En oppsummering om snikislamisering, hijab, islam, rasisme, integrering og Fremskrittspartiet.
Så har den kommet opp i det politiske rom, debatten om snikislamisering av Norge – en debatt som raskt fulgte Godwins lov, da Siv Jensen forurettet mente at Per-Kristian Foss hadde anklaget henne for å være Adolf Hitler. Debatten om snikislamisering er en konstruert debatt, som har lite å gjøre med realitetene. Samtidig er det en debatt som sier mye om Norge og om norsk politikk.
Minerva skriver på lederplass om avskyelige uttalelser fra en norsk imam fra mai ifjor, som har mer enn antydet at jøder sto bak terrorangrepene 11. september. Men denne uken er det andre som har bedrevet antydningens mer og mindre subtile kunst for å antyde at folkegrupper er en trussel.
La meg først si: Det er legitimt å være bekymret for innvandring. For manglende integrering og sosiale problemer. For raske kulturendringer. For illiberale holdninger, for eksempel i forhold til kvinner, homofile eller andre, enten de finnes i innvandrermiljøer, eller i andre miljøer. Mer enn det: Det er nødvendig å være bekymret for slike problemer. Og det er etter hvert de fleste politiske partier. Integreringsdebatt er viktig og nødvendig, og en positiv måte å svare på Fremskrittspartiets utspill på ville være å reise en slik debatt.
Denne artikkelen er imidlertid ikke et innlegg i integreringsdebatten. Det får komme senere. I stedet er det et innlegg i debatten om Fremskrittspartiet og snikislamisering. Debatten om snikislamisering av Norge handler nemlig heller ikke om integreringsutfordringene. I stedet handler den om en bevisst mistenkeliggjøring av norske muslimer. Om å definere annerledeshet, og å definere norske muslimer som “de andre”. Det er ikke rasisme; i stedet er det noe vi må kunne kalle snikrasisme: En systematisk mistenkeliggjøring, et systematisk spill på fordommer som opprettholder og skaper polariserende identiteter. Det er i den debatten Siv Jensen og Fremskrittspartiet leder an.
Identitetspolitikk
Fremskrittspartiets utspill i innvandrings- og integreringspolitikken er bare unntaksvis innrettet på å løse problemene beskrevet over. I stedet tjener de en annen funksjon, ved at de signaliserer ett viktig poeng til velgerne: “Vi vet dere er skeptiske til muslimer. Det er vi også. Stem på oss.”
Det er ingen tvil om at identitetspolitikk er viktig for stemmegivning, selv om det å påpeke det innebærer en viss patroniserende psykologisering av velgergrupper og en av og til for kynisk tolkning av politikere. Men av og til må spørsmålet cui bono? i hvert fall stilles: Hvem tjener på en gitt debatt? Og på hvilken måte tjener de den?
Fremskrittspartiets hovedgrep – enten det er intendert eller ikke – går på å skape en diskurs der det blir en motsetning mellom å være en god muslim og å være en god nordmann. Så lenge de to identitetene oppfattes som gjensidig ekskluderende, kan partiet være ganske sikre på at de bidrar til mer polariserende identiteter.
Identitetstilhørighet påvirker hva slags informasjon man stoler på, og hva slags avsender man stoler på. Ingen i Norge er flinkere enn Fremskrittspartiet til å lage politiske identiteter. Det er ikke til hinder for at Fremskrittspartiet også ofte selv tror på det de sier – og det er etter mitt politiske syn en betydelig del av problemet. Men innimellom er det vanskelig ikke å tro at partiet er mer kynisk og konstruerer problemstillinger som er egnet for å sende det riktige velgersignalet. Snikislamiseringsdebatten er et slik eksempel. Det er vanskelig å gi bevis for andre menneskers intensjoner og tanker. Jeg nøyer meg derfor med circumstantial evidence.
FrPs særbehandling av muslimer
Fremskrittspartiet uttaler ofte at partiet ikke er mot muslimer – det er bare mot særbehandling av muslimer. Men Fremskrittspartiet driver selv en spesiell form for særbehandling av muslimer. Det betyr blant annet at mangfoldsspørsmål normalt først blir problematisk for Fremskrittspartiet når deter muslimer involvert.
Hijab-saken er et eksempel. Én sak er hvorvidt politifolk bør kunne bruke hijab. Debatten der går på hvorvidt hijab er forenlig med en uavhengig, upartisk fremtoning som lovens håndhevere må ha. Fremskrittspartiet er – i likhet med mange andre – klare på at hijab for dem er langt mindre nøytralt enn for eksempel religiøst betinget skjegg, som for eksempel harediske jøder bærer, eller andre ytre kjennetegn som markerer tilhørighet til en eller annen undergruppe av befolkningen. Jeg mener en annen håndtering av spørsmålet om hijab i politiet i seg selv ville kunne bidratt til å gjøre plagget mer nøytralt, og at valget om å se hijab som uforenlig med politifaglig uavhengighet er nettopp et valg. Men så lenge tilstrekkelig mange oppfatter at det er en motsetning mellom hijab og en slik uavhengighet, ser jeg at det finnes gode argumenter også for et mer restriktivt syn.
En helt annen sak er hva Fremskrittspartiet har foretatt seg i saken. I etterkant av politidebatten har partiet blant annet også gått inn for å forby hijab i Forsvaret. Hijab har, i likhet med andre religiøse hodeplagg, vært tillatt i Forsvaret siden 1993. Men hijab har svært sjelden vært brukt i Forsvaret, fordi det er relativt få muslimske kvinner med sterk religiøs tilknytning i Forsvaret. Derimot har sikhenes turban vært et ikke uvanlig syn i Forsvaret. Som et forsvarsvennlig parti kan ikke Fremskrittspartiet ha vært uvitende om dette – men har aldri reagert på det. Fremskrittspartiet har ikke noe ønske om å markere seg mot sikhene. Men de har et ønske om å markere seg mot muslimer.
Mange av Fremskrittspartiets tolv punkter om snikislamisering har lignende kjennetegn. For eksempel sees muslimer som går inn for å ha en blasfemiparagraf som en langt større trusler enn kristne som mener det samme. Muslimer behandles også i påfallende stor grad som en gruppe. Til sammenligning har Fremskrittspartiet i liten grad brukt Liv Signe Navarsetes håpløse forsøk på å innføre et nytt vern mot religionskritikk til å si noe generelt om kristne eller om statskirketilhengere i sin alminnelighet. Kristne er en gruppe Fremskrittspartiet kan hente velgere fra. Da passer det seg ikke å angripe dem.
Muslimer som har ønsker om hva slags mat som serveres ulike steder, oppfattes også som en langt større trussel enn for eksempel vegetarianere som ønsker det samme. Norske fengsler lager daglig vegetarmat, veganmat, svinefri mat – men når noen ønsker halalmat, da reagerer Fremskrittspartiet.Fremskrittspartiet har ikke noe behov for å gå til krig mot norske vegetarianere. For selv om vegetarianere – en løs antagelse her – antagelig i større grad enn befolkningen for øvrig stemmer sosialistisk og er kritiske til Israel og USA, så er de gode, etniske nordmenn, som kanskje er døtre av gode FrP-velgere.
Et viktig punkt for Fremskrittspartiet har vært muslimske holdninger overfor kvinner. Et annet talende eksempel er derfor hvordan Fremskrittspartiet reagerer når det er nordmenn som fremviser tvilsomme holdninger til kvinner. Da en undersøkelse viste at halvparten av norske menn mener kvinner som oppfører seg utfordrende må ta delansvar for voldtekter, gikk Jan Arild Ellingsen ut og sa at kvinner selv må “ta ansvaret for hvilke signaler de sender ut” – “særlig i et flerkulturelt samfunn”, la han til, selv om det altså var halvparten av alle norske menn som hadde uttalt seg om dette. Da fikk han signalisert at han hadde forståelse for en av Fremskrittspartiets viktigste velgergrupper – hvite menn med lett sjåvinistiske holdninger – samtidig som han fikk gitt et lite spark til muslimene. To fluer i en smekk!
Så må man gjerne diskutere hva som menes med ansvar og skyld, hvordan det seksuelle og psykologiske spillet mellom menn og kvinner foregår, og hvor grensen går mellom legitim sjekking og utilbørlig press. Men tenk om en undersøkelse hadde vist at det var halvparten av muslimske menn som mente at kvinner hadde et delansvar. Er det noen i Fremskrittspartiet som er villige til, with a straight face, å si at partiet ikke hadde kastet seg på saken og sagt at dette viste uakseptable holdninger i muslimske miljøer?
Dobbeltkommunikasjon
En interessant indikasjon på at den polariserende diskursen er en bevisst strategi, og ikke bare et uttrykk for hva Fremskrittspartiet mener, er de korrigeringene som normalt følger etter Fremskrittspartiets sterkeste utspill.
I etterkant av Siv Jensens tale til landsstyret forrige helg har Ketil Solvik Olsen moderert uttalelsene overfor Stavanger Aftenblad. “Her er inga stor snikislamisering av Norge”, sier han, og “dette var bare eitt av mange tema i Siv sin tale, og ikkje det ho brukte mest tid på. Det kom heler ikkje først i talen. Det er media og politiske motstandarar som har laga dette til eit vesentleg tema.”
Hva er hensikten med å sende disse ulike signalene? Hvorfor ta opp temaet på den måten det ble gjort, dersom det ikke foregår noen snikislamisering av Norge? Det er vanskelig – nei, det er umulig – å forestille seg at Fremskrittspartiet ikke har tenkt igjennom mediedekningen av Siv Jensens tale. Hensikten med slike taler er nettopp å få mediedekning. Snikislamisering er et ord som sikrer mediedekning – og det er selvfølgelig også derfor det er brukt. Igjen: Det hadde vært interessant å se noen fra Fremskrittspartiet med æren i behold og for åpen mikrofon hevde at mediedekningen av denne talen ikke var gjennomtenkt.
