Det ligger an til at kvinneandelen for første gang i historien vil komme over 40 prosent etter høstens stortingsvalg. Verdt å merke seg er at det kan strømme inn en rekke unge Frp-kvinner på Tinget. Minerva har intervjuet fem av dem.
Blir valgresultatet omtrent som gjennomsnittet av de siste ti meningsmålingene indikerer, så viser mine beregninger at 68 av i alt 169 stortingsrepresentanter vil være kvinner i den stortingsperioden. Det er en andel på drøyt 40 prosent, noe som i så fall er rekord (den gamle er fra 1993 og lyder 39). Etter en sterk økning i kvinneandelen på 70- og 80-tallet, så har det flatet ut og aldri kommet over den ”magiske” grensen på 40 prosent. Denne grensen vil nå kunne brytes og forklaringen er blant annet at både Høyre og Frp har nominert flere kvinner høyere opp på sine nominasjonslister.
Økende andel
Både Høyre og Frp ser derfor ut til å kunne øke sine kvinneandeler kraftig. For Høyres del ligger det an til en økning fra 22 til 36 prosent, mens når det gjelder Frp så er det snakk om en dobling fra 16 til 31 prosent. Holder dagens gode Frp-målinger seg helt inn i valget, så blir Siv Jensen langt i fra noen enslig høne i en hanekurv.
For Frps stortingsgruppe ligger an til å kunne bestå av hele 15 kvinner. Hvis dagens prognose slår til, så vil mange av de nye kvinneansiktene også være unge: Tone Irèn Liljeroth (34, Akershus), Mette Hanekamhaug (21, Møre og Romsdal), Hanne Blåfjelldal (27, Oppland), Hanne Iversen (31, Troms) og Sylvi Listhaug (31, Oslo). Også Siv-Adia Skattem (38, Sør-Trøndelag) har en mulighet til å komme inn.
Gjenkjennelige hjertesaker
Felles for alle disse unge kvinnene er imidlertid at de står oppført på kampplasser hvor de er avhengig av et meget godt Frp-valg for å bli stortingsrepresentanter. Tabloid sagt så bør de som ønsker kvinnerekord, stemme Frp. Vil denne mulige sterke kvinneframmarsjen kunne bety noe for partiets politikk? Ikke umiddelbart kan det synes som, ut i fra de svarene som fem av de unge Frp-kvinnene gir i dette intervjuet. For hjertesakene deres handler om svært gjenkjennelig Frp-politikk.
Økende andel
Både Høyre og Frp ser derfor ut til å kunne øke sine kvinneandeler kraftig. For Høyres del ligger det an til en økning fra 22 til 36 prosent, mens når det gjelder Frp så er det snakk om en dobling fra 16 til 31 prosent. Holder dagens gode Frp-målinger seg helt inn i valget, så blir Siv Jensen langt i fra noen enslig høne i en hanekurv.
For Frps stortingsgruppe ligger an til å kunne bestå av hele 15 kvinner. Hvis dagens prognose slår til, så vil mange av de nye kvinneansiktene også være unge: Tone Irèn Liljeroth (34, Akershus), Mette Hanekamhaug (21, Møre og Romsdal), Hanne Blåfjelldal (27, Oppland), Hanne Iversen (31, Troms) og Sylvi Listhaug (31, Oslo). Også Siv-Adia Skattem (38, Sør-Trøndelag) har en mulighet til å komme inn.
Gjenkjennelige hjertesaker
Felles for alle disse unge kvinnene er imidlertid at de står oppført på kampplasser hvor de er avhengig av et meget godt Frp-valg for å bli stortingsrepresentanter. Tabloid sagt så bør de som ønsker kvinnerekord, stemme Frp. Vil denne mulige sterke kvinneframmarsjen kunne bety noe for partiets politikk? Ikke umiddelbart kan det synes som, ut i fra de svarene som fem av de unge Frp-kvinnene gir i dette intervjuet. For hjertesakene deres handler om svært gjenkjennelig Frp-politikk.
– Hjertesaken min er eldreomsorg. Det var årsaken til at jeg engasjerte meg politisk. Da min bestemor havnet på sykehjem, var det hjerteskjærende for meg å se hva slags omsorg eldre fikk. Og det var horribelt å være vitne til pleiernes fortvilte forsøk på å få tiden og ressursene til å strekke til. Hva slags land og kultur kan hevde å være ledende i verden, når vi ikke tar vare på de som har gitt oss alt vi har i dag, spør Hanne Iversen retorisk.
Sylvi Listhaug er svært opptatt av å gi eldre økte rettigheter:
– Det viktigste for meg er at vi skal gi eldre juridiske rettigheter slik at det blir like naturlig at fru Hansen på 85 år, som er svært hjelpetrengende, får sykehjemsplass, som at lille Ole på 6 år får skoleplass.
– Hvordan skal man få til det?
– Vi trenger et nytt system der staten finansierer eldreomsorgen, og der den enkelte velger hvem som skal gi hjelp når en har fått dette innvilget. Da får en vekk køene som så og si alltid oppstår når det offentlige skal utføre en oppgave.
– Hva er det som gjør dette til det viktigste for deg?
– Det er viktig fordi eldre i dag ikke får den pleie og omsorg de burde ha krav på. Kommunene kan ikke spare penger på sosialhjelp fordi det har en krav på når en oppfyller kriterier i loven. En kan ikke la være å gi barn barnehageplass når de er ett år fordi det har de krav på. Men på eldreomsorg kan det spares fordi eldre ikke har klare rettigheter.
Mette Hanekamhaug holder fram bedre vilkår for innvandrerkvinner som en av sine hjertesaker:
– Jeg benyttet anledningen 8. mars til å ta til orde for minoritetskvinner i Norge som opplever undertrykking, tvangsekteskap og omskjæring, og mener kvinnebevegelsens neglisjering av denne situasjonen er skremmende og skuffende. Derfor akter jeg å arbeide for forbedring av innvandrerkvinnenes vilkår og velferd.
Liberalisme og innvandringspolitikk
– Liberalismen som rettesnor har størst betydning for meg som politiker, framholder Hanne Blåfjelldal
– Liberalismen som rettesnor har størst betydning for meg som politiker, framholder Hanne Blåfjelldal
– Hva legger du i det?
– Det betyr at for meg er mer frihet til enkeltmennesket det viktigste. Frihet til å bestemme over eget liv, egen eiendom og egne penger. Uansett politisk område, så gjennomsyrer dette mine standpunkter, og er grunnen til at jeg driver med politikk.
Hvordan samsvarer Frps restriktive linje i innvandringspolitikken med liberalisme?
– Fordi Norge ikke er et liberalistisk samfunn slik jeg ønsker, så vil veldig mange mennesker kunne komme hit og bli klienter i velferdssamfunnet og dermed koste samfunnet veldig mye. I USA, som setter krav om at de som kommer til landet må jobbe og lære seg språket, er innvandring i større grad en ressurs for samfunnet. Den norske politikken fører til at innvandrere ikke klarer å komme seg ut i jobb og sørge for seg selv. På grunn av den norske velferdsmodellen, er vi nødt til å være mer restriktive enn hva vi er i dag, hevder hun.
Frp-kvinner velges etter dyktighet
– Frp har lenge vært veldig mannsdominert, både blant velgerne og blant politikere. Nå er dette i ferd med å endres. Hva kan forklaringene på det være?
– Frp har lenge vært veldig mannsdominert, både blant velgerne og blant politikere. Nå er dette i ferd med å endres. Hva kan forklaringene på det være?
– De som vokser opp i dag, om det er gutter eller jenter, ønsker valgfrihet og selvstendighet. Det er noe vårt parti representerer, sier Hanekamhaug.
– Det har vært en trend lenge at flere og flere kvinner i Frp har fått posisjoner i lokalpolitikken og har brukt den tiden og energien det faktisk krever å kjempe seg frem i et parti. Det har bare vært et tidsspørsmål før dette ville gi seg uttrykk også på Stortinget, supplerer Blåfjelldal.
Hun får støtte av Tone Irèn Liljeroth:
– Frp har mange dyktige kvinner i organisasjonen og stadig flere ønsker å være aktive. Det er derfor ikke unaturlig at flere kvinner melder seg på som aktuelle kandidater når nominasjonene skal foretas. Hos oss blir man valgt på dyktighet, ikke gjennom kvotering. At vi er unge er nok mer tilfeldig. Flere kvinner stemmer FrP og stadig flere ønsker å være aktive i partiet.
– Hvordan er situasjonen i din hjemkommune, Skedsmo?
– Her har kvinneandelen i Frplenge vært høyere enn andelen menn. Det er også tilfellet i bl.a. nabokommunen Lørenskog og flere andre steder, opplyser hun.
Både Blåfjelldal, Liljeroth og Listhaug trekker også fram at flere kvinnelige Frp-velgere og politikere også i en viss grad kan ses som en Siv Jensen-effekt. Listhaug mener at økt kvinneframmarsj i partiet handler om bedre identifikasjon.
– Årsaken til kvinneframgangen er et langsiktig arbeid der vi har hatt fokus på skolering. Gjennom dette har vi bygget opp mange nye flinke politikere, både kvinner og menn. Dette kan forsterke seg ytterligere hvis vi greier å bygge opp flere kjente kvinner, mener hun.
– Vi tar kvinner på alvor
– FrP er ett av få partier som virkelig tar kvinner, både unge og eldre, på alvor, påstår Hanne Iversen.
– FrP er ett av få partier som virkelig tar kvinner, både unge og eldre, på alvor, påstår Hanne Iversen.
– Hva legger du i det?
– Vi blir valgt til våre respektive verv på grunn av det vi kan, og ikke med bakgrunn i hva vi har eller ikke har mellom bena. Jeg kan ikke tenke meg noe mer nedverdigende for en ung kvinne enn å insinuere at hun ikke er førstevalget, men siden hun er jente, får hun være med.
Iversen mener, i motsetning til Liljeroth, at de unges inntogsmarsj er et produkt av en bevisst linje i Frp.
Iversen mener, i motsetning til Liljeroth, at de unges inntogsmarsj er et produkt av en bevisst linje i Frp.
– De erfarne FrP-erne har vært flinke til å åpne for de yngre. Der mange partier ikke lar de unge få innpass fordi etablerte politikere er redd for konkurranse, hilses de unge velkommen hos oss.
– Kjønn er irrelevant
– Betyr det egentlig noe om en politiker er mann eller kvinne i forhold til den politikken som man forfekter?
– Kjønn er irrelevant
– Betyr det egentlig noe om en politiker er mann eller kvinne i forhold til den politikken som man forfekter?
– Vi skal ikke skyve under en stol at det faktisk er forskjeller mellom kjønn, men jeg tror ikke at det har noe å si for hvilken politikk som man står for. Det bør derfor ikke være kvotering på nominasjonslistene, man skal velge de beste kandidatene uavhengig av kjønn, religion, etnisitet osv, sier Iversen.
– Hvilke kriterier mener du bør legges til grunn i nominasjonene?
– Kunnskap og kompetanse skal og må være de grunnleggende kriteriene for å stille som folkevalgt. Alt annet er underordnet.
Listhaug er enda klarere:
– Selvsagt skal kjønn være irrelevant. Det er kvalifikasjonene som teller, fastslår hun.
Terskel
Blåfjelldal tror på sin side at det tidligere har eksistert en terskel for kvinner som ønsket å engasjere seg i Frp.
– Partiet vårt har fra starten vært veldig mannsdominert, noe som har gjort at vi også tradisjonelt sett har hatt menn til å fronte politikken vår. Dette kan ha gjort at terskelen for kvinner til å melde seg inn, i perioder kan ha vært stor.
– Er dette en terskel som du selv har opplevd?
– Nei, jeg meldte jeg meg inn i en tid da kvinnene var på fremmarsj i partiet vårt. Selv om det alltid har vært flere gutter enn jenter med tillitsverv i partiet, så har jeg aldri følt at kulturen har vært gubbete eller mannsdominert.
– Hvorfor har det vært så mannsdominert?
– Det har vært slik at mennene som fins i partiet, har lenger fartstid. Da har det også vært slik at de har fått mange av posisjonene. De endringene i Frp som nå skjer, henger sammen med endringene i resten av samfunnet; som for eksempel at stadig flere kvinner tar utdanning og får lederstillinger, avrunder hun.
