Det finnes grenser for alt, også dialog.
Mange på høyresiden fnyser av begrepet dialog. Det bør man ikke gjøre. Dialog dreier seg ikke om ettergivenhet, men om elementær realpolitikk. Selv ikke USA kan gripe inn militært overfor alle dårlige regimer i verden. Jeg tviler på at Bush-administrasjonens dialog med Nord Korea skyldes et håp om at verdens siste stalinistregime plutselig skal åpne fengselsportene, slippe fangene fri og skrike “frihet!”. Det er realpolitikk. Samtidig forstår USA, og de fleste på høyresiden, at dialog er fint, men dialog med underforståtte trusler er desto mer effektivt. Det er ikke et uttrykk for krigshisseri når amerikanske politikere implisitt truer Iran med bomber ved å si at “alle muligheter er på bordet”, det er en måte å få iranerne til å forstå alvoret i situasjonen på.
Samtidig finnes det grenser for dialog, og en av disse grensestolpene bør settes opp før april neste år.
I september 2001 møttes FNs medlemsland til en internasjonal konferanse i den Sør-Afrikanske havnebyen Durban. Konferansen ble avsluttet 9. september. Møtet skulle egentlig fokusere på verdensorganisasjonens kamp mot rasisme i alle dets former, men i følge rapporter utartet det seg til en orgie av fordømmelser og hatefulle ytringer mot Israel, kolonialisme og Vesten (Berlingske Tidende 7.09.09). Canadas regjering kalte det hele et “rasistisk sirkus”, og har varslet at de vil boikotte neste runde i Geneve i april 2009.
Foran Durban II har rettighetsfyrtårnet Libya fått ansvaret for planleggingen, mens Iran er pekt ut til å skrive konferansens manifest. Den meste betente saken er en kampanje fra Organisasjonen av Islamske Land (OIC) for å gjøre krenkelser av religionen til en forbrytelse mot menneskeheten. Listen over forslagets støttespillerne er en ondskapens akse som har vokst ut av alle proporsjoner: Libya, Pakistan, Iran, Saudi Arabia, Algerie, Cuba og så videre.
Noen vil kanskje forstå at islamske land reagerer mot en stadig sterkere religionskritikk i vesten – særlig de delene som nærmer seg hets av muslimer. Men hvis forslaget vedtas truer det med å reversere det grunnleggende prinsippet bak menneskerettighetene: Individet har noen grunnleggende rettigheter som ingen stater eller gruppe av mennesker kan ta fra ham eller henne. Å reversere prinsippet betyr at religionen – institusjonen – skal beskyttes, mens enkeltmennesket kan straffes. I muslimske land som Iran og Saudi Arabia er stat og religion to sider av samme sak. Kritikk av staten er kritikk av religionen. Gjennom Durban II vil vi selge ut kritikere i sør for å kjøpe oss dialog med deres undertrykkere. Det er dypt, dypt umoralsk.
Norske politikere fra både høyre og venstre bør lytte til lederen av danske SF, SVs søsterparti. Villy Søvndal sier det slik: “Det er prisverdig å arbeide mot rasisme og diskriminering [men] i ly av det fine formålet forsøker representanter for en rekke udemokratiske regimer å gjøre religionskritikk til et brudd på menneskerettighetene. De samme land som steiner kvinner og homofile i religionens navn og forbyr sine borgere å ytre seg fritt, vil nå forsøke å lukke munnen på mennesker verden over som våger å kritisere islam, kristendom og øvrige religioner. Det skal de ikke få lov til.”(Jylland Posten 08.09.08)
- Torbjørn Røe Isaksen er redaktør i Minerva.
AMEN!
Det er når regjeringen akseptere taushet ved slik åpenbar misbruk av FN (og dette er langt fra det eneste tilfelle) at organisasjonen undergraves.
Skriv under på boikottopropet:
http://boycottdurban2.wordpress.com/signatures/
og
http://www.durban2.dk/
ubetinget enig. Boikott på sin plass.
Så hvorfor i all verden gjør du bruk av den famøse frasen “ondskapens akse”? Er det subtil ironi eller en slags trøstende gest til stakkars G.W. Bush? Uansett uheldig i sammenhengen. Retorikk er viktig.
Utenriksministeren mener Norge skal delta uansett.
http://www.regjeringen.no/nb/dep/ud/aktuelt/svar_stortinget/sporretime/2008/mr_arbeid.html?id=535544
Hva som er skandaløs er ingen sier noe om berber folket.
Berber folket som er under den arab/muslim undertrykkelse, har sverget at nordafrika blir islams gravsted.
Hvis vesten ikke vil vite om det, de arabo/muslimene har skjønte veldig godt. Mye av deres agitasjoner ligger der.
[...] for menneskerettigheter under Durban konferansen for noen år siden. Det er beskrevet godt av Terje Røe Isaksen i Minerva. Ducument II har på samme måte vist at det er en del målrettet som skjer i den Islamske verden, [...]