Politikken kan svare på folks behov for noe mer enn feitere lommebok.
Snoens anmeldelse av Høybråtens bok finnes her.
Jan Arild Snoen har lest min bok – Pengene eller i livet – og anmeldt den på Minervas nettsider. Ikke overraskende er Snoen grunnleggende kritisk til hovedbudskapet – nemlig at politikerne ikke kan skape livskvalitet ved å satse på økt levestandard alene.
For Minervas lesere kan det muligens være av interesse at lederen for det britiske konservative partiet, David Cameron, har vært opptatt av akkurat det samme. I en tale til sine partifeller 20. juni 2006 uttaler Tory-lederen:
”Capitalism is the engine of progress, and it has brought us unprecedented prosperity and opportunity. There is, however, a yearning for more – for capitalism with commitment, for work that has meaning and for relationships that are about more than just money and markets. A yearning for social growth and green growth as well as economic growth.
Politics needs to respond to that yearning. It needs to recognise the value of relationships with family, friends and the world around us. It needs to find the words to articulate, and the means to fulfill, the nation´s longing for a General Well-Being that goes beyond economic prosperity.
Politics needs to respond to that yearning. It needs to recognise the value of relationships with family, friends and the world around us. It needs to find the words to articulate, and the means to fulfill, the nation´s longing for a General Well-Being that goes beyond economic prosperity.
We want to create incentives for social and environmental growth, as well as economic growth. We want to remove the barriers that hold people and organisations back from prioritising the things that really matter for the long term.”
David Cameron snakker altså om General Well-Being som et supplement til de økonomiske indikatorene (Gross National Product) vi i stor grad planlegger samfunnet etter. Også EU, OECD, Australia og New Zealand arbeider på ulike måter med alternative indikator. Jeg er altså ikke alene om å etterlyse et arbeid for å definere de verdiene som betyr mest for folks livskvalitet.
Den svenske EU-parlamentarikeren Anders Wijkman har pekt på det faktum at det ensidige fokuset på økonomisk vekst faktisk kan være en barriere for tiltak som kan bedre menneskers livskvalitet.
Et eksempel kan være ordninger som gir mer tid mellom foreldre og deres småbarn. Lengre permisjonsordninger vil tappe arbeidsmarkedet for folk og isolert sett hemme den økonomiske veksten. Men ingen kan vel være i tvil om at det beriker både enkeltmenneskers liv og fremmer kvaliteten på samfunnet?
Grenser for politikk
Snoen kritiserer meg for ikke å evne å sette grenser for politikken. Det overrasker meg. Et av poengene i boken min er at politikerne ikke kan vedta at folk skal være lykkelige. Jeg er likevel enig med David Cameron i at politikken kan legge til rette for at mennesker selv kan finne sin egen vei til det gode liv. Det handler om å bygge ned de barrierene som folk møter når de skal realisere den hverdagen som gir mest livskvalitet for dem.
”Ingen steder skriver Høybråten om saksfelt der politikken og politikerne bør trekke seg ut” skriver Snoen videre. Men her har nok sovet i timen.
Mitt utgangspunkt for boken har selvsagt vært å skrive om det vi som politikere kan gjøre noe med – leserne er nok ikke interessert å lese en politisk bok uten politikk…
På samme tid berører boken en rekke områder hvor politikerne bør bli mindre styringskåte. Det handler om familiens valg av omsorgsform for sine barn, om frivillige organisasjoners rett til å bevare sin egenart og om bedriftenes mulighet til å vokse uten politikernes skjemavelde.
En av kristendemokratiets grunnleggende ideer, subsidiaritetsprinsippet, er nettopp til for å beskytte de små fellesskapene mot unødvendige inngrep fra myndighetene. Dette er ikke minst viktig når vi har en regjering som har et omtrentlig forhold til viktige prinsippet som tros- og ytringsfrihet.
KrF står for ansvarlighet
Det ville vært billig retorikk å anklage Jan Arild Snoen for å passe godt til Oscar Wildes beskrivelse av en kyniker som ”en som vet alltings pris, men ingentings verdi”. Han ville vel uansett bare parert med at KrF er et parti som vet alltings verdi, men ingentings pris…
For Snoen mener nemlig at KrF ikke klare å begrense seg. Vi elsker offentlige utgifter, skriver han. Undertegnede snakker visstnok entusiastisk om alle velferdstiltak som koster penger.
Snoen burde studert KrFs alternative statsbudsjetter i løpet av fire år i opposisjon. Der vil han ikke finne noe grunnlag for å hevde at KrFs pengebruk er uansvarlig. Vi har holdt oss til samme ramme som regjeringspartiene, Venstre og Høyre – og vi evner å foreta prioriteringer. I regjering har vi vist til å ta tøffe valg for å føre en stram finanspolitikk.
