NY SPALTIST: INGE LØNNING. Når det i et parti som gjennom hele sin historie har hatt opposisjon som sitt politiske varemerke både innad og utad, knapt nok hever seg en kritisk røst mot regjeringsprosjektet, kan det bare bety en ting: makt gir mersmak.
– Norge reiser aldri til en forhandling uten den opsjonen det er å ikke undertegne, men vi skal i hvert fall holde på frem til det for å få et resultat som er akseptabelt. Og jeg har en tro på at det er mulig, sa Jonas Gahr Støre til Minerva om Durban-konferansen.
En dramatisk påske viser at Høyre ikke eier sine egne saker. I hvert fall ikke i mediene.
Hayek forsvarte markedsøkonomien ved å legge vekt på den spontane orden som oppstår når utallige aktører tar beslutninger ut fra sin egeninteresse. Erik Reinert mener finanskrisen viser at dette perspektivet har alvorlige mangler. Det har han kanskje rett i.
NHO går inn for rushtidsavgift og Dagens Næringsliv kritiserte lørdag Høyre for manglende nytenkning på området. Jeg er enig med NHO, Adam Smith, DN og uenig med mitt eget parti, og foreslo en slik avgift i et Civita-notat i fjor.
Når det i et parti som gjennom hele sin historie har hatt opposisjon som sitt politiske varemerke både innad og utad, knapt nok hever seg en kritisk røst mot regjeringsprosjektet, kan det bare bety en ting: makt gir mersmak.
Men jeg er redd sosialistene vil ta fra meg muligheten til å kjenne bruset av min favorittfølelse.
I vår del av verden har vi ofte enkle svar på vanskelige problemer. Barnearbeid er en uting. Vi ønsker å bli kvitt det og bruker forbud og boikott som virkemiddel for å få det som vi vil. Men hva gjør vi dersom dette gjør livet vanskeligere for barnearbeiderne?
Kunnskapsløftet bringer med seg en unik mulighet til å gi klassisk norsk skjønnlitteratur den plassen den fortjener i vår felles kulturelle bevissthet.
Barack Obama varslet mandag endringer i USAs politikk overfor Cuba ved å gjøre det enklere for amerikanere å reise og sende penger til cubanere. Det er et stort skritt i riktig retning.
Det har vært vanlig på høyresiden å understreke at markedet må passe seg for staten, men staten må også passe seg for markedet.
Finanskrisen har gitt Ap en velkjent oppgave: ledighetsbekjempelse. Men under landsmøtet til helgen bør partiet spørre seg om hva partiets store prosjekt på lengre sikt er.
Ved neste korsvei bør Abid Raja tenke over ordene sine. Selv om de han omtaler er radikale, militante islamister.
Musikkbransjen er endret for alltid. Men musikken blir ikke borte.
OPPDATERT: Nye regler om at taxier må synliggjøre sine takster er mangelfulle og saboteres tydeligvis av taxi-eierne.
Rydder Romney opp i sine privatøkonomiske problemer, og tåler Gingrich kritisk lys bedre denne gangen?
Hvorfor er det tilsynelatende lettere for en mormoner å bli president i USA enn en kristenkonservativ?
Mens vi nærmer oss utfasingen av allierte styrker i Afghanistan, er den militære og politiske situasjon i landet fremdeles uavklart.
Kroatias ja viser at mange fremdeles tror på EU, og at Unionen fremdeles er et fredsprosjekt.
En regjering er ikke en konsernledelse som skal konsentrere sin interesse om løsningen av enkeltsaker, men skal sørge for at rammebetingelsene rundt markedet virker som de skal.
Etter å ha ytra meg kritisk om gårsdagens politisk streik mot vikarbyrådirektivet, blir eg skulda for å vere «fagforeininghatar». Det er eg ikkje. Men eg meiner fagforeiningane har mykje å skamme seg over.
Kun FpU manglet da ungdomspartiene la fram sitt klimaforlik på en pressekonferanse på Stortinget. FpU beviste nok engang hvem tar ansvar for en fornuftig Energi- og miljøpolitikk i Norge.
Leonardo DiCaprio skinner som vanlig. Men Clint Eastwoods film feilvurderer grovt hva som gjør J. Edgar Hoover interessant, og tar seg store friheter for å “homofisere” ham. J. Edgar, Regi: Clint Eastwood, Premiere 20. januar Clint Eastwoods film J. Edgar veksler mellom to tidslinjer: 1919-1935, som handler omheksejakten på kommunister, forbudstidens gangstervelde og Lindbergh-saken. Og [...]
Bodil Fuhr leverte lørdag et fortegnet bilde av den tidligere britiske statsministeren i Aftenposten.
Wall Street-okkupantene er mer populære enn Tea Party, men ikke så mye som Alf Ole Ask vil ha det til. Og vil det vare?
