INTERVU: – Mennesker søker til likesinnede. Ghettoisering er bare negativt hvis etnisitet og religion knyttes permanent til en sosial underklasse. Og det er bare et spørsmål om tid før islam blir en positiv del av det vestlige samfunn, mener Høyres Bent Høie i intervju med Minerva.
Bent Høie er stortingsrepresentant for Høyre, og 1. kandidat for Rogaland Høyre til høstens stortingsvalg. Han var blant dem som tidlig støttet forslaget om hijab i politiet.
– Det positive ved debatten har vært at vi har fått betydelig flere stemmer fra unge mennesker med innvandrerbakgrunn med i den offentlige debatten. Og disse har et mangfold av synspunkter. Kanskje kan dette bidra til å rive ned myten om innvandrere som en ensartet gruppe. De er like mangfoldige som den norske befolkningen ellers.
Full frihet til religiøse symboler
Selv mener Bent Høie at det ikke er naturlig med noen grenser for hvilke personlige eller religiøse symboler man skal kunne bruke i offentligheten.
– Vi er et land med ytrings- og religionsfrihet. For deler av venstresiden og deler av Frp betyr religionsfrihet frihet fra religion. For oss i Høyre betyr det friheten til å markere sitt religiøse standpunkt og være stolt av det.
– Du vil ikke ha noe forbud, heller ikke i politiet?
– Man må gjøre en avveining. I politiet står det mellom individets rett til å uttrykke sitt religiøse standpunkt, målsetningen om bred rekruttering, og ønsket om en ensrettet eller lik uniform. Min personlige mening har vært at det ville være fullt mulig å inkludere hijab som en del av politiuniformen, men jeg mener at Høyre sine argumenter for det motsatte står seg godt i debatten.
Høies utgangspunkt er at Norge har lange tradisjoner med en slik åpenhet, for eksempel ved turban i militæret.
– I Frankrike er religion privat. Religionsfrihet er frihet fra religion i det offentlige rom. Vi har den mer britiske eller anglosaksiske tilnærmingen. Jeg mener at dette er en verdikonservativ holdning. Et samfunn der folk uttrykker forskjellighet har en verdi. Det er ingen fare. Forskjellighet er en tilleggsverdi for samfunnet.
– Fremskrittspartiet vil ha forbud mot hijab også i tollvesenet og i Forsvaret, hvor det i dag er tillatt. Hva mener du om det?
– Det er bedre argumenter mot å ha det i politiet. I Forsvaret har dette fungert greit i de over 20 årene friheten har eksistert. At vi har verneplikt taler uansett for en romslig holdning.
– Ifølge en sak på Minerva har dette i all hovedsak vært en ubenyttet mulighet?
– Det er sant. Men dette er virkelig ikke en integreringsutfordring. Vi bruker ufattelig mye tid, en regjering går nesten på trynet, det lages lovverk, og så er dette altså ikke, på noen som helst måte, i nærheten av å dreie seg om integreringsutfordringer som Norge står ovenfor.
– Hva blir Høyres standpunkt på dette, hvis saken kommer opp?
– Høyre har levd med det i regjering, jeg ser ingen grunn til at partiet skal endre mening. Og det tror jeg heller ikke at det vil gjøre.
Innvandrere har et stort, personlig ansvar for at barn skal ha mulighet til å være seg selv. Det betyr at barna må kunne bli annerledes enn sine foreldre. Det er dessverre veldig mange innvandrerforeldre som ikke er seg dette bevisst.
Skolene kan bruke forbud
– Religiøse symboler og muligheten til å synliggjøre disse kan oppleves som frihet. Men flere mener at symboler som hijab er direkte undertrykkende. Bør vi også tillatte symboler som bryter med våre grunnleggende rettigheter og prinsipper som likestilling?
– Nei, ikke hvis de er undertrykkende i seg selv. Hvis symboler hindrer mennesker i å være frie bør de ikke tillates som en del av uniformer.
– Men akseptert ellers?
– Ja.
– Hva med unge jenter som opplever dette som tvang?
– Dette er en fryktelig vanskelig grense å sette. Det er mange klesplagg som ungdom eller barn vil oppleve at de blir tvunget til å gå eller ikke gå med, selv om niqab og burka, som åpenbart hindrer mennesker i å leve et fritt liv, er en annen diskusjon.
– Bør de være forbudt, for eksempel på skoler?
– Nei. Jeg har liten tro på å bruke et nasjonalt lovverk til å regulere sosiale forhold. Det er skolene selv, lokalt, som best håndterer spørsmål som klesreglement eller hvorvidt gymtimer skal være kjønnsdelt. Og at skoler bruker forbud som virkemiddel kan være bra.
Høie trekker frem Møllegata skole i Oslo, som delte svømmeundervisningen mellom gutter og jenter, og Åsheim skole i Trondheim, med samme utfordringer, som valgte å beholde én svømmeundervisning, og aksepterte at jentene satt på sidelinjen.
– Oslo-skolens reaksjon er åpenbart bedre. Hvis man ikke velger å håndtere situasjoner som oppstår på grunn av minoriteters ønsker lokalt, da går det galt.
Motsetninger beriker samfunnet
Tilbake til den britiske, åpne modellen. Høie vokste selv opp i en mindre bygd på Vestlandet hvor ulike kristne menigheter stod mot hverandre. Dette bruker han som inspirasjon.
– Motsetningene ga utslag i ulike klesstiler og oppfatninger om riktig og galt. Menighetene arrangerte møter og markerte ulike synspunkter, ved siden av andre foreninger som var mer felles. Norge har en relativt god tradisjon med å håndtere mangfold innenfor kristen tro, hvor ulike grupper har hatt ulike barnehager og skoler. Da bør vi også ha aksept for at andre religioner kan gjøre det samme. Et mangfold er en berikelse, ikke en trussel.
