Tweet

 Skriv ut utskriftsvennlig side

Jeg – staten – kan tilby et tilnærmet kriminalitetsfritt samfunn i løpet av kort tid. Det eneste vilkår jeg stiller er at jeg – i det godes tjeneste – får frie tømmer for å beskytte våre gode borgere.

Vi har en verden der datateknikken fortsatt er i sin spede fase. Ikke minst gjelder dette i forhold til å lagre informasjon og lage søkbare databaser. Nå har vi fått lagringskapasitet som er så omfattende i MEGA, GIGA, TERRA og hvem vet ikke hva.

I det godes tjeneste bør det derfor vedtas at ingen informasjon kan tillates slettet. Vi nøyer oss ikke med Knut Storbergets (Ap) lille skritt på veien ved å pålegge mobiltelefonselskaper og dataleverandører i samsvar med EUs datalagringsdirektiv å ta vare på alle sine data av hensyn til myndighetens kontroll med borgerne. Når først dette er så greit, kan vi like gjerne ta skrittet fullt ut med det samme. Hva er poenget med bare litt sikkerhet og bare litt kontroll? Dessuten finnes det teknologi god nok til å lagre innholdet av samtalene. Det får så være om vi hører mye om julebakst og utroskap, bare vi kan fange en tyv. Siden de gode borgere ikke har noe å skjule, kan det neppe finnes noen brukbare argumenter mot at staten skal få fullt innsyn i hva deres borgere gjør og sier.

Med datateknologien som benyttes i mobiltelefonene våre kan man dessuten få en fortløpende sporing av hvor brukeren befinner seg 24 timer i døgnet. Helt uaktet om telefonen er i bruk eller ikke. Det er GPS-prinsippet som gjelder. I dag får myndighetene bare innhente slike opplysninger når de etterforsker konkrete straffesaker. Det er da ingen grunn til at ikke våre snille myndigheter skal kunne lagre alle slike opplysninger for all fremtid. Det styrker kontrollen og hindrer kriminalitet.

Et problem er det selvsagt at noen kan legge fra seg mobilen sin. Men det kan vi løse enkelt. Så lenge vi har godtatt prinsippet om innhenting av slike data, er det jo ikke noe stort inngrep å montere en liten sender/chip i nakken på alle barn fra de blir født. Det kan gjøres enkelt og renslig på sykehuset, og vil i tillegg til å styrke statens generelle sikkerhet kunne være et flott virkemiddel for foreldre som trenger å finne sine håpefulle etter en fuktig fest. Eller for den saks skyld for å finne sine gamle senile foreldre som ikke helt vet hvor de befinner seg.

Når vi har mulighet til å spore opp hvem som har vært på et hvilket som helst sted sammen med hvem på et hvilket som helst tidspunkt, tar det ikke lang tid å oppklare kriminaliteten. Vi kan redusere politistyrken til fordel for dataoperatører, som igjen dels kan gjøres automatiske. Hvis de skal se litt bedre ut, kan vi jo bygge dem som roboter. Koselige, snille roboter som ivaretar statens interesse i å beskytte alle snille borgere. Og da trenger vi ikke lenger bruke tid og ressurser på domstoler; sakene er jo løst, og de slemme kan puttes rett i fengsel. Og ikke slippe ut igjen før de godtar en fullstendig oppgivelse av sitt personvern ved å tillate full overvåkning av sitt hjem og sin gjøren og laden. Vi må sikre at de ikke lenger sysler med kriminelle handlinger, og når de først er dømt har de samtidig gitt avkall på retten til å bli beskyttet av samfunnet. Da må de finne seg i å bli behandlet som undermennesker uten rettigheter; vi tillater dem tross alt tilbake i samfunnet. Alternativet hadde jo vært å la dem bli i fengsel av hensyn til samfunnsbeskyttelsen.

Et enkelt grep jeg kan gjøre med en gang er å legge ned Datatilsynet. Det er overmodent og hører hjemme i et fortidig samfunnsbilde der noen bekymret seg for personvern og enkeltmenneskenes frihet. Det må dessverre vike i det godes tjeneste. Og husk at det jo bare er staten som får og samler opplysningene. Og Se og Hør når de betaler godt nok da. Frihet er oppskrytt. Det er sikkerhet som teller. Og da må vi ha en sterk statsmakt. Ingen har jo bruk for frihet når de er døde som følge av at det kanskje kommer en slem borger fra et land langt langt borte inn i vårt samfunn. For å hindre det må vi overvåke borgerne så vi vet hva de gjør og hvem de er i kontakt med. Vi må ha oversikt over deres valutatransaksjoner og hva de kjøper hvor. Vi har jo BBS og Visa allerede, så det er bare et bitte lite inngrep som må til: Vi fjerner kontanter. Det er best at staten har full oversikt og kontroll over samfunnets betalingsmidler. Og ingen har vel noe å skjule her? I så fall er det jo uansett ikke beskyttelsesverdig. Alle ligningstall og transaksjoner må offentliggjøres. Og ikke bare hva man yter til fellesskapet som de rødgrønne argumenter med idag, men vel så viktig hva man mottar fra fellesskapet. Da vil mange potensielle innbruddsofre slippe å få tyver på besøk; de mottar bare sosialstøtte må vite. Og har ikke stått for noen dyre innkjøp i det siste. Tenk hvor herlig å slippe innbrudd. Og så kan naboene holde oversikt med hverandre og varsle fra om det finnes noen usolidariske trygdesnytere eller andre som får mer ut enn dem. Et angiveri satt i system som ved fiskefusktelefonen. Hvorfor begrense til fisk? Kjøtt og grønnsaker og alt annet bør også med. For dette kan samfunnet få inn økte skatter og avgifter, og en liten provisjon kan falle tilbake på de gode borgerne. Enkelte fordeler må han ha ved å være snill.

Forresten. Hvorfor stoppe ved hva de gjør og sier. Jeg skal innrømme at det er en utfordring her; noe som fortsatt kan forbedres. Vi bør også ha oversikt over hva de mener. Her må forskningen sikres tilstrekkelige midler slik at staten kan holde kontroll. Det er tross alt meninger som ligger forut for handling, og kan vi stanse de slemme på meningsstadiet, sikrer vi jo at de heller ikke kan gjøre noe mot de gode borgerne.

Alternativet er naturligvis, inntil vi kan slippe borgerne ut i det frie samfunnet der vi vet at de ikke mener, sier eller gjør noe vi ikke liker, å holde dem internert. De må få et ”godkjent”-stempel i pannen – eller på brystet – før de slipper ut til oss vanlige og gode borgere. På samme måte som enkelte i dag i vårt politiske landskap vil behandle alle asylsøkere. Men hvorfor stoppe der? Mesteparten av vår kriminalitet begås jo ikke av asylsøkerne. Godtar man først prinsippet, får man godta det fullt ut.

Og best av alt: I vårt demokratiske samfunn skal ikke materialet som innsamles kjenne noen politiske grenser. Så det må lagres godt. Og i det øyeblikk det kommer noen andre til makten – enten ved valg eller på annen måte – har de selvsagt samme tilgang til alt det som er innhentet. Jeg forutsetter jo at ingen vil tenke muligheten av å misbruke dette. Og at det ikke er noen skiftende oppfatninger i den fremtidige eliten om hva som er rett og galt. Slik det aldri har vært i verden for øvrig.

Og trenger jeg bistand, kan jeg hente inn en statssekretær som har bakgrunn fra Stasi. De har vanvittig god erfaring med dette etter å ha overtatt et materiale fra nazistene og videreutviklet det under kommunistene. Begge deler i folkets tjeneste. For de gode borgerne.

Eller?

Kanskje jeg ikke bør stille meg til disposisjon likevel?

• John Christian Elden (41) er advokat med møterett for Høyesterett. Han har vært medlem av Høyre siden han var 14 år gammel, og satt nylig i Høyres lekdommerutvalg som arbeidet med juryordningen og ankeretten. Han arbeider mest som prosedyreadvokat, og sitter også i det Regjeringsoppnevnte Metodekontrollutvalget som undersøker rettssikkerheten ved politiets etterforskningsmetoder. Han sitter også i hovedstyret i den norske advokatforening.