13,8 prosent er Høyres gjennomsnittall for mars. Det er stusselige greier for et parti som tar mål av seg å være ledende på borgerlig side. Hvordan har Høyre havnet så langt ned, og hvor går veien ut av uføret for partiet?
Velgereffektene av hijab- og islamiseringsdebatt gjorde seg gjeldende på den aller siste målingen i februar, men slo ut i full Frp-blomst først på marsmålingene. De 99 nakne marstallene (inkl. differansene) ser slik ut:
Institutt og medium | Rødt | SV | Ap | Sp | KrF | V | H | Frp | Andre |
Gallup TV202.03. | 0,8 | 7,0 | 35,5 | 5,1 | 5,2 | 4,5 | 15,6 | 24,7 | 1,6 |
Sentio BT 04.03. | 1,4 | 6,9 | 35,9 | 4,3 | 7,1 | 5,1 | 13,4 | 25,9 | 0,2 |
Norfakta Nat 09.03. | 1,9 | 6,9 | 31,0 | 4,6 | 6,9 | 4,7 | 14,7 | 28,0 | 1,9 |
Norstat NRK 12.03. | 0,8 | 6,6 | 31,3 | 5,0 | 5,7 | 5,3 | 14,1 | 30,1 | 1,1 |
Respons Aft 13.03. | 1,5 | 6,0 | 32,8 | 5,9 | 6,1 | 6,5 | 14,2 | 25,4 | 1,7 |
Opinion ANB 18.03. | 1,8 | 6,4 | 28,4 | 6,8 | 5,6 | 6,1 | 13,2 | 30,9 | 0,8 |
Sentio DN19.03. | 1,6 | 6,1 | 32,9 | 5,7 | 6,5 | 4,5 | 14,7 | 26,9 | 1,1 |
Infact VG 20.03. | 1,0 | 6,9 | 32,2 | 6,6 | 6,5 | 5,0 | 13,4 | 27,2 | 1,2 |
Synovate DB 21.03. | 0,9 | 9,9 | 36,2 | 5,5 | 4,7 | 5,0 | 11,5 | 23,7 | 2,5 |
Norstat VL 27.03. | 1,3 | 6,9 | 31,7 | 5,0 | 7,3 | 3,7 | 13,3 | 29,7 | 1,0 |
Differanser | 1,1 | 3,9 | 7,8 | 2,5 | 2,6 | 2,8 | 4,1 | 7,2 | 2,3 |
Misvisende av Dagbladet
Nok en gang skiller Opinion og Synovate seg veldig ut. Opinion er de eneste som har Frp som landets største parti. Mens Synovates utslag for SV er (igjen) ekstremt. Alle andre byråer målte SV til et sted mellom 6,0 og 7,0 prosent i mars. Synovate klasket derimot til med hele 9,9. Dagbladet mente at denne ekstremmålingen var tiltrekkelig for å legitimere en førsteside 21. mars med bilde av Kristin Halvorsen og hovedtittelen ”Jubler over rødgrønn rekordmåling”. Tittelen inni avisen lød ”Kristin tar igjen Erna”. I ingressen stod det at ”Mens Kristin Halvorsen jubler, er Erna Solberg stum etter å ha mistet halvparten av sine
velgere det siste året”.
Synovate er de eneste som har rødgrønt flertall. Alle de ni andre målingene viser borgerlig flertall. På denne bakgrunn er det grunn til å tro at Dagbladet skaper et misvisende inntrykk på to måter: Det tegnes et bilde av at regjeringen ligger an til fornyet mandatflertall, parallelt med at SV og Høyre er om lag jevnstore. Realiteten er antagelig en helt annen: Det er et forholdsvis klart borgerlig flertall, og Høyre er omtrent dobbelt så stort som SV.