– Du sier at muslimer bør kunne ha egne skoler?
– Det er helt åpenbart at det må være akseptert. Vi har en lang tradisjon for å akseptere kristne skoler, da kan vi ikke behandle islam annerledes. Norsk læreplan skal jo uansett gjelde. Og jeg tror at det vil være positivt med slike skoler. Utgangspunktet må være at foreldrene har rett til å oppdra sine egne barn, og alternativet er å sende barna til utlandet. Og det er både segregerende og utbredt. Dessuten opplever mange med innvandrerbakgrunn at de synes norske skoler er faglig dårlige – uavhengig av religion.
– Vil ikke dette ha en negativ, segregerende effekt i forhold til en gruppe som det er svært viktig å integrere?
– Integrering er viktig i forhold til alle innvandrere. Og det er det fullt mulig å oppnå selv om du sender barn på en skole som vektlegger religiøs overbevisning. Selvfølgelig krever det bevissthet fra foreldrenes side. Barna må lære norsk og møte andre med ulik bakgrunn. Men slik er det også for kristne, de har det samme ansvaret.
– I England er det etablert flere sharia-råd. De fungerer uavhengig av det offisielle, juridiske systemet, og gir råd om for eksempel skilsmisse. Bør vi ha slike i Norge også?
– Nei. Ekteskapsforhold bør håndteres av det offentlige. Det er en kontrakt mellom to personer og samfunnet. I Høyres programkomité har jeg til og med gått inn for, selv om jeg der er i mindretall, å frata alle religiøse samfunn, også den kristne kirken, vigselsretten. De religiøse miljøenes rolle bør være å velgsigne de ekteskap de mener er i samsvar med den tro de står for.
Det norske samfunnet skal ikke fire på prinsipper knyttet til menneskerettighetene. Men dette er universelle prinsipper som er like forenlige med islam som kristendommen og en hvilken som helst annen kultur.
Personlig ansvar for integrering
Hvordan ulike religion skal få utspille seg i samfunnet er en ting. En annen ting er hvordan individene i disse gruppene faktisk blir integrert. Kan ikke for mye forskjeller, motsetninger og ”mangfold” hemme integrering heller enn å fremme et godt, harmonisk samfunn?
– Hva er målet med integreringen?
– Vellykket integrering er å delta i samfunnet. Å forholde seg til rettigheter og plikter som gjelder alle, utnytte muligheter til arbeid, lære seg språket, forstå sine omgivelser – altså samfunns- og historiekunnskap og ikke minst å delta i utviklingen av samfunnet.
Å delta i utviklingen av samfunnet sentralt står sentralt for Høie. Det kan være noe så enkelt som å følge sine barn til skolen. Engasjere seg i hva skolen gjør. Delta i barnas fritidsaktiviteter. Og ikke minst å slutte å se parabol-TV fra hjemlandet.
– Det er helt riktig som imamene i blant annet svenske Rosengård og norske Fredrikstad påpeker: Parabolen er integrasjonens verste fiende.
Nøkkelordet, ifølge Høie, er personlig ansvar. Innvandrere har et stort, personlig ansvar for å bli en del av det norske samfunnet. Her finner han også integreringens største utfordring: barn som hverken anerkjennes av samfunnet eller sine egne foreldre.
– Jeg tror det er veldig utbredt. Mange barn med innvandrerbakgrunn opplever å hverken bli akseptert hjemme eller ut i gaten hos kameratene. Innvandrere, som frivillig har valgt å bosette seg her, har et stort, personlig ansvar for at barn skal ha mulighet til å være seg selv. Det betyr at barna må kunne bli annerledes enn sine foreldre. Det er dessverre veldig mange innvandrerforeldre som ikke er seg dette bevisst.
Rik kulturell anerkjennelse
Men er det kun deltakelse på samfunnsarenaer som kvalifiserer til integrering? Hva med holdninger, oppfatninger om sentrale verdier i de vestlige samfunn?
– Kan store grupper av innvandrere mene hva som helst om for eksempel religionsfrihet, ytringsfrihet eller likestilling uten at det er et problem for integreringen?
– Det norske samfunnet skal ikke fire på prinsipper knyttet til menneskerettighetene på noen som helst områder. Men dette er universelle prinsipper som er like forenlige med islam som kristendommen og en hvilken som helst annen kultur.
– Hvordan kan du mene at dette er universelle verdier? Mange vil jo være uenige om dette og være i stand til å produsere hyllemetre med argumenter for sine syn?
– Selvfølgelig. Jeg vil minne om at for få år siden var det bred enighet om å beholde blasfemiparagrafen i Norge. Jeg mener ikke at verdiene ikke utfordres. Det er like viktig å kjempe for dem om angrepene kommer fra Arbeiderpartiet eller grupperinger i innvandrermiljøene. Men jeg er helt sikker på at verdiene ikke er truet av innvandring.
I Europa vil man få en veldig europeisk orientert avgrening av islam, ved at muslimer i Europa selv reformerer islam innenfra.
– Det virker som om du forfekter en slags minimal modell for integrering. Integrering lykkes så fremt alle er enige om noen grunnleggende prinsipper. Andre vil mene, som for eksempel Stein Ringen i boken Hvorfor demokrati? (2008), at integrering forutsetter en slags rikere anerkjennelse av ulike kulturer? At forskjellene blir en del av storsamfunnet?