Fremskrittspartiet får dermed sendt de nødvendige signalene til Norges muslimkritiske befolkning. Men av og til får partiet også et behov for bevare et anstendig ansikt overfor mer moderate velgere og sin egen liberale fløy. Da kommer uttalelser som det Solvik Olsen kom med overfor Stavanger Aftenblad.
Dette følger et etter hvert gjenkjennelig mønster. Ifjor høst var Fremskrittspartiet og Jan Arild Ellingsen ute og foreslo at “kriminelle som er dømt i Norge, men som ikke er etniske nordmenn”, burde sone i utlandet. Altså: Ikke “utenlandske statsborgere” – men de som “ikke er etniske nordmenn”. Dette ville være regelrett rasisme. Noen dager senere forklarte da også Fremkrittspartiet at man snakket om statsborgerskap, ikke etnisitet. Men da var signalet allerede sendt: Vi liker fortsatt ikke dem som ikke er etnisk norske.
Det er vanskelig å vite hvordan man skal bedømme det som fremstår som dobbeltkommunikasjon. Det er mulig – og til og med svært sannsynlig – at det er delte meninger i Fremskrittspartiet om mange av disse spørsmålene. Den mer innvandringsvennlige delen av partiet uttrykker sine standpunkter – og ivaretar samtidig hensynet til den delen av velgermassen som synes partiet av og til går for langt. Ketil Solvik Olsen, Morten Høglund og Ulf Leirstein er blant dem som oftest brukes når de mest vulgære synspuktene skal nyanseres – og det kan nok ha sammenheng med at de faktisk står for en noe annen linje enn partiets hovedstrategi. Men det er også mulig – og til og med svært sannsynlig – at dobbeltkommunikasjonen også er en bevisst strategi.
Hege Storhaug i Human Rights Service, en organisasjon Fremskrittspartiet i sin tid var pådriver for å gi en egen post på statsbudsjettet, anklager innimellom muslimer for å bedrive taqiyya. Man kunne undre seg om ikke norske snikrasister også benytter seg av taqiyya – en rasists plikt til å late som han eller hun ikke er rasist i offentligheten, og samtidig kommunisere budskapet på stammespråket til den allerede frelste meninghet.
Hvor integrerte er norske muslimer?
Fremskrittspartiet bygger ofte på det de fleste andre ville regne som et svært selektivt eller misvisende faktagrunnlag. Slike ting er selvfølgelig ofte omstridt, og det hender titt og politikere med andre agendaer gjør selvfølgelig det samme. Det blir likevel noe spesielt over et parti som ser bort i fra eksisterende kunnskap i den hensikt å tegne et skremmebilde av en befolkningsgruppe i Norge.
Et eksempel er måten Siv Jensen brukte eksempelet fra Malmö på i sin tale forrige helg: Et sted der svensk lov er erstattet av sharia, og hvor svensk politi ikke våger å gå inn. Uttalelsen avvises fullstendig av Malmös ordfører, Ilmar Reepalu. Det finnes selvfølgelig alltid flere sider av en sak; men med Fremskrittspartiet kan man alltid vite hvilken side av saken de lytter til.
Fremskrittspartiet vektlegger heller aldri det faktum at norske muslimer generelt er godt integrerte. TV2 gjennomførte en spørreundersøkelse i 2006 som viste at norske muslimers holdninger gjennomgående er moderate. Et flertall er mot en skjerping av blasfemibestemmelsene – i en undersøkelse som er tatt opp mens karikaturstriden raste for fullt. Bare 14 prosent ønsker at sharia-lover innføres i Norge – og da bør det legges til at mange av disse nok legger noe annet i “sharia” enn den jevne islamskeptiker. Hadde man spurt norske (for ikke så si amerikanske) selvidentifiserte kristne om de mente Bibelen burde spilt en større rolle for norsk lovgivning, er det ikke sikkert tallet hadde vært så mye lavere.
Innvandrere født i Norge utdanner seg også i stadig større grad, og nærmer seg nordmenn i andelen som tar høyere utdannelse. Fremskrittspartiet fokuserer aldri på mulighetene for positiv integering.
Det er avskylig når Zulqarnain Sakandar Madniantyder at USA og jødene står bak terrorangrepene 11. september, fordi det er et hatefullt syn på jøder og amerikanere som gruppe som muliggjør at han ser bort fra fakta i saken. Men det heller ikke noe vakkert syn når Siv Jensen antyder at norske muslimer er en fundamental trussel mot det norske samfunnet, for også her er det et hatefullt syn på muslimer som gjør det mulig å tolke for eksempel ønsket om ikke å spise svinekjøtt som et uttrykk for noe ondt og skremmende, og også her er det et hatefullt syn på muslimer som gjør det mulig å se bort i fra at svenske forskere og politikere mener Jensens beskrivelse av situasjonen i Malmö er helt gal.
Ikke Hitler!
Før jeg begynner på 30-tallssammenligningene, la meg forsøke å unngå at denne artikkelen også følger Godwins lov: Siv Jensen er ikke Hitler, og Fremskrittspartiet er ikke NSDAP. Men når man først snakker om stigmatiserings av folkegrupper, er mellomkrigstidens syn på jøder en sammenligning som kan være interessant – og ikke da først og fremst tyskeres syn på jøder, men den mer almenne europeiske anti-semitismen.
Det er interessant og relevant å se på stigmatiseringen av muslimer i Norge og sammenligne med andre stigmatisering av andre minoriteter i andre land eller til andre tider. Det gjelder selvfølgelig ikke bare jøder, men for eksempel amerikaneres syn på svarte, og politikken det muliggjorde i sørstatene frem til 1960-tallet; nordmenns syn på tatere i etterkrigstiden, som blant annet muliggjorde kastrering; israelske jøders syn på israelske arabere, som legger til rette for fenomener som Israel Beitenu og Avigdor Lieberman og deres ønske om å kaste ut israelske arabere fra Israel.
Av og til kan det selvsagt være en kjerne av realitet i fordommer. Israelske arabere kan for eksempel i gitte situasjoner være en sikkerhetstrussel mot Israel. Poenget er at bevisst spill på identitetspolitikk, tendensen til å behandle enkelte grupper som en spesiell trussel, og opprettelsen av en oss/dem-diskurs som gjør det vanskelig å føle seg som en fullverdig del av begge grupper, på sikt gjør det mulig å føre en mer og mer ekstrem politikk overfor minoriteter. Og en slik oss/dem-diskurs er normalt avhengig av at man bruker et forvridd og selektivt faktagrunnlag.
Siv Jensen er sentral i å gjøre norsk islamdebatt til identitetspolitikk, basert på oss/dem-tenkning og et selektivt faktagrunnlag. Hun vet at hun får respons blant velgerne, og er med på å kultivere holdninger som er mer ekstreme enn Fremskrittspartiets offisielle uttalelser.
Nylig viste Siv Jensen til at “muslimer har tvunget frem kjønnsdelt undervisning i svømming og innføring av halal-mat i fengsler. (…) For FrP er dette et enkelt spørsmål. Det er innvandrere som skal tilpasse seg til det norske samfunnet, ikke motsatt”.
Uttalelsen er en mer anstendig form av et sentiment som er relativt utbredt og som kommer til uttrykk i nettdebatter. Fremskrittspartiet kan selvfølgelig ikke ta ansvar for alt som finnes av grums blant nordmenn. Samtidig er det påfallende stor grad av samsvar i problembeskrivelse og virkelighetsoppfatning mellom Fremskrittspartiet og det jeg vil kalle mer grumsete nettdebattanter.
Som “Frp’er” skrev på sol.no i 2005:
“Her er muslimenes krav: (Og enda flere skal det bli…)
- Halalmat ( De har jo allerede fått: Halal-pølser, halal-pizza og muslim cola!)
- Fjernsyn, aviser på arabisk (…)
- Tilbud om pleiere av samme kjønn (En eller annen sjuk islamsk regel) (…)
- Personell som kjenner kultur og språk (…)
De har ingen rett til å komme til Norge og kreve ditt og datt… Dere muslimer er IKKE i en muslimsk stat! Dere er i NORGE! NOK er NOK! Vi gir og gir, mens muslimene krever mer og mer…Vi får kriminalitet, syting og snylting av trygd tilbake i fanget. (…) Muslimer som kommer til Norge skal følge NORGES lover,regler og normer..De skal også lære seg norsk!
De skal tilpasse seg OSS og ikke omvendt!
Det er ikke sikkert “Frp’er” egentlig er en Frp’er, og det er ikke Siv Jensens ansvar hva som skrives på nettet av anonyme debattanter. Men at Fremskrittspartiet har et bevisst forhold til holdningene i sterkt islamkritiske miljøer, og spiller bevisst på de holdningene, det mener jeg det er sterk grunn til å tro.
I 1930 sa senere statsminister Jens Hunseid fra Bondepartiet: “Vi har ingen forpliktelse til å utlevere våre husdyr til jødenes grusomheter, vi har ikke invitert jødene hit til landet, og vi har ingen forpliktelse til å skaffe jødene dyr til deres religiøse orgier.” Jens Hunseid var heller ikke Hitler. Han var heller ikke uttalt rasist. Men han var en del av en mentalitet som var og er dypt problematisk, og hadde vært selv om Hitler aldri hadde kommet til makten.
