Ikke det at jeg i særlig grad frykter de som pleier å frekventere minerva.as, men jeg har såpass erfaring med åpne debattnettsteder at jeg vet at omfattende namedropping, og spesielt når en anbefaler kontroversielle navn, kan medføre at mange av de største kritikerne av disse navnene trekkes til kommentarfeltet som magneter, mens forsvarerne av disse ofte nesten uteblir, og det tydeligvis fordi mange føler det er lettere å kritisere kontroversielle navn mens navnene fremdeles er kontroversielle, enn å forsvare dem.

Da kan jeg havne i den situasjonen at jeg blir alene i kommentartråden for å forsvare disse personene, mot en rekke andre kritikere, i en langvarig og svært tidkrevende debatt for å forklare hva jeg støtter opp om hos disse personene, og hva jeg ikke støtter opp om hos disse, og det har jeg langtifra kapasitet til, og jeg ser det også som en lite rasjonell måte å forsvare sakene på. Dette skriver jeg på grunnlag av å ha fulgt med på mange forskjellige norske nettdebatter over en lengre periode.

Så det gjelder utvilsomt å være svært taktisk, og å ha et godt monn med psykologisk innsikt, hvis en mentalt skal kunne klare å holde hodet over vannet over en lengre periode hvis en stadig bringer til torgs kontroversielle spørsmål i åpne debattnettsteder. For det er tydeligvis slik at en kan føle seg svært svertet i en kommentarrekke hvis en ikke er flittig til å følge opp kommentarrekka selv, og da kan en risikere at en bruker timevis, og dagevis, på å prøve å løse opp et rent intrigespill. Så derfor gjelder det tydeligvis å være taktisk klok nok både i utformingen av selve innlegget, og i hvordan en svarer, eventuelt ikke svarer, i kommentartråden.

Derfor finner jeg det mer fruktbart å nevne hvilke rikspolitiske emner som jeg ønsker at riksmediene legger et mer seriøst og grundig fokus på, enn å komme med namedropping her, og det er emner innen; rettssikkerhet (spesielt for folk flest og de svakeste), mekanismer som fører til korrupsjon, ukultur innen politisk-,intitusjons- og etatsledelse, og mekanismer som fører til langvarig fattigdom og ensomhet.

Hvis man da bruker en søkemotor, og bruker litt tid på å søke på disse emnene, så finner man nok etterhvert både seriøse, og noen mindre profesjonelle, skribenter innen disse emnene, som er lite kjente navn i det offentlige rom. Man kan jo også lære mye av de mindre profesjonelle skribentene hvis man lærer dem å kjenne, og leser dem med passe skepsis, for det er jo for eksempel forskjell på det å komme med bevisste manipulasjoner og det å være slurvete med kildegranskningen.

Du skriver:
«Samtidig er det et poeng at en ikke bør gjør ting konvensjonelt hele tiden, for hvordan skal man da utvikle seg og sitt fag? Om buzz er utviklende til det bedre, er for meg dog fortsatt et åpent spørsmål.»

Jeg har stor sans for den innstillingen du viser der, for ved stadig å åpne for nysgjerrighet etter nye innfallsvinkler, så pleier det også å følge mye entusiasme og nytteverdi med på lasset.

Tror manglende statsviterinteresses for buzz har mer å gjøre med at folk er skeptiske til dette. Og at man foretrekker å gjøre ting på den konvensjonelle måten. Eller at man ikke har hørt om det..

Samtidig er det et poeng at en ikke bør gjør ting konvensjonelt hele tiden, for hvordan skal man da utvikle seg og sitt fag? Om buzz er utviklende til det bedre, er for meg dog fortsatt et åpent spørsmål.

«Blant norske statsvitere har nettpolitikk ennå ingen status som interessant studieobjekt, kanskje snarere tvert imot. Dette er et felt som ikke gir noen som helst prestisje, heller motsatt. Det bør bekymre oss.»

Så kan man jo spørre seg hvorfor det er slik her i Norge i dag. Kan det være fordi disse statsviterne i dag føler de har altfor lite armslag i forhold til dagens norske regime, slik at hvis man slipper til omfattende med buzz-analyser i de norske mediene så kan dagens norske regime være redd for å få ekstra press mot seg på områder de ikke er gode på? Jeg mener for eksempel å observere en altfor liten åpen politisk tankegang i dagens norske regjering, og en nesten helt, eller helt, fraværende omtale, i veletablerte riksmedier, av visse gode samfunnsengasjerte stemmer i det norske nettbildet.