Det finnes mer effektive måter å gjøre verden bedre på enn store kutt i klimautslippene.
Onsdag 1. oktober hadde rundt hundre personer møtt opp for å høre Bjørn Lomborg snakke om sin siste bok, Cool It, eller Hold hodet kaldt. Sannheter og skrøner i klimadebatten som den norske utgaven på Kagge forlag heter.
Lomborg er en karismatisk fyr, som etter en litt fleipete innledning om hvor vanskelig det er for nordmenn å forstå dansk, satte i gang med et 35 minutters foredrag på engelsk. Og det merktes at dette ikke var hans første foredrag, for tempoet og presisjonen var det ingenting å utsette på.
Han innledet med å forklare at han er opptatt av å gjøre denne verden bedre. Men det er ulike måter å gjøre dette på. Man skal være ”rational, not fashionable” – ikke bare gjøre ting for klimaet som får en til å føle seg bra, men som faktisk er bra.
Lomborg mener at global oppvarming er et faktum, og at den er forårsaket av mennesker. Dersom jordens temperatur innen 2100 har økt med 2,6 grader, slik IPCC mener, blir den totale kostnaden i følge Lomborg $15 billioner, noe som tilsvarer 0,5 prosent av verdens BNP i 2100. Dette er ikke verdens undergang, hevdet han.
Konsekvensene er sterkt overdrevet og ensidig fremstilt, og Lomborg viste blant annet til Al Gores påstand om ”emergency” hvis vi ikke gjør noe innen ti år. Lomborg trakk frem fire mye omtalte konsekvenser.
Varmedødsfall: Det vil bli flere av disse, men man glemmer at det vil bli 20 000 færre kuldedødsfall (tallene er hentet fra UK). Det er uærlig. Han mente også det vil være billigere å tilby air-conditioning til folk i Europa enn å kutte CO2. Det er også mer effektivt å opprette flere grønne områder i byene, siden infrastrukturen her skaper mer varme lokalt.
Økning i havnivå: IPCC spår at havet vil stige med 30 cm de neste hundre årene, men Lomborg hevdet at de siste 150 årene steg havet med 30 cm. Var dette det viktigste som skjedde de siste 150 årene og la noen virkelig merke til økningen? Lomborg poengterte at innbyggerne på Maldivene høyst sannsynlig ikke kommer til å bli stående til knes i vann mens de venter på å drukne. Hans oppskrift for å håndtere en økning i havnivået er å gjøre fattige land rikere gjennom handel og investeringer. Dette er både billigere enn CO2-kutt og bedre for fattige mennesker.
Orkaner: Her hevder Lomborg at man ser bort fra den mest innlysende årsaken til at orkaner har større skadeeffekt enn tidligere, nemlig at det nå bor flere mennesker i orkanutsatte områder. Dersom befolkningen og bebyggelsen i utsatte områder ble frosset, ville orkanskadene øke med 10 prosent i 2050. Det er altså effekten av økte CO2-utslippene, og dermed også det man unngår dersom man stabiliserer klimaet på dagens nivå. Hvis man stabiliserer klimaet, men lar flere og flere mennesker bo i flere og dyrere boliger nær sjøen, vil orkanskadene øke med 480 prosent i forhold til i dag. Det er altså langt mer effektivt å innrette politikken mot å hindre denne økte eksponeringen for fare enn å forsøke å stoppe den globale oppvarmingen. Fokus på infrastruktur og det å sette mennesker i stad til å leve sikkert i naturen er en mer effektiv og virkningsfull politikk. Isteden har mange land insentiver til å bygge i usikre områder.
Malaria: Man har sett en 3 prosent økning i malariatilfeller, men Lomborg mente malaria er svakt korrelert til varme, men sterkt korrelert til rikdom. Gjør folk rikere, og dette vil håndteres av seg selv. Kyotoavtalen vil kunne forhindre 1400 dødsfall, men vil være 60 ganger dyrere enn en aktiv malariapolitikk som vil kunne forhindre 850 000 dødsfall.
Lomborg mener altså at man trenger smartere alternativer. Kyotoavtalen vil sinke klimaendringene med fem år, og vil koste $180 milliarder i året. Istedenfor vil han bruke 0,05 prosent av verdens BNP på forskning og utvikling av energikilder som ikke slipper ut CO2. Dette er ti ganger billigere enn Kyoto og gjør at man får 10 ganger mer forskning enn i dag.
Det er mange andre problemer i verden. Er den globale oppvarmingen virkelig, slik som Al Gore hevder, ”our generational mission”? Hvordan vil du huskes: Som en som brukte $180 milliarder i året på å gjøre nesten ingenting, eller en som bruker $75 milliarder i året på å sikre verdens befolkning rent vann, bedrede sanitære forhold, helsestell og utdannelse, spurte Lomborg.
Blant de viktigste tingene man kan gjøre trakk Lomborg frem å sørge for næringstilsetninger for barn, frihandel og større arbeid for immunisering mot sykdommer, og støttet seg på en undersøkelse gjort av hans institutt Copenhagen Consensus. (Hele listen finner du her).
Pål Prestrud fra Cicero ga Lomborg skryt for sin forrige bok, men var skuffet over denne. Prestrud mener det er svært vanskelig, om ikke umulig, å sette så vidt forskjellige tiltak som for eksempel bekjempelse av AIDS og bekjempelse av klimaendringer opp mot hverandre, og var derfor svært skeptisk til listen Copenhagen Consensus har utarbeidet, hvor klimatiltak først kommer på en 14. plass.
De økonomiske konsekvensene av klimaendringer kan i verste fall bli dramatiske, hevdet Prestrud, og i det øyeblikket vi innser at menneskeskapte klimaendringer får uakseptable konsekvenser, er det for sent å motvirke dem. Han sa seg imidlertid enig i to ting, nemlig at det var viktig å få bukt med hysteriet rundt klima, og at man trengte mer midler til forskning på klima.
Alt i alt representerer Lomborg en interessant stemme i klimadebatten som utfordrer det rådende hegemoniet. Om han har rett eller ikke, får andre avgjøre. Underholdende å høre på var han i alle fall.
Pål Prestrud har doktorgraden sin i rev. Bjørn Lomborg har antakeligvis litt mer peilig på økonomi enn han.
Minerva ville gjøre klokt i å ikke marginalisere Lomborg som bare “underholdende”.
Hva med å faktisk ta stilling til det han presenterer? Ville ikke være mye forlangt det. Isteden for å avfeie det hele med kommentarer fra Pål Prestrud. Den samme Pål som karakteriserte russiske forskere som kom frem til resultater som ikke stemte med IPCC, som “tullinger”
Hei Bill. Beklager hvis du mener dette var pinglete, men det hele er ment som en reportasje fra Lomborgs opptreden på Blindern. Det som skjedde av minneverdige ting der, er gjengitt ovenfor. Føler ikke at Lomborg har blitt marginalisert ved at man gjengir 2 sider med hans argumenter, og han blir også kalt en interessant stemme. Forøvrig var det vanskelig å gjengi Lomborgs svar på Prestruds kritikk, da disse dessverre var på dansk(uforståelig, mao):)
Du inviteres gjennom artikkelen til å ta for deg Lomborgs argumenter og følge linken til CC. Når det gjelder Cicero, finner man disse også på nettet. Så da er det bare å gjøre seg opp en mening selv, og kanskje kontakte minerva med en artikkel om dine standpunkter:)