– Jeg helt enig i med Ringen i det. Og det prinsippet går gjennom alt jeg argumenterer for, fra muslimske skoler til aksept for muslimsk kultur. Integrering handler ikke bare om at minoritetene skal tilpasse seg. Også majoriteten skal anerkjenne at samfunnet blir annerledes og at minoritetene ønsker å påvirke samfunnet.
– I det integreringspolitiske dokumentet Klare krav, økt toleranse, som du i samarbeid med Torbjørn Røe Isaksen (Minervas redaktør) og Jan Tore Sanner lanserte 9. mars, angår forslagene heller formelle ting som deltakelse enn kulturell anerkjennelse?
– Enig i det, selv om vi i den innledende ideologiske drøftingen er inne på det. Poenget er at det er grenser for politikk, det er grenser for hva politikere skal regulere og løse. Min generelle holdning er at lovverk er dårlig egnet til å håndtere sosiale problemer, og det gjelder alt fra prostitusjon til HIV og hijab.
Åpen for ghettoisering og parallellsamfunn
Det er nærliggende å få inntrykk at at Høie skjønnmaler et mangfoldig samfunn preget av motsetninger og ulike kulturer. At dette vil være en berikelse, ikke en trussel.
– Sosiologen Robert Putnam har gjort undersøkelser som viser at økt etnisk diversitet i et samfunn svekker sosial tillit og deltakelse i lokalsamfunnet. Hvilke lærdommer bør slike forskningsresultater gi oss, utfordrer de ikke ditt bilde?
– Putnam forteller om årsaken til at de fleste ønsker å bo i ghettoer. Og det er et grunnleggende menneskelig trekk: Vi søker våre likesinnede. I en slik situasjon er det ekstremt viktig at den sosiale heisen fungerer.
Høie mener at det er ekstremt viktig å hindre en permanent, stor underklasse basert på etnisitet, men at politiske virkemidler kan gjøre at de mest negative konsekvensene unngås.
– Viser ikke Putnam at flerkulturelle samfunn er problematiske?
– Nei. Jeg er helt enig i at forskningsresultatene hans er reelle. At ghettoisering ikke kan unngås gir oss utfordringer, men det betyr ikke at gode, flerkulturelle samfunn er umulig.
– Hva hvis utviklingen går i retning av at vi får en delvis språklig og kulturell segregering i Norge, altså parallellsamfunn?
– Det er bare et problem hvis det hindrer sosial mobilitet og blir et hinder for enkeltmenneskene. I et samfunn må det være respekt for mangfold og folks egne valg. Men dette er i dag et rent abstrakt og teoretisk spørsmål, vi har ikke slike parallellsamfunn.
Islam en positiv del av vestlige samfunn
– Tror du islam vil bli en levende, positiv del av det vestlige samfunn? Slik protestantismen og katolisismen i de fleste land har blitt gode naboer?
– Ja. Det tror jeg. I Europa vil man få en veldig europeisk orientert avgrening av islam, ved at muslimer i Europa selv reformerer islam innenfra. På denne måten tilpasser alle religioner seg miljø og land de eksissterer i.
– Undersøkelser for eksempel i Tyskland viser at muslimske miljøer blir mer konservative, ikke mer liberale?
– Undersøkelser fra USA og Norge viser at de store majoritetene har felles verdisyn med majoritetsbefolkningen. Men det er tendenser til en slik konservativ dreining hos en del religiøse ledere. Dette problemet vil forsterke seg hvis man bruker religion som forklaringsfaktor og politisk virkemiddel fra majoritetsbefolkningen, slik Frp gjør. Det er en negativ spiral.
- Kristian Meisingset (f. 1981). Kulturredaktør Minerva. Master i Allmenn Litteraturvitenskap fra Universitetet i Oslo. Lærer på Sonans Privatgymnas.
For et skuffende intervju. Er det slike blinde og naive multikulturalister vi skal stemme på til høsten? Snarere enn å se de reelle utfordringene i hvitøyet, slik FrP gjør så befriende omsvøpsløst, administrerer i stedet Høyre og Høie karakterdrapet på Norge og norsk kultur. Alt kan visst ofres bare individet er “fritt” og markedene får arbeide uforstyrret. Norge burde forøvrig lære av Frankrike, ikke av England hvis hårreisende multikulturelle eksperiment er iferd med å gå opp i limingen.
Påstander som at muslimene vil reformere islam i Europa er bare tull, dette er stikk i strid med hva enhver ledende islamsk teolog sier. Kan Høie vise til noe vestlig land som har lykkes med det flerkulturelle eksperimentet? Kan han vise til noe ikke-muslimsk land som har klart å integrere muslimer? Høie påstår at alle religioner har samme forhold til menneskerettigheten. Denslags vås trodde jeg vi var ferdige med med Bondeviks verdikommisjon. Hvis Bent Høie vil vite om hvordan islam ser på menneskerettigheter, anbefaler jeg han å studere Kairoerklæringen for menneskerettigheter i islam (CDHRI). Ikke overraskende består den bare av sharia, forkledd i vakre ord. Og den er stikk i strid med FNs menneskerettighetserklæring.
Det lover svært dårlig for Norge at vi har så kunnskapsløse personer som Høie i ledende verv.
Det Bent Høie og de fleste politikere tydeligvis ikke skjønner er at det faktum at bare en minoritet av nortske muslimer ønsker Sharia (11% visstnok) og/ eller er tilhengere av voldsbruk, er nok til å ødelegge samfunnet og tilliten mellom menesker. IRA hadde aldri mer enn noen tusen medlemmer og noen hunder voldelige aktivister, men det var nok til å ødelegge samfunnet i Nord-Irland.
