Aftenpostens vinkling på KrFs økonomiske politikk er til forveksling lik min egen. Mot materialisme, men for mer penger til alt mulig.
Solveig Ruud har i dagens avis gått igjennom KrFs mange utgiftsforslag, og starter sin gjennomgang slik:
Livskvalitet er et motstykke til materialismen, påpeker KrF-leder Dagfinn Høybråten, som nylig skrev en hel bok for å fokusere på ”Pengene eller Livet”. …. Men selv om KrF i utkast til nytt program kritiserer forbruksveksten bakside og vil snu trenden, er programmet fylt til randen av formulering om mer penger til ulike områder – ikke minst i familiepolitikken.”
Deretter lister Ruud noen av de dyre forslagene.
Dette skrev jeg i en VG-kronikk 24. februar 2009.
Og her er vi ved et paradoks i Kristelig Folkepartis appell. Partiet preker anti-materialisme og er skeptisk til økonomisk vekst. Samtidig er Høybråtens bok full av nye tiltak som vil koste staten dyrt, og gi betydelig grupper mer penger mellom hendene. I løpet av 256 sider finnes det ikke ett eneste forslag til kutt i offentlige utgifter, ei heller noe hint om at noen skatter skal økes.
I den lengre Minerva-artikkelen om Høytbråtens bok lister jeg en del av de områdene Høybråten vil bruke mer penger.
Hva skal man egentlig med Aftenposten når man har Minerva ;-)
Aftenposten melder også at KrF og nestleder Dagrun Eriksen vil ha maksimal klassestørrelse på 20 elever. Hva dette vil koste har partiet selvsagt ikke regnet på, heller ikke hvor lærerne skal komme fra, hvordan behovet for ekstra klasserom skal dekkes osv. I likhet med andre partier med ambisjoner om lavere klassestørrelse, har heller ikke KrF forholdt seg til en omfattende forskning internasjonalt (noe nasjonalt) som viser ingen eller liten positiv læringseffekt av senket klassestørrelse.
For KrF teller bare den gode viljen. Og regningen? God Will Provide.