Hadde Fremskrittspartiet reagert hvis noen hadde sagt det samme om halal-slakting idag? Kunne Fremskrittspartiet sagt noe lignende om muslimer idag? Jeg tror det. De kunne gjort det også fordi svært mange nordmenn ville nikket “gjenkjennende” – om fenomener de ikke kjenner. Gjør de det? Ikke helt, kanskje, ikke systematisk, ikke i form av åpen rasisme. I stedet gjør de det i form av identitetspolitikk, selektiv faktabruk, oss/dem-mentalitet.
Fremskrittspartiet er ikke Hitler. De er ikke rasister. På ingen måte! I stedet er de Jens Hunseid. Og de bedriver snikrasisme.
- Nils August Andresen er Minervas samfunnsredaktør.
Utmerket artikkel!
Det står mye fornuftig her. Gruppebeskrivelser av muslimer på denne måten kan ikke aksepteres. Jeg er også helt enig i at de fleste muslimene i Norge fremstår som moderate og godt fungererende.
Men dessverre så faller imidlertid også Nils August Andresen ned i skyttergravene. Artikkelen er nærmest blottet for nyanser. Kanskje Siv Jensen har et par poeng (av 100). Kanskje er det virkelig utfordringer i denne forstaden til Malmø ?
Er ordføreren en objektiv kilde her ?
Hvorfor nevnes f eks ikke at den svenske regjeringen har tatt rapporten fra Militærhögskolan meget alvorlig ?
At Frp stå til ansvar for en anonym innsender på sol.no er også noe spesielt. Jeg er for øvrig skeptisk til bruk av religiøse plagg til uniformen i Forsvaret. Dette kan i visse tilfelle skape unødige komplikasjoner særlig ifm utenlandsoperasjoner. Mange av de prinsipielle synspunktene om hijab i politiet gjelder nok også her. Forsvaret skal kunne bruke våpenmakt og soldatene skal fremstå som landets representanter – nettopp derfor erd et et poeng at de bør likt uniformert. (Tidligere kunne fienden plukke ut offiserene pga av spesielle kjennetegn på uniformen – dette er for lengst fjernet)
Målinger i dag (Vårt land) viser uansett en oppslutning på 30% til Frp. Er en tredjedel av norges velgere misledet ? Eller enda værre: Snikrasister ?
Jeg tar sterk avstand fra Frp’s retorikk, men etterlyser allikevel en mer seriøs debatt om virkelige utfordringer med ghettoisering spesielt i enkelte områder i Oslo, at vi har skoler uten etnisk norske elever, at enkelte miljøer er overrepresentert i alvorlig krimninalitet osv.
Hvis ikke dette blir satt på dagsorden, kan resultatet bli et enda større populistisk Frp.
Dumt du bommer på Godwins Lov.
Det var Per Kristian Foss som dro opp Hitler kortet, og dermed greidde han enkelt å dytte Høyre ned på en 12% oppslutning.
Gratulerer.
Oppgitt Høyre-medlem: Uansett hvem som drar Hitler-kortet, var mitt poeng at det bidrar til avsporing. Jeg har bare sett Per-Kristian Foss sitert på referanser til generell antisemittisme i mellomkrigstiden, ikke den tyske eller nazistiske speiselt – men kanskje uttrykte han seg uklokt. Selv mener jeg det kan være greit å trekke paralleller til den generelle antisemittismen – ikke fordi fenomenene er like eller helt sammenlignbare, ikke fordi all skepsis til minoriteter er rasisme, og ikke fordi det er noen fare for et gigantisk folkemord av norske muslimer – men fordi noen av mekanismene i hvordan polariserte identiter oppstår kan tenkes å være de samme.
Gunnar: Jeg innleder artikkelen med å slå fast at det finnes utfordringer. Jeg tror alle politikere som jobber med integreringsdebatt er enige i det – og åpne på det. Det er ikke noe skjult, og ikke noe Fremskrittspartiet er alene om å mene.
Kanskje har Siv Jensen noen poenger – i så fall er hun sjelden alene om dem – men artikkelen handler altså ikke om det. Den handler om de uakseptable delene av det hun sier og antyder.
Jeg sier heller ikke at det ikke kan finnes utfordringer i Malmö – eller i Oslo for den del. Jeg påpeker at Fremskrittspartiet systematisk velger å stole på, fokusere på og blåse opp informasjon som underbygger det de ønsker å kommunisere: At islam er farlig. Jeg kunne selvsagt diskutert i større detalj hvorfor jeg – og mange svenske forskere – er kritiske til rapporten, men det ville vært en litt annen debatt.
Jeg mener heller ikke at Fremskrittspartiet er ansvarlig for anonyme innlegg. Det skriver jeg også eksplisitt. Jeg holder Fremskrittspartiet ansvarlig for hva de selv sier, ikke hva andre sier. Poenget mitt er at jeg ikke tror likeheten i det Fremskrittspartiet sier – deres problembeskrivelse – og den som finnes i slike innlegg, er tilfeldig. Jeg mener det i hvert fall er rimelig å spørre om om Fremskrittspartiets problembeskrivelse stundom henter inspirasjon fra denne type holdninger. Og jeg tror det er en rimelig antagelse at Fremskrittspartiets problembeskrivelse er med å radikalisere en del av den mest islamkritiske delen av befolkningen.
Poenget med å nevne turban i militæret var igjen å belyse at Fremskrittspartiet reagerer annerledes på spørsmål knyttet til sikher enn på spørsmål knyttet til muslimer. Derfor har partiet aldri tatt opp spørsmålet om turban – et reelt, eksisterende fenomen i Forsvaret. Da spørsmålet om hijab – et ikke-fenomen i Forsvaret – var partiet derimot raskt på banen. Det er interessant å diskutere selve uniformsreglementet og prinsippene bak det – det er åpenbart at operativ funksjonsevne uansett må ha forrang i militæret, og slik er det også idag, både i forhold til turban og hijab. De prinsipielle spørsmålene knyttet til nøytralitet er interessante, og folk har forskjellige oppfatninger om hva som oppfattes som nøytralt. Britiske gurkhasoldater bærer en khukuri-kniv – et nasjonalvåpen i Nepal – meg bekjent har det ikke hemmet deres gjerning, heller ikke når de har vært på Nato-øvelser i norske fjell. Jeg mener det går an å tenke på samme måte om hijab og turban – men respekterer at andre er uenig. Men det var altså Fremskrittspartiets ulike reaksjon som var mitt anliggende, ikke debatten om uniformer i seg selv.
Debatten om ghettoisering og kriminalitet må vi ta på alvor. Men jeg kan ikke se at Fremskrittspartiet har en spesielt aktivt politikk for å gjøre noe med de problemene. De har en politikk for å profitere på dem. Jeg tror nok også at en del av dem som stemmer Fremskrittspartiet på grunn av deres politikk i forhold til innvandrere sitter med et dystrere bilde av integreringssituajsonen enn det som er nødvendig. Oslo-skolen er for eksempel en arena både for integrering og kunnskap. Selv med Norges desidert største innvandrerbefolkning har Oslo-elevene best lese- og skriveferdigheter
i landet. Det betyr ikke at man ikke skal trekke frem det som gjenstår som utfordringer og problemer. Jeg opplever at politikere i de store byene, og særlig Oslo, tar integreringsproblemene på alvor. Men det er mange problemer i samfunnet. Når man velger å fokusere på en gruppe mennesker ikke bare som en utfordring, og et problem, men som en trussel – da kan man gjerne si at det er en kjerne av sannhet i problembeskrivelsen, og at Fremskrittspartiet finner et korn når de har hakket på hundre muslimer – men det går også an å si at det er snikrasisme. Og det var altså det som var temaet for denne artikkelen.
Muslimene ER jo virkelig “den andre”. Ser du ikke det?
“Bare 14 prosent ønsker at sharia-lover innføres i Norge – og da bør det legges til at mange av disse nok legger noe annet i “sharia” enn den jevne islamskeptiker.”
Å? Hva legger disse 14 % i “sharia” da? Og hvordan vet du det?
Dette tallet ligger forresten nær de 15 % muslimer som en kjent islamforsker (jeg ikke husker navnet på) identifiserer som islamister av alle verdens muslimer.
Andresen glemmer å minne på at det har kommet opp til flere positive utspill i forbindelse med Sivs frekke provokasjon. Raja sier at Siv har rett, men overdriver. Sylo i NOAS oppfordrer sekulære muslimer å ta definisjonamakta fra de ortodokse.
Hvis FrP klarer å skape en verdidebatt hvor de sekulære kreftene i muslimske miljø blir provosert til kamp mot de islamistiske kreftene som Rama og Gozlan og mang en imam som mener at 911 var en inside job, så Bravo. Eller hva sier du Andresen?
Bør ikke de misogyne islamistene som har vanskelig for å ta avstand fra dødsstraff på homser røykes ut? Hetses? Trakasseres? Stigmatiseres så til de grader at det blir like ubehagelig å tilhøre disse miljø som Vigrid?
Det er naturligvis mulig at FrP setter ting på spissen og overdriver fra tid til annen. Greit nok.
Men hva med alle andre norske partier og organisasjoner som kappes om å unnskylde muslimene for sine utallige brudd på norsk lov og menneskerettigheter ved å vise til at det kun er en kulturforskjell?
De kommer på rekke og rad:
1. Hvorfor fordømmer ikke alle partir et ekstremt plagg som hijab faktisk er? Oppfunnet av de islamistiske myndighetene i Iran.
2. Hvorfor er man ikke villig til å ta kampen mot omskjæring av kvinner? Hadde vi diskutert teknikaliteter og vært like ettergivende hvis etnisk norske kvinner og menn skjærte kjønnsorganene av seks år gamle norske jenter?