Derfor må politikeren iverksette tiltak som viser at trusler om vold (Rushid, karikatur, Gaza-demo), tvangseksteskap (= søskenbarn ekteskap fra Pakistan), Hijab ( = kvinneundetrtrykning og seksualisering av kvinner og barn), trydgemisbruk, og manglende vilje til integerering, ulovlig opphold, ødeleggelse av ID-dokumenetr ved ankomst til Norge etc etc ikke aksepteres. Problemet til Høyre/Høie at de andre til venstre for ham, er at de ALLTID bagatelliserer problemene, ALLTID angriper Frp istedet for å snakke om problemene, og i den utstrekning de erkjenner at det er problemer, iverksetter i INGEN virksomme tiltak. DET skaper frykt for virkelighetsfjerne politikere som ikke skjønner hva som skjer i virkeligheten, og det skremmer velgerne til FRP.
Nå må ledende Høyre-folk snart innse dette enkle faktum. Det gjelder også redaksjonen i Minerva som tydeligvis skjønner niks
Et meget informativt intervju, hvor det stilles både kunnskapsrike og kritiske spørsmål.
Og Høies optimisme er jo også beundringsverdig. Forsåvidt.
Den flottem britiske modellen som Høie her viser til har medført at 80% av briter mener arbeisløse innvandrer skal utvises.
Den har medført at pakistanere/bangladeshere som utgjør 2,8% av befolkningen nå gjennom generasjoner med søskenbarnekteskap utgjør 33% av alle barn med fødselsskade – Hvem skal betale regningen for det Høie?
Camilla Stoltenberg, divisjonedirektør i Helsedierktoratet og søster til statsministeren, har påvist hvordan søskenbarnekteskapene (Som skjer pga den altfor liberale familigjenforningspolitikken), har 1000 ganger større sannsynlighet for fødselsskader.
Muslimer kan bli en positiv del av det norsk samfunn, men det fordrer klare standpunkter fra våre politikere (Høyre) på at alle de negative tingene er uakseptabelt og at man faktisk setter verk konkrete, fungerende tiltak. I dag er det bare ord, eller knapt nok det.
Ellers blir konsekvensene for samfunnet mye større, mer kostbare og mer ødeleggende. Å høre noen fra Høyre som faktisk gidder å sette seg inn i problemstilingene og komme med konkrete tiltak, det har jeg til gode.
Men ghettoisering er positivt for overklassen ? Bärum osv osv
En viktig motvekt til mye av den plumpe islamofobien som serveres i offentligheten! Bra, Bent! H må være tydelig mot radikal islamisme, men ikke mot muslimer.
Islam er fascisme! Ikke politikk!
Utrydd svineriet, og Høyre med!
Ta deg litt tid til å lære om Islam. Se denne filmen (1 1/2 time):
http://video.google.com/videoplay?docid=-871902797772997781&ei=OxfDSfpKhNT4Bv2Z7NgB&q=islam+what+the+west+needs+to+know
Høyre er helt på viddene i forståelsen av Islam. Men muslimene er velikke kommet ut dit på vestkanten hvor denslags folk bor!
Jeg er fristet til å le høyt, men Høyre er dessverre et av partiene FrP er avhengig av for å kunne styre landet.
Bent Høie er nok ikke spesielt velkommen i en eventuell Høyre/FrP-regjering.
Det norske folk, Bent Høie, er fullstendig uenig med deg. Det norske folk har sagt fra i tiår, men dere hører ikke etter. Du må gjerne utlevere din selvutslettende politiske korrekthet og overse alle de gigantiske problemene innvandring, og spesielt muslimer, fører med seg.
Vi andre er ikke så blinde, og meningsmålingene den siste tiden viser at angrepene fra Høyre på FrP i Hijab-diskusjonen fører til masseflukt fra Høre.
Vi orker ikke mer muslimer nå. Hverken blant voksne, barn eller eldre. Vi ønsker å ta vare på vår kulturarv, vår egenart, våre normer og regler, verdier og vyer. Vi vil verne om det som er vårt, for vi ser hva paralelle samfunn betyr. Det betyr kaos, kriminalitet og tilsidesettelse av alt norsk.
Har ikke du og Høyre skjønt det ennå, så tipper jeg velgerne klart og tydelig kommer til å fortelle dere det til høsten.
Trusselen mot vestlige verdier?
Jeg er overrasket over hvor liten selvtillit innleggene utrykker på vegne av ”vestlige verdier”. Menneskerettighetene, demokrati og markedsøkonomien er verdier som står sterkt og som vinner nye tilhengere. Det blir derfor meningsløst å fremstille det som om dette er verdier som er utsatt eller taper terreng i Norge. Tvert imot. For eksempel fjerningen av blasfemiparagrafen er et eksempel på at også i Norge foregår det fremskritt når det gjelder ytringsfriheten. Det er grunn til å minne om at de fleste partiene bare for noen få år siden mente at det var helt riktig å ha en begrensing i ytringsfriheten knyttet til å kritisere religioner.
Både i Asia og Afrika oppleves det nok veldig sterkt at vestlige verdier presser seg frem og at det internasjonalt er et klart press for å innføre både lovverk som ivaretar menneskerettigheter, demokrati og markedsøkonomi. Dette presset virker.
Religion
En viktig menneskerettighet er religionsfriheten. Som jeg sier i intervjuet er dette ikke frihet fra religion, men frihet til å utøve sin religion. Selvfølgelig innenfor grensene for lover og regler. Men jeg mener at staten skal være svært tilbakeholden med å gjennom lover eller økonomiske virkemidler å styre religiøse samfunn. Derfor mener jeg at for eksempel kan ikke Den Norske kirke og andre trossamfunn omfattes av lovverket som gjelder å beskytte homofile mot diskriminering i arbeidslivet. Frelserarmeens Ungdom må også få lov til å si at de ikke ønsker homofile ledere, uten å bli straffet økonomisk.
Det betyr også at muslimer må få lov til å ønske å spise halal kjøtt, jøder spise kosher mat eller sikher bruke turban. Det er en del av religionsfriheten. Dermed er det slik at jeg mener at en del av de ytringene som kommer frem i disse innleggene (”Hijab (= kvinneundetrtrykning og seksualisering av kvinner og barn)” og ” Vi orker ikke mer muslimer nå.”) er i realiteten et angrep på religionsfriheten og menneskerettighetene. Det er derfor et paradoks at de som kommer med disse meningene så sterkt føler at vestlige verdier er truet.
I Norge er det et dokumentert problem at muslimer som religiøs gruppe blir diskriminert i arbeidslivet, på boligmarkedet og i den offentlige debatten. http://www.imdi.no/no/Kunnskapsbasen/Innholdstyper/Rapporter/20052/IMDi-rapport-9-2008-Integrert-men-diskriminert/
Europarådet har også kommet med kritikk av dette i sin rapport om menneskerettighetene i Norge. Jeg er enig i at menneskerettighetene alltid blir utfordret og at det er rettigheter som det må kjempes for hver eneste dag. I Norge er det et problem at majoritetsbefolkningen fortsatt diskriminerer en minoritet.
Integrering
”A” påstår at ikke noe vestlig land har lykkes med å integrere muslimer. Det mener jeg er feil. For eksempel vil jeg anbefale linkene fra intervjuet. I tillegg vil jeg anbefale rapporten om integrering fra IMDI: http://www.imdi.no/no/Arsrapporter/Aarsrapport2008/
Det ville for å ha en konstruktiv debatt om dette å be ”A” om å definere hva som menes med integrering. Jeg mener at vi har store muligheter for å bedre integreringspolitikken. Derfor har Høyre fremmet forslag om dette – der fremkommer det også hvordan vi definerer målene med integrering:
http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=42930
Men integrering dreier seg ikke bare om offentlige virkemidler. Som jeg sier i intervjuet er hovedansvaret for integrering – et personlig ansvar. Høyre mener det er grenser for politikk – også på dette området. Hvis du bor i Norge og har planer om at du og din familie skal ha en fremtid her – så må du ta et personlig ansvar for å bli deltaker i det norske samfunnet. Det betyr at en må lære norsk, se på norsk tv, engasjerer seg i barnas fritidsaktiviteter og skole. Det betyr også å gjøre alt en kan for å forsørge seg og sin familie og være med å utvikle det samfunnet en lever i. Men det betyr ikke at du skal oppgi din identitet, skifte religion eller til en hver tid være på linje med flertallet.
Høie karakteriserer det å mene at hijab er et uttrykk for kvinneundertrykkelse og seksualisering av kvinner og barn som et angrep på religionsfriheten. Her blander Høie sammen religionsfrihet og frihet fra religionskritikk. Jeg er ikke i tvil om at hijaben er kvinneundertrykkende, og i tillegg et politisk symbol. Derfor misliker jeg bruken. Men det er først dersom denne holdningen leder til et krav om forbud at vi kan snakke om angrep på religions- eller ytringsfriheten.
Høie skriver at ”i Norge er det et dokumentert problem at muslimer som religiøs gruppe blir diskriminert i arbeidslivet, i boligmarkedet” og viser til en IMDI-rapport. Denne rapporten viser hva innvandrere selv føler. Det er riktig at innvandrere fra muslimsk land opplever seg mer diskriminert enn andre, men rapporten sier ingenting om dette skyldes deres etniske opphav eller religiøse identifikasjon.
Parallellsamfunn gir mistillit, maktkamp og i verste fall terror eller borgerkrig.
Ikke rart mellompatier Høyre sliter med opplsutningen når de ikke skjønner dette…
Jeg tror også Jan Arild Snoen kunne tjene på å være enda mer presis om hijab. For meg er det ingen tvil om at pålegg om hijab kan være kvinneundertrykkende, men det er like åpenbart at mange kvinner bruker helt frivillig. Å si noe annet er å legge til grunn en Marxistisk antagelse om “false consciousness”; man tror man utøver et fritt valg, men man er så innvevd i en verdensforståelse andre har skapt at man egentlig er ”styrt”. Dette er jo nettopp venstresidens kronargument når den vil innskrenke folks valgfrihet. Jeg ser at argumentet har noe for seg i tilfeller av rusmisbruk, spillegalskap osv, men å påstå at høyst oppegående kvinner ligger under for en kollektiv vrangforestilling er et drøyt stykke.
Poenget er vel at hijab, som alle symboler, kan brukes og misbrukes. De muslimske kvinner som påstår at hijab fordem virker frigjørende fortjener å bli trodd, inntil vi har gode grunner til å tro at de handler under tvang. Ved at hijab tillegges en undertrykkende funksjon, så bidrar man faktisk til at hijaben *får* en undertrykkende funksjon fordi en konservativ muslims mann som vil vise at han har ”kontroll” på sin kone eller sin datter da lettere kan vise det gjennom å tvinge på dem en hijab. Dersom man heller aksepterer hijab som et plagg mange muslimske kvinner bruker for å uttrykke en identitet og tilhørighet, så forsvinner også mye av verdien som markør for konservativ (eller radikal) islam.
Jeg har skrevet mer utfyllende, og dermed også mer nyansert om hijab tidligere: http://www.minerva.as/?vis=artikkel&fid=2573&id=271120070757541309&magasin=ja Jeg er uenig med Haugstad. Man kan ikke se bruken av hijab som markør av identitet og tilhørighet og så i slutten av setningen frata markøren sin mening, som nettopp er tilhørighet til konservativ islam.
Spesielt selverklærte konservative som Haugstad og Høie burde være enig i at symboler som dette står i en historisk og politisk kontekst og faktisk har en mening, og ikke er innholdstomme rekvisitter som fritt kan redefineres av brukeren som et “frigjøringssymbol”.
Høyrekoden er knekt
Høyre raser nedover på den ene meningsmålingen etter den andre. Etter siste tids verdidebatter knyttet til islam, og dermed også innvandring og integrering, er Høyres sviktende oppslutning ingen vanskelig nøtt å knekke. Høyre fremstår som tannløs, holdningløs, slapp og ignorant i forhold til innvandringens konsekvenser, og med grell mangel på solidaritet med ofrene for æreskultur og islam. Et eklatant eksempel på påstanden er dette intervjuet hos Minerva med innvandringspolitisk talsperson Bent Høie. For Høie er eksempelvis gettoer helt ok – uten at han gjør et eneste forsøk på å problematisere hvilke konsekvenser gettoer har for kvinner og barns menneskerettigheter.
Høyre trenger med all tydelighet bistand. Bistand til å justere kursen på ei skute med et begredelig menneskesyn. Neste gang Høyre prøver å slå mynt på et visst annet partis menneskesyn, bør motpartens takling være kontant og nådeløs – og faktuell.
Bent Høie sier rett ut at Høyre er positive til “parallelle samfunn”. Den eneste bekymringen Høie gir uttrykk for ved parallelle samfunn, er av økonomisk art: “Ghettoisering er bare negativt hvis etnisitet og religion knyttes permanent til en sosial underklasse,” sier Høie. Dette er så typisk Høyre; det telles kroner, og telles kroner, akkurat som Erna gjorde da hun satt ved roret (om enn at hun regnet feil, for den ”dyreste” innvandringen er familiegjenforening fra ikke-vestlige land, som ikke Erna ville røre – antakelig etter ”gode råd” fra Afshan Rafiq viss lojalitet man må kunne stille spørsmål ved: er den ”hos sine egne potensielle velgere” eller hos den norske statens bærekraft?).
Ikke med ett eneste ord problematiserer Høie gettoens vesen; nemlig at opprinnelseslandets verdier, holdninger og praksiser, dermed videreføres her – på bekostning av enkeltindividets menneskerettigheter. Jeg kan nevne et par “utfordringer”: tvang i alle dens ulike uttrykk, og tradisjonsbestemte overgrep av de verste slagene.
Det er ikke første gang vi i HRS forskrekkes over Høyres manglende empati med ofrene for æreskultur og islam. Høyres kulde er blitt partiets varemerke i innvandringspolitikken. Dette merker folk seg. For folket tåler dårlig overgrep mot kvinner og barn. Folket er nemlig oppdratt i likeverd og solidaritet med de sårbare, tanker og holdninger vi har fått inn med morsmelken.
Bent Høie scorer nok et selvmål når han sier at “det er bare et spørsmål om tid før islam blir en positiv del av det vestlige samfunn”. Igjen, folket har tydeligvis fulgt bedre med i timen enn Høyre. Først: Høie forklarer ikke hvordan islam kan bli en positiv del av vårt samfunn (og hvordan skal religion, dertil den mest repressive verdensreligionen, kunne bidra med verdier som kan løfte samfunnet vårt ytterligere i en positiv humanistisk og vitenskapelig retning?). Lite hadde vært mer hyggelig om positivt bidrag fra islams side hadde vært en mulig realitet i fremtiden. Men i hvilke samfunn i dag og historisk har islam i seg selv gitt folk frihet fra undertrykkelse og overgrep? I hvilke samfunn har islam ført til utvikling og velstand? Min påstand er at islam kun har fungert i møte med andre ideologier og tankesett, der islam ikke har hatt dominans. Fungert i den forstand at islams grunnleggende dogmatikk ikke har fått mulighet til å blomstre. Etter at de skriftlærde lukket bøkene på 1100-tallet, og dermed lukket døren til kritisk fornuft og nytenking, har den muslimske verden generelt ikke opplevd annet enn nedtur (jamfør FNs rapporter, “Arab Regional Human Development Report”, i alt fire i sitt slag etter årtusenskiftet, som avkler miseren i den arabiske ligaens 22 medlemsland). Man må kunne konstatere at Høie har tatt munnen svært full, og det er beklagelig at ikke Minervas journalist har fulgt tett opp med spørsmål som (kanskje) kunne avklart flere av Høies tanker om gettoer og islam.
Høie postulerer også at menneskerettigheter er “universelle prinsipper som er like forenelig med islam som kristendommen og en hvilken som helst annen kultur”. Dette er så kunnskapsløst at det rett og slett er pinlig. Har ikke Høie eksempelvis fått med seg OICs “menneskerettighetserklæring” fra Cairo 1990, der FNs menneskerettighetserklæring fullstendig underlegges sharia? Har ikke Høie forstått at islam og kristendommen er vidt forskjellige religioner, og at islams ømmeste akilleshæl er guddommeliggjort juss, sharia. For å nevne noe…
Det interessante er også at Høyre og SV er i så godt som i tospann hva gjelder innvandring- og integreringssynspunkt. Unntakene er flyktning- og asylpolitikk. Verdiene er derimot grunnleggende felles: full gass på den mulitkulturelle ideologien, som knuser individets frihet. Helt utrolig egentlig, at et parti som holder individualismens fane så høyt, forfekter vår tids verste gruppeideologi. Høie kan umulig ha fattet noe som helst av den ekstreme konformismen som tyranniserer individene i gettoene – også her i Norge (Furuset, Søndre Nordstrand, Fjell i Drammen, for å nevne noen områder. I tillegg har man eksempelvis klanene blant somalierne der makten har nær sagt full råderett over sine ”menige”). Som ei jente på 15 år. Hun ble lemlestet i Somalia på groveste vis julen 2007. Har hun meldt fra til politiet? Nei, selvsagt ikke, for lojaliteten er banket inn i så mange av disse barna, bokstavelig talt, lojalitet til både foreldre og klanen. Hennes taushet er symptomatisk for hvorfor den ”multikulturelle idyllen” fortsatt nærmest er fredet i hodene i Høyre og SV (og Venstre og KrF, og venstresiden i Ap).
