Det iranske regimet har ikke særlig sans for den jødiske staten. Men de kommer ikke til å begå selvmord for å bli kvitt den, selv om israelere som Jonathan Fine ser ut til å tro det.
Jonathan Fine, på besøk i Norge etter invitasjon fra den israelske ambassaden, uttalte i et intervju med Minerva forrige uke at:
Et fundamentalistisk presteskap med atomvåpen, slik lederne i den islamske republikken målrettet forsøker å skaffe seg, er mer enn et mareritt – det er en eksistensiell trussel vi som nasjon ikke kan leve med. Og problemet er at vi mister tid, vi har kun måneder, ikke år, på å finne en løsning.
Jeg har tidligere skrevet om Israels svake strategiske posisjon, og Fine har helt sikkert rett i at verden ser annerledes ut sett fra et land utsatt for daglige rakettangrep. Det er heller ingen tvil om at vissheten om at erklært fiende kan komme til å sitte med muligheten til å ødelegge landet ditt fullstendig, er skremmende. Argumentene om at drastiske virkemidler for å hindre at Iran i å skaffe seg atomvåpen er nødvendige – livsnødvendige – kan derfor ikke bare avfeies.
Men Fine tar feil. Et Iran med atomvåpen er ikke noen eksistensiell trussel mot Israel. Og Israel har uansett ikke mulighet til å stoppe Iran fra å skaffe seg slike våpen.
Ikke kapasitet
Fines analyse hviler på to feilslutninger. Den første er at Iran ikke kan antas å ville handle rasjonelt, og vil derfor ikke la seg avskrekke av israelske atomvåpen – eller av en amerikansk sikkerhetsgaranti tilsvarende den de europeiske NATO-landene har. Den andre feilslutningen er at et israelsk bombeangrep på Iran vil kunne gjøre så stor skade på et Iransk atomvåpenprogram at det vil ha noen annen effekt enn å overbevise iranerne – ikke bare regimet, men også vanlige folk – om at Iran må skaffe seg avskrekkingskapasitet så snart som overhode mulig.
For å ta det siste først: Israel har ikke kapasitet til å ødelegge det iranske atomvåpenprogrammet.[i] Helt siden 2003 har det vært til dels troverdige rykter om at israelsk eller amerikansk bombing av iranske mål har vært nært forestående. Det er rimelig å anta at det iranske regimet har fått med seg dette, og at de har tatt de nødvendige forhåndsregler. Israel kan ikke håpe på en Osirak-liknende aksjon som ødelegger hele programmet i ett angrep – det iranske programmet er sannsynligvis spredt over hundrevis av steder i hele landet, også i bunkere som er vanskelig å ødelegge med konvensjonelle våpen. Og selv om Israel mot formodning skulle klare å ødelegge en stor andel av programmet, vil resultatet med all sannsynlighet bli en styrking av regimet og en fordobling av bestrebelsene på å skaffe seg atomvåpen så snart som mulig. Det samme vil trolig være resultatet av et amerikansk angrep.[ii]
Hysteri
Med andre ord kan ikke Israel stoppe Iran fra å skaffe seg atomvåpen før eller siden, dersom Iran virkelig bestemmer seg for at de ønsker slike våpen[iii]. Er Israel derfor dømt til å gå under i et nytt holocaust?
Det er svært lite som tyder på det. Og det er her Fine – og store deler av israelsk høyreside – begynner å høres hysteriske ut. Det iranske regimet støtter terrorisme flere steder i regionen, og undertrykker til dels brutalt sin egen befolkning. Men å vise til at de er ”fundamentalister” som ikke kan antas å handle rasjonelt, og at de derfor ikke kan avskrekkes fra å angripe Israel med atomvåpen, er lite overbevisende. Det er ingenting som tilsier at Iran ikke har et mål om å overleve, både som regime og som nasjon. Israel har en betydelig mengde atomvåpen – sannsynligvis mellom 75 og 200 – og en sikker ”second strike capability” i sine u-båter. I tillegg er det sannsynlig at de vil formelt kunne komme inn under USAs atomvåpenparaply dersom de skulle be om det. Dersom Iran skulle angripe Israel med atomvåpen er det derfor rimelig å anta at titalls millioner iranere vil dø umiddelbart etterpå.
