Minerva
Av: Nils August Andresen - 26. mars, 2009 8 kommentarer  
Hadde SV ment alvor med klima-engasjementet, hadde de ikke sagt nei til oljeboring utenfor Lofoten, men: Ta opp oljen – og gi bort en del av pengene til miljøformål.

Ryktene sier at SV vinner kampen om Lofoten internt i regjeringen. Argumentene som brukes er vekselvis hensynet til det marine miljøet lokalt og hensynet til klimaet globalt. Men i realiteten er det vanskelig å fri seg fra inntrykket av at oljeboring utenfor Lofoten har blitt et symbol for SV, snarere enn et spørsmål som diskuteres og analyseres.
 
For en som følger SV fra utsiden, ser argumentene ut til å følge følgende logikk: SV vil ikke forbindes med CO2 og forurensning. Olje har en sammenheng med CO2 og forurensning. Oljeboring utenfor Lofoten har en sammenheng med olje. Derfor toer SV sine hender i olje og vil ikke være i nærheten av Lofoten.
 
Det er mulig SV har bedre argumenter – i så fall skjuler de dem godt. Men det er på ingen måte opplagt at oljeboring utenfor Lofoten er en stor miljø- eller klimatrussel. Det pågår nå en stor evaluering av lokale miljøkonsekvenser, som vil være klar til neste år. Å foregripe den evalueringen så fullstendig er useriøst av et parti som ønsker troverdighet som miljøparti. SV virker helt uinteressert i å undersøke i hvor stor grad det er mulig å kombinere økonomisk aktivitet knyttet til olje og gass, og miljø. Ekstra spesielt blir dette fordi også for eksempel fiske har betydelig konsekvenser for lokalmiljøet – på mange områder kanskje mer alvorlig enn oljevirksomhet, hvor mulig skade først og fremst er knyttet til en viss – om enn svært lav – risiko for ulykker og uhell. SV går ikke inn for totalforbud mot fiske – det gir ingen klima- eller miljømessig symboleffekt, og da oppfattes sakene forskjellig.
 
De siste årene har klimakampen kommet høyere opp på agendaen for Lofotens motstanderne. Her er argumentene enda svakere. La meg først si at jeg helhjertet støtter ønske om å gjøre mer for å redusere utslippene av klimagasser. Men det spørsmålet er altfor viktig til å overlates til symbolpolitikk.
 
Spørsmålet er hva som blir konsekvensen av å unnlate å produsere oljen og gassen som ligger utenfor Lofoten. Det som er sikkert, er at verdens tørst etter energi ikke kommer til å gå ned. Kina kommer ikke til å trenge mindre energi som følge av at SV stenger Lofoten. India kommer ikke til å trenge mindre energi.
 
Å kutte oljeproduksjon vil riktignok redusere utslippene i Norge. Men de vil øke i andre land. Det vil i liten grad være vindmøller og vannkraft som erstatter norsk olje og gass: Det vil i hovedsak være enten annen olje og gass – for eksempel ved at OPEC velger å produsere mer og dermed nuller ut eventuelle priseffekter – eller kull. Svært mange steder er det kullkraftverk som er marginalprodusenten i energisystemet. I Kina bygges nye kullkraftverk hver uke. De slipper ut mye mer energi enn norsk olje og gass per energienhet.
 
Joda, Norge har som et rikt land og som et oljeland et ansvar for å bidra til omleggingen til fremtidens lavutslippssamfunn. Men vi kan ikke gjøre det ved symbolpolitikk. Olje- og gassproduksjon skader klimaet – men effektene på klimaet av å ikke åpne Nordland er i beste fall usikre, og i verste fall klart negative. Om nei til Lofoten overhodet er et klimatiltak, er det i så fall det dyreste klimatiltaket noe land i verden noen gang har iverksatt.
 
Sagt på en annen måte: Pengene vi kan tjene på oljen utenfor Lofoten kan brukes til å kutte globale utslipp uendelig mye mer enn å si nei til Lofoten. Problemet med et slikt argument er selvfølgelig at pengene kan brukes til det; men altfor ofte blir de det ikke. Våre klimaintensjoner følges nemlig for sjelden opp med handling, og, ikke minst, med penger. Vi har et ansvar for å bidra, og vi har en vilje – men i kampen mot bedre barnehager og makspriser på alt mulig, står klima ofte igjen som taperen i budsjettene, også hos SV.
 