3. Hvorfor tar man ikke kampen mot æresdrap alvorlig?
4. Hvorfor får tvangsgifting foregå nesten ustraffet? All statistikk viser at det er kjempeproblem.
5. Hvorfor fokuserer ingen på at to tredjedeler av alle kvinner på kvinnemottak er av utenlandsk opprinnelse? Man elsker å snakke om at norske menn slår, men ingen nevner at utenlandske menn slår ti ganger mer.
6. Hvorfor er man uvillig til å ta et oppgjør med kvinnesynet? Ikke-vestlige utgjør 20% av Oslos innbyggere, men de står for 80% av overfallsvoldtekene.
7. Hvorfor kan Høyres leder diskutere (for noen år siden) muligheten for at Sharia-domstoler kan bidra ved skilsmisser? Er vi villig til å la den norske kirke stå over eller ved siden av norsk lov?
8. Hvorfor er det ingen som stiller spørsmål ved innvandrerregnskapet? Statistikken er knusende i forhold til den lave arbeidsdeltagelsen til den ikke-vestlige innvandrerbefolkningen. Fakta er at den ikke er lønnsom.
9. Hvorfor stiller ingen spørsmål ved konsentrasjonen av utlendinger på Oslo Øst?
Det siste kan jeg svare på selv. Ingen av politikerne fra de andre partiene bor på Oslo Øst, de oppholder seg nemlig alle på Oslo Vest. Jeg er imidlertid på Oslo Øst, og jeg og mine naboer ser resultatet av berikelsene hver eneste dag.
Vi liker ikke det vi ser, og vi velger våre partireferanser ut i fra det.
Det er ikke snakk om fremmedfrykt, det er kun snakk om å forholde seg til den virkelige verden og ikke teser og dogmer man plukker ut av politisk korrekte bøker og velformulerte ideologier.
Innvandringen er et kjempeproblem som snart kommer til å vokse oss over hodet. Strømninger i det norske folk kan tyde på at den jevne nordmann ikke er villig til å sitte i stillhet og godta dette uten kamp.
FRPs fokusering på det partiet oppfatter som problematisk ved islam i vesten, er neppe mer ensidig enn innvandringsentusiastenes fokusering på antatte positive aspekter ved økende kulturell oppsplitting. Og det er det sistnevnte fokus som har dominert norsk offentlighet.
Når noen hijabkledde politikonstabler nå plutselig er problematisk for Krf, Ap og Venstre, må en jo lure på hvor mye refleksjon som ligger bak disse partienes flerkultur-entusiasme.
Hovedpoenget er uansett at vår nåværende innvandringspolitikk vil gi et befolkningsflertall av ikke-europeisk avstamning i dette århundret, og muslimsk flertall i det neste. Selvfølgelig vil det påvirke lovgivning og øvrige politiske vedtak i landet.
Dette er noe Stortinget bevisst velger, uten noen folkerettslig forpliktelse, ettersom det er et resultat av oppholdstillatelser på humanitært grunnlag.
Så kan man jo spørre de kristne minoritetene i allerede islamiserte land som Egypt, Libanon, Tyrkia og Kosovo om de synes det fremstår som en fornuftig politikk.
FrP-velger:
“Innvandringen er et kjempeproblem som snart kommer til å vokse oss over hodet. Strømninger i det norske folk kan tyde på at den jevne nordmann ikke er villig til å sitte i stillhet og godta dette uten kamp”.
Innvandring, kort eller langsiktig, er per se ikke problematisk. Det er religionen/ideologien islam(underkastelse) som er er problemet; både for andre religioner/livsyn og for den sekulære/ateistiske del av befolkningen.
Norge har mottatt innvandrere/asylsøkere/arb.søkere fra mange land og kulturer: Animister, Bahá’í-troende, buddisther, hinduer, ortodokse, sikher, etc., i tillegg til ulike retninger av islam og selvsagt også agnostikere og ateister fra trad. religiøse områder.
Undertegnede er ikke kjent med at dette mylderet utgjør noe problem i møtet med “vanlige nordmenn” til daglig.
Jeg antar at de aller fleste som kommer til Landet representerer seg selv (og familien). Religion/livsyn er således en del av bagasjen.
Problemer på ulike plan oppstår ved islams møte med vestens grunnbegreper som kort kan oppsummeres i (floskelen) “individet i sentrum”. Det er også mange, særlig i Europa, som også har problemer med grunnbegrepene, og derfor er en del av problemet.
Mange (antallet er usikkert) av muslimene er hovedsakelig representanter for ummahen og vil derfor tilhøre et felleskap hvor andre troende/ikke-religiøse ikke inngår. Det er dette miljøet som, dessverre, er blitt nærmest synonymt med innvandrere.(Slike miljøer ligger i konflikt med lokalbefolkninger, og andre, overalt i verden). Det er her vi finner dem som til stadighet forlanger “respekt” og krever særregler for muslimer.
Islams grunnleggende kollektivisme er en av årsakene til at venstreorienterte føler sympati med muslimer. Siden de trad. sosialistiske fyrtårn er sluknet ( i hvert fall tilsynelatende ) vil en allianse med de anti-vestlige muslimene være en katalysator for fortsatt antiamerikanisme, anti-Israel, (Israel er USAs forlengede arm), “anti jødekapital”. Det fenomen at trad. ikke-religiøse ligger langflate for å “islamisere” samfunnet via religiøse symboler burde gi opphav til en tsunami av sosiologi og psykologi avhandlinger!
Eliten innen den plaprende klasse finner det også formålstjenlig å efterkomme muslimske krav, både her i landet og internasjonalt. Skal f. eks. Gahr Støre funkle på den storpolitiske himmel (FN) er han avhengig av støtte fra de arabiske stater. Hva er da bedre enn å score poeng på hjemmebane via saker om karikaturtegninger, blasfemi og hijab.
Ikke-muslimske innvandrere drukner ofte i oppstyret rundt islamske symboler. En allianse mellom dem og “gode nordmenn” kunne legge grunnlaget for et kulturelt divergent land med et sekulært offentlig rom som den sentrale møteplass.
Det foregår ingen snikislamisering. Islamiseringen forgår i full åpenhet!
Denne artikkelen viser tydeleg mykje av tankegodset som er årsak til kvifor Høgre er på veg mot oppslutning som kan teljast med eitt siffer og FRP mot 30-talet. Istadenfor å diskutere dei svært alvorlege problemstillingane som FRP reiser, vel ein heller å forsøke å diskreditere debattanten med alskens teorier om generaliseringer etc. Er det så vanskeleg å forstå at det er totalt umuleg å debattere noko som helst utan å ty til ein viss grad av generalisering? Dette blir gjort kvar einaste dag i media og daglegtale om f.eks. vestlendingar, nordlendinger, trønderar, småbarnsforeldre, Venstre-politikarar, katter, hunder, lcd-tv’ar, solskinnsdager, fotballspelarar, lottomillionærer etc etc i det uendelege. Så slutt nå å kraune over det og begynn heller å debattere reelle problemstillingar -slutt å forsøke å ta ‘mannen’, ta ballen heller, slik ærlege spelarar gjer i eit visst spel. Kvifor er det ingen som prøver å sjå lenger enn 3-4 år inn i framtida mtp problemstillinger, det er viktigare og meir interessant å tenke seg korleis samfunnet vil sjå ut om 50-100år. Det er nemleg vårt ansvar idag å tenke så langt framover, og endå lengre også. Då har vi kanskje 60-70% muslimer i landet her med dagens utvikling, og kven er det som innbiller seg at det vil skje utan noko av same degraderinga av tankegods og fridom som ein ser i alle muslimske land idag? Jo, det er naive og gjerne akademiske besserwisser’ar, slike som lager artikler som dette eller er positive til dei (jadå, det var ei ny generalisering!). Slike folk ber eit hovedansvar for den potensielt katastrofale utviklinga som kan ramme oss i framtida.
Bante:
Jeg er helt enig med deg i en verdidebatt i muslimske miljøer ville være bra, og jeg håper sekulære – og andre – muslimer kan stå opp mot imamer som farer med jødehets, homohets eller kvinnefiendtlige holdninger. Og jeg er enig i at vi på visse områder har integreringsutfordringer som vi er helt nødt til å ta på alvor, av og til knyttet til muslimer qua muslimer.
Men jeg tror ikke at en politisk diskurs som skaper polariserende identiteter er måten å gjøre det på. Vi finnes holdninger og praksiser i enkelte innvandrermiljøer samfunnet overhodet ikke skal akseptere. Stundom målbærer selvfølgelig Fremskrittspartiet legitim kritikk i så henseende – da normalt i følge med flere.
Men når Fremskrittspartiet setter terskelen for hva vi vil akseptere i dette samfunnet, går ved at noen vil spise kjøttkaker i stedet for svinepølser, når det blir sett som et problem og en trussel mot Norge og norske verdier, da handler ikke dette om å stå opp mot mørkekreftene i islam.
Når unge norske kvinnelige studenter som argumenterer for å få lov til å bruke hijab, stemples av Hege Storhaug som en del av en større muslimsk konspirasjon som benytter seg av taqiyya for å lure de naive, vantro nordmenn, da handler det ikke om å stå opp mot uakseptable praksiser.
Da blir det en politikk mot muslimer generelt, ikke mot de uakseptable elementene. De holdninger Fremskrittspartiet og Storhaug målbærer, gjør det vanskeligere, ikke lettere, å være både liberal og sekulær og muslim på samme tid.
Og det får også være svar til Svartebjørn: Grunnen til at jeg nå skrev en artikkel om dette, snarere enn om integreringspolitikk, er at jeg tror akkurat denne måten å generalisere på, gjør det vanskeligere, ikke lettere, å løse de utfordringene vi har.
