Hvordan nettdebatt kan være mye bedre enn papirdebatt.
I kommentarspaltene på nettstedet ballade.no har det de siste ukene utspilt seg en heftig debatt. Utgangspunktet for ordskiftet var at komponisten Torstein Aagaard-Nilsen omtalte Borealisfestivalens bestillingsverk ”Shhoctavoski” av Geir Jenssen som en ”krasjlanding”.
Men debattinnleggene berørte etter hvert også mye annet: Ny musikk generelt. Nye og gamle innfallsvinkler til det å være komponist. Håndverk og ikke-håndverk. Å være autodidakt eller ha lang utdannelse. Korpsmusikk. Elektronikk. Forholdet mellom dirigent og komponist. Sjangerforståelse. Arroganse. Og så videre. Det er sjelden vi opplever slik temperatur i norsk kulturoffentlighet.
Friske ballespark
Innleggene har spriket i nær sagt alle retninger, og det har ikke manglet på slag under beltestedet. Jeg innrømmer at det å følge debatten fra utsiden har vært underholdning av sjelden art. Det slår meg derfor – på tross av avsporinger og hårreisende personangrep – at vi innimellom trenger noen slike rett-fra-levra-debatter for å få ulike problemstillinger, fordommer, ytringer og ståsteder opp på bordet.
Når debatten i denne omgang er over, sitter vi faktisk heller ikke igjen med dårlig inntrykk av noen av debattens enkeltaktører. Det vi først og fremst sitter igjen med er en klarere oversikt over mange av dilemmaene i dette sakskomplekset.
Bloggemediets fortrinn
Vi krever av det trykte ord at det innehar større saklighet, nyansering, og en underliggende refleksjon. Avismediet forsøker (heldigvis) i større grad å tilrettelegge for det logisk argumentbaserte innlegget. Av den grunn skal vi kunne stille høyere krav til nivået i det som skrives med trykksverte.
Og det er derfor slike lavterskelarenaer som bloggene og kommentarspaltene er så viktige. Spalter der det finnes rom for å ytre spontane og uvørne følelser. For meningsutvekslingen kan bli både mer vital og ”ærlig” på slike arenaer.
Engasjerende
Det er nok ikke slik at alle debatter egner seg i små kommentarfelt der aktørene boltrer seg i affekt i sene nattetimer. Men i denne debatten var det forfriskende. Samtidig engasjerte debatten langt utover samtidsmusikkarenaen.
For det er noe med tempoet i bloggemediet – det underliggende kravet til raske svar – som på en besnærende måte får opp temperaturen og dermed interessen rundt ordskiftet. Det er faktisk helt legitimt å være over styr uenige.
Irriterende trykksvertekonklusjoner
Så det er først når Morgenbladets kommentator Andreas Ervik den 24. april trekker debatten inn i avisen, og oppsummerer, forenkler og konkluderer (uten engang å ha hørt Jenssens verk), at det blir banalt og irriterende. Ervik slår nemlig fast at problemet nok er at Jenssens kritikere ikke har justert ørene sine godt nok, og at flere amatører burde få støtte til å skrive for symfoniorkester.
En slik kommentar viser at Ervik har forstått lite av kompleksiteten i det som tas opp. For det finnes utvilsomt gode poeng i begge (eller ”alle”) leirene. Og det finnes få åpenbare svar på de hoveddilemmaene som reises. De sentrale aktørene i debatten lever i forskjellige virkeligheter og i helt ulike musikalske verdener, og det var det som gjorde ordskiftet så interessant!
Debatten på ballade.no berørte noen av de sentrale overordende spørsmålene i det skapende musikkfeltet i dag. Det var derfor fordommene, følelsene og de spontane ytringene ble så verdifulle å beskue. Og det er derfor man burde være klok nok til å la være å konkludere så lettvint – med trykksverte.
-
Av Ingrid Røynesdal, statviter og pianist.