- Svein Tore Marthinsen (f. 1974) er statsviter og skribent.
http://www.dn.no/forsiden/kommentarer/article1658108.ece
Svein Tore, ifølge Kjetil B. Alstadheims analyse av gjennomsnittet av ti meningsmålinger i april er det nesten opplagt at Ap ville dannet regjering alene om den tilhørende mandatfordelingen hadde vært valgresultat.
Slik jeg ser det, kan imidlertid oppdraget snarere gå til den største partigruppering med vilje til samarbeid og med mulighet til støtte fra andre partier for å danne flertall. Et valg i april ville gitt Høyre og Frp til sammen 71 mandater, mens de rødgrønne ville fått 80 mandater. Man kan imidlertid tenke seg at de rødgrønne i forkant av valget ville annonsert at samarbeidet ville opphøre om det ikke fikk flertall. Da står valget mellom en ren Ap-regjering og en Høyre-Frp-regjering, og her ville Høyre og Frp utgjøre den største grupperingen. Denne kan søke støtte fra Venstre og KrF i Stortinget med like stor letthet som Ap kan søke støtte i Stortinget fra SV/Sp/V/KrF (ett parti kan antagelig strykes i hvert tilfelle). Spesielt i utenrikspolitikken er konsensusen på borgerlig side mye større enn på sosialistisk side.
Har det noen gang skjedd at borgerlig flertall (eksklusive Sp) ikke har gitt borgerlig regjering? Hvis ikke burde man ikke anta at alt forandrer seg i år.
Nå er det du vel strengt tatt en smule off topic her, Sentrumskonservativ. Men OK.
Borgerlig flertall uten Sp har det kun vært en gang etter krigen. Og det var i 2001-2005. Da var det, som kjent, en borgerlig regjering i hele perioden.
Utspillet kommer til å ligge hos Stoltenberg, hvis det rødgrønne flertallet ryker. Han kan, som mange kommentatorer tror, sparke ut SV og Sp (eller de kan trekke seg ut selv) og fortsette som ettparti mindretallsregjering. Jeg er imidlertid ikke så overbevist om at SV og Sp vil gå ut, dette vil avhenge mye av deres respketive valgres. Men en mindretallsregjering av de tre, høres mildt sagt ut som en krevende oppgave…
Bestemmer Stoltenberg seg for å kaste kortene og gå av, så er situasjonen meget interessant og åpen. Hverken H+KrF+Venstre, H, Frp eller H+Frp kan utelukkes. H+KrF+V+Frp ser dog urealistisk ut, hvis vi skal ta alt som sies på alvor.
Stoltenberg synes å bære med seg Brundtlands-tradisjonen (makt gis aldri bort frivillig!). Og når vi vet at han til og med vegret seg for å gå av etter det enorme nederlaget i 2001, men i stedet kontaktet Bondevik for å høre om muligheten for en koalisjon, så er det lite trolig at han vil gå frivillig denne gang heller. Så muligheten for borgerlig regjering ligger i at man, som i 2001, kommer fram til en eller annen form for enighet på borgerlig side som tvinger ham til å gå. Slik enighet ser noe tungt ut pt, men jeg er av den oppfatning at dette ikke er så fjernt som mange i dag later til å tro. Fordi det kan være forskjell på hva man sier før valg, og hva man gjør etterpå.
Forøvrig anbefaler jeg selvsagt min egen snittanalyse for april. Den kommer snart. Her har jeg bl.a. litt andre tall enn Aardal…
Ser som alltid frem til din analyse, Svein Tore. Jeg var bare litt utålmodig her – det er for øvrig ikke alltid DNs månedlige valgstatistiske kommentarer legges ut på nett. Det som er litt interessant, er at det ikke fremkommer større endringer for noen partier 0,2 prosentpoeng. Det skal bli interessant å se om dine tall i nevneverdig grad avviker fra dette.
For øvrig har jeg sett at TV2 nå har lagt ut et partibarometer (som oppdateres fortløpende, der det i skrivende stund er lagt ut ni (og ikke ti, som Aardal baserer seg på) målinger for april. (http://www.tv2nyhetene.no/innenriks/politikk/valg09/article2677103.ece)