Bjarne Håkon Hanssen fortjener skryt for å ha brutt et tabu i norsk narkotikapolitikk. La oss håpe partiene følger etter.
Da undertegnede var leder i Unge Høyre fra 2004-08 var det stadig vekk diskusjoner om gratis utdeling av heroin. Ikke minst var Minervas tidligere redaktør, Nikolai Astrup, en forkjemper for en ny narkotikapolitikk. Han så det stadig flere andre også så: At norsk narkotikapolitikk var mislykket. Vi hadde – og har – blant de høyeste tallene på overdosedødsfall i Europa. Unge Høyre endte med å si ja til en rekke tiltak – sprøyterom, renhetstesting av stoff, å klassifisere avhengighet som et medisinsk problem – men i debatten om utdeling av heroin klarte vi ikke å konkludere. Forslaget var for kontroversielt, og vi fryktet et stempel som naive narko-liberalere.
At Bjarne Håkon Hansen nå lufter debatten om utdeling av heroin til tunge rusmisbrukere er beundringsverdig. Sjelden har en statsråd tatt et så prisverdig initiativ. Dessverre sier det også noe om vår politiske kultur at dristige, men viktige utspill ofte kommer på tampen av en politisk karriere. Hansen har takket nei til gjenvalg etter at denne perioden er over.
I hele verden føres det en krig mot narkotika, men narkotikaen vinner. Død, lidelse og menneskelige tragedier er konsekvensen. Det er på tide med en ny narkotikapolitikk. Oslo har tidligere blitt omtalt som Europas narkohovedstad og det er i dag anslått å være 12.000-14.000 heroinmisbrukere på landsbasis. Årlig dør det like mange av narkotikarelaterte årsaker i Norge, som hva det gjør i trafikken.
Norsk ruspolitikk er mislykket. Norsk rehabiliteringspolitikk likeså. Et godt eksempel er den høye barrieren for å få behandling med metadon og subutex.
De fleste narkotikamisbrukere dør ikke direkte av sitt misbruk, men av øvrige plager som følger av selve misbruket. Den generelle helsetilstanden til misbrukerne er i de fleste tilfeller svært dårlig, selv om det er blitt iverksatt tiltak for å heve deres generelle helsetilstand. Denne dårlige helsetilstanden kombinert med stor sirkulasjon av forurenset narkotika, utgjør en omfattende trussel mot misbrukernes liv.
Utdeling av heroin er ikke en tryllestav som vil løse alle problemer, men det kan være et steg i riktig retning. Alt som kan redde menneskeliv bør forsøkes.
Bjarne Håkon Hansen har fått støtte fra deler av Venstre, Fremskrittspartiet og deler av den yngre garden i Høyre. Senterpartiet, Aps stortingsgruppe og store deler av Høyre, Frp, Venstre og SV sier nei. De bør tenke seg om en gang til. Dagens situasjon er uverdig.
- Torbjørn Røe Isaksen er redaktør i Minerva.
Staten finnansierer vel allerede store deler av forbruket over sosialen. Ser poenget med at vi trenger en ny politikk på området, men tror ikke gratis heroin er veien å gå.
Hva er de gode argumentene for dette?
Det er ingen tvil om at det trengs nye ideer for å bedre livssituasjonen til de slitne tunge misbrukerne. Det er naivt å tro at alle kan “kureres” til et rusfritt liv med behandling, enten den er frivillig eller ikke.
Det er imidlertid et ikke så lite dilemma her: Samtidig som lovgiver har bestemt at bruk av narkotika er straffbart, skal myndighetene altså nå dele dette ut. Her må det ryddes opp i lovverket. Heroin må i tilfelle bli et lovlig legemiddel som forskrives av behandlende lege på linje med andre c-preparater som f eks morfin.
Det er i alle fall et par gode konsekvenser av forslaget til Hansen: Pusherne på plata vil forhåpentligvis få et mindre salgsmarked samtidig som antallet vinningsforbrytelser vil gå ned. Vi kan kanskje til og med se en positiv endring av det synlige misbrukermiljøet i Oslo som er problematisk i forhold til nyrekruttering. Egentlig ikke så dumt.
Først støtte til Torbjørn – dette er bra og på tide.
Ser man på narkopolitikkens utvilkling fra 1967 da 3 måneders fengsel var maksstraff til 80-tallet innføring av 21 år, til og med for hasjsmulging, og samtidig ser på resultatene bør det få noen og enhver til å tenke seg om.