Feilmarginer
Jeg skulle ønske at mange medier kunne være litt rausere og noe mer nøkterne og faktisk også referere til andres målinger – for å sette det inn i sammenhenger for sine lesere. I tillegg drømmer jeg om at feilmarginene i målingene blir formidlet. For mange av utslagene fra måned til måned er gjerne ikke reelle velgerbevegelser, men rene metodiske utslag som et produkt av feilmarginer. Dette blir så altfor sjelden poengtert, noe som også er grundig dokumentert i en meget leseverdig artikkel av forskerne Audun Beyer og Ragnar Waldahl i siste utgave av Tidsskrift for Samfunnsforskning.
Også Aftenposten var litt ute å kjøre denne måneden. Deres leverandør, Respons, ligger vanligvis midt i sjiktet. Men denne gang var de høyest av samtlige på Venstre, mens de derimot var lavest av alle på SV. Det fikk Aftenposten til å presentere marsmålingen med tittelen ”Venstre er større enn SV”. Realiteten, i følge alle andre enn Respons, er altså den motsatte.
Venstre
Jeg skal også feie for egen dør. Sist måned valgte jeg å fokusere på Venstres sterke snittframgang fra 4,8 i januar til 6,1 i februar. Overskriften ”Venstre vokser” henspeilte på denne framgangen, men var også myntet på partiets framvekst de siste årene. Som vi snart skal se falt Venstres snitt for mars ned til 5,0, uten at det er mulig å peke på noen klare årsaker til dette. Dermed er det grunn til å tro at Venstres tilsynelatende sterke frammarsj i februar, mest var et sammenfall av at mange av feilmarginene gikk Venstres vei og ikke reflekterte reelle velgerbevegelser. Dette tok jeg forbehold om sist, men var nok likevel litt for rask på labben med å analysere årsaker til en framgang som antagelig ikke var særlig reell.
Det er alltid en betydelig fare for å ta feil når en forsøker å forklare nåtiden, ikke bare fortiden. For ikke å snakke om hvis en vil forsøke å si noe om framtiden. Noe av det kjedeligste jeg vet om er imidlertid eksperter som svarer ”dette er det umulig å si noe om” når de blir spurt om hva de tror (det kan jo hvem som helst si). Da er det bedre å kline til fra tid til annen, og heller gå på noen smeller. Derfor vil jeg fortsette med friske analyser, og sikkert dermed også fortsette å ta feil (men forhåpentligvis også treffe på noe).
Høyres negative trend
Nå til snittallene for mars:
Jeg skal også feie for egen dør. Sist måned valgte jeg å fokusere på Venstres sterke snittframgang fra 4,8 i januar til 6,1 i februar. Overskriften ”Venstre vokser” henspeilte på denne framgangen, men var også myntet på partiets framvekst de siste årene. Som vi snart skal se falt Venstres snitt for mars ned til 5,0, uten at det er mulig å peke på noen klare årsaker til dette. Dermed er det grunn til å tro at Venstres tilsynelatende sterke frammarsj i februar, mest var et sammenfall av at mange av feilmarginene gikk Venstres vei og ikke reflekterte reelle velgerbevegelser. Dette tok jeg forbehold om sist, men var nok likevel litt for rask på labben med å analysere årsaker til en framgang som antagelig ikke var særlig reell.
Det er alltid en betydelig fare for å ta feil når en forsøker å forklare nåtiden, ikke bare fortiden. For ikke å snakke om hvis en vil forsøke å si noe om framtiden. Noe av det kjedeligste jeg vet om er imidlertid eksperter som svarer ”dette er det umulig å si noe om” når de blir spurt om hva de tror (det kan jo hvem som helst si). Da er det bedre å kline til fra tid til annen, og heller gå på noen smeller. Derfor vil jeg fortsette med friske analyser, og sikkert dermed også fortsette å ta feil (men forhåpentligvis også treffe på noe).
