Sigurd Favnesbane i diktet Favnesmål (den eldre Edda) forsto godt hvordan markeder fungerer.
I heltediktet Favnemål fortelles om Sigurd som slo dragen Favne i hjel. Favne var usårlig trodde de fleste, pansret nesten over det hele og med en fryktinngytende ”øyeshjelm”, kanskje noe slik ishockeykeeperne bruker. Men Sigurd viste råd. Han grov en grøft i veien og da Favne skrittet over stakk Sigurd sverdet opp i dragens buk, dens eneste sårbare punkt. Det ble hans bane, og Sigurd ble senere omtalt som Sigurd Favnesbane. Etter at Sigurd hadde gitt Favne hans ulivssår, ble de to sittende å tale litt sammen. Favne ga uttrykk for sin forundring over at han var blitt dødelig stukket og viste spesielt til øyeshjelmen som pleide å skremme folk bort.
Da kvad Sigurd:
ӯyeshjelm din ingen bergar,
der harde hausar gjeng fram;
Det kvar ein finn,
Som med fleire kjem saman.
At ingen er aller best”
Sigurds intuitive forklaring av hvordan markeder med konkurranse virker er meget overbevisende. Hans begrunnelse står seg bra sammenliknet med de forklaringer Adam Smith selv ga.
Et trekk ved markedsøkonomien som sjokkerer mange er at den bygger på den individuelle egeninteresse. Dette er kanskje akseptabelt men grådighet vil vi ha oss frabedt. Adam Smith påpekte at summen av de handlinger hver enkelt foretok i sine egne interesser, ville være til samfunnets beste. Noen mener at Adam Smith ikke kan ha ment dette. Han var jo tross alt moralfilosof og også opptatt av at vi tenkte på andre. Andre har vært heltidsbeskjeftiget med å påpeke alle de betingelser som må være til stede for at det som lønner seg i markedet også skal være lønnsomt i en samfunnsøkonomisk forstand.
Formodentlig uten å ha vært særlig bevandret i Adam Smiths økonomiske teorier, har vår kjente lyriker Arnulf Øverland, kommet frem til samme konklusjon.. I diktet Loven skriver han:
”Du skal ikke elske alle, det volder besvær,
men tenke så langt du rekker på dem du står nær.
men tenke så langt du rekker på dem du står nær.
Og for din egen skyld skal du holde en annen kjær!”
Det er bemerkelsesverdig at Øverland ikke bare hadde tatt poenget, men også forstått årsaken til egeninteressens betydning: Å elske alle volder besvær. Vi kjenner så få. Vi vet ikke hva vi bør gjøre for å hjelpe mennesker vi ikke kjenner. Det er en politisk oppgave å korrigere for påviste markedsimperfeksjoner og så langt råd å sørge for at det som er privatøkonomisk lønnsomt også blir samfunnsøkonomisk lønnsomt. Øverland skrev ikke at den politiske oppgave var å internalisere eksternalitetene, men han var ikke langt unna.
- Egil Bakke er tidligere konkurransedirektør.