Ygrid, poenget er at når staten kjøper inn heroin er det veldig, veldig mye billigere enn den heroinen brukerne selv kjøper. Det er derfor ekstremt mye å spare på å la staten kjøpe inn dette, så lenge man ikke vil slippe det helt fritt – noen man selvsagt burde. Men OK, et skritt av gangen. Når du, Ygrid, ikke ser at dette er veien å gå servere du ingen argumenter, i likhet med Ap- og Sp-politikerne intervjuet i Aftenposten idag. Jeg anbefaler for øvrig dahens aftenposten artikkel til alle som ønsker å lese om hvilke positive sider dette har.
La meg oppsumere noen:
- Langt høyere sysselsetting blant brukerne
- Flere slutter med heroin
- Mindre kriminalitete (Vinning, overfall)
- Bedre helse for brukerne
- Bedre selvfølelse/mindre sosial fornedring
- Langt færre bostedsløse
- Mindre penger kanalisert inn i organisert kriminalitet
I tillegg så har man selvfølgelig det ideologiske argumentet at det man selv ønsker å putte i sin egen kropp bør være en privatsak – selv om dette ikke er så sentralt i den praktiske debatten.
For å følge opp det siste avsnittet til Christopher…
Dette er et ganske moderat, pragmatisk utspill fra Torbjørn som selvsagt fortjener støtte som et skritt i riktig retning.
Det viktige ideologiske hovedspørsmålet knyttet til narkotikadebatten er imidlertid mer radikalt: Hvem som skal bestemme hva du skal få lov til å putte i kroppen din? Skal du få bestemme dette selv? Eller skal et tilfeldig flertall ha rett til å bestemme dette?
Humane individualisters svar på dette er enkelt og selvsagt: Mennesket har rett til å bestemme over sin egen kropp. Hvis du vil utsette kroppen din for usunn mat, mange timer på en myk sofa, for mye alkohol, usikker sex eller narkotikarus, bør det være ditt eget valg. Likeledes bør den enkelte få lov til å trimme daglig, ikke se på tv, spise kun vegatarkost og være avholdende når det gjelder sex.
Enhver bør få velge sitt eget gode liv, med tilhørende konsekvenser.
Problemet med formynderstaten er dels at det forbyr det enkelte menneske slike frie valg, dels at det lemper kostnadene ved den enkeltes liv over på oss andre.
Skattebetalt utdelt (det som mange feilaktig kaller “gratis”) heroin er et skritt i riktig retning. Målet må imidlertid være et fritt samfunn der den enkelte betaler for sine egne livsvalg, med et fritt marked for omsetning av narkotiske stoffer.
Også gratis alkohol til alkoholikere?
Dette er et forslag som virkelig korrigerer debatten i riktig retning! Stor aplaus til Bjarne!
Christopher, du glemte disse punktene;
-mindre gateprostitusjon
-svekkelse av kriminelle miljøer (som selger narkotika)
Men jeg skjønner ikke hvorfor forslaget ikke heller er billig heroin på resept? Etter min mening gis det ut et uheldig signal hvis skattebetalerene skal betale for heroinen (selv om samfunnet totalt sett går i pluss ved å gi ut gratis heroin).
Forhåpenligvis vil vi en dag kun ha aldersbegrensning på alle narkotiske stoff slik vi har på alkohol. Jeg er overbevist om at det ville medføre redusert MISbruk – samtidig som vi hadde knust det kriminelle miljøet som profiterer på narkotika og fått bort all kriminalitet utført av narkomane. Da hadde vi frigjort 30% av politiet, og da kunne politiet heller gjort det skal gjøre i stedet for å være moraliserende.
Det kanskje beste argumentet for heroinassistert behandling er enda ikke nevnt: Minimert nyrekruttering. I Zürich (som har praktisert heroinassistert behandling siden 1991) har nyrekrutteringen sunket med 82 %(!). Før behandlingsformen ble innført ble stadig flere heroinavhengige, men siden behandlingen begynte har det totale antall heroinavhengige sunket med 4% hvert år, et tall som dessuten må ses i sammenheng med at antall overdosedødsfall ble kraftig redusert.
For øvrig vil jeg legge til at så å si hele Venstre er tilhengere av heroinassistert behandling. Det er vedtatt politikk i mange fylkeslag. Oslo Venstre og Unge Venstre har vært tilhengere i mange år allerede.
