Ti punkter for en borgerlig politikk etter valget 14. september.
Det er essensielt at en ny, borgerlig regjering fører en politikk som på sentrale områder er markert forskjellig fra dagens rødgrønne styre. For reelle alternativer er hva valg og politikk bør handle om. Jeg tilhører dem som mener at den forrige borgerlige regjeringen, under Bondeviks ledelse (2001-2005), førte en politikk som ikke utgjorde en tydelig nok forskjell fra den forrige Stoltenberg-regjeringen (2000-01), selv om retningen var riktig på mange områder.
Mine beste forslag til en ny, framtidsrettet politikk for en borgerlig regjering 2009-2013 er som følger:
1. Borgerlønn
Mine beste forslag til en ny, framtidsrettet politikk for en borgerlig regjering 2009-2013 er som følger:
1. Borgerlønn
Det politiskefokuset på arbeid og arbeidslinje er i dag altfor snevert. Jeg tror alt snakket om utenforskap, snyltere, parasitter og ”å få folk opp om morran”, bidrar til å gjøre livssituasjonen verre i stedet for bedre for mange mennesker. Vektleggingen av andre dimensjoner i livet enn arbeid bør bli langt sterkere. Anerkjennelsen av liv og felleskap utenfor arbeidsmarkedet må opp på et vesentlig høyere nivå, definisjonen av arbeid bør utvides og fleksibiliteten som muliggjør andre livsløp enn dagens ”jobb ræva av deg til du ikke orker mer” må økes. Innføringen av borgerlønn på f.eks. 150 000 kroner i året, i stedet for en hel drøss med ulike og overbyråkratiske trygdeytelser, kan være en vei å gå. Det bør derfor igangsettes forsøksordninger i noen kommuner, ordninger som er tuftet på slike borgertanker. Her bør Venstre trekke de andre partiene med seg, for frigjøringspotensialet tror jeg nærmest er uant.
2. Fra rød skatt til grønne avgifter
Inntektsskatten bør, på lang sikt, bort i sin helhet til fordel for mer frihet for det enkelte menneske. Statsskatten er lettest å fjerne i første omgang, kun en sjettedel av statens inntekter kommer fra skatt (jeg ser da bort i fra trygdeavgiften). Det bør legges opp et løp som suksessivt trapper ned den røde beskatningen av arbeid. Inntektsbortfallet for staten bør delvis kompenseres gjennom økte avgifter – med en grønn innretning. Rushtidsavgift kan innføres. Bilavgiften og strømavgiften bør økes, samt at CO2-utslipp og NOX-utslipp bør avgiftsbelegges langt hardere. Vi bør nok også gjøre noe med momsen. Nødvendighetsgodene må skjermes, men luksusgodene bør treffes av høyere avgifter. Igjen er det Venstre som på dette punkt har tenkt de desidert mest spennende og framtidsrettede tankene – dra med dere KrF, Høyre og FrP!
3. Legg ned oljeproduksjonen
Enkelte vil ha det til at Norge er et foregangsland hva miljø angår, men realiteten er at vi er en av verdens desiderte verstinger. Vi har, i kraft av oljeproduksjon gjennom snart 40 år, tjent oss søkkrike på tung eksport av CO2-forurensing. Nå er tiden inne for å tenke og gjøre helt annerledes. Tiden er derfor slett ikke inne for å bygge ut nye oljefelt av typen Lofoten og Vesterålen. Nei, tiden er i stedet inne for å fase ut de oljefeltene som allerede er på hell. Vår oljeproduksjon bør trappes ned, først delvis, dernest helveis, og erstattes av gass og fornybare energikilder. Jeg vil ha et Norge som virkelig går foran i utviklingen av teknologi som muliggjør fornybar energiproduksjon. Ikke minst bør vi ha all verdens gode muligheter til å få fart på utviklingen av vind- og bølgekraft. Venstre, kanskje KrF og muligens de grønne og unge kreftene i Høyre, har her ideer som er vel verdt å gå i den borgerlige bresjen for.
3. Legg ned oljeproduksjonen
Enkelte vil ha det til at Norge er et foregangsland hva miljø angår, men realiteten er at vi er en av verdens desiderte verstinger. Vi har, i kraft av oljeproduksjon gjennom snart 40 år, tjent oss søkkrike på tung eksport av CO2-forurensing. Nå er tiden inne for å tenke og gjøre helt annerledes. Tiden er derfor slett ikke inne for å bygge ut nye oljefelt av typen Lofoten og Vesterålen. Nei, tiden er i stedet inne for å fase ut de oljefeltene som allerede er på hell. Vår oljeproduksjon bør trappes ned, først delvis, dernest helveis, og erstattes av gass og fornybare energikilder. Jeg vil ha et Norge som virkelig går foran i utviklingen av teknologi som muliggjør fornybar energiproduksjon. Ikke minst bør vi ha all verdens gode muligheter til å få fart på utviklingen av vind- og bølgekraft. Venstre, kanskje KrF og muligens de grønne og unge kreftene i Høyre, har her ideer som er vel verdt å gå i den borgerlige bresjen for.
4. Ja til EU
I smått utrolige 15 år har Norges forhold til EU vært basert på en husmannskontrakt. Også kalt EØS. Hvor lenge skal vi fortsette med det? Vi har en utenriksminister som skriver en hel bok om å gjøre en forskjell, men som ikke gjør noe som helst for å bruke sine kommunikasjonsevner til noe som virkelig kunne utgjort en politisk forskjell, nemlig å påvirke norsk opinion i ja-retning. Den minst like varme ja-tilhengeren Jens Stoltenberg er like EU-taus, og de mange tidligere glødende ja-menneskene i Høyre, er det knapt nok asken igjen av. En gjeng med så tafatte politikere er et fryktelig skue. Kom igjen da, Høyre! Er ikke dette den viktigste saken av dem alle? Vis det! Venstre er på glid i retning Ja. FrP vil ikke mene noe. Mens KrF kommer til å fortsette å klamre seg til EØS.
I smått utrolige 15 år har Norges forhold til EU vært basert på en husmannskontrakt. Også kalt EØS. Hvor lenge skal vi fortsette med det? Vi har en utenriksminister som skriver en hel bok om å gjøre en forskjell, men som ikke gjør noe som helst for å bruke sine kommunikasjonsevner til noe som virkelig kunne utgjort en politisk forskjell, nemlig å påvirke norsk opinion i ja-retning. Den minst like varme ja-tilhengeren Jens Stoltenberg er like EU-taus, og de mange tidligere glødende ja-menneskene i Høyre, er det knapt nok asken igjen av. En gjeng med så tafatte politikere er et fryktelig skue. Kom igjen da, Høyre! Er ikke dette den viktigste saken av dem alle? Vis det! Venstre er på glid i retning Ja. FrP vil ikke mene noe. Mens KrF kommer til å fortsette å klamre seg til EØS.
5. Fjern tollmurene
Det er forstemmende, år etter år etter år, å være vitne til at den proteksjonistiske norske linjen, sammen med tilsvarende nedstemmende politikk fra en rekke andre rike land, bidrar til at en helt nødvendig og forbedret WTO-avtale går i vasken gang etter gang.Frihandel er veien å gå for å få fattige land ut av fattigdom. Derfor er tiden nå overmoden for å fjerne de massive tollmurene som u-land møter, ikke minst på sine landbruksprodukter. Her bør Høyre og FrP kunne dra de andre med seg.
6. Ny familiepolitikk
Den enorme satsingen på barnehager de siste årene, har økt den systematiske skjevheten mellom foreldre som velger barnehageplass og foreldre som velger andre omsorgsløsninger for sine barn. Den styrende borgerlige verdien bør være valgfrihet. Derfor må denne trenden snus. Det betyr at familiene må likebehandles, i stedet for den nedslående forskjellsbehandlingen og diskrimineringen av hjemmearbeidende som i dag finner sted. FrP har så langt fremmet det desidert beste forslaget, nemlig å samle alle kontantoverføringene i en ytelse og dele likt. Så får det bli opptil den enkelte om man ønsker å bruke pengene på barnehageplass, dagmamma eller å ta den daglige omsorgen selv. Sekundært bør en betydelig opptrapping av den stusselige kontantstøtten iverksettes, parallelt med reduksjoner i barnehagesubsidiene. FrP og KrF bør greit kunne komme til enighet og nedkjempe bakstreverske krefter i Høyre og Venstre.
Den enorme satsingen på barnehager de siste årene, har økt den systematiske skjevheten mellom foreldre som velger barnehageplass og foreldre som velger andre omsorgsløsninger for sine barn. Den styrende borgerlige verdien bør være valgfrihet. Derfor må denne trenden snus. Det betyr at familiene må likebehandles, i stedet for den nedslående forskjellsbehandlingen og diskrimineringen av hjemmearbeidende som i dag finner sted. FrP har så langt fremmet det desidert beste forslaget, nemlig å samle alle kontantoverføringene i en ytelse og dele likt. Så får det bli opptil den enkelte om man ønsker å bruke pengene på barnehageplass, dagmamma eller å ta den daglige omsorgen selv. Sekundært bør en betydelig opptrapping av den stusselige kontantstøtten iverksettes, parallelt med reduksjoner i barnehagesubsidiene. FrP og KrF bør greit kunne komme til enighet og nedkjempe bakstreverske krefter i Høyre og Venstre.
7. 100 kommuner, 5 regioner og 1 stat
Vi fortsetter og fortsetter og fortsetter å holde oss med en styringsstruktur som for lengst er gått ut på dato. En rekke kommuner er altfor små til å gi sine innbyggere et tilfredsstillende kultur- og velferdstilbud. Dessuten er dagens struktur unødvendig kostnadskrevende. Jeg blir imidlertid ikke helt enig med meg selv om vi bør nøye oss med to nivåer: stat og kommunene – eller om også et mellomnivå er nødvendig. Foreløpig har jeg falt ned på den konklusjon at både sykehus og videregående skoler vil fungere best på et mellomnivå – derfor tror jeg at ca 100 kommuner, 5 regioner og 1 stat er det mest ideelle. Dit kommer vi dessverre ikke uten mildere eller strengere former for tvang.
8. Nytt valgsystem
Norske velgere deles i dag inn etter hvor stort areal valgkretsen har. Bor du i stort fylke, av typen Finnmark, er det bare å gratulere. Da kan du avlegge en stemme som er langt mer verdt enn velgere i andre deler av landet. Bor du i et fylke med lite areal rundt deg, som for eksempel Oslo eller Vestfold? Beklager, men da er din stemme lite verdt. Vi bør snarest mulig kvitte oss med denne ”reinsdyrparagrafen” og komme oss over i et system som tar prisnippet om ”one man, one vote, one value” på alvor. Alle våre 19 valgkretser bør slås sammen til en. Fylkestilhørigheten, både blant velgere og representanter er allerede i dag meget begrenset, det er partitilhørigheten som stort sett råder. Vi bør også kutte ned på antallet stortingsrepresentanter og kvitte oss med 69 av backbencherne Mandatberegningen må gjøres helt proporsjonal. Og ikke som i dag hvor Ap, som det største partiet, får langt flere mandater enn deres stemmetall tilsier. Noe som bl.a. har medført at vi i dag har en rødgrønn flertallsregjering, til tross for at dagens fire opposisjonspartier fikk 22 000 flere stemmer ved valget i 2005. En slik valgreform vil føre til at vi får et demokratisk og lettfattelig system. Nominasjonsprosessene vil innebære at hvert parti får i oppgave å nominere 100 kandidater. Får partiet 30 prosent av stemmene, så vil partiet få 30 representanter på Stortinget. Får man 10 prosent, så får man 10 representanter.
9. Utdanning og forskning
Kunnskapsdreiningen i norsk skolepolitikk, i kjølvannet av skuffende PISA-resultater, var helt nødvendig. Nå er det uhyre viktig at ”Kunnskapsløftet” følges opp. Og det følges best opp av en borgerlig regjering der Høyre får styre skolepolitikken. De nasjonale prøvene må det være full åpenhet om, dvs. at alle resultater offentliggjøres slik at det er mulig å sammenligne og åpne opp for konkurranse. I tillegg må det bli en brå slutt på å strupe privatsko…unnskyld…friskolene, men i stedet legge til rette for at flere av dem kan etablere seg slik at den offentlige skolen ikke bare konkurrerer med seg selv.
”Forskningssatsingen”, under fire år med de rødgrønne, har vært noe av det flaueste jeg har vært borti. En borgerlig regjering må ha helt andre ambisjoner enn å bevilge seg hvileskjær. Vi er helt avhengig av gode forskningsmiljøer, universiteter og høyskoler for å utvikle den kapitalen vi skal leve av i årene som kommer; hodene. Dette betinger at vi må lage noen skikkelig gode og store lokomotiver. Universitetet i Oslo bør være det desidert største og beste.
10. Samferdsel
Vi har både et veinett og jernbanenett som vi slett ikke kan være bekjent av. Jeg vil ha veier av en helt annen standard. Og enda viktigere: togene må gå atskillig fortere enn bil, i stedet for dagens trege skrangling. Lyntog mellom de største byene høres ut som en utmerket ide, men Econ-analyser vedrørende den samfunnsøkonomiske lønnsomheten ser alt annet enn lovende ut. Kanskje er dobbeltspor på de viktigste strekningene den beste og mest realistiske veien å gå.
Kunnskapsdreiningen i norsk skolepolitikk, i kjølvannet av skuffende PISA-resultater, var helt nødvendig. Nå er det uhyre viktig at ”Kunnskapsløftet” følges opp. Og det følges best opp av en borgerlig regjering der Høyre får styre skolepolitikken. De nasjonale prøvene må det være full åpenhet om, dvs. at alle resultater offentliggjøres slik at det er mulig å sammenligne og åpne opp for konkurranse. I tillegg må det bli en brå slutt på å strupe privatsko…unnskyld…friskolene, men i stedet legge til rette for at flere av dem kan etablere seg slik at den offentlige skolen ikke bare konkurrerer med seg selv.
”Forskningssatsingen”, under fire år med de rødgrønne, har vært noe av det flaueste jeg har vært borti. En borgerlig regjering må ha helt andre ambisjoner enn å bevilge seg hvileskjær. Vi er helt avhengig av gode forskningsmiljøer, universiteter og høyskoler for å utvikle den kapitalen vi skal leve av i årene som kommer; hodene. Dette betinger at vi må lage noen skikkelig gode og store lokomotiver. Universitetet i Oslo bør være det desidert største og beste.
10. Samferdsel
Vi har både et veinett og jernbanenett som vi slett ikke kan være bekjent av. Jeg vil ha veier av en helt annen standard. Og enda viktigere: togene må gå atskillig fortere enn bil, i stedet for dagens trege skrangling. Lyntog mellom de største byene høres ut som en utmerket ide, men Econ-analyser vedrørende den samfunnsøkonomiske lønnsomheten ser alt annet enn lovende ut. Kanskje er dobbeltspor på de viktigste strekningene den beste og mest realistiske veien å gå.
- Svein Tore Marthinsen er statsviter og skribent.
Mye spennende her, selv om punktene 3(olje) og 6 (familie) ødelegger det hele. Faktisk noe overraskende standpunkter fra en skribent som ellers skriver mye fornuftig her på Minervas sider.
Nedbygging av olje- og gassvirksomheten er ganske ekstremt og totalt urealistisk. Dessuten vil en rensning av gassproduksjonen medføre en vesentlig reduksjon av C=2 utslippene.