Jeg vil gjerne være med på å røyke ut uakseptabel islamisme. Men det går an å ha to tanker i hodet på en gang. Ellers, som i Minervas tilfelle: En lederartikkel som går hardt ut mot imam Zulqarnain Sakandar Madnis horrible uttalelser om jødene og 11. september, og en artikkel som advarer mot en politikk som søker polariserende identiteter.
FrP-velger:
Jeg opplever ikke at det er mange mainstream-politikere som kappes om å forsvare kvinnelig omskjæring eller andre uakseptable praksiser. Svar på noen av spørsmålene dine:
1. Det er ikke alle unge norske kvinner som oppfatter hijab som et ekstremt plagg, ikke som et plagg som innebærer politisk islam, et patriarkalsk samfunn eller noe annet. Da mener jeg plagget heller ikke er ekstremt, for dem. Det betyr ikke at det ikke også finnes tilfeller der hijab har en mer påtvunget og kjønnskontrollerende funksjon. Derfor er debatten om hijab viktig, og ja, av og til bør hijab-tvang eller holdningene rundt det, fordømmes. Men ikke alltid, og ikke i alle sammenhenger.
Sånn er det for øvrig med mange andre ting i samfunnet også: Innebærer Frelsesarmékvinnenes skjørt at de er ofre for en homohatende, hjernevaskende sekt, eller at de er barmhjertighetenes utsendte i verden? Innebærer den sosiale tvang det er for en kvinne å ha kjole ved høytidelige anledninger som bryllup, nyttår eller store fester en aksept for et visst syn på kvinnens seksualitet – som enkelte feminister mente på 1970-tallet – eller innebærer det frihet, skjønnhet og glede? Sammenligningene virker kanskje absurde – men det er også noe av poenget: Sosiale praksiser man selv har et forhold til og kjenner betydningen av, har normalt ikke en truende eller en ideologisk ekstrem karakter; sosiale praksiser man ikke kjenner, må tolkes, og er man negativt innstilt, tolker man dem gjerne på verst mulig vis.
Det er ikke riktig at hijab ble funnet opp i Iran etter revolusjonen – http://en.wikipedia.org/wiki/Hijab – men det er selvfølgelig lov å mene det er et dumt plagg eller en absurd religiøs praksis likevel.
2. Kvinnelig omskjæring: Jeg opplever at man er villig til å ta den kampen. Det diskuteres av og til hvordan kampen bør føres mest mulig effektivt; ikke om kampen bør tas.
3. Æresdrap: Hvem er det som ikke tar den kampen alvorlig? Forbrytelsene etterforskes, dømte straffes. Det foregår holdningsarbeid og kontakter med miljøene. Har du løsninger som ville hjelpe politiet og politikerne videre, er de sikkert velkomne.
4. Ja, tvangsgifte er et betydelig problem. Det er grunnen til at Minervas Kristian Meisingset støttet Bjarne Håkon Hansen i å vurdere en 21-års aldersgrense for ekteskap med utenlandsk ektefelle – selv om det altså innebærer en vesentlig frihetsbegrensning for mange nordmenn av alle ulike etnisiteter. Tvangsgifte er forbudt – men er vanskelig både å bekjempe og straffe fordi det er vanskelig å komme med tiltak som ikke går langt i å være grunnleggende illiberale, og fordi det er vanskelig å etterforske familiesituasjoner.
5. og 6.: Mange fokuserer da på dette? Det betyr ikke at problemet løses eller holdningene endres over natten.
7. Spørsmålet om shariadomstoler for skilsmisse ble vurdert fordi noen muslimske kvinner opplevde at en borgerlig skilsmisse ikke ble akseptert av miljøet. Det vil si at selv om de ble formelt skilt, fikk de ikke sin uavhengighet og frihet tilbake. Forslaget ble altså ikke vedtatt, antagelig både på grunn av prinsipielle problemer og tvil om det egentlig ville være et egnet tiltak.
8. Vi har innvandringsstopp i Norge. Det er vel ikke så mange som hevder at det er lønnsomt å ta imot flyktninger. Derimot diskuteres det heftig om arbeidsinnvandring fra EU-land (Polen, Litauen etc.) er lønnsom. Selv er jeg nøkternt positiv, men det er avhengig av at arbeidsinnvandrerne følger de økonomiske syklene, og at de ikke overforbruker velferdstjenester. Generelt ville nok strengere krav for en del velferdsytelser være positivt for både nordmenn og innvandreres arbeidslivsdeltagelse.
9. Det stilles ofte spørsmål om ghettoisering, Lille Pakistan etc. På noen skoler har høy innvandrerandel vært et problem. På den annen side har Oslo kommune i stor grad lykkes med å skape bedre skoler enn i andre, etnisk homogene deler av Norge. Møllergata skole er et slik eksempel, som gikk fra å være en av Norges verste skoler i lesing og skriving, til å bli en av de beste.
Når det gjelder skoler med høy innvandrerandel Nils August Andresen. Les gjerne denne artikkelen med forskning og erfaringer fra de som faktisk har gått på en slik.
http://www.dagbladet.no/magasinet/2005/11/30/450847.html
«JEG BRUKER ALDRI tynne sommerkjoler eller miniskjørt, og jeg viser ikke navlen slik som det er moderne å gjøre nå. Jeg forsøker å se anstendig ut på en muslimsk måte fordi jeg vet hva muslimske gutter og jenter tenker.»
Jenta som forteller er en etnisk norsk jente som går på en skole på Oslos østkant. På skolen er etniske nordmenn i klart mindretall. Og de etnisk norske jentene har begynt å forkaste de norske idealene om likhet og toleranse til fordel for ære.
«Jeg skulle ønske jeg var jomfru. Men det er for sent nå. I mitt neste liv vil jeg være muslim og oppføre meg som en pakistansk jente. Kanskje vil de respektere meg mer», sa en annen norsk jente.
“Vi har innvandringsstopp i Norge.”
På hvilken planet bor du, Andresen?
Si meg, når antallet ikke-vestlige fortsetter å stige i Oslo og i Norge med stor hastighet. Hvordan kan dette ha seg når vi har “innvandringsstopp”?
Hva gjelder hijab, så stoler jeg mer på Sara Azmeh Rasmussen og Walid al-Kubaishi enn deg når de sier at hijaben er et politisk-religiøst uttrykk.
Legg forresten merke til hva som står å lese i linken du refererer til:
“Since the 1870s, hijab has emerged as a symbol of Islamic consciousness “and an affirmation of Islamic identity and morality” in opposition to “Western” values.”
In opposition to Western values…jeg kjenner en viss uro. Og dette behovet for å marketre motstand mot vestlige verdier følte islam allerede på 1870-tallet! Ikke akkurat det året jentene i Christiania gikk i lårkort.
Det er interessant å se at det er ikke bare FrP som er et problem, men også Hege Storhaug, som faktisk har en fortid som SV-sympatisør og som enda er sosialistisk og feminist i sitt grunnsyn.
Alt dette er selvsagt av mindre betydning. Stadig flere nordmenn opplever at islam må kritiseres i større grad enn det som så langt har blitt gjort. Danmark tjener som et forbilde. Du kan mislike dette akkurat jeg misliker innvandringspolitikken, men du kan ikke stoppe den. Og er det grobunn for det i folket, vil de kritiske følelsene ovenfor islam styrke seg.
Hvis resultatet er polariserende identiteter, så er resulatet polariserende identiteter. Historiens egendynamikk er egenrådig.
Det var nok ikke det vi ble forespeilet på 80-90-tallet da vi vaset rundt med Ikke mobb kameraten min-button.
Shit happens. Det er noe konservative burde ha som grunnholdning.
Mange gode poenger i artikkelen din, Andresen. Forfriskende å se en kritikk av FrPs utspill som faktisk argumenterer, og t.o.m har mange holdbare argumenter. Og det oppmuntrende er å se at denne artikkelen, Dagbladets leder, og mange, mange andre som har kritisert “snikislamiserings”-uttalelsen til en forandring ikke stopper ved å bare dømme FrP nord og ned, men faktisk innrømmer at det er nødvendig og viktig at det tas en debatt om innvandring- og integreringspolitikk – bare i en annen “tone”. Så da er oppfordringen grei: ikke bare kritiser andre, men gå foran selv og vis hvordan det skal gjøres! (Når det gjelder akkurat deg, Andresen, så har du jo faktisk allerede begynt, i dine oppfølgerkommentarer – flott!)
Utfra endel av dine kommentarer forstår jeg at mange ting i disse spørsmålene ser veldig anderledes ut fra innsiden av det politiske liv i forhold til hva vi på utsiden ser. Min følgende kommentarer skulle illustrere dette, og hvis det er noe du skal ta med deg “tilbake” fra denne debatten, så er det nettopp poenget at Høyre – i likhet med alle andre stortingspartier unntatt FrP, har et skrikende kommunikasjons- og tydelighetsproblem ift. de spørsmålene vi diskuterer her. Du skriver:
“Det er nødvendig å være bekymret for slike [innvandrings- og integrasjons-] problemer. Og det er etter hvert de fleste politiske partier.” og “Jeg tror alle politikere som jobber med integreringsdebatt er enige i det – og åpne på det. Det er ikke noe skjult, og ikke noe Fremskrittspartiet er alene om å mene.”
Jaha – er de det? Når hørte vi noe annet enn 17.mai-taler om det flotte fargerike fellesskap og det berikende mangfoldet fra disse partiene? Hvor i programmene deres står det noe om denne bekymringen, og hvordan man har tenkt å møte den? Jeg har i alle fall ikke klart å finne noe. FrP har derimot nylig frem en 130-siders rapport som beskriver deres stilling til spørsmålene. Så kan man være uenig i hva de vil, men de viser i alle fall at de tar spørsmålene alvorlig.
