Erdogan snakket nesten like lenge som Peres, og fikk attpåtil tilleggstiden han ba om, men ble forbanna likevel.
Norske medier har behørig dekket det de kaller en skandale under World Economic Forums panel om Israel og Palestina torsdag kveld. Skandalen består i at Tyrkias statsminister Erdogan forlot møtet i protest mot at han ikke fikk tid til å gi tilsvar til president Peres. Etter å ha sett hele debatten, som er tilgjengelig her, savner jeg et par ting.
NRKs nettsider gjengir en melding fra ANB/NTB: ”Etter disse sterke ordene slapp Erdogan til orde. Han fikk prate en stund, men ble så avbrutt av debattlederen som sa at det ikke var mer tid igjen. Det var da statsministeren ikke fikk svare på alt Peres hadde sagt at det ble for mye for ham. – Presidenten snakket i 25 minutter, og dere vil ikke gi meg to engang, sa en rasende Erdogan før han reiste seg, pakket sammen papirene sine og gikk.”
Det fremgår ikke av meldingen at Erdogan tidligere hadde snakket i 16 minutter, at lederen for den arabiske liga hadde snakket i 13 minutter, og at Peres hadde snakket i 21 minutter. Det er kanskje ikke urimelig at Peres fikk mer tid enn hver av de to fra den Israel-kritiske siden, og da regner vi ikke med FNs generalsekretær.
Det fremkommer heller ikke at det såvidt jeg kan forstå ikke var lagt opp til noen dialog etter innledningene, men at Erdogan insisterte på å få ett minutt da ordstyrer forsøkte å avslutte det hele. Enhver som har deltatt i noen paneldebatter har opplevd at man gjerne skulle bryte reglene for å kommentere noe som har kommet frem etter at man selv har hatt ordet. Men normalt sett må man bite dette i seg. Det gjelder selv om Peres flere ganger kommenterte Erdogans innlegg og henvendte seg til ham. Folk som Erdogan har for øvrig uansett ikke noe problem med å slippe til for å fortelle verden hva de mener.
Ordstyrer ga ham likevel det han hadde bedt om – ett minutt, og gjorde det klart at han måtte nøye seg med det ene minuttet. Erdogan var imidlertid ikke fronøyd med å få det han hadde bedt om. Etter 1 minutt 40 sekunder forsøker ordstyrer igjen å stoppe Erdogan, men han fortsetter ytterligere et minutt, før han etter flere forsøk på å stoppe ham, kommer med uttalelsen ovenfor. Da WEF’s leder Schwab skulle runde det hele av og roe det hele ned, reiste Erdogan seg og forlot møtet.
Andre medier gjengir en noe lenger melding fra NTB, men heller ikke her fremkommer noe av dette.
NTB har senere sendt ut en oppfølgningsmelding der Erdogans påstand om at Peres snakket dobbelt så lenge som ham selv igjen får stå uimotsagt. Men 21 minutter er ikke det dobbelt av 16, og legger man til de nesten tre minuttene han kranglet til seg til slutt, er de omtrent likt.
Når alt dette er sagt, gjenstår selvsagt poenget med at forholdet mellom Israel og Tyrkia ikke akkurat er blitt bedre etter dette, og at Erdogan sikkert har fått en høyere stjerne blant grasrota i sitt eget og andre muslimske land. Det var kanskje også meningen.
Nok en hendelse som viser at Tyrkia ikke kan regnes som et europeisk land, og at tyrkisk EU-medlemskap bør ligge svært langt inn i fremtiden.
Den tyrkiske statsminister trenger åpenbart en medierådgiver!
Norge har regjeringspartier som vil ha boikott ha Israel, og vi tidligere hatt ministere som har skjelt ut andre lands representanter som “shit bags”. Vi er kanskje ikke klare vi heller?
At Erdogan i en situasjon enten mistet besinnelsen eller spilte til eget elektorat, er kanskje beklagelig, og befolkningen i Tyrkia er kanskje enda hakket mer Israel-skeptisk enn i de fleste europeiske land – men hva har det med tyrkisk EU-medlemskap å gjøre? EU er ikke et samarbeid der alle land må være enige om alt mulig – og bra er det, ellers ville jeg hatt mange kandidater som ikke passer der:
Frankrike: streiker og bråker over det minste tull, proteksjonistiske, delvis xenofobe og korrupte både i innenriks- og utenrikspolitikken.
Belgia: Er det egentlig et land? Ett land? Og apropos rabiate holdninger i forhold til Israel-Palestina-konflikten, har Belgia ofte vært et foregangsland her.
Polen: Kaczynski-brødrene har ikke alltid vært mors beste barn de heller, homohat, tyskerhat, russerhat – er de egentlig klare for EU?
Bulgaria: Landet har hatt en eks-konge som statsminister. Sånt funker i lengden, hverken for monarkister eller republikanere.
Italia: Hvor mange ganger har de valgt Berlusconi nå?
Norge: Se over.
Man finner nok noe i andre land også, hvis man vil. Kanskje ingen av oss egentlig er klare for EU-medlemskap?
Erdogans oppførsel er en skandale – det er et faktum! Erdogan er en meget klok man og en begavet politikker så om han trenger en medierådgiver eller om Tyrkia ikke skal regnes som et europeisk land som bør få lov å søke medlemskap i EU osv., er det bare antagelser og heldigvis er det delte meninger i denne saken også. Det som er et faktum er at denne er ikke første gang og neppe den siste hvor Tyrkia oppfører seg ”rebelsk” og viser åpenbart sin arroganse over Europa og verden generelt. En slik oppførsel kan virke sjokkerende og lite sivilisert for oss, men oppfates “muskelkraftig” av de fleste i den muslimske verden. Det enkleste er ofte det beste og et bilde (video er enda bedre:-)) sier mer enn 1000 ord, spesielt når man appellerer til mange analfabeter. Hvert år han man flere slike “episoder” i den tyrkiske utenrikspolitikken, hvor man provoserer av å bli “vestlig-provosert”. Historien viser oss at det ikke betyr all verden dersom Tyrkia noe gang blir medlem i EU; NATO medlemmet Tyrkia invaderte Kypros og gikk til krig mot et annet NATO medlem – Hellas så sent som 1974. Jeg tror at når den dagen kommer, hvor Tyrkia får virkelig demokrati (en regjering som ikke er avhengig av generalenes støtte for å regjere), først da kan Erdogans etterfølgere oppføre seg som verdige debattanter blant likeverdige Europeere.
For å presisere; jeg ser ikke hendelsen i Davos som en begrunnelse for at Tyrkia ikke bør bli EU-medlem, kun som en bitteliten illustrasjon på de utfordringene det kunne medføre.
Grunnene til at Tyrkia bør vente er særlig økonomiske, dertil kurdersituasjonen.
Når de utfordringene er løst, kan tyrkisk medlemskap sikkert være positivt. Kanskje i samme omgang som Ukraina, Russland og Norge?