De virkelig uansvarlige i norsk politikk, er et parti som står Snoen betydelig nærmere politisk, nemlig Fremskrittspartiet. De foreslår en rekke nye velferdstiltak i sine alternative budsjetter og finansierer dem ved å bryte handlingsregelen. Fremskrittspartiet kutter riktignok kraftig i bistanden til verdens fattige, landbruk og flyktningetiltak, men det er forslag de står alene om i Stortinget.
Alt var ikke bedre før
Jan Arild Snoen kaller oss for kulturpessimister. Men her blander han kulturpessimisme sammen med samfunnskritikk. Når Snoen litt fordomsfullt skriver at KrF mener alt var bedre før, er det selvsagt galt. Vi ser oss ikke tilbake, vi ser fremover.
Men vi opplever ikke fremgang på alle områder av samfunnslivet. Og hvis vi ikke mener å ha noe å lære av de som har gått før oss, er vi en arrogant generasjon politikere.
- Dagfinn Høybråten (f. 1957) er leder i KrF
“Hvorfor ikke KrF systematisk i all ettertid stötter FrP som var det eneste store partiet som stod imot den katastrofale ekteskapsloven, kan man jo lure på.”
FrP har uttalt seg og sagt at om KrF vil samarbeide med FrP vil FrP være imot ekteskapsloven. Om ikke vil FrP være for ekteskapsloven.. Forteller bare litt om FrP!
Men vi forsöker ikke fremstå som noe söndagsskolebarn i den politiske virkeligheten. Ellers får du gjerne linke til det sitatet – som jeg ikke forsto – da ekteskapsloven er vedtatt ?? Er den ikke ? Unnskyld spörsmålet, jeg holder til utafor landets grenser.
I samme slengen kan dere får et spark for alle disse frittalende biskopene som legger seg i alt de ikke vet noe om eller ikke burde ha noen offentlig mening om; fra oljeboring til asylpolitikk via et par plutoniumatomer i Ofotfjorden. Hvem har ansvaret for å få disse kannestöperne tilbake på matta ?
Har lest boka til Høybråten. Hans beskrivelse av kalkulatordemokratene, som ikke har øye for andre verdier enn de som måles i kroner og øre er lysende samfunnskritikk. Høyre har alltid tapt når de har gått i kalkulatorgøfta, mens de har framstått mer sympatisk for det brede lag av folket når de har framstått mer verdi og kulturbevisst.
Jeg synes det er pussig at det er KrF som har lært mest av David Cameron (som har fornyet Torriene). Høyre tenker gammeldags og KrF tenker nytt. Derfor kommer KrF til å få min stemme.
Anders Wijkman er prakteksemplet på en mann som vil vel men ender opp med å fly i veien både fordi han ikke vet hvordan og fordi han ikke har tatt rede på fakta för han skrider til verket. 1) Det finns nemlig ingenCO2-global oppvarming. 2) Bensinforbruket påvirkes ikke av ökte skatter. 3) Og de ökte skattene settes ikke i bruk for å eventuelt gjöre noe med de innbilte problemene.
Derfor ender Wijkman opp som en tragisk figur på energi-og miljöområdet. Det holder ikke med god vilje alene, det er til og med mer kontraproduktivt å fly i veien enn å ti stille når en forstår at en ikke har noe å komme med. Og det samme kan sies for dere i KrF. Dere vil så gjerne men ender opp med å sitte med et kollektivt eid ansvar for saker som egentlig individet og familien bare kan eie. Dermed ender KrF som et krypto sosialdemokrati bare enda mer impotent.
I tillegg har dere et problem med politisk moral. KrF tror at sålenge vi har den beste kristelige moralen så kan vi bytte sengepartnere når det passer og svamle med hvilke andre dödelige politiske områder som helst. Hvorfor ikke KrF systematisk i all ettertid stötter FrP som var det eneste store partiet som stod imot den katastrofale ekteskapsloven, kan man jo lure på.
Og angående moral, så har KMB nå et ypperlig tilfelle til å justere KrF’s dobbeltmoralstempel opp et par milligrader over det absolutte nullpukt. Om dere mener noe med rettferdighet og offentlig moral, så burde du dette deg på förste fly til Alta og ta i saken med alenemoren som fikk 30 dager i kasjotten for EKSAKT det samme som KMB er frikjent for. Og jeg hörer allerede “politikerne skal ikke blande seg i rettsprosessen” bla bla Men det er her vi katolikker dömmer folk etter handling mens protestanter driver faneflukt i gåsegang.
http://www.torium.se/
http://www.torium.se/Ebook2030.htm
http://thoriumblog.wordpress.com/