Hva slags interesse skulle Iran ha av å begå nasjonalt selvmord for å ødelegge Israel? Hva tilsier at en 2 500 år gammel sivilisasjon skulle bestemme seg for at det var verdt å kollektivt dø for å utslette et lite land tusenvis av kilometer unna? At de i tillegg er villig til å drepe millioner av muslimer som bor i samme området og ødelegge det tredje helligste stedet i Islam?
Ahmadinejad har riktignok sagt mye dumt, men det er lite som tyder på annet enn at han bruker Israel som et kort i et forsøk på å bli gjenvalgt på hjemmebane og for å øke Irans prestisje i den muslimske verden. Som Roger Cohen i New York Times har skrevet virker han ikke spesielt fiendtlig innstilt til Irans jødiske minoritet, og han har nylig uttalt at han vil akseptere en tostatsløsning dersom det palestinske folket sier ja til det. Den lille mannen med det fårete smilet, som elsker å reise rundt i verden for å provosere, er ingen ny Hitler.
Noe man kan leve med
Atomvåpenteknologi er kommet for å bli. Det beste vi kan gjøre er å forsøke å begrense den i så stor grad vi kan – men samtidig være klar over at vi på mange måter kjemper en umulig kamp, og at vi må lære oss å leve med at stater vi ikke liker besitter slik teknologi. Det ligger i globaliseringens natur at kunnskap og teknologi spres til stadig flere. Det er selvsagt ikke ønskelig at et land som Iran skaffer seg atomvåpen, men det er noe vi – Israel, USA, vesten, og verden generelt, kan leve med. Vi levde med en potensielt mye farligere øst-vest-konflikt i 40 år, og avskrekking viste seg å fungere utmerket. Gitt at avskrekkingen formuleres eksplisitt – gjerne gjennom en garanti fra USA – vil den kunne fungere minst like godt mellom Iran og Israel, som tross alt har mange færre konkurrerende interesser enn supermaktene under den kalde krigen hadde.
Det er kanskje lettere å avfeie trusselen fra Iran når man sitter i Norge, og når ens folkegruppe aldri har vært utsatt for et systematisk forsøk på utryddelse. Men poenget er at Israel fokuserer på feil trussel. De delene av den israelske eliten, Fine inkludert, som hausser opp trusselen fra Iran gjør sitt land en stor bjørnetjeneste. Israel ser ut til å gå en svært usikker fremtid i møte, men av helt andre grunner enn Iran: Snart er det like mange palestinere som israelere i Israel og de okkuperte områdene, og landet har hatt en netto emigrasjon av jøder siden 2007. Dersom den demografiske utviklingen fortsetter slik den gjør i dag er det vanskelig å se at den jødiske staten kan overleve i særlig mer enn noen tiår til. Men heller enn å ta tak i problemene dette innebærer, fokuserer Israel på en klovn som Ahmadinejad. I mellomtiden ødelegger okkupasjonen og bosetterpolitikken Israels moralske og politiske legitimitet.
Å forsvare Israel – som jeg har gjort i mange sammenhenger – kan ofte være en frustrerende affære, særlig når den israelske regjeringen og deres representanter ser ut til å gjøre det de kan for å forverre sitt rykte. Man kan alltids håpe på bedring, selv om vi nok må vente på en ny israelsk regjering før den tid kommer. I mellomtiden trenger Israel tough love fra sine venner. Og de må slutte å høre på krigshissere som Fine.
- Magnus Thue (f. 1980) er redaksjonssekretær i Minerva.
[i] Dette forutsetter selvsagt at Iran faktisk har et aktivt atomvåpenprogram – noe jeg tror er sannsynlig. På den annen side er det også sannsynlig at de er svært mange år unna å skaffe seg den nødvendige teknologien til å lage stridshoder små nok til å kunne leveres med raketter, og så god raketteknologi at de kan treffe utvalgte mål noenlunde nøyaktig.
[ii] Jeg tror, i motsetning til Jan Arild Snoen (i kommentarfeltet), at det er usannsynlig at et angrep kommer til å skje i løpet av de neste to årene – sannsynligheten ligger kanskje på mellom 5 og 10 prosent. Obama-administrasjonen kommer ikke til å starte en ny, stor krig, som et angrep på Iran fort kunne utvikle seg til; Israel må fly over Irak for å nå Iran og trenger derfor implisitt eller eksplisitt amerikansk godkjennelse. Den kommer de ikke til å få.
[iii] Israel kan i teorien ødelegge Iran ved bruk av sine egne atomvåpen, men den typen preventivt folkemord vil forhåpentligvis alle bortsett fra de mest ekstreme innen israelsk politikk holde seg for gode til.
