Er det grunn til å spørre seg om statens etniske karakter har medvirket? De hvite utgjør 43 % av befolkningen. Tallet stuper.

Hva gjelder subprimekrisen, viser tallene at for det første er ikke-hvite overrepresentert i å motta slike lån, og for det andre misligholder de oftere lånenen sine enn de hvite som har de samme lån. For staten Mass. feks utgjør ikke-hvite 2/3 av de totale subprime-tapene.

Jeg var forresten i SF, CA. Det man la merke til var at mens de svarte utgjør 7,3 % av byens befolkning, er de dramatisk overrepresenter hva gjelder tiggere, uteliggere etc. Jeg vil tippe at 2/3 av disse var svarte.

Mens asiatene, som utgjør 33 % av befolkningen kun var representert med noen få individer. Men ingen av disse tigget. De samlet bokser eller solgte småting.

Forskjeller er så mangt. Og gir opphav til så mangt.

USA som eksempel overrasket meg litt, ettersom fordelingspolitikken der sjelden roses fra SV-hold.

Hva gjelder England og Frankrike er multikulturalismen vel på etableringsstadiet, og det kan synes litt tidlig å bruke dem som eksempler til etterfølgelse.

Eks-Jugoslavia syntes å trenge et totalitært styre for å fungere?

Men kanskje det osmanske riket kan være vårt forbilde.

Selv om USA riktignok har hatt innvandring fra mange ulike land, har de fleste vært europeiske kristne og disse er fortsatt en klar majoritet. Også de svarte har i stor grad delt denne religionen.

Innvandringen endret karakter med Immigration act av 1965, men likevel er det demografiske bildet av USA fortsatt slik at etterkommere fra den europeiske innvandringen er i klar majoritet. For de som kjenner USA er det kanskje litt søkt å fremholde det som et velykket multikulturelt samfunn. Ta f.eks. Robert Putnams undersøkelser fra den mest “diverse” byen i USA.

http://www.city-journal.org/html/eon2007-06-25jl.html

Putnam’s study reveals that immigration and diversity not only reduce social capital between ethnic groups, but also within the groups themselves. Trust, even for members of one’s own race, is lower, altruism and community cooperation rarer, friendships fewer. The problem isn’t ethnic conflict or troubled racial relations, but withdrawal and isolation. Putnam writes: “In colloquial language, people living in ethnically diverse settings appear to ‘hunker down’—that is, to pull in like a turtle.”

Når det gjelder Jugoslavia så er dette et godt eksempel. Man trenger en jernhånd for å holde noe slikt sammen.

Et meget karakteristisk progressivt utsagn.

For de progressive er “the sky the limit”. At den norske sivilisajon vi har i dag er mistelig, og at det er grep vi gjør i dag kan vise seg å være tua som velter lasset, forekommer dem ikke et sekund. Neida, man tar det som er som en selvfølge, og da er selvsagt det eneste naturlige å stile enda høyere.

Vi konservative har et mye mer moderat syn på menneskene mulighet til å skape paradisiske tilstander rundt seg, og tar derfor ikke dagens tilstand som en selvfølge.

Tverimot, Norge er en delikat plante, som, hvis forutsetningene endrer seg, raskt kan forfalle. Det er som kjent lettere å rive ned enn å bygge opp. Se bare på grunnskolen, den norske.

Med andre ord: Finnes noen eksempler?

Jeg lo i hvert fall av denne vitsen.