Desken i Aftenposten har ”avsløringen”. Det hele kommer an på om man med ”supermakt” mener ”enerådende”.
”USA ferdig som supermakt”, skriker Aftenpostens overskrift til oss i dag. Og ingressen følger opp med: ”Kina og India snart like viktige. Tiden for USA som supermakt er snart over, tror amerikansk etterretning”.
Bakgrunnen for artikkelen er den ferske rapporten fra USAs National Intelligence Council, som har sett på den sannsynlige utviklingen i verden frem til 2025. Rapporten er vel verdt å lese og kan lastes ned her.
Desken har tatt munnen litt full og forsterket rapportens konklusjonen. Selve artikkelen er mer balansert. Der er det gjengitt en figur fra rapporten som viser et ”maktbarometer” for 2005 og 2025. Her er USA fremdeles det klart mektigste landet i 2025, selv med en liten tilbakegang fra drøye 23 prosent av verdens makt til snaue 22 prosent. Dagens Næringsliv omtaler på lederplass i dag dette som at USA vil være ”langt mindre dominerende enn i dag”. Selv hadde jeg nok latt være å bruke ordet “langt”.
Avstanden til nr. 2 øker faktisk, siden EUs makt faller kraftig, fra snaue 18 til drøye 13 prosent, og forbigås så vidt av Kina. USA faller altså litt absolutt sett, men ligger lenger foran mulige rivaler enn tidligere. Da kan man spørre seg om USA suverene stilling faktisk blir svekket, og om det er riktig å snakke om at USA ikke lenger vil være en supermakt, men den viktigste stormakten. USA rager fremdeles et par hoder over alle andre.
Det har en stund vært populært å snakke om at vi går fra en unipolar verden der USA dominerer til en multipolar, og NIC gjør også dette. Grensene mellom disse statusbeskrivelsene er langt mindre klare enn det av og til kan høres ut som. USA har slett ikke vært enerådende etter Murens fall, og vil være langt mer enn ”først blant likemenn” i overskuelig fremtid.
Det er også slik at med en kraftig tilbakegang i EU og Japan, dominerer USA stadig sterkere blant de tradisjonelle rike industrilandene, mens Indias og Kinas fremgang innebærer både at resten av verdens tyngde samlet øker, men også at disse to landenes andel på denne siden av det tradisjonelle skillet øker.
Maktpolitisk er et slikt skille mellom industrialiserte og utviklingsland problematisk. I noen spørsmål, som handelspolitikk og fordelingen av byrdene ved klimatiltak, kan Kina, India og andre mindre utviklede land ha felles interesser. På andre områder er det langt fra slik. Som NIC og Aftenposten selv trekker frem: ”India vil opprettholde sitt gode forhold til USA, og indiske militære vil ønske tettere forsvarsforbindelser med Washington”. Generelt pro-amerikanske India er en viktig støttespiller for USA både i forhold til å demme opp for Kina og i kampen mot islamismen. Mens et sterkere Kina entydig er en utfordring for USAs makt, er det langt fra opplagt at et sterkere India svekker USA.
USAs rival i siste halvdel av forrige århundre, Russland, øker på sin side ikke sin samlede makt, og er svært avhengig av fortsatt høye energipriser. Landet rangeres på nivå med Brasil, både nå og i 2025.
Aftenposten har kompensert for det overdrevne fokus på USAs nedgang i denne artikkelen med en egen artikkel om EU som ”haltende gigant”.
Det viktigste for Aftenposten er tydeligvis å få frem at “Vesten” går til helvete. Kan ikke si at oppslagene deres tar fra meg nattesøvnen…