Det er ikke det at vi ikke LIKER Iran som gjør dem skumle med atomvåpen, det er det faktum at landet i prinsipp er et diktatur hvor overhodet er helt surrealistisk religiøs. En Ayatolla med en gudelignende makt til å legge byer og land øde.. Alt han trenger som unnskyldning for å starte atomkrig er at Allah snakket til ham..
Så spør dere: Ja, hvor sannsynlig er liksom det at en mann bestemmer seg for å ødelegge et annet land for så å få sitt eget ødelagt?
Vel.. ta en kikk i Bibelen.. hvor mange SYKE ting har ikke mennesker gjort i Guds navn før? Og hva driver ikke ekstrem-islamistene med idag? Man kan ikke sette seg inn i hva som foregår inni turbanen til disse folka og dermed blir tanken på dem med atomvåpen desto skumlere.
Nå er det, som det blir skrevet ovenfor, at det vil ta lang tid før Iran får mange nok atomstridshoder og raketter til å bære dem noe annet sted enn Israel.. men det er ikke DET som er den største trusselen heller.. Alt dem trenger er EN bombe og en suicidal tulling som synes det er en god idè å putte den i en buss og kjøre inn i hvilken som helst by for så å trykke på knappen..
(og dem er det mange av)
Det er greit at det er lenge siden 2.verdenskrig, men vi har det på film.. Noen som husker klovnen Chamberlain? som entusiastisk kom tilbake til England med det som skulle vise seg å være verdiløst dokument på at Hitler, jo! han var SNILL!
Videre går da altså paralellen til alle de venstrevridde her hjemme som ikke har lært av historien. Hitler fikk en helt spesiell makt over sitt folk, han fikk soldater som var rede til å gjøre HVA som helst for nazismen.. dette var bare en politisk ideologi, Iran og resten av de islamistiske statene bruker religion.. Religion kan være værre enn nazismen om den blir brukt riktigfeil..
Et Iran med atomvåpen er farlig og man kan ikke undervurdere trusselen. At et israelsk angrep ikke klarer stoppe dem fra å få det, betyr ikke det at vi skal sitte på sidelinja med chamberlain å se hva som skjer. Om Israel foretar et angrep er det fordi det er for dem deres eneste alternativ fordi resten av verden DRITER i hva som skjer så lenge det ikke skjer med dem!
Selv om et atomarmert Iran kan handle rasjonelt betyr ikke det at atomvåpenprogrammet kan oversees.
Et Iran med atomvåpen vil utløse to ting helt uavhengig av om Ahmadinejad er gal eller ikke.
1) Alle terrorstater i Midtøsten vil se at et atomprogram er i stand til å gi dem beskyttelse ikke represalier. Det vil kunne utløse et nytt (atom)våpenkappløp.
2)Et atomarmert Iran vil dramatisk øke selvtilliten til flere islamistiske grupperinger rundt om i midtøsten. En opptrapping av volden som følge av et Iransk atomvåpenprogram bør derfor også regner som sannsynelig.
Christopher Hitchens rapporterer fra sitt opphold i Beirut og møte med Hizbollah til Vanity Fair “A huge poster of a nuclear mushroom cloud surmounts the scene,with the inscription OH ZIONISTS, IF YOU WANT THIS TYPE OF WAR THEN SO BE IT!” Jeg kan vanskelig forestille meg at Israel har lyst til å leve med sjansen for at Hizbollah får tak i denne sorten våpen eller blir tatt inn under en persisk atomparaply.
Jeg vil si meg mer enig med Jan Arild Snoen i kommentarfeltet enn jeg er med artikkelforfatteren. Selv om sjansen for et persisk atomangrep på Israel ikke er så sannsynelig, selv om Iran får utvikle atomvåpen. Så er “worst case scenario” for Israel med et atomarmert Iran så ille at det vil handle på det.
Når alt kommer til alt hvordan ville man selv følt det dersom man fikk stilt følgende diagnose hos legen: Det er 10 % sjanse for at du dør med mindre du foretar deg noe. Jeg tror ikke det er mange som velger å leve med den oddsen, antagelig ikke Israel heller
Sannsynligheten for at Iran skal sende raketter mot Israel er lik null.
Men sannsynligheten for at Iran vil utruste Hizbollah, Hamas og andre terrorgrupper med strategiske atomvåpen eller “skitne” bomber den dagen de får grep om denne teknologien er overveiende sannsynlig.
At Magnus Thