AIG er blitt selve symbolet på skamløse bonusjegere, men saken har flere sider enn skrekkhistorien alle har hørt.
Utbetalingen av bonuser til ansatte i forsikringsgiganten AIG, samtidig som selskapet mottar enorme summer i statlig støtte har ført til en indignasjon i USA, med ekko i Norge, som bare kan måle seg med at NRK ødela lørdagsunderholdningen for mange nordmenn forrige lørdag ved å sende tippekamp isteden.
Saken er komplisert, og jeg har ingen illusjoner om å kunne presentere en fullstendig alternativ historie. Jeg nøyer meg derfor med noen små drypp som kan nyansere bildet.
Nate Silver, meningsmålingsekspert bak nettstedet fivethirthyeigth.com og demokrat, forklarer at bonusene strengt tatt ikke er bonuser, men at bonussystemet etter et dårlig år i 2007 ble omgjort til ordinær lønn for at ikke alle ansatte skulle forsvinne i det som helt sikkert kom til å bli et dårlig 2008. Det ville ha skapt enda større problemer for AIG.
Holman Jenkins i Wall Street Journal støttet tirsdag de ansatte og tok avstand fra den mobbingen de nå utsettes for, inkludert mange drapstrusler.
Jake DeSantis, en av dem som har fått betaling, slapp til med et langt innlegg i New York Times i går, der han forklarte hvorfor han ikke har dårlig samvittighet og har sagt opp jobben sin på grunn av at han føler seg dolket i ryggen av den nye ledelsen i AIG. Han har gitt pengene til dem som er rammet av finanskrisen. Svært velskrevet og verdt å lese.
Høyresidebloggeren Jules Crittenden synes imidlertid ikke veldig synd på mannen, siden lønnen synes å være ganske pen – nærmere to millioner dollar før skatt.
For meg så virker dette som rottene som rasker med seg det de kan ta med seg av ost før skipet går under