Prinsippet om at ikke-bruk av offentlige tjenester skal cashes ut til den enkelte er også meget spesielt. (Jeg fikk ikke med meg de siste 2 forestillinegen på operaen, så jeg tar gjerne ut statstøtten (ca kr 1 500 pr forestilling pr billett) slik at jeg kan ha valgfrihet å bruke dem på en popkonsert). Dagens kontantstøtte har så mange negative virkninger at det burde være nok.
Kanskje vi burde fokusere på de åtte punktene vi kan være enige om..
Men ok – la oss ta debatten:
Jeg går ikke inn for nedbygging av gass. Men olje.
Dette er fullt realistisk, men det må selvsagt ligge vilje i bunn. Vi har eksportert forurensing i mange nok år og ytt vår betydelige skjerv til å skape miljøkrisen og fyre opp klimaendringene- holder det ikke snart? Bør vi ikke gå en annen vei – i retning energikilder som er fornybare?
Det er ikke snakk om å cashe ut ikke-bruk av offentlige tjenester. Det er snakk om å fordele de statlige kronene som brukes på barneomsorg likt mellom barnefamiliene i stedet for å bedrive dagens systematiske diskriminering. Hvorfor skal staten sponse meg med
150 000 kroner hvis jeg velger å ha min ettåring i heldags banehage, mens jeg blir avspist med noen få tusenlapper i kontantstøtte hvis jeg velger å ta omsorgen selv? Og etter at barnet er fylt 2 år og 11 måneder, så vil jeg få null og niks for hjemmeomsorg, mens de som velger uteomsrog i barnehage fortsatt blir sponset massivt.
Dette må vi få gjort noe med!
Det er dypt forstemmende at et parti som Høyre, som taler varmt om valgfrihet i de fleste sammenhenger, ikke her våger å gå foran, men bare dilter etter KrF.
Kødder du?
Legge ned olje-sektoren er sånn tull og vås du hører fra SV.
Alt du skrev om miljø kan også strykes over. Rekner med at innen 2010 er “klimakrisen” avblåst.
Gjør jo for guds skyld noen skikkelige liberaliseringer. En forandring fra Rødt skal ikke være til grønt, men til BLÅTT!
Ikke fleip med oss i Finnmark.
greg:
Også SV tenker innimellom bra tanker. Ikke så ofte, men det skjer.
Hadde vært å håpe at du har rett vedr. klimakrisen.
Men tror dessverre det motsatte.
BMS:
Fleiper ikke med finnmarkinger, men med valgsystemet.
Skjønt, det er ikke fleiping – det er ramme alvor!
Utdanning, familie og styringsstrukturer kan de alltids bli enige om – dette har Frp aldri brydd seg om uansett. Men basisområder som miljø, økonomi, (og et avgjørende punkt som ikke er nevnt) innvandring er Frp på en helt annen planet enn Venstre, Høyre og Krf.
Liker alt du skriver, men må si jeg er skeptisk til punkt #3.
Ellers er det fantastiske ideer som jeg virkelig håper i hvert fall blir debattert grundig.
Forfriskende med noen som tenker selv og ikke gjentar et ferdig sett av 200 år gamle floskler
Veldig mye interessant her, og jeg håper du lager en utfyllende artikkel på hver av punktene!
#7 føler jeg er ekstremt på overtid nå. Når Danmark klarer seg med 275 kan jeg ikke skjønne hvorfor vi 4,5 mill. trenger 434 kommuner for å klare oss. Dette bør absolutt være en valgkampsak, og vi må finne ut hvor mye vi kan spare på dette.
Meget interessant artikkel, jeg har imidlertid enkelte kommentarer.
Vedrørende punkt 1.
Jeg ser det positive ved borgerlønn, særskilt dersom det fører til at man kan kvitte seg med den delen av offentlig sektor som utelukkende jobber med å administrere stønad og ulike overføringer.
Jeg er imidlertid ikke enig i kritikken av arbeidslinjen. Jeg er overbevist om at arbeid gir mennesker en følelse av verdighet og nytte. En verdighet som en trygdemottager ikke har.
