Håpets president har omgitt seg med skattesnytere, og populariteten faller allerede.
Tom Daschle har i ettermiddag trukket seg som helseminister på grunn av skattesnusk. Etter at Obama sikret seg nominasjonen i juni, fant Daschle plutselig ut at han muligens skyldte skatt. Samtidig gjorde han det kjent at han hadde veldig lyst til å bli helseminister. Men ikke før det ble klart at han kom til å bli nominert fant ut at han skulle betale omkring $130.000 dollar som han hadde unndratt skatt. Daschle hadde også vært fett betalt lobbyist for en næring han nå skulle styre. Etter at Obamas normale støttespillere i New York Times i dag anbefalte ham å trekke seg, ble presset for stort. (I dag har også den økonomiske rådgiveren Nancy Killefer trukket seg på grunn av et småbeløp knyttet til en hushjelp, men det blir for en pølse i slaktetiden å regne.)
Finansminister Timothy Geithner overlevde derimot en nesten tilsvarende skatteunndragelse, om enn et noe mindre beløp. Grunnen er enkel. Han anses, også av republikanerne, som svært godt kvalifisert til jobben, mens Daschle er lett å erstatte. I den situasjonen finansnæringen er inne i, var det lettere å se gjennom fingrene med unndragelser.
Fjerde januar trakk Bill Richardson sitt kandidatur som handelsminister, på grunn av business-snusk i hjemstaten New Mexico. Han blir nå erstattet av den republikanske senatoren Judd Gregg, som igjen etter alt å dømme blir erstattet med en annen republikaner. Noe annet ville gi demokratene et filibustersikkert flertall på 60.
Alle disse tre sakene reflekterer dårlig tilbake til Obama. Enten så visste han om forholdene, og ga blanke i dem, eller så har hans team gjort en dårlig jobb. En tabbe er tilgivelig, tre store tabber er i beste fall klønete.
Andre saker er et problem for demokratene, og indirekte Obama, uten at Obama nødvendigvis har noen personlig skyld.
Charlie Rangel ble allerede før valget avslørt som skattesnyter og andre tvilsomme forhold, som gjør at han er under etterforskning fra Husets etikkomite. Det hindrer ham ikke å beholde lederskapet i den mektige Ways and Means-komiteen i Kongressen (en slags finanskomite).
Guvernøren Blagojevich i Obamas egen hjemstat Illinois (som Jay Leno bare kaller Bla…sonofabitch) er avsatt og siktet for korrupsjon fordi han sannsynligvis forsøkte å selge Obamas Senatsplass til høystbydende.
Amerikanske presidentkandidater lover alltid å bringe med seg en ny kultur til Washington. Flere har trodd på Obama enn vanlig. Når han svikter på dette punkter er det kanskje en del som ser nærmere på andre roserøde forhåpninger de har til ham.
Obama tiltrådde med uvanlig mye politisk kapital å tære på Ved innsettelsen var andelen av amerikanere som mente han gjorde en god jobb høyere enn for presidentene før ham, men ikke bedre enn for Jimmy Carter, og vi husker hvordan det gikk med ham.
Såpass partipolitisk splittet som det amerikanske folket fremdeles er, på tross av alskens Messias-erklæringer, må man forvente at oppslutningen etter hvert synker mot 50-tallet. Det var imidlertid rimelig å vente seg at dette ville ta lang tid, kanskje så mye som ett år. To forhold er med på å aksellerer utviklingen.
Ved siden av de stadige snusk-sakene, er Obamas krisepakke ikke særlig populær. Rasmussens målinger viser nå at 42% støtter pakken, mens 39% er imot den. Mest oppsiktsvekkende er det at uavhengige velgere har vendt seg kraftig mot pakken. Denne uken er stillingen 50-27 imot pakken, mens det forrige uke var 37-36 i favør av den. Gallups målinger er riktignok betydelig bedre. Den 28. januar var det 52% som støttet pakken, mens 37% var imot. Et flertall vil ha større vekt på skattelettelser, mindre på offentlige utgiftsøkninger – republikanernes budskap.
Begge disse instituttene foretar også daglige målinger av Obamas popularitet. Rasmussens viser at drøye 60% nå synes han gjør en god jobb, mot nærmere 70% tidlig i januar og 65% ved innsettelsen. Rasmussen langer også en indeks, der de som er sterkt imot ham trekkes fra de som er sterkt for ham. Denne viser i dag 15, mot nesten 30 ved innsettelsen og det laveste nivået siden straks etter valgseieren.
Gallups målinger er bedre, og viser bare en svak nedgang i andelen som synes han gjør en god jobb, men en noe tydeligere oppgang i de som mener han gjør det dårlig.
Obama har fremdeles mye politisk kapital igjen, men nå tåler han snart ikke mer snusk.
Flott artikkel av Snoen!
http://www.weeklystandard.com/Content/Public/Articles/000/000/016/101mswgc.asp
seemingly innocuous letter sent to the Clerk of the House of Representatives last Thursday by President Obama’s Secretary of Labor nominee Hilda Solis raises serious and troubling legal questions about her nomination and apparent violation of House ethics rules. Not only was she involved with a private organization that was lobbying her fellow legislators on a bill that she has cosponsored, but she apparently kept her involvement secret and failed to reveal a clear conflict of interest.
Solis was a co-sponsor in 2007 of the so-called “Employee Free Choice Act,” the card check legislation that would effectively eliminate the secret ballot and destroy the ability of employees to make an anonymous decision (without fear of retribution) on whether they want to join a union. She was also a co-sponsor of the Public Safety Employer-Employee Cooperation Act, legislation that would force states to allow public safety officers to form unions. At the same time, however, Solis was a board member of a pro-union organization, American Rights at Work, that has been lobbying Congress on both of these bills. According to a letter filed by Solis with the House Clerk on January 29, 2009, she was not just a director of the ARW, along with fellow travelers like David Bonior, Julian Bond, and John Sweeney, she was actually the treasurer. In other words, she is the official legally charged with the fiduciary duty of approving and signing off on all spending by the organization. And
to make matters worse, she did not reveal to her colleagues in the House of Representatives that membership on her financial disclosure forms, which may constitute a separate ethical violation.
According to the Center for Responsive Politics and a review of the lobbying disclosure forms filed with Congress, ARW spent $110,000 in 2007 and $120,000 in 2008 on lobbying expenses. And what were the “[s]pecific lobbying issues” listed on the forms? They included the “Employee Free Choice Act (H.R. 800/S. 1041)” and the “Public Safety /Employer-Employee Cooperation Act of 2007 (H.R. 980).” As treasurer of ARW, Solis would have approved the spending by ARW on lobbying other members of Congress on both of these bills she was sponsoring for passage.