Høyre har sviktet durabelig. Det trengs kraftig lut over lang tid før partiet vil ha noen nevneverdig troverdighet på feltet.
Greit nok. Jeg og Høie har tydeligvis totalt forskjellige definisjoner av hva det vil si å være integrert i et samfunn. Med Høies definisjon så er integreringen av muslimer sikkert vellykket i mange vestlige land. Personlig mener jeg at det er meget problematisk at et stort antall muslimer i vestlige land definerer seg primært som “muslim” og ikke som engelskmann, franskmann osv. Jeg tviler på at samfunn der det ikke finnes en overordnet samlende identitet kan henge sammen over lengre tid.
Høie skriver forøvrig noe som er totalt selvmotsigende hva islam angår: “Som jeg sier i intervjuet er dette ikke frihet fra religion, men frihet til å utøve sin religion. Selvfølgelig innenfor grensene for lover og regler.”
Vel, innen det som noe upresist kalles “radikal islam”, inspirert av Sayyid Qutb skrifter så er det et hovedpoeng at det 1) nettopp ikke er noe skille mellom religion og samfunn og 2) loven skal være begrunnet i islam (sharia). Denne typen “religionsuttøvelse” overskrider naturligvis “lover og regler”. Undersøkelser har vist at tosifrede antall prosent av muslimer i vestlige land ønsker slike regler.
Meningsmålingene taler forøvrig sitt klare språk om hva folk mener om Høyres virkelighetsflukt.
Det fine med den multikulturalistiske utopien er at man ikke trenger å vite noe om andre kulturer, man trenger bare å like dem.
Det glimrer Høie til med både sin naivitet og kunnskapsløshet.
Multikultur på sitt beste med andre ord.
Hijab som symbol:
Det er da ingenting i konservatismen som tilsier at symboler ikke kan endre mening i en ny kontekst? Hijab har vært et symbol for politisk islam, særlig i Tyrkia og i Iran, på grunn av de der rådende politiske forhold.
Men symboler har skiftende betydninger i skiftende kontekster. I Europa symboliserer for eksempel EU-flagget – den grad det symboliserer noe – rettsstat, demokrati og tysk-fransk forbrødring. I Georgia, som ikke er EU-medlem, henger EU-flagget utenfor alle offentlige bygg – og gir heller assosiasjonene georgisk uavhengighet fra Russland, Saakashvili-administrasjonen, Georgia som kristent land og en del av ”kristenheten” og kapitalisme.
At hijab skal måtte ha betydningen ”konservativ islam” i Norge, er en tolkning Snoen tillegger den. At en minoritet i et land uttrykker identitet gjennom symboler som representerer sin kultur, er ikke noe nytt og ikke noe uvanlig – men ofte blir symbolene mer generelle enn de kanskje var i konteksten de er hentet fra.
Jan Arild Snoen skriver: ”Man kan ikke se bruken av hijab som markør av identitet og tilhørighet og så i slutten av setningen frata markøren sin mening, som nettopp er tilhørighet til konservativ islam.”
Men mye av debatten rundt hijab går jo nettopp hvordan dette symbolet skal oppfattes. De unge kvinnene som har stått frem i det siste synes å mene at hijaben symboliserer en moderne, mer liberal og europeisk islam. Jeg har derfor problemer med å forstå hvorfor Snoen vil påtvinge dem identiteten “konservativ islam”. Faren er at hvis nordmenn uten et forhold til symbolet nekter å la det representere noe annet, vil det kunne bidra til at det heller ikke klarer å representere noe annet. Det tror jeg i så fall vil vanskeliggjøre en liberalisering og europeisering av norske muslimer.
Symboler kan nok endre mening i tid og rom, men ikke så raskt, og ikke så totalt som Nils August Andresen vil ha det til dersom han virkelig mener at hijaben i Norge i dag skal stå for ”en moderne, mer liberal og europeisk islam”. Det er å frikoble hijabens betydning fullstendig fra dens historiske opphav, for så å fylle den med nytt innhold. Tidligere har en tilslutning til det moderne, liberale og europeiske vært symbolisert gjennom å avdekke kvinnes hode. Det gir mer mening for meg, mens tildekking gir mer mening som et religiøst påbudet knyttet til mannens dominerende stilling som vi også ellers finner i islam.
Andresen mener at jeg må akseptere at noen som bruker hijab legger noe helt annet i det, og at jeg ellers påtvinger dem en identitet. Jeg ser annerledes på det – at jeg faktisk tar symbolene på alvor, enten det nå er hijaben, hammer og sigd, hakekorset eller Che-ikonet. Jeg synes det ville være mer formålstjenelig om de som ønsker å bruke religiøse og politiske symboler aksepterer at symbolet faktisk har et innhold. Dersom de ønsker å kommunisere et ståsted og ikke bli misforstått, så må de ta hensyn til hvordan dette symbolet allment oppfattes, og kan ikke fritt omdefinere dets innhold.
