Det blir vel også galt å kalle Dansk Folkeparti et ytre høyre parti. Partiet er heller rimelig sentrumsorientert på økonomisk politikk, og har endog blokkert forslag om å øke kravene til sosialklientene. DF er nok langt til venstre for norske Frp på alt utenom innvandring.

Uttalelsen: “En velkledd Reinsfeldt uttaler seg til TV som en kompetent og pragmatisk leder for AB Sverige, på samme måte som enhver VD i et svensk firma ville ønske å fremstå overfor sine aksjonærer.” forundrer meg noe. Hva mener han egentlig med “velkledd” ? Eller er dette rett og slett en flåsete bemerkning ?

Jeg deler dog ikke synspunket om at Bondepartiet/Senterpartiet
“lett har funnet sammen med sosialdemokratiet, eksemplifisert med det norske Bondepartiets kriseforlik som bragte Arbeiderpartiet til makten i 1935″.

Eksempelet fra 30-tallet viser jo tvert i mot at det måtte en meget dyp krise til før de to partiene kunne finne sammen – for en tidsbegrenset periode og da slett ikke i samme regjering. Nøysomme og til dels borgerlig orienterte bønder og bondeinteresser har tvert i mot tradisjonelt vært i klar opposisjon til Ap og bl.a. sosialdemokratisk motkonjunkturpolitikk. At Høyre og Bp/Sp stilte felles valglister i flere fylker ved stortingsvalgene 1949-57, at Høyre mye heller foretrakk Senterpartiets statsministerkandidat (Borten) enn Venstres under regjeringsforhandlingene i 1965, at Sp har sittet i flere regjeringer med H, viser også at forholdet mellom H og Sp tradisjonelt har vært vesentlig nærere enn mellom Sp og Ap.

Vendepunktet kom i 1990 da Sp trakk seg ut av Syse-regjeringen og heller valgte å støtte en Ap-regjering. Venstredreiningen er for det meste ledelsesintiert – og her har nok Anne Enger spilt en nøkkelrolle.

Men er egentlig Fogh Rasmussens Danmark så annerledes enn de andre nordiske landene?
Fogh Rasmussen har ikke brutt med velferdsstaten og sosialdemokratiet, selv om det kanskje har vært enkelte kutt i statens utgifter og en del skatteletter. Sosialdemokratiets velferdsordninger er stort sett meget populære.

Fogh Rasmussens regjering har vært relativt moderat. Det er antagelig litt av årsaken for at regjeringen har vært såpass vellykket og stabil.
Den mest radikale endringen ligger antagelig i innstramnningene i flyktning- og asylpolitikken. Men disse er også svært populære i velgerkorpset, selv utenfor den borgerlige blokken.