Høyre må være et konservativt alternativ til FrP. Men Høyre sitter i glasshus.
Gamle ordtak kan brukes til mye. Det hjertet er fullt av renner munnen over med sies det. Intet er vel mer betegnende for Høyres forhold til FrP nå om dagen. Men hvorfor ikke åpne munnen helt og skrike av fulle lunger?
Jeg skjønner at det er vanskelig for den maktskuende politiker som ikke vil brenne noen broer verken til den ene eller den andre kanten, men det spørs om det ikke nå ville lønne seg å si klart i fra hvilken bredd man vil stå på. Riktignok har Høyre kjørt pragmatismens skytteltrafikk i mange år (det er ikke rart velgerne ikke vet hvor man holder til) men altså, nå som det rykker og napper også i realpolitikere som vil markere avstand til FrPs finanspolitikk, så kunne man vel godt si det man egentlig mener: at FrP er et værhaneparti som ikke har særlig andre visjoner enn politisk makt fordi partiet mangler et prinsipielt ståsted utover det populistiske. Og de gangene FrP er prinsipielle fronter de en fri liberalisme som Høyre hevder å være et liberalkonservativt alternativ til. For å få frem denne forskjellen er det viktig for Høyre å markere avstand til FrP.
Det vil ikke si at at man ikke har respekt for FrP. Det vil heller ikke si at man ikke kan samarbeide om enkeltsaker. Tvert i mot er det nettopp om enkeltsaker man kan gjøre noe sammen, fordi det er på sin intuisjon i enkeltsaker at FrP har konstruert sitt program. Følgelig har de også sterke, om enn lite prinsipielle, meninger om det meste. Det vil heller slett ikke si at man ikke tar FrP alvorlig. Den forsiktigheten som utvises nå er vel nettopp et bevis på at man tar FrP på aller høyeste alvor.
Men det er jo litt trist da, at det skulle en finanskrise og en konflikt med Fremskrittspartiet til for at enkelte konservative reflekser skulle komme til syne i Høyre. Det virker kanskje også noe opportunistisk å først trekke dette fram nå. For Høyre klassifiseres stort sett av journalister og velgere som et liberalt parti. Og når liberalismen nå er under beskytning, er det jo veldig hendig å kunne trekke på sine konservative røtter for å markere avstand til casinokapitalistene.
Likevel, jeg tror ikke dette er bare er snakk om politisk opportunisme. For selv om media skriver og snakker om Høyre som et liberalt parti, så finnes det en konservativ ryggmargsrefleks i Høyre – det finnes til og med de som ønsker å utvikle denne til å bli noe mer enn en livline i finanskrisetider. For å få det til må man gå seg selv etter i sømmene på mange områder: fra utenriks- og forsvarspolitikk (for eksempel kunne man begynne med å utforme en forsvarspolitikk) via innvandrings- og integreringspolitikk til lokalpolitikk. Gjør man det kan kanskje til og med den norske offentlighet øyne konturene av et konservativt alternativ. For at dette ikke har vært tilfelle de siste årene er Høyres egen skyld – ikke journalistenes – de er interessert i ideologiske forskjeller de, men de må jo ha noe å skrive om!
Så for å komme tilbake til utgangspunktet, kanskje, bare kanskje, kommer Høyres forsiktighet i forhold til FrP av noe annet enn en tvil om FrPs prinsipielle ståsted. Kanskje bunner det i en redsel for å avsløre seg selv? For hvordan skal Høyre kritisere FrP for å være ideologisk vinglete, uten visjoner og lite prinsipielle? Å kaste stein mens man sitter i glasshus, kalles det.
- Eva Kristin Urestad Pedersen er student, og bl.a. tidligere formann i DKSF.
Jepp, H er langt mer liberalt enn konservativt.
La meg ta en parallell: Francis Sejerstedt er en hyggelig mann. Og av folk som ikke vet bedre, går han for å være konservativ. Og, ja, i fremtoning er han mer konservativ enn Churchill, men på innsiden er han en god sosialdemokrat.
H kan ikke bli et konservativt parti fordi det da bare ville appellert til 5-8% av befolkningen, sånn røfft anslått. Det er ikke moterikt å være konservativ i verden i dag. Det vil bli det, med det er det ikke. Vi konservative er de virkelig radikale. Kom med en konservativ ytring i neste middagsselskap du er i, og du vil se folk himle med øyebrynene. Si noe liberalt, og folk er tjomsete enig.
Jeg liker partiets edruelighet i mange sammenhenger. Jeg liker ikke dets manglende ideologiske tydelighet.
Jeg tror forresten jeg kunne likt Høyre anno 1925 (se nå vil også dagens høyrefolk kalle meg reaksjonær – forresten et tøvete begrep de har overtatt fra progressive). Da konservativisme enda ikke var blitt skamfullt.
Når “Frp har konstruert sitt program… på sin institusjon i enkeltsaker”, viser det vel at god intuisjon ikke nødvendigvis er et dårlig substitutt for stivbente prinsipper.
Men et Høyre som sto for en bærekraftig politikk både på økonomi og innvandring, kunne nok vinne mange stemmer. Og ikke bare fra Frp. (De fleste som kunne tapes til Venstre er vel der allerede.)
Ja,ja, “institusjon” skulle vært “intuisjon”. Sorry.