Høyres negative trend
Nå til snittallene for mars:
Rødt | SV | Ap | Sp | KrF | V | H | Frp | Andre | |
Gjennomsnitt mars | 1,4 | 7,0 | 32,8 | 5,5 | 6,2 | 5,0 | 13,8 | 27,2 | 1,3 |
Endring fra februar | -0,1 | -0,1 | -1,2 | +0,5 | +0,3 | -1,1 | -1,4 | +3,3 | +0,2 |
Endring fra valg 05 | +0,2 | -1,8 | +0,1 | -1,0 | -0,6 | -0,9 | -0,3 | +5,1 | -0,6 |
Høyre har trendet negativt helt siden nyttår. Fra toppen i desember på 17,2, gikk det ned til 16,1 i januar, videre utfor til 15,2 i februar og med en foreløpig bunn på 13,8 i mars. Partiet lekker som en sil, særlig til FrP. Det sjeldent sterke fokuset på ulike spørsmål knyttet til innvandring (blasfemi, hijab, islamifisering) har vært meget problematisk for partiet. Blir innvandring en dominerende sak i valgkampen, så er løpet omtrent kjørt i forhold til at Høyre kan gjøre et godt valg. Mens FrP i så fall kan gni seg i hendene. Det er dog heller sjelden at innvandring dominerer norske valgkamper. (Eneste unntak er 1989.) Derfor er et mer sannsynlig scenario at ”innvandringskortet” nå er brukt opp for i år, med mindre noen større ytre hendelser skulle inntreffe.
Her ligger også Høyres mulighet til å snu trenden: Agendaen må over på saker der partiet scorer høyere blant velgerne. I første rekke snakker vi da om skole og økonomi (særlig skatte- og avgiftspolitikk). SVs landsmøtevedtak om å legge ned alternative privatskoler, var en ren gavepakke til Høyre, selv om både Ap og Sp var kjapt ute med å skyte dette ned, og Kristin Halvorsen og Bård Vegar Solhjell i ettertid har gjort det de har kunnet for å ro seg bort fra vedtaket. Betegnende nok inviterte RedaksjonEN Siv Jensen og Lars Sponheim, ikke Erna Solberg, til å slakte SVs skolepolitikk kjølvannet av landsmøtet. Det illustrerer noe av Høyres problem for tiden: Partiet og deres representanter havner stadig bakpå, særlig i forhold til FrP.
Borgerlig ledelse 88-81
Aps tilbakegang gjør at de mister to mandater sammenlignet med foregående måned. Det betyr at de nå ligger helt likt med valget i 2005. Sps svake framgang kompenserer ett av disse rødgrønne mandatene, men ett går også over til den borgerlige siden som dermed øker ledelsen til 88-81. KrF beholder sine 10, mens Venstre og Høyre til sammen mister fem mandater til Frp.
SV | Ap | Sp | KrF | V | H | FrP | |
Mandater | 11 | 61 | 9 | 10 | 8 | 21 | 49 |
Endring fra feb | -2 | +1 | -2 | -3 | +6 | ||
Endring valg 05 | -4 | -2 | -1 | -2 | -2 | +11 |
Sammenligner vi med 2005-valget, så er det for Høyres vedkommende faktisk fjerdemandatet i Akershus (Andre Dahl) og utjevningsmandatet i Hedmark (Gunnar Gundersen) som p.t. ligger an til å ryke. Venstre ligger to under sist, og det gjelder mandatet i Møre og Romsdal (Leif Helge Kongshaug) og andremandatet i Oslo (Ola Elvestuen). KrF sliter med å holde sine utjevningsmandater i Hordaland (Filip Rygg) og Rogaland (Kjell Arvid Svendsen), men kompenserer noe ved å ha utjevningsmandatet i Akershus inne (Knut Arild Hareide). Mens Sp har store problemer med å forvare Per Olaf Lundteigens faste mandat i Buskerud, i tillegg til utjevningsmandatet i Akershus (Dagfinn Sundsbø). SV ligger hele fire under og for øyeblikket er både Inga Marte Thorkildsen i Vestfold, Kirsti Bergstø i Finnmark, Bjørn Jakobsen i Møre og Romsdal og Trond Sæterhaug i Nord-Trøndelag ute av Tinget.
