Obama og Erik Sagflaat mimrer om de gode gamle dager da amerikanere ble holdt som gisler i Iran, USA støttet Saddam, Sadat ble myrdet av islamister og marines ble bombet ut av Libanon.
Dagsavisens utenriksredaktør Erik Sagflaat viser i dag til Obamas første intervju med Al Arabiya, der han ”sa at han håper å gjenopprette den samme respekt og partnerskap med arabiske land som for 20-30 år siden”.
Jeg synes Obamas formulering var pussig da jeg hørte den første gangen, men Sagflaat er tydeligvis så forblindet at sitt Bush-hat at han sluker enhver henvisning til de gode, gamle dager – før GWB kom inn i verden – rått.
Amir Taheri har en artikkel om disse gode gamle dagene i New York Post i dag. Relevante utdrag:
“What was happening during what Obama seems to regard as the “golden age” of Carter’s leadership? US diplomats were held hostage in Tehran and daily humiliated with mock executions. Soviet troops were annexing Afghanistan to the Evil Empire. Saddam Hussein was preparing to invade Iran, starting an eight-year war that claimed a million lives. Mecca was under siege by the ideological antecedents of Osama bin Laden. Syrian troops were preparing to march into Lebanon.
Other features of this “golden age”: the seizure of power by mullahs in Tehran, the assassination of Egyptian President Anwar Sadat, the coming to power of communists in the Horn of Africa, the military coup in Turkey, the first Islamist terror attacks in Algeria, unprecedented waves of repression in Egypt and Saudi Arabia and the imposition of military rule in Pakistan.
During the same period, and its immediate aftermath, dozens of Americans from many walks of life were seized as hostages and sometimes brutally murdered in several Muslim countries. The US ambassador in Sudan was murdered; the CIA station chief in Beirut abducted, taken to Tehran and killed under torture.
A similarly dark picture could be drawn of the situation 20 years ago, when America was arming the mujahedin in Afghanistan while Saddam Hussein was preparing to invade Kuwait.”
I tillegg kan jeg for egen regning legge til USAs involvering på begge sider i Iran-Irak-krigen og den smule skandale dette førte til i USA på grunn av Iran-Contra-forbindelsen, og bombingen av den amerikanske ambassaden og soldatbrakker i Libanon. Eller at USA faktisk bombet Libya som svar på libysk sponsing av terrorisme i Europa. Israel bombet irakiske atom-reaktorer i 1981. Den syriske president Assad løste i 1982 sitt eget islamistproblem ved å legge byen Hama i grus, med omtrent 10 ganger så mange døde som i Gaza-krigen. Men det teller vel ikke, akkurat som en million døde i Iran-Irak-krigen ikke teller. Muslimer må jo gjerne drepe hverandre uten at noen bryr seg.
Og dersom det er Israel-Palestina-konflikten Obama sikter til: Riktignok har vi Camp David-avtalen på plussiden, men vi har også Munchen-massakren i 1972, Yom Kippur-krigen i 1973, og den litt mindre israelske invasjonen i Libanon i 1982. Borgerkrigen i Libanon raste på 1980-tallet, blant annet med massakrene av palestinere i Sabra og Shatila som resultat. Den første intifadaen brøt ut i 1987.
Situasjonen i Midt-Østen er ikke lys. Det er ikke noe nytt.
