen i 2006, men etter at hun ble valgt endret hun sine budsjettprioriteringer, og sparte på den måten inn store deler av Alaskas andel i prosjektet.
Populær
Og hva med de andre politiske spørsmålene? Etter det jeg kan skjønne, kan vi gå ut ifra at Palin er en rimelig standard republikaner – lave skatter, fritt skolevalg, deregulering, konkurranse, frihandel, robust utenrikspolitikk og for et sterkt forsvar. En visepresidents oppgave er ikke å mene andre ting enn presidenten. Slik sett kan det være en fordel at Palin på mange områder ikke har klart uttrykte, og aller viktigst avvikende, standpunkter. Det gir mindre behov for justeringer for å tilpasse seg Sjefen.
En viktig indikator på om du har gjort en god jobb i din politiske stilling er om du blir gjenvalgt. Palin vant en knusende seier over den mannen hun hadde erstattet som ordfører i Wasilla da han forsøkte å komme tilbake i 1999.
Hun er blant de aller mest populære blant USAs guvernører. I juli fant Hays at 80 prosent av velgerne i Alaska hadde et positivt inntrykk av henne. En måling utført av Rasmussen viste at 64 prosent mente hun gjorde en god jobb, bare 14 prosent en dårlig.
Troopergate
For dem som vil lese om den påståtte skandalen (Troopergate), der Palin skal ha sparket en som ikke ville sparke hennes søsters fraskilte mann, viser jeg til Wall Street Journal og bloggen Flopping Aces. Jeg er ganske sikker på at det blir mange anledninger til å komme tilbake til akkurat den saken.
Ellers: Demokratene utarbeidet et internt dokument på 63 sider om Palins styrker og svakheter foran guvernørvalget i 2006, som hun vant 49-41 over en tidligere demokratisk guvernør.
http://sarahpalin.typepad.com
Tenk! Hun har sin egen blogg også!
Morsomt at datteren er gravid 17 år gammel. Sett sammen med statistikken som viser at antall tenåringsgraviditer er mye høyere i USA enn i “liberale” Norge viser dette at avholdenhetslinjen replublikanerne fører virker mot sin hensikt. Akkurat som påstanden om at flere våpen skaper et tryggere samfunn.
Takk skal du ha for denne artikkelen, Jan Arild Snoen. Det er desverre altfor få som gidder å gjøre hjemmeleksa si, før de gir seg til med altfor sterke meninger, slik vi for eksempel har sett det i norsk presses rapportering om Sarah Palin.
Det kan vel hevdes at det er et element av hykleri blandt kristenkonservative i USA, for eksempel når det gjelder seksualmoral. Men det er noe suspekt med den venstresiden stadig tilbakevendende vekt på dette seksualmoralske, og de ensidige måtene de tolker begivenheten slik at det skapes et overdrevent bilde av dette hykleriet. Selv er jeg både ateist og snarere liberalist enn konservativ, og innser jo at de kristenkonservative ikke altid lever opp til den moral de preker når det gjelder seksualitet. Men jeg er ikke av den grunn nevrotisk opptatt av hykleri blandt kristenkonservative. Like lite som jeg er nevrotisk opptatt av at venstresidens preker en alttruistisk moral – om hvordan vi bør leve våre økonomiske liv og om at ingen har rett til å ha det bedre når andre har det verre – som ingen på venstresiden noen gang i verdenshistorien har klart å leve opp til. Og det er vel en sammenheng der, at når venstresiden er så opptatt av hykleri på høyresiden, og særlig da i USA – det er jo stadig raljering over det i aviser som Dagbladet – så er det fordi det er deres måte å forholde seg til sitt eget hykleri.
Før Harry S. Truman ble visepresident for Franklin D. Roosevelt; hadde vel knapt noen hørt om “denne bonden fra Lamar, Missouri, – erfaring skulle han i allefall ikke ha.
Men siden viste det seg at “denne bonden fra Lamar, Missouri, – ukjent; uten college og uten erfaring, faktisk ble en av U.S.A.s fremste og mest elskede presidenter.
Så argumentene om at Sarah Palin mangler erfaring behøver jo nødvendigvis ikke ha så stor betydning, -
Bra jobba, Jan Arild.
Utmerket skrevet, Snoen, men uttrykket ‘pork-barrel’ går på konkret BEVILGNING, mens valgflesk jo bare dreier seg om hva en politiker LOVER…
Jeg er enig med Johan når det gjelder “pork-barrel”. Valgflesk er en unøyaktig oversettelse, men det var det beste jeg fant på der og da
.