Det er nesten komisk hvordan finansministeren håndterer finanskrisen.
- Vi er selvfølgelig åpne for innspill fra opposisjonen, men det er viktig for oss at det er vår fordelingsprofil som ligger til grunn. Dette sier finansminister Kristin Halvorsen til Aftenposten. Saken det er snakk om er selvsagt finanskrisen, som kommer til å føre til trangere kår i nasjonaløkonomien og økt arbeidsledighet i 2009.
Det er nesten komisk hvordan finansministeren håndterer finanskrisen. Da hun la frem statsbudsjettet for 2009 hevdet opposisjonen at budsjettet, med en rekke skatteskjerpelser som vil ramme næringslivet og dermed føre til arbeidsledighet, ikke var tilpasset den finanskrisen vi da var på vei inn i (og hvor vi nå befinner oss). Årsaken var selvsagt den at budsjettet var ferdigprodusert i slutten av august, enda noen uker igjen før det virkelig begynte å gå bratt nedover. I Stortinget sa da en selvgod finansminister i sitt svar til Jan Tore Sanner:
Jeg tror at ledelsen i Høyre har måttet bestemme seg før jeg gikk på talerstolen i dag, for å be meg om å komme til Stortinget og snakke om finanskrisen, for jeg tror at alle de som hørte hva jeg sa, hørte at jeg snakket mye om hvordan dette budsjettet nå møter en utrygg situasjon for mange, og om hvordan vi skal legge til rette for at vi framover tar med oss både den lave arbeidsløsheten og den høye sysselsettingen og legger til rette for et lavere rentenivå.
og
Derfor er dette et godt, balansert budsjett.
I media kalte finansministeren opposisjonen for krisemaksimerende, og til TV2 og Vårt Land sa hun:
– Jeg vil advare opposisjonen mot én ting, og det er en språkbruk og en beskrivelse av situasjonen i norske banker som kan bidra til en bankkrise som det ikke finnes noe grunnlag for.
Noen dager etter dro hun gullkortet for de norske bankene, med to målrettede tiltak for å bidra til ro og stabilitet i bank og finansmarkedet. Gjennom nye statsobligasjoner på inntil 350 milliarder kroner gir staten bankene sikkerhet, slik at de kan ta opp nye langsiktige lån. Norges Bank legger samtidig ut fastrentelån med to års løpetid rettet inn mot de mindre bankene.
Selvgodheten hadde et midlertidig innslag av fornuft. – Og forsikringen var også at regjeringen vil følge nøye med og sette inn nye, riktige tiltak når den fant det nødvendig.
SKAL DET VÆRE TROVERDIG? Her har regjeringen først lagt frem et budsjett som ikke er tilpasset utfordringene, latterliggjort opposisjonens bekymring og vært nærmest moralistisk over at man ikke skal piske opp stemningen, og så slippes 350 milliarder kroner ut for å løse den umiddelbare krisen, som regjeringen noen dager tidligere ikke mente var der?
Der hvor opposisjonen foreslår å reversere de uheldige skatteskjerpelsene for næringslivet som regjeringen foreslår, fortsetter Stoltenberg og Halvorsen å påstå at dette er skattelette til de som har mest fra før. Og underkjenner dermed sitt enestående ansvar for å ta situasjonen på alvor.
For hva hjelper det egentlig med fellesskap, Jens, om fellesskapet er ledighetskøen? Hadde det ikke vært bedre, Kristin, om det var arbeidsfellesskapet i stedet for trygdefellesskapet?
Ja, historien har vist at regjeringen setter inn “nye krisetiltak” til det som for en drøy måned siden ikke var noen krise den ville ta på alvor. Senest på søndag (hva er det med søndager og pressekonferanser, forresten? Er dette bare for å plage folk i fritiden med ting Regjeringen ikke vil gripe tak i på vanlige arbeidsdager?).
Og i Aftenposten i dag melder altså finansministeren at det kan komme nye krisepakker, på nyåret. Regjeringen følger med på situasjonen! Takk for det. – Til og med skattelette kan vurderes:
- Jeg vil ikke utelukke noen tiltak nå, men jeg ser ikke skatteforslag som det mest nærliggende, sier Halvorsen og presiserer: – Vi kommer ikke til å endre på formueskatten og arveavgiften.
Nei, det skulle tatt seg ut om en SVer så skattelette som nærliggende, men her er det jo et snev av bevegelse bort fra Audun Lysbakkens dogmatiske statsforelskelse. Litt dumt selvsagt at skattelettelsen ikke skal gå på de områder som bidrar til å trygge arbeidsplassene, for det er jo disse folk omkring i hele landet nå er redde for å miste!
Men, selvsagt: Det er jo regjeringens “fordelingsprofil“som skal ligge til grunn. Det er den samme fordelingsprofilen som har klart å heve skattene med mer enn 10 milliarder kroner siden 2005, samtidig som…
- HELSEKØENE har vokst
- SYKHUSØKONOMIEN er i konstant krise
- VENTELISTEN til rusbehandling eksploderer
- NAV overskrider frister i slikt monn og tempo at det kvalifiserer for verdensrekord
- SYKEFRAVÆRET er høyere i dag enn da regjeringen overtok
- LIKE MANGE er avhengige av sosialhjelp som i 2005
- 750 000 i arbeidsfør alder står utenfor arbeid
- SYKHUSØKONOMIEN er i konstant krise
- VENTELISTEN til rusbehandling eksploderer
- NAV overskrider frister i slikt monn og tempo at det kvalifiserer for verdensrekord
- SYKEFRAVÆRET er høyere i dag enn da regjeringen overtok
- LIKE MANGE er avhengige av sosialhjelp som i 2005
- 750 000 i arbeidsfør alder står utenfor arbeid
For å nevne noe. Dette er venstresidens velferd. Det er dette den kaller fordeling, hvis profil som skal ligge til grunn også inn i et år hvor arbeidsledigheten, på toppen av alt annet, kan bli den virkelig store utfordringen. I tre år har den rødgrønne regjeringen hatt anledning til å forebygge den ventede nedgangen i økonomien alle visste ville komme (men som få antok skulle bli så voldsom). Den har ikke gjort jobben, for når krisen slår inn i 2009, vil de som nevnes over her skyves enda lenger ned på prioriteringslisten. Om det er mulig, selvsagt.
Bra slogan; “Fellesskap i stedet for skattelette til dem med mest fra før.”
Men, landet fortjener mer enn en slagordregjering.
- Torbjørn Sølsnæs jobber som politisk rådgiver i Høyres stortingsgruppe, med ansvar for arbeids- og sosialpolitikk