Selvfølgelig kan symboler raskt endre betydning. Et av argumentene som har vært brukt i debatten om hijab, er jo nettopp at den fikk sin tilknytning til politisk islam som et resultat av revolusjonen i Iran. Generelt er det god grunn til å tro at symboler typisk kan endre betydning raskt som en konsekvens av hendelser eller når de introduseres i en ny kontekst.
I Sovjetunionen var for eksempel korset et frihets- og motstandssymbol, fordi kirken var forbudt. Det var det ikke i Vesten – hvor man i noen land kunne mene at det i stedet sto for en konservativ og til dels autoritær maktfaktor. Korset har alltid hatt en politisk betydning – men for mange av brukerne, både i Sovjetunionen og i Vest-Europa var bruken også den gangen først og fremst en personlig trossak. Eksempelet er ikke helt parallelt, men kan vise at essensialistiske tolkninger av symboler mister av syne konteksten de inngår i.
Derfor er det fullt mulig å ta hijabens symbolverdi på alvor uten å legge det samme i den som det Snoen gjør. Poenget er jo nettopp at det er hijabens symbolske verdi som nå også debatteres. Og det er også helt åpenbart at hijaben har og har hatt andre betydninger enn den Snoen tillegger den: Det har vært en avvisning av vestlig kolonialisme, et symbol på muslimsk identitet, en internalisert og lite symboltung klesnorm og en rekke andre funksjoner. Det er altså ikke slik at dagens unge norske bærere av hijab nødvendigvis må hente dette symbolet ut fra den politiske islams symbolunivers.
Jeg kan ikke helt skjønne at “å ta symbolet på alvor” skal bety å la de mest konservative muslimene eller ayatollaene i Iran definere hva symbolet skal bety. En mer farbar vei ville være å ta dem som bruker i hijaben i dens norske kontekst på alvor – både dem som bruker det frivillig som et bevisst symbol – kanskje med ulike betydninger – og dem som bruker det på grunn av press.
Diskusjonen om hijab er interessant fordi den er en slags prøvesten for om det vil være mulig å kombinere identitetene muslim og liberal nordmann i fremtiden. Jeg mener at dersom nordmenn tolker alle symbolske uttrykk for islam som en ultrakonservativ og fiendtlig ideologi, uavhengig om det er intendert av avsenderen eller ikke, bidrar til å gjøre den kombinasjonen vanskeligere. Og nettopp dette ser ut til å være en trend blant mange norske islamkritikere – at de tolker islamske uttrykk på samme måte som de mest konservative kreftene i islam, som dermed er med på å bekrefte et fiendebilde. Kanskje kan det føre til at vi får noe flere helt sekulariserte muslimer som tar avstand fra disse symbolene – men jeg er overbevist om at det også vil føre til at vi får langt flere muslimer som ikke føler seg som gode nordmenn.
Jeg mener Andresen tar feil om hijabens opphav. Selv om ulike former for tildekking av håret har en lang tradisjon innen islam, er selve hijaben noe nytt, og derfor spesifikt knyttet til revolusjonen i Iran og den samtidige utviklingen av politisk islam. Det er altså ikke slik at hijaben fikk en ny mening, men den ble rett og slett skapt da. Jeg støtter meg her til Unni Wikan.
http://www.apollon.uio.no/vis/art/2005/1/hijab
Walid a-Kubaisi peker riktignok på at den ble utviklet av Brorskapet i Egypt tidligere i århundret, men den kom altså ikke i allmenn bruk før med Khomeiny.
http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article722052.ece
Etter å ha lest dette intervjuet med Bernt Høie forstår jeg veldig godt hvorfor Høyre nå har 11,5% på meningsmålingene. Faktisk tror jeg det er godt håp om at Høie og Solberg får Høyre ned mot sperregrensen frem mot valget. Helt herlig!!!
Hijab symboliserer og skaper avstand. Den markerer først avstand mot menn og deretter mot ikke-muslimer. Det er dette hijaben er skapt for.
Hvordan folk da kan klage på manglende inkludering er merkelig, hijaben er et ekskluderende symbol!
Dette er flott!
Når de første kom til landet fikk vi høre at vi skulle få innvandringsstopp. Det skjedde bare på papiret.
Når de så forsatte å komme til landet som asylsøkere og flyktninger, så fikk vi høre at de skulle reise hjem når det ble trygt. Selv om de fikk permanent oppholdstillatelse og reiser hjem på ferie hele tiden.
Så ble det et etablert syn at de fremmede kulturene ville berike Norge. Vi fikk æresdrap, gjengvoldtekter, omskjæringer og ghettoer. Vi fikk også ran, jenter som må bli kjørt til og fra venninner osv.
Så ser vi at de, med våre myndigheters hjelp, vil endre samfunnet. Politiet skulle bruke hijab, kritikk av religion skulle forbys (selv om rasismeparagrafen langt på vei gjør det allerede) osv osv…
Det norske folk sa NEI!
Men Høyre… De fortsetter… De tror at folket faktisk vil ha innvandring og skjønner ikke hvorfor siste gallup ga dem 10%. De skjønner ikke hvorfor FRP har ca 30%. Arbeiderpartiet har muligens forstått at det er noe som beveger seg i folket. Om de vil stritte imot til det siste, avhenger av hvordan Arbeiderpartiets indre sammensetning er. Det er der slaget om innvandringen vil stå… Nettopp fordi Høyre ikke vil forstå at FRPs 30% er viktigere enn Venstres 4%.
[...] mot å essensialisere symboler, eller la dem være fastlåst i gamle forestillinger. Slik hijab ikke trenger å være et symbol på politisk islam hvis det ikke er slik de som bruker det, oppfatter det, trenger ikke monarkiet være et symbol på [...]