“Det er vel ikke så mange som hevder at det er lønnsomt å ta imot flyktninger.”
Er det ikke? Når hørte vi noe annet enn at den ikke-vestlige innvandringen (uansett form) var en “ønsket og villet” utvikling, som har “bygget landet” og er “helt nødvendig” for å møte (den såkalte) eldrebølgen? SSB påsto nylig at den i 2050 ville gi 6% lavere skattetrykk(!!!) (de hadde selvsagt ikke tatt med noen som helst andre offentlige kostnader enn pensjoner i “regnestykket” sitt).
“Derimot diskuteres det heftig om arbeidsinnvandring fra EU-land (Polen, Litauen etc.) er lønnsom.”
Gjør det det? Hvor foregår dén diskusjonen? Og hvilke tiltak er det på tale å sette inn hvis konklusjonen blir at den ikke er lønnsom?
I korthet, for meg som velger ser saken slik ut: Høyre, og de andre partiene minus Frp, ber meg om min tillit til at de kan få fortsette dagens innvandringspolitikk, som vil gi en fortsatt eksponensiell vekst i innvandringen (den ikke-vestlige spesielt), men uten å legge frem noe som helst som gir meg tillit til at de har effektive tiltak å sette inn som vil forhindre at også kostnadene, kriminaliteten, og de andre medfølgende problemene dermed fortsetter å vokse eksponensielt. (Her får man huske at dette har pågått i 30 år, og en mangde kostbare tiltak allerede er satt inn, men uten at resultatene er bedre enn det vi kan avlese i SSBs tabeller. “Mer av det samme” er derfor ikke noe særlig tillitsvekkende forslag til medisin. At “ting tar tid” og “lar seg ikke endre over natten” er klart; men den tiden har man ikke så lenge hvert nye årskull er større enn det forrige.) Hvis jeg som velger er bekymret for disse problemene, har jeg dermed ikke noe annet valg enn å stemme på det partiet som sier at de vil begrense innvandringen, siden det i alle fall vil minske problemenes vekst.
Jeg har akkurat lest Anders Hegers innlegg i dagsavisen.no og kan ikke finne særlig forskjell på dette, og innlegget til Minervas samfunnsredaktør ovenfor. Måten å argumentere på er selvsagt annerledes, som bruk av fremmedord, men budskapet er nøyaktig det samme – påstanden er kort og godt at FrP er et rasistparti.
Artikkelen til Heger finnes på lenken under, så kan dere jo bedømme påstanden min selv.
http://www.dagsavisen.no/meninger/article401150.ece
Så et par kommentarer til det jeg oppfatter som det underliggende budskap i Andresens innlegg: Jeg fatter ikke hvorfor det er så vanskelig å å akseptere kritikk av grupper i Norge. Hvorfor mener så mange Høyrevelgere at det er viktigere å angripe måten Siv Jensen fremfører budskapet sitt på, fremfor å diskutere de temaene hun tar opp? Vi som ikke lenger føler skam over et utspill som Jensens trekker følgende konklusjon:
Høyre har rett og slett ingen alternativ politikk å vise til når det gjelder sak. Det er trist å se at Høyre stadig oftere definerer sin egen politikk ut fra Arbeiderpartiets politikk. Det er denne åpenbare mangelen på gode standpunkter som nå sørger for at Høyre mister velgere til FrP, ikke antakelsen om at partiet spiller på folks fordommer. Ikke glem at folk flest har utviklet øyne og puls og kan selv bedømme resultatene av den ukritiske mangfoldstenkning som har preget norsk politikk i så mange år. Det er en tragisk politisk fallitterklæring å diskutere sakens form når så mange mennesker åpnebart mener selve saken er så viktig.
En annen ting jeg ikke fatter er hvorfor så mange tar Jensens utspill om snikislamisering som et rasistisk angrep på muslimer. Islamiseringen av det norske samfunnet er det norske multikulturalister og PK’ere som fint sørger for. En artikkel fra forskning.no er et godt eksempel på det FrP advarer mot:
http://www.forskning.no/artikler/2009/februar/212178
Det er mulig jeg ikke har fulgt med i timen, men jeg har aldri trodd at multikulturalismen var Høyreideologi.
Her har også Minerva et valg, dere kan følge Foss og Lae i deres iver etter å komme den tradisjonelle venstrefordømmelsen av FrP i forkjøpet, eller dere kan ta tak i det problemet at SSBs undersøkelse, som Andresen selv viser til, faktisk viser at 14 prosent av muslimene ønsker seg sharia i Norge, eller at over 40 prosent ønsket seg straff for noen tegninger, i Norge i 2006. Eller dere kan kose dere med en rasismefordømmelse som går på tomgang. Det holder sikkert et par år til…
Lykke til.
Eirik – takk for kommentarer. Jeg skjønner at det fra utsiden kan se ut som bare Fremskrittspartiet bryr seg. Jeg tror det skyldes først og fremst at det er vanskelig å bryte medienes lydmur med tiltak som ikke provoserer. Når FrP sier “snikrasisme” får de oppslag som folk legger merke til, og så er det lett å tenke at det bare er FrP som har en politikk. Men “snikrasisme” er ingen politikk.
Når det gjelder dette med “lønnsomme” innvandrere, var poenget mitt at grunnen til at vi tar i mot mennesker som flyktninger eller på humanitært grunnlag, ikke er at det er lønnsomt for oss. Og det er det da heller neppe, i hvert fall for mange av de vanskeligste og mest traumatiserte flyktningene. Jeg vet at noen av og til blander dette og sauser det sammen, og dermed gir inntrykk av at å ta imot traumatiserte somaliere som ikke kommer i arbeid er en økonomisk vidunderkur for norsk økonomi – men det er ikke mange.
Begrunnelsen for å ta imot arbeidsinnvandrere (som i Norge altså først og fremst kommer fra EU-land) er derimot ofte økonomisk – derfor mener jeg det er mer relevant å diskutere dette spørsmålet her. Og her foregår det en faglig debatt om dette (Fafo har vel blant annet jobbet med spørsmålet, og jeg tror det sto om noe av dette i avisene i forbindelse med en rapport derfra).
Du skriver at “Høyre, og de andre partiene minus Frp, ber meg om min tillit til at de kan få fortsette dagens innvandringspolitikk, som vil gi en fortsatt eksponensiell vekst i innvandringen (…) uten å legge frem noe som helst som gir meg tillit til at de har effektive tiltak å sette inn som vil forhindre at også kostnadene, kriminaliteten, og de andre medfølgende problemene dermed fortsetter å vokse eksponensielt.
Høyre går også inn for en ganske streng asylpolitikk, i den forstand at man vil ta grep for å hindre at såkalt “åpenbart grunnløse søkere” kommer til Norge. Derfor sank da også antall søkere i forrige regjeringsperiode. “Åpenbart grunnløse søkere” refererer ikke til søkere som ikke har gode grunner for å ønske seg bort fra sitt hjemland – men til mennesker som ikke tilfredsstiller de strenge kriteriene for å få asylstatus. Tanken bak en slik restriktiv politikk er nettopp at vi må ha overskudd til å fokusere på å integrere dem som kommer. Arbeiderpartiet har også strammet inn etter at asylsøkertallene begynte å stige ifjor. Bjarne Håkon Hansen gikk også inn for strenge tiltak mot henteekteskap, tiltak som er dramatiske i den forstand at de bryter ved vår vanlige liberale rettsforståelse.
Så det er absolutt andre partier som er villige til å ta grep for å begrense noen typer innvandring. Jeg tror også at mange av disse andre partiene har en politikk som er bedre innrettet på å forhindre at kostnaden og kriminaliteten øker enn Fremskrittspartiets. Fremskrittspartiet er flinke til å sende signaler om at de er skeptiske til innvandrere. Men det signalet løser ingen problemer, og i en del situasjoner gjør det problemene verre.
Bante – som nevnt over nevner jeg innvandringsstoppen ikke fordi det ikke kommer mennesker til Norge, men altså fordi det er andre grunner til at vi aksepterer flyktninger, asylsøkere og familiegjenforening enn at vi skal tjene på det.
Jeg benektet ikke at hijab kan brukes som et religiøst og politisk symbol. Men gjenstander har ikke en iboende kraft som et spesifikt symbol. Det formes av dem som bruker det og av dem som oppfatter det. Hijab er et identitetssymbol for en del unge norske kvinner av pakistansk herkomst. Det er ikke dermed sagt at det også er et symbol for politisk eller radikal islam. Mer enn det: Jeg mener det er ganske tydelig at det for mange ikke er et slikt ekstremt symbol.
“Historiens egendynamikk er enerådig” – jeg mener vel vi mennesker er mer på å forme historien selv. Det er også grunnen til at jeg skriver mot Fremskrittspartiets måte å bidra til å forme akkurat denne delen av historien på.
Jeg er enig i at konservative med fordel kan være ydmyke i forhold til hvor vanskelig endring er. Men en artig ironi i disse spørsmålene er at moderat islam nettopp er en slik konservativ kraft – som altså vil ha skolejenter med færre bare navler (til Anders’ kommentar), mindre alkohol og et reaksjonært syn på homofili som ville passet bedre inn i 1960-tallets Norge.
På noen av disse områdene må vi selvfølgelig ta en kulturkamp. Jeg vil kjempe for det liberale syn, og den norske konservatismen jeg kjenner har vært, og er, liberal. Men du har tidligere – om jeg ikke har misforstått deg – på Minervas sider markert deg mot en kjønnsnøytral ekteskapslov. Hvis det er den konservative endringsforsiktighet som driver deg til det standpunktet, har du altså støtte i det fra mange muslimer. Sosial og kulturell endring er noe som skjer hele tiden, og kan ikke knyttes utelukkende til at noen nye mennesker blander seg med de omskiftelige mennesker som levde her i utgangspunktet.
