Er det på noe marked man med rette bør kunne forvente et rimelig stort oppbud av kreativitet, må det være på bokmarkedet. Dessverre er ikke det tilfellet i Norge.
Mange av dem som er beskjeftiget der betrakter seg selv som intellektuelle, og den betegnelsen skaper en fornemmelse av evne til å tenke nytt, til å forandre, til å brøyte nye spor. Jeg anså derfor, den gang jeg var opptatt med konkurranseforholdene i Norge, at det største problemet med bransjeavtalen i bokmarkedet ikke var prisbindingen, men at avtalen la en lammende hånd over markedets evne til å fornye seg selv.
Det som har skjedd etter at bransjens kartellavtale er blitt vesentlig myket opp, synes å bekrefte dette.Selv med den omfattende vertikale integrasjon som har skjedd mellom forleggere og forhandlere, er det allikevel i dag et større mangfold enn tidligere, flere salgskanaler, økt internasjonal konkurranse og til dels lavere priser. Den teknologiske utvikling har spilt en stor rolle. Den har gjort det mulig å oppnå lønnsomhet selv med meget lave opplag. Lagerutgiftene har sunket fordi bøkene i større utstrekning produseres når det blir etterspurt. Da den engelske dommer i 1997 kom til at den engelske bransjeavtalen (The Net Book Agreement) ikke kunne opprettholdes, la han stor vekt på eksistensen av den såkalte Back List over bøker som selges, men som ikke er årets bøker. 80 prosent av bokhandlerkjeden Waterstones salg i 1998 besto av slike bøker..
Det frieste bokmarked er klart det amerikanske. USA blir av mange norske kulturister sett på med litt nedlatende øyne. De påpeker at amerikanerne ikke leser bøker, at de bare ser på såpeoperaer på fjernsyn og at deres kulturelle smak og kulturelle vaner er begredelige. Men denne kritikken blander sammen to ting, etterspørselens sammensetning og tilbudets mangfold. Det kan være at amerikanerne jevnt over leser færre bøker enn nordmenn gjør, skjønt jeg er langt fra sikker på det. Vi leser ikke så mange bøker vi heller. Og det kan være at amerikanernes fjernsynsvaner ligger på et lavmål. Det meste av det vi ser på er heller ikke særlig høyverdig. Men det som er sikkert er at i USA er tilbudet både av bøker og fremragende fjernsyn meget stort. I hvilken grad folk flest drar nytte av tilbudene er et åpent spørsmål, men mulighetene er der.
International Herald Tribune ga 29. januar i år en interessant beskrivelse av det såkalte ”self publishing”-markedet i USA. Forfattere som ønsker å se sitt produkt mellom to permer kan ordne dette selv. For slikk og ingenting kan en håpefull forfatter laste ned sitt manus og få ut en bok i løpet av en times tid. I den grad forfatteren klarer å få noen til å kjøpe produktet, vil det selskapet man har valgt trykke det antall som etterspørres. Self-publishing-selskaper gjør selvsagt ikke dette gratis og lever av avgifter de legger på forfatterne.
Det kan ikke være tvil om at denne virksomheten åpner for mange underlødige bøker. ”We have easily published the largest collection of bad poetry in the history of mankind” sier en som driver et slikt self publishing-selskap. (Kanskje de som står bak innkjøpsordningen i Norge må si noe liknende.) Men bak ligger drømmen om å nå de mange leserne. Artikkelen viser bildet av en ung dame, Lisa Genova, som, etter å ha blitt avvist av mer enn 100 agenter, slo gjennom i det frie self publishing-markedet med romanen ”Still Alice”, som nå blir trykket opp av et regulert forlag og blitt en bestseller.
Markedets veier er uransakelige.
- Egil Bakke (født 1927) er tidligere konkurransedirektør.
Kudos til denne Lisa Genova Bakke henviser til!
Hennes store styrke som kunstner og som menneske ligger vel nettopp i dette at hun aldri saa det som noen gudegitt rettighet at hun skulle kunne leve fett paa andre skattebetaleres regning, uansett hvor hoeyt hun selv rangerte sin litteratur.
Dette har da vel ingen nyhet? Det har vært mulig i flere år, også i Norge. Eks: egenbokforlaget.no, kolofon.no. (Ved hjelp av en god skriver og litt fingerferdighet kan man til og med lage bøkene selv!) Men selv om forfatteren in spe får produsert boken, gjenstår fremdeles problemet med å få noen til å lese den…