En mer konstruktiv og farbar vei enn SVs symbolpolitikk er å sikre at vi binder deler av den ressursrenten som ligger i oljen, og som vi har fått ufortjent fra naturen, nettopp til kampen for klimaet. Hvis Oljedirektoratets anslag for Lofoten er riktig, kan det ligge olje og gass der til en nettoverdi på over 500 milliarder kroner. Det aller meste går til staten. Disse pengene kan brukes nettopp på å investere i lavutslippssamfunnet – slik at vi kan bygge de ubygde vindmøller og solcellefabrikker som trengs for å erstatte oljen med noe annet enn kull.
 
Derfor foreslår Minerva at staten lar 20 prosent av statens inntekter fra olje utenfor Lofoten gå direkte til klimaformål – før pengene kommer inn på statsbudsjettet og blir gjenstand for politiske hestehandler. Det kan være snakk om 100 milliarder kroner – penger som trengs i kampen for lavutslippssamfunnet.
 
Inntil SV seriøst begynner å engasjere seg i hvor fremtidens energi skal komme fra, eller inntil de har forslag om å nekte Kina og India å forbruke mer energi, og tror de får slike gjennomført globalt, forblir deres oljenei klimaposering snarere enn klimapolitikk.
  • Nils August Andresen er Minervas samfunnsredaktør.


8 kommentarer til “Hyklersk klimaposering”

  1. Kyrre skrev 26. mars, 2009 kl. 00:00

    Hear hear! Du kunne jo forsåvidt gitt Venstre vel så mye pepper her, de forfekter jo tross alt en viss tro på kostnadseffektive løsninger…

  2. Sveinung Rotevatn skrev 26. mars, 2009 kl. 00:00

    Det er for så vidt eit kurant resonnement som vert nytta i denne artikkelen. Men då må ein også ta konsekvensen av det – dersom ein meiner alvor i klimaspørsmålet. Kvifor føreslår ikkje Minerva at staten nyttar 100 % av inntektene frå oljeboringa utanfor Lofoten og Vesterålen til klimatiltak?

    Problemet med argumentasjonen slik han står no, er at han går i sirkel. Det vil alltid vere nokon som kan produsere skitnare energi – kvifor skal då nokon som helst satse på nye produksjonsmetodar?

  3. Anders skrev 27. mars, 2009 kl. 00:00

    Vi burde satse penger på å utvikle dette!

    http://www.nss.org/settlement/ssp/

    Space Solar Power gathers energy from sunlight in space and transmits it wirelessly to Earth. Space solar power can solve our energy and greenhouse gas emissions problems. Not just help, not just take a step in the right direction, but solve. Space solar power can provide large quantities of energy to each and every person on Earth with very little environmental impact.

    The solar energy available in space is literally billions of times greater than we use today. The lifetime of the sun is an estimated 4-5 billion years, making space solar power a truly long-term energy solution.

  4. Nils August Andresen skrev 27. mars, 2009 kl. 00:00

    Sveinung-
    argumentet er ikke at man ikke skal satse på nye produksjonsmetoder. Det er nettopp det man skal. Så til Anders: Ja, gjerne romsolkraft – de 20% fra oljen i Lofoten kommer sikkert godt med for å finansiere satsningen.

    Argumentet mitt er at inntil vi har bygget ut så mye ny, grønn energi at det faktisk kan erstatte kutt i oljeproduksjon, så vil andre land 1) fortsette å forbruke energi og 2) bruke mer forurensende energikilder.

    Hvis noen kunne overbevist meg om at Kina sa som SV, at de ville si nei til alle nye kullprosjekter, og heller tøylet sitt energiforbruk til grønn energi var på plass, ville jeg revurdert argumentet. Det er imidlertid utenfor norsk politisk kontroll, og vi kan ikke late som noe annet. I realiteten vil derfor mye av oljen erstattes med kull, uten at det utbygges mer fornybar energi.