Andresen.
Saken er jo den at veldig få av de som har fått slippe inn i landet vårt egentlig tilfredstiller kravene om asyl. Vært år får vi se statistikken på antall asylsøkere som kommer uten papirer, det har variert mellom 94 og 96%. Av de som har kommet kan man se at svært mange reiser hjem på ferie uten problemer. Man har strukket kriteriene og sluppet inn mange på såkalt “humanitært grunnlag”. Det er åpenbart for enhver som ikke er ideologisk forblindet at de fleste som har kommet hit drives av økonomisk interesse. Asylinstituttet ble formet i en helt annen tid som ikke kunne se for seg måten det skulle bli benyttet og utnyttet. Det er tid for modernisering av disse reglene.
Muslimene bringer helt klart med seg mye positivt fra et konservativt synspunkt og kan bli en viktig alliert mot de liberale etterhvert. Men de viktigste konservative idealer er orden og kontinuitet, muslimsk innvandring går imot begge deler.
Asylinstituttet slik det oppfattes og praktiseres i dag kommer ikke til å overleve det neste tiåret. Det er alt jeg gidder si om det. (Denne forestillingen om at somalierne ikke jobber fordi de er traumatiserte, kolliderer med det forhold at de i langt større grad faktisk jobber i USA. Som Minerva selv har skrevet om. Den dagen Høyrefolk begynner se at kulturer er like forskjellige som mennesker, skal jeg begynne vurdere dem som konservative og ikke bare progressive sosialliberalere.)
Joda, muslimer kan utgjøre alliansepartnere for oss konservative. Men jeg er redd for at vi mister mer enn vi vinner hvis muslimsk masseinnvandring fortsetter til Europa. (Jeg er forresten en utpreget pragmatist og kan utmerket innordne meg et samfunn som pålegger kvinner en hvis grad av bevegelsesfrihet og tekkelighet. Det er paradoksalt at det er meg som kritiker av feminismen som kontant avviser hijab – ikke feministene selv, med noen unntak)
Som Anders sier: “Men de viktigste konservative idealer er orden og kontinuitet, muslimsk innvandring går imot begge deler.”
Men når alt kommer til alt, så er en av mine mest grunnleggende forestillinger (kall det gjerne en konservativ innsikt) at hvem en er kommer ikke til uttrykk gjennom hva en sier, men gjennom hva en gjør.
Jeg savner derfor flere Høyrefolk av Andresens støpning som handler og ikke bare prater – og derfor bosetter seg med sin familie i de østlige bydelene. Hvis innvandring er så berikende, så kan jeg ikke forstå at man er villig til å nekte sin lille Fredrik og Benedikte å få del i denne rikedom.
At FrP kun kritiserer og unnlater å komme med løsninger er intet nytt.
Men det overraskende er at Venstresiden + Høyre har klart å unngå å bli konfrontert med manglende konkretisering og definisjon av begrepet
“integrering”. Jeg vet ikke hvilke tiltak de mener vil virke. Det står derfor temmelig dårlig til på begge sider.
FrP kritiserer innvandrere for at de ikke integreres, Høyre + venstresiden kritiserer FrP for å fiske i opprørt vann. Der stopper debatten. Hvor uintelligent er ikke det?
Burde ikke begge parter diskutere sine respektive forslag tiltak i stedet for å gå i skyttergravene? Artikkelforfatteren efterspør dette hos FrP – men mangelen på konkrete tiltak er like stor på den andre siden.
Har FrP mangel på konkrete tiltak?
Dere kan jo lese denne rapporten fra FrP. Ett tema, innvandringspolitikk, 140 sider.
http://www.frp.no/Innhold/FrP/Nyhetsarkiv/2007/Les+FrPs+innvandrings-+og+integreringsmelding.d25-S2drM46.ips
Rapporten er på 140 sider og er en bred gjennomgang av dagens innvandringspolitikk og munner ut i over 60 forslag. Mange av forslagene er kjente FrP-forslag, men utvalget har også jobbet frem nye forslag. Det er ventet debatt om flere av forslagene.
Dette er en artikkel jeg gjerne skulle sett publisert i de store avisene i Norge. Nils August setter debatten om snikislamisering inn i et riktig perspektiv. Debatten om hvor langt toleransen skal gå, er viktig. Kritikk av religiøse holdninger og bruk religiøse plagg som hijab, er grunnleggende i diskusjonen om likestilling, frihet og relgiøs undertrykkelse. Spørsmålene som Frp reiser er viktige, men fungerer slik Nils August skriver, som stigmatisering av en bestemt gruppe i befolkningen. Siv Jensens form er også et problem. Talen hun holdt oppfatter jeg som hatsk og aggressiv i sin form. Hennes stil appellerer til følelser mer enn fornuft og seriøs debatt. Hun vet hva hun gjør. Det er det ingen tvil om. På denne måten vekker hun debatt, får oppmerksomhet og får debatten inn på et nivå mer regnet for brune kafeer ” und stamtisch”,enn seriøse analyser.Slik sett blir det viktig å trekke perspektivet tilbake til 1930-tallets form og hatske omgang med andre folkegrupper. Siv Jensens retorikk er også problematisk i lys av de store utfordringene vi idag ser i Europa. Hatet og mostanden mot minioriteter er økende i en rekke land. Jødehatet synes å vokse i Russland. Nazioritenterte grupper får større oppslutning i Tyskland. Arbeidere blir arbeidsløse etc.
Tidsånden er mao. på Siv Jensens side. Det er dypt tragisk. Takk meg til å få en statsråd som Siv Jensen ved kongens bord. Heller ti Fosser enn en Jensen.
Jeg er takknemlig ofr Nils Augusts artikkel. Ellers viser jeg til siste nummer av Newsweek der Fareed Zakaria skriver: “We don`t have to accept the stoning of criminals. But it`s time to stop treating all Islamists as potential terrorist.” eller som Obama sa i den amerikanske valgkampen til den islamske verden ” We are not going to stigmatize you.”
Den er denne stigmatiseringen Siv Jensen driver med. Det kan få alvorlige konsekvenser.
Takk for en god artikkel Nils August.
“Ellers viser jeg til siste nummer av Newsweek der Fareed Zakaria skriver: “We don`t have to accept the stoning of criminals. But it`s time to stop treating all Islamists as potential terrorist.” eller som Obama sa i den amerikanske valgkampen til den islamske verden ” We are not going to stigmatize you.”"
Gudbedre for noe lavpannet vrøvl. Hvis man ikke skal stigmatisere ekstremister, hvem i helvete skal man da stigmatisere?
Finnes det moderat islamister, så må det finnes moderate fascister også.
Da skal vi vel ikke stigmatisere dem heller?
He is dead, but he wont lie down, Neville Chamberlain.
Et vesentlig spørsmål rundet dette blir: Skal vi tilltate at Frp bruker samme retorikk som Hunseid brukte mot jøder?
Hvis man klarer å velge ord som uttrykker vår bekymring uten å fordømme en gruppe, først da kan man regne med å bli tatt seriøst.
Mennesker trenger TYDELIGHET. En befolkning i et samfunn trenger TYDELIGHET. Mange såkalt etnisk norske ikke-intellektuelle som kanskje ikke går så mye i dybden, men har nok med de daglige plikter – ser og sanser oftest EN ENKEL LOGIKK. Enten ser og hører de folk som de kan SAMMENLIGNE seg med, eller de ser de som AVVIKER. Før snakket vi om FOLKE-sjelen. Det var en slags universell felles-følelse som vi følte da vi enda kunne kalle oss en nasjon og var ETT etnisk likt folk. Folke-sjelen var FORUTSIGBAR og TRYGG i forhold til dagens FULLT FORVIRRENDE SAMFUNN. Dere såkalte intellektuelle ser ikke alltid FOTFOLKETs meninger fordi de ofte ikke er med i samfunns-debatter. Men de har også sanser til å se og skjønne. Tro bare ikke annet. JEG, som virkelig går i dybden både i livssyn, tro og meninger, som har en konservativ kristen innstilling, har STORE fordommer mot de som ser annerledes ut. Det er også derfor jeg til stadighet går rundt og har DÅRLIG SAMVITTIGHET og ber om tilgivelse. JEG kan ikke se på ansikter til mennesker som “ikke ser norske ut” om de er muslimer eller ikke, men som et menneske som prøver å se tingene også fra de FORDOMMSFULLE sin side, som dessverre også jeg har i meg (hvem er uten synd osv….) ser også at kun det vi SER og SANSER med våre ØYNE kan være med på å skille oss som befolkning.
Vi så jo etter den annen verdenskrig – hvordan bare det å høre eller snakke med en tysker, gjorde noe med oss og ga oss fordommer. Selvfølgelig var det også gode tyskere, men de måtte også lide pga fellesskapets handlinger. For forvirrede mennesker så er det trygt å ha en bås å være i. Særlig idag hvor alt spriker. Det ER ikke vond vilje å være imot mennesket som muslim, men mange gjør seg ikke bryet med å gå i dybden, det blir for komplisert. OG det vanskeliggjør også tingenes tilstand når vi leser at f eks “den hyggelige kjøpmannen på hjørnet” som var såkalt moderat muslim, var en av dem som sto bak bombe-angrepet i Madrid den gangen. Det tar TID å vinne respekt. For MEG tar det ÅREVIS før jeg kan stole på et fremmed menneske. Med muslimene kan det ta mange år – kanskje aldri – å helt kunne stole på dem. Samfunnet er blitt FOR komplisert for den vanlige mann og kvinne idag. Tilgi oss – vi vet ikke bedre – iallefall ikke ALLE, så ikke døm oss for hardt.