Derimot ligger Frp an til å kunne plukke med seg hele 11 nye mandater fra hhv. Akershus (Tone Iren Liljeroth), Oslo (Sylvi Listhaug), Vestfold (Morten Stordalen), Buskerud (Ida Marie Holen), Hedmark (Lars Joakim Hanssen), Oppland (Hanne Blåfjelldal), Aust-Agder (Åshild Haugland), Rogaland (Bente Thorsen), Hordaland (Laila Reiertsen), Møre og Romsdal (Mette Hanekamhaug) og Nordland (Torgeir Trældal).
Kort oppsummert er dermed situasjonen i dag slik: FrP ligger an til et brakvalg, mens alle andre er på stedet hvil eller går tilbake.
Derimot ligger Frp an til å kunne plukke med seg hele 11 nye mandater fra hhv. Akershus (Tone Iren Liljeroth), Oslo (Sylvi Listhaug), Vestfold (Morten Stordalen), Buskerud (Ida Marie Holen), Hedmark (Lars Joakim Hanssen), Oppland (Hanne Blåfjelldal), Aust-Agder (Åshild Haugland), Rogaland (Bente Thorsen), Hordaland (Laila Reiertsen), Møre og Romsdal (Mette Hanekamhaug) og Nordland (Torgeir Trældal).
Kort oppsummert er dermed situasjonen i dag slik: FrP ligger an til et brakvalg, mens alle andre er på stedet hvil eller går tilbake.
Kan Frp holde stillingen?
Et hovedspørsmål i de meget interessante ukene og månedene vi nå går inn i, er om FrP kan befeste sin posisjon langt oppe på 20-tallet. Et annet hovedpoeng er om Ap og Høyre kan stoppe lekkasjene. Jeg tror at både Ap og Høyre fort kan risikere å se enda noe svakere tall i april, innen det eventuelt bunner ut. FrP kan greie å stabilisere seg på et høyt nivå, for det er viktig å huske på at partiet også har andre ben å stå på enn innvandring (for eksempel helse og eldreomsorg). Likevel synes jeg at oppsiden for partiet nå begynner å se liten ut.
La meg til slutt minne om en ting: I mars 2005 lå Høyre på 17,0 i snitt. Valgresultatet ble historisk svake 14,1. Faller Høyre like mye denne gangen, blir valgresultatet nede på 10-tallet. Dette illustrerer alvoret i situasjonen for Høyre. Det er ei heller særlig til trøst i tidligere valgkamphistorikk. For både i 2001, 1997 og 1993 gikk det kraftig nedoverbakke for partiet under valgkampene. Høyre har nå altså opptil flere trender å snu for å komme i land med et bra resultat.
Umulig er det ikke. Men det blir tøft.
- Svein Tore Marthinsen er statsviter og skribent.
Ingressfoto: CF Wesenberg / kolonihavnen.no
Takk for interessante betraktninger. Har dog et par kommentarer.
Verdidebatten som er kommet i kjølvannet av Israel-demonstrasjonene, hijabbrenningen og den utrettelige flyten av mishandlingssaker blant muslimer er kun indirekte relatert til innvandring.
Diskusjonen som gryr er i bunn og grunn om moral. Den politisk korrekte norske folkesjelen har fått sin verdinøytralitet utfordret av en minoritet med tydelig verdisett og liten toleranse for annerledestenkende.
Det er både litt skummelt og ganske underholdende å se hvordan dette spiller seg ut for de forskjellige politiske partiene. FRP ser noen av problemene, selv om de ikke har snøring på hvordan de kan løses. I AP krangler høylytt de som kanskje skjønner bittelitt (Kolberg og Bekkemellem) med de som ikke skjønner noen ting (f.eks. Egeland og Jagland).
Høyre, som landets kanskje mest verdinøytrale parti, har derimot ingenting å fortelle velgerne, og daler derfor på meningsmålingene.