Et annet moment er at det bryter med folks rettferdighetssans. Hvorfor skal A jobbe for at B skal motta ”borgerlønn”, slik at B ikke behøver å jobbe?
Vedrørende punkt 4.
Irrelevant av man personlig måtte mene om EU så kommer man ikke unna at Ja-siden antagelig ikke kommer til å vinne noen folkeavstemning om det i nærmeste fremtid.
Punkt 6.
Det er utvilsomt en flott tanke at alle skal bestemme selv. Problemet er at mange ikke-vestlige minoritetsgrupper velger kontantstøtte og oppdrar sine barn hjemme. Barna blir oppdratt i et hjem der det ikke snakkes norsk, og lærer seg ikke norsk. Dette blir et betydelig handikapp når de skal begynne i grunnskolen. Disse innvandrerbarna får et langt dårligere utgangspunkt enn barna som f.eks har gått i barnehage og lært seg språket.
Vær nå ikke så arrogant overfor grisgrendte strøk langt fra Oslo. Slutt å spre denne myten om at en stemme i Oslo er mindre verdt enn en stemme i Finnmark. Areal og avstand teller også. Skulle Finnmark bare ha én representant? Eller Nord-Norge bare en håndfull? Det ville vært meget skadelig overfor den nasjonale samhørigheten. Det er forøvrig ikke noe uvanlig fenomen at folkefattige, men store områder er godt representerte i folkevalgte forsamlinger. Senatet i USA er et godt eksempel. Og forresten: Hvor mange representanter ville Norge potensielt fått i EU Parlamentet hvis man fulgte artikkelforfatterens holdning? Norge stiller ikke sterkt i europeisk sammenheng. Vi er et slags europeisk Finnmark. Så legg av dere denne osloarrogansen.
Til Henrik: Bakgrunnen for den geografiske representasjonen var store avstander og dårlige kommunikajonsforhold. Dette har ikke lenger samme betydning. Stortinget er en nasjonalforsamling, ikke en distriktsforsamling, og det må være et demokratisk problem at stemmevekt er avhengig av hvilket fylke man bor i.
I Sverige har man løst dette ved at fordelingen av antallet mandater fra valgkretsene justeres hvert 4. år i følge innbyggerantall.
Svein Tore Marthinsens forslag om én valgkrets er interessant, men neppe realistisk. Den ble diskutert i valglovutredningen som viste til ulempen med at “ethvert element av gegrafisk representasjon forsvinner”.
Det er visstnok kun Nederland og Israel som i dag har hele landet er en valgkrets.
Jeg har mer tro på den svenske løsningen som kombinerer ditriktsrepresentasjon med en rettferdig mandatfordeling.
Verdikonservativ, mandatfordelingen mellom fylker vil også endres i Norge, det bel bestemt da dagens ordning ble innført at det skulle gjøres revisjonerer hvert 8. år basert på demografiske endringer. Fordelingen i 05 gjelder nå i 09, så blir det gjennomgått før 2013.
Akselen: Du overdriver en smule. Vi har “bare” 430 kommuner her i landet…
Hennum: ang pkt 6 – Du mener at innvandrere ikke vet sitt eget beste for seg og sine barn, så derfor må politikerne (i praksis) bestemme at de skal gå i barnehage? Jeg er ikke med på den formyndertankegangen. For også innvandrere bør ha valgfrihet.
Henrik: Det er dessverre ingen myte at en stemme i Finnmark (eller Sogn og Fjordane) teller mye mer enn en stemme i Oslo (eller Vestfold). Det er et faktum. Ut i fra folketallet så skulle Finnmark hatt tre representater. Når det gjelder Europaparlamentet, så ville vel Norge utgjort omlag en prosent av EUs befolkning. Det ville gitt oss åtte representanter. Dog er det vel ikke helt riktig å skrive oss siden representantene (her også) først og fremst representerer sine partier, ikke sine land.