Det er gått litt tid siden Nils August Andresens grundige artikkel, men å kommunisere elektronisk er nytt for meg. Siden da har jeg skummet gjennom alle kommentarene også, og skal ta en papirutskrift av alt sammen.
I korthet er tre spørsmål viktige å diskutere:
1: Er det bare Fremskrittspartiet som driver dobbeltkommunikasjon?
2: Ytringsfriheten, lovprist i enhver menneskerettighetserklæring, når må den begrenses?
3: Parlamentarismens forbannelse (jfr. Platon). Er det mulig at (det store og “populistiske”) Fremskrittspartiet og (det lille og uskyldige) Høyre danner regjeringskoalisjon til høsten?
Angående 1: For ett år siden mot slutten av en helt annen debatt (om Chavez og Morales i Latin-Amerika) i Høyres Hus, Oslo, holdt Hallgrim Berg, Høyre-veteran fra Hallingdalen et flammende innlegg om “islamiseringen av verden” (ikke en gang med “snik”). Det virker ikke som noe parti er helt fri for dobbeltkommunikasjon, heller ikke de rødgrønne, om en skal tro uhildede kommentarer.
Angående 2: Vi vet at ringeakt for andre mennesker og grupper er straffbart, men vi må være veldig forsiktige. Arnulf Øverland ble frikjent for blasfemi da han kalte Gud en gammel mann med skjegg, og Vigrid-medlemmer er blitt frikjent i retten etter deres uttallelser. Men moralisere kan man gjøre, både i Norge og internasjonalt. Synsere i Europarådet har hevet sin sanksjonerende pekefinger over de fæle nordmennene. Jeg tillater meg nedenfor en kopi av et innlegg jeg har vært så heldig å få på trykk i en liten nordnorsk avis. Afshan, den eneste med minoritetsbakgrunn som har sjanse til å komme på Stortinget til høsten, vil kanskje kverke meg om hun leser dette, ettersom det er en tolkning fra min side. Men overskriften til Akers Avis Groruddalen (18/2) lød: “Respektløst å ikke stille krav til innvandrerne”.
Oslo, 2. mars 2009.
Bladet VESTERÅLEN,
Postboks 33,
8401 SORTLAND.
Epost: red@blv.no
LESERBREV.
ET SENSURAPPARAT KALT EUROPARÅDET.
Jeg hører i NRK og leser i Bladet Vesterålen fredag 27/2 at Europarådet for fjerde gang på vegne av Europas øvrige befolkning indignert svinger pisken over norsk politisk «debatt», etterfulgt av en hysterisk krangling mellom Frp og Ap om hvem som har skylda. Det er tragisk å se hvordan norske politikere faller til fote når representanter for Europarådet svinger pisken over norsk meningsytring.
«Debatt» er her satt i hermetegn, ettersom islamiserings»debatten», for det er den det er snakk om, aldri kvalifiserer til betegnelsen debatt, snarere paranoia – men vel og merke paranoia som er høyst forståelig. Edgar Rasmussen, Sortland har et utmerket innlegg dagen før («Islamisering»). Jeg deler fullt ut hans virkelighetsbeskrivelse, om ikke hans konklusjoner. Og vel å merke, det er høyst betimelig at Rasmussen og Siv Jensen sammen med mange fler sier og skriver om dette (leserne skulle være tilstrekkelig informert etter støyen i forrige uke) uten at akademikere og representanter for europeiske sensurapparater sier «fy». Norge er ikke Serbia!
Afshan Rafiq, med røtter i Pakistan, er den eneste innvandrerrepresentanten som forhåpentligvis får plass på Stortinget til høsten, ettersom hun er nominert på femte plass på Høyres Oslo-liste. På et åpent møte nylig la hun ansvaret for det faktum at folk flest er skremte, på innvandrerne selv. Fra den gang hun ble valgt for første gang i 2001 var brobyggeren den rollen hun tok på seg, mellom muslimer og kristne, mellom mørkhudede og lyshårete.
Om skremmende ting foregår i vårt i vårt nabolag, skal det ut i media og ikke legges lokk på av frykt for «europeiske» rasismestempel. For dét løser ingenting, og løsningsorientering er den viktigste hensikten med en debatt, i ordets rette betydning!
Med hilsen
Stein Kvale.
Angående 3: Ja, tenk om det fæle Fremskrittspartiet skulle komme i regjering til høsten med Siv Jensen som statsminister?? I parentes bemerket har Frp-byrådene i Oslo slett ikke gjort seg bort i de mange årene de har sittet. Jeg har på følelsen at jubelen står høyt i taket i de rødgrønne partikontorene etter denne “debatten”, for uten en regjering der Frp er med, finnes intet alternativ til de rødgrønne.
PARLAMENTARISME, lærte vi på skolen, er at ethvert parti kjemper for å komme i regjering, og at seierherren(e) kåres etter at velgerne har stemt. Og stemmer telles, de veies ikke.
Det er tragisk at Sponheim, leder for partiet som innførte parlamentarismen, har glemt dette!
De to store sakene i vinter, ytringsfriheten og politiuniformen, var begge drevet frem av norske politikere. Foran seg skjøv de muslimene. Er dette “bedre” enn å “slå alle over én kam”? Nei, dette er verre – det er jo dette som gir skytset til Frps utspill.
Regjeringen sier at muslimene som gruppe ikke kan leve uten at ytringsfriheten innskrenkes. Dette var ren løgn, muslimene hadde ingenting med saken å gjøre. Men det sa regjeringen at de hadde. Ingen som hitlet regjeringen av den grunn, enda regjeringen altså slo alle over én kam som brekkjern for sitt eget politiske prosjekt.
Storsamfunnet bruker de etniske gruppene etter forgodtbefinnende. Derfor finner man ikke ett politisk parti som vil fjerne oppdelingen i majoritet og minoritet: Alle vil fastholde oppdelingen.
Mer enn det, alle synes det er dårlig når medlemmer av en minoritet plutselig signaliserer at vedkommende føler seg som en del av majoriteten. Hvor var støtten til Sara Azmeh Rasmussens håndhevelse av sin personlige frihet til å håne et symbol hun kan begrunne er undertrykkende?
Der krysset hun grensen – den grensen alle trekker. Frp behøver ikke trekke den, de kan spille på den, men det er ikke deres oppfinnelse. Ved å lempe all skyld på Frp vasker storsamfunnet hender for den rasismen det selv har bruk for – og effektivt gjør bruk av, ikke minst.
Ved å legge skylden på Frp for regjeringens egne utspill, plasserer man også all skitten som følger med makten hos “folkedypet”. “Folkedypet” er avløpshullet for maktens skyggesider. Den politiske makten er selvsagt ren og plettfri – det er befolkningen, ikke politikken, det er noe galt med. I siste instans har befolkningen jo valgt regjeringen; så hva mener de med å kritisere den? Hvem har sagt at politikere har ansvar? Det er en idé som hører til i republikker, ikke monarkier.
Den politiske makten forholder seg til samfunnet via to kanaler: Enten fordomsfullt (“folkedypet”) eller rasistisk (majoritet og minoritet oppdelt etter etniske linjer). Folk som sier “vi er for det multikulturelle samfunnet” sier at de er “for” oppdelingen av samfunnet i etniske grupper. De er for det man andre steder kaller apartheid, altså. Dette ideologiske prosjektet har oppslutning fra absolutt alle partier – kanskje med unntak av Frp.
(Bare så det er sagt: Alle sivilsamfunn er “multikulturelle”. Det er ikke noe man “skaper”, det er der helt av seg selv. Det politikerne skaper er de etniske kassene, av-individualiseringen av folk fra andre deler av verden; rasismen, kort og ikke godt.)
Historiens dom kan muligens bli at Frp var det partiet som foholdt seg til individer i stedet for etniske kategorier. De mange nye og unge politikerne deres med muslimsk bakgrunn argumenterer langs denne linjen, og man vil trolig se mye mer av dette, heldigivis.
Til sist er det ikke til å komme utenom at Foss faktisk hitlet Jensen. Når man tenker på at Frp økonomisk sett er like sosialdemokratisk som alle andre europeiske velferdsstatspartier, valgte han å innta rollen som stalinist. Noe tyder på at Høyre står med akterstevnen i været og har innledet roteringen ned mot sperregrensen.
Jeg vil gjerne be skribenten av artikkelen som tror mer på ordføreren i Malmö enn på FRP i denne saken søke litt på youtube med Rosengård som søkeord eller for enkelhetens skyld gå til document.no og leite frem noen av de siste artiklene. I begge tilfeller får dere bekreftet at politiet er i ferd med å abdisere.
Det er forsvinnende lite kunnskap som du utviser om Rosengård, og tilsynelatende om islam generelt.
[...] kanskje vel så mange fordommer mot muslimer og mot arabere. Jeg har skrevet om demonisering av muslimer mange ganger tidligere på Minerva. Og for en del påvirker det helt sikkert synet på [...]
[...] Jeg responderte tidligere på FrPs påstand om ”snikislamisering” av Norge med å kalle dem ”snikrasister”. Jeg gjorde imidlertid klart at dette ikke er det samme som rasisme. Jeg anklaget dem derimot [...]
[...] separat. Vi har faktisk hatt mange diskusjoner om fordommer mot muslimer. Minerva har satt søkelys på dette et utall ganger. Trine Skei Grande, skrev nylig en kronikk i Aftenposten om saken. For en [...]