Høyre anno 2009 mener ikke lenger noe viktig, og er derfor irrelevant.
Media er sterkt venstreorientert og vil nekte å ha innvandring som en valgsak, på tross av at Norge har et innvandringsvolum (spesielt asyl og familiegjenforening) som ingen land i verden kan måle seg med. Så lenge den voldsomme innvandringen til Norge ikke blir et hovedtema i valget vil ikke FrP gjøre det spesielt bra (og det er media fornøyd med). Det komiske er at venstreorienterte er redd for velferdsstaten, når faktum er at ingenting er en større trussel for velferdsstaten enn tilstrømning av titusenvis av analfabeter og sauegjetere fra de mest kvinnefiendtlige landene i verden.
Olaisen:
Jeg er enig i at innvandring er en noe upresis fellesbetegnelse på disse sakene. Men synes likevel ikke at det blir for misvisende å bruke samlebegrepet.
Når du hevder at “Høyre anno 2009 mener ikke lenger noe viktig, og er derfor irrelevant”, så synes jeg nok at du drar på en smule. Mitt inntrykk er at Høyre synes at mer kvalitet i skolen er meget viktig. Partiet viker i år også særlig å være opptatt av å få ned helsekøene og bygge bedre veier og jernbane, etter hva jeg har forstått. Og lavere skatt er de vel fortsatt for (selv om kommunikasjonen av det siste åpenbart kunne vært mindre ullen).
Fgress skrev: “Norge har et innvandringsvolum (spesielt asyl og familiegjenforening) som ingen land i verden kan måle seg med”.
Hva slags empiri bygger du denne påstanden på?
Det er vel snarere slik at Norge har hatt en meget restriktiv linje i innvandringspolitikken sammenlignet med en rekke land.
Nå sier vel ikke SV noe om å _legge ned_ privatskolene? Men at staten tar over spesielle skoler.
Vi er i tvil om det er vettu’ – men i alle fall på noen måter er det interessant.
For det første, det ville gjøre valget alternativ skole uavhengig av foreldrenes økonomi.
For det andre, disse skolene ville sannsynligvis ikke få lov til å drive den formen for utskillelse av “vanskelige” elever som i dag.
Og muligheten til å benytte svært ukvalifiserte lærere ville forhåpentligvis forsvinne.
Bare en liten korreksjon. Lundteigen innehar vel ikke fast mandat, men utjevningsmandatet fra Buskerud.
Jeg vil også påpeke en liten svakhet med mandatberegningen din. Det mangler korrigering for forholdsmessig oppslutningsendring i fylkene, i forhold til landsgjennomsnittet. Jeg kan blant annet nevne at lokale målinger sier at FrP er i ferd med å kutte inn på landsgjennomsnittet i Trøndelag. Dette vil avgjort påvirke mandatfordelingen.
jeg kan nevne at FrP ligger inne med 3 fra Sør-Trøndelag i mars, hvis vi legger endringene i fylket i forhold til landsgjennomsnittet (snitt for to lokale målinger for Adressa i 2008). Dette kan vise seg å være en betydelig faktor, ikke så mye for summen av mandater, men i stor grad for hvilke fylker for faller ut og kommer til.
Raag Raaum: SV vedtok at “Pedagogiske og religiøse alternativer skal på sikt avvikles. Barn som har behov for alternativ pedagogikk skal få det i den offentlige skolen”.
Kan dette tolkes på noe særlig annen måte enn at SV vil legge ned privatskolene da?
Johan:
Takk for korrigeringen vedr Luyndteigen. Du har helt rett, han tok utjvevningsmandatet i Buskerud sist. Det er SVs Mangar Bergo som sliter med å holde sitt faste Buskerud-mandat, men han ligger an til å ta utjevningsmandatet fra Lundteigen.