Norge burde se nærmere på erfaringene fra Sveits, der man praktiserer utdeling av heroion til tunge misbrukere. Prøveordningen som har pågått i ti år ble nettopp vedtatt gjort permanent gjennom en folkeavstemning.
Erfaringene er gode; narkotikadødsfallene er redusert med to tredjedeler, de narkomanes helsetilstand er forbedret og kriminaliteten er gått ned.
Ordnigen innebærer ikke at alle heroinister får heroin på apotek. 95% går på metadon, bare en liten gruppe på fem prosent får heroin.
Jeg finner ikke noen god oversikt over ordningen på engelsk, men her er en bakgrunnsartikkel i forbindelse med folkeavstemningen for en uke siden (hvor forøvrig et annet forslag om å legalisere cannabis ble nedstemt).
http://www.swissinfo.ch/eng/front/Fate_of_drug_laws_hazy_but_voters_will_decide.html?siteSect=105&sid=9885833&cKey=1227270492000&ty=st
Her er en link til en bedre oversikt over den sveitsiske ordningen (på engelsk)
http://www.swissinfo.ch/eng/search/Result.html?siteSect=882&ty=st&sid=10019480
De liberalistiske argumentene holder ikke mål i Norge. For i et samfunn hvor 75% prosent av pengene JEG tjener, blir tatt av staten, er den eneste måten jeg kan “bestemme” over brorparten av mine penger, gjennom staten.
Jeg går da ikke med på at disse pengene skal gå med til å pushe “gratis” heroin på narkotika-misbrukere. For det er jeg som sitter igjen med regningen, og derfor er det ikke greit for meg. Hadde jeg bidrat med en mye mindre del av pengene mine hadde det kanskje vært en annen sak, men nå ser ikke jeg på det som en statlig kjerneoppgave å selge heroin. Hvor er liberalismen i det? Visst det skal vere en privatsak, så får det vere en privatsak.
Og hvorfor blir ikke alkoholikere behandlet med gratis alkohol? Røykere med gratis røyk? I det hele tatt, en avhengighet kurert med fri tilgang?
Leser linkene om prosjektet i Sveits, men da er det som nevnt 95% som går på metadon, og metadon-behandling har vi jo allerede i Norge?
Vil avslutte med et sitat fra Amy Whinehouse:
“They make me wanna go to rehab, but I say no, no, no!”
Ygrid: Det er en offentlig kjerneoppgave å gi best mulig behandling til syke mennesker. Som liberalist har jeg ingen problemer med at det offentlige bruker penger på målrettede og treffsikre tiltak for å hjelpe den mest vanskeligstilte gruppen i samfunnet. Det står i sterk kontrast til å smøre velferdspengene tynt utover befolkningen, slik sosialisme vil medføre.
PS: Sammenligningen din med alkohol og tobakk er helt bak mål. Heroinassistert behandling er en anerkjent behandlingsmåte som har gitt gode resultater i mange land som er sammenliknbare med Norge. Så vidt jeg vet kan ikke det samme sies om utdeling av alkohol til alkoholikere eller sigaretter til røykere.
Før vi går så langt som at vi innrømmer at alle som deltar i styringen av dette landet er idioter, så bør vi kanskje sørge for å prøve ut de tiltakene som kanskje kan virke.
1. Sørge for nok behandlingsplasser til alle som trenger det.
2. Vedta det lovverket som trengs i forhold til tvangsbehandling og rehabilitering av narkomane.
3. Lovverk i forhold til tvangsrelokalisering av mennesker for å fjerne dem fra visse miljøer.
4. Skikkelige planer for oppfølging, motivasjon, jobbtrening og videreutvikling.
5. Tett oppfølging helt frem til man kan fastslå at personen er hundre prosent rehabilitert.
-Når alt dette er prøvd, og hvis det fremdeles ikke fungerer, så kan man KANSKJE vurdere å gi ut heroin til vedkommende narkoman.
Det er ingenting galt med narkotikapolitikken til dette landet, men man må sørge for å gjennomføre det man faktisk sier at man skal gjøre, ikke bare holde festtaler om det.
Å dele ut heroin er å sette idiot-stempelet i panna.
Heroin på “blå” resept og påslag i mineralvannsavgiften med 62%. Begge deler under henvisning til helse. Jeg sliter litt med logikken.