Verdikonservativ: Jeg er ikke enig i at “ethvert element av gegrafisk representasjon forsvinner” hvis vi la om til en valgkrets. For det er slett ingen ting i veien for at partiene fortsatt vil kunne vektlegge geografi sine nominasjonsprosesser. Høyre ville neppe nominert 100 kandidater fra Oslo for å si det slk. Sp ville neppe nominert 100 fra Trøndelag osv.
Å beholde dagens 19 valgkretser, men fjerne arealfaktoren ville vært et skritt i riktig retning. Sammenslåing til fire-fem valgkretser (f.eks. Østlandet, SørVestlandet, Midt-Norge og Nord-Norge) ville vært enda bedre. Men en valgkrets er det beste!
Til Anders Pettersen: Du har rett, men unnlater å nevne kjernen i problemstillingen; nemlig at vi i Norge opererer med en arealfaktor i tillegg til antall innbyggere.
Fra Valgloven: “Hvert valgdistrikts fordelingstall fastsettes ved at antallet innbyggere i valgdistriktet ved nest siste årsskifte før det aktuelle stortingsvalget adderes med antall kvadratkilometer i valgdistriktet multiplisert med 1,8.”
Til Svein Tore: Jeg tror du er inne på noe – velgermarkedet ville ikke ha akseptert en skjevfordeling av kandidatene. Allikevel trekker den svenske grunnlovsutredningen (SOU 2008:125) frem dette aspektet:
“Valen sker fortfarande valkretsvis och alla mandat – det gäller såväl de fasta valkretsmandaten som utjämningsmandaten – besätts med
kandidater som har nominerats i valkretsarna. Som en följd av detta
är också de politiska partiernas regionala verksamhet nära knuten
till valkretsarna. Valkretsarnas befolkningsmässiga och geografiska
storlek får därmed betydelse för utformningen av denna
verksamhet och för möjligheterna att skapa och vidmakthålla goda
kontakter mellan väljarna och riksdagsledamöterna eller dem som
kandiderar till riksdagen.”
Fra samme SOU: “Det svenska valsystemet är proportionellt och bygger således på det grundläggande synsättet att fördelningen av riksdagsmandat ska återspegla hur väljarna har röstat i valet.”
Slik burde det vært her i Norge også.
Svein Tore:
Ja. Jeg anser foreldrenes valgfrihet underordnet barnas velvære.
Mange innvandrere gjør et utmerket oppdragerverk, men mange holder sine barn hjemme helt til de er i skolepliktig alder. Kontantstøtten er dårlig integreringspolitikk, slik at både samfunnet og barna taper på det. Da er statlig overformynderi bedre.
Så barns velvære = barnehage?
Tross betenkelige sider som mye støy, økt stressnivå, dobbelt så mye sykdom og ofte stadig nye “tanter” og “onkler” å forholde seg til.
Kontantstøtte er ikke integreringspolitikk. Til det formålet har vi helt andre virkemidler. Kontantstøtte er bere enn ingenting, men er en altfor puslete ordning som gjør dagens massive skjevfordeling mellom hjemmearbeidende og utearbeidende bitte litte grann mindre skjev.
Staten og politkerne bør overlate til foreldrene å ta valget om hva slags omsorgsløsning de vil ha for sine egne barn. Dette burde etter mitt skjønn være en grunnleggende rett, men er det åpenbart slett ikke. Dessverre.
Joda, i et liberalt utopia burde det være slik. Men det er ikke nødvendigvis slik det blir i praksis.
Barnehagene har sine svakheter, men i forhold til mange innvandrergrupper er det et bedre alternativ enn kontantstøtten. Det ser man spesielt i Oslo, der det er mange ikke-vestlige innvandrere som mottar kontantstøtte, og en betydelig andel barn som møter opp i 1.klasse uten å kunne særlig norsk.
Ang valgordningreform så har vi nok ikke vært oppmerksomme på at det vil kreve grunnlovsendring, i hvert fall må §57 endres. Da det ikke er levert inn forslag (fristen gikk ut i høst) som kan gi oss den valgordning vi etterlyser må vi vente til tidligst høsten 2013.