Når det gjelder lokale vs nasjonale målinger så er det et poeng at de nasjonale ikke fanger godt opp spesielle lokale strøminger. Samtidig synes jeg at de lokale målingene i (de aller fleste) fylkene er altfor få til å beregne snitt og mandater – feilmarginene blir i overkant store. Derfor holder jeg meg til snittet av de siste ti nasjonale målingene foreløpig, men kan evt komme til å korrigere noe etterhvert som vi (forhåpenligvis) får inn flere lokale målinger.
Empiri om innvandringsvolumet? Tja, man kan jo begynne med Eurostats tabell for 2008, gjengitt her:
http://www.timesofmalta.com/articles/view/20081215/local/migration-outstrips-birth-rate-in-the-eu
Den viser at i Europa hadde bare 6 land høyere nettoinvandring i forhold til folketall enn Norge. 26 land hadde lavere. Det er riktig at SV’eren Lars “det-går-seg-til” Østby fra SSB for ikke lenge siden påsto offentlig at Norge ligger “på den nedre del av skalaen”, men som tabellen viser. så var dét blank løgn.
I rapporten for 2008 fra UNHCR finner vi i oversikten (s.13) at Norge var på tredjeplass for fjoråret på listen over hvilke industrialiserte land som mottok flest asylsøknader ift. folketall; bare overgått av Luxemburg og Kypros. Samlet for perioden 04-08 var Norge på sjetteplass i verden, kun overgått av Kypros, Malta, Sverige, Østerrike og Sveits. I denne perioden mottok Norge 8,4 asylsøknader pr. 1000 innbyggere, dvs. fire ganger så mange som f.eks. Danmark (2,1) og tre ganger så mange som Finland (2,9).
http://www.unhcr.org/statistics/STATISTICS/49c796572.pdf
Ettersom søknadsmengden henger nøye sammen med politikken (det finnes jo ingen forskjeller i levestandard, stabilitet, lønns- og skattenivå etc. mellom de nordiske land som skulle tilsi så store forskjeller), så stikker disse tallene grundig hull på myten om Norges “meget restriktive linje i innvandringspolitikken.”
De som forbinder noe med begrepet “eksponensiell vekst” kan ta en kikk på figuren nederst på denne siden hos SSB og undre seg på hvor bærekraftig en slik utvikling er:
http://www.ssb.no/innvandring/
Så jo, så lenge Høyre ikke mener noe om dette (ikke engang på sin egen hjemmebane, om økonomien i denne utviklingen!), så vil de fortsette sin ferd mot å bli et ikke-sosialistisk småparti på linje med KrF og Venstre. FrP er større enn disse tre til sammen på meningsmålingene. (Det enkleste for alle hadde kanskje vært om H, Krf og V inngikk valgsamarbeid, så kunne dette koalisasjonspartiet forhandle med FrP om regjeringssamarbeid.)
Jeg satte stor pris på Eiriks framskaffing av empiri når det gjelder norsk innvandringspolitikk i forhold til land det er naturlig å sammenlikne med. Civita har laget en pamflett, “Migrasjon og frihet”, der dette aspektet utelates. Dermed blir den faktisk verdiløs. Migrasjonspolitikken må være tilnærmet lik i alle land i EU/EØS. Ellers vil kriminalitet, tigging, prostitusjon mv. som utvikler seg i dens kjølvann bli tilsvarende stor i land med liberal migrasjonspolitikk. Denne uønskede strømmen er som vannet, renner dit hvor motstanden er minst. EU-parlamentet burde være det naturlige sted å starte en slik debatt, ikke Cafe Christiania.
Folk er redde, rett og slett! Det er nok å slå på Østlandssendingen, radio nesten hver eneste dag. Selv om Erna Solberg et par ganger har forsøkt å bryte Fremskrittspartiets lydmur et par ganger, har det ikke lykkes henne. Dette kan bli Høyres bane som stort parti.
PS Nå har Frp sittet i Oslo byråd ganske lenge uten at ting har bedret seg, så det er mulig å slå tilbake her?