    Hvorfor ikke 100 prosent? 20 prosent er et tilfeldig tall, det skal jeg innrømme. Tanken er omtrent som følger:

    1) Jeg tror klimakonsekvensene av ikke å åpne Lofoten er verre enn konsekvensene av å produsere – men åpner for at det kan være usikkerhet knyttet til enkelte av virkningene, fordi sammenhengene er komplekse, ikke minst i et lengre tidsperspektiv. Derfor kan det være riktig å ta høyde for at det kan være negative eksternaliteter som bør kompenseres. 20 prosent er mye, og mange vil sikkert mene for høyt, fordi jeg tar høyde for et par andre punkter – se nedenfor. Men 100 prosent ville være vesentlig mer enn eksternalitetene, det er i hvert fall sikkert. Jeg vil ikke åpne Lofoten av veledighet, men fordi det er the right thing to do.

    2) Det er relativt sannsynlig at en global klimaavtale vil ha noen provisjoner for kutt nasjonalt. Siden åpning av Lofoten øker nasjonale utslipp – selv om det ikke øker globale utslipp – kan det hende vi av hensyn til en slik avtale bør bruke penger enten på å kutte mer andre steder i Norge, eller finne en annen internasjonal ordning. De 20 prosentene kan komme godt med der.

    3) Fordi Norge er et rikt land, mener jeg vi har et ansvar for å være med å løse vår tids utfordringer, uavhengig av at vi er en oljeprodusent. Det er stor politisk enighet om dette – men i praksis er det ofte vanskelig å finne pengene. Slike bindingsmekanismer – som jeg tror det kan skapes politisk enighet om – er en måte å løse dette problemet på.

  5. ED skrev 27. mars, 2009 kl. 00:00

    Tror du overvurderer dem. Engasjementet er ekte men de er totalt inkompetente og religiöst overbeviste. Dvs at de ikke er i stand til konspirasjonsteorier, verdirelativisme eller Störe-dravel.
    http://www.torium.se

  6. Kai Bugge skrev 27. mars, 2009 kl. 00:00

    Miljø kampen til miljøbevegelsen er en kamp mot menneskeheten og mot verdiskapning. Hele hensikten er å angripe menneskets rolle som verdiskaper, og derfor pekes det samfunnsystem som legger best til rette for verdiskapning – kapitalismen – ut som fiende. Tror du virkelig miljøbevegelsen (i blant annet SV) bryr seg om mennesket? Hørt om DDT skandalen? Miljøbevegelsens første symbolseier, et forbud som har kostet millioner av mennesker livet (som følge av malaria dødsfall og invalidisering).

    Og ærlig talt. Når ble CO2 farlig? forurensende klimagass? Forurensende for hvem? “Den uberørte natur”? Mennesket? Planter? Skal vi nå være for reduksjon av vanndamp, den viktigste klimagass?

    Når du sier: “La meg først si at jeg helhjertet støtter ønske om å gjøre mer for å redusere utslippene av klimagasser”, så sier du også at du har godtatt miljøbevegelsens hovedpremisser. Men du er kanskje en anti-kapitalist som anser verdiskapning og dertilhørende CO2 utslipp som moralsk tvilsomt? Ikke det nei? Hvorfor da ikke undersøke de grunnleggende premissene til menneskehatet i miljøbevegelsen, istedenfor å henge seg opp i interne selvmotsigelse denne nihilismen av nødvendighet må inneholde?

  7. Peer Gynt-erklæringen « minerva skrev 8. oktober, 2009 kl. 14:47

    [...] i Lofoten, og løfter om å vurdere å elektrifisere norsk sokkel. Ingen av tiltakene vil ha nevneverdig effekt på globale utslipp. Grunnen er at de ikke gjør noe med punktene over: De øker ikke den totale [...]

  8. Skjerpings, klimaforkjempere « minerva skrev 13. juni, 2011 kl. 16:47

    [...] skal skje i form av kutt på hjemmebane.Ærlig talt, klimafolk! Dette er fillesaker.Klimaeffektene av Vesterålen og Lofoten er i verste fall usikker, kanskje positiv. Som klimatiltak ville det være det dyreste av omtrent [...]

Skriv en kommentar

Vi forventer en sivilisert debattform uten personangrep. Minerva forbeholder seg retten til å fjerne upassende kommentarer.

Minerva
Minerva
Akersgata 20
0158 Oslo
post@minerva.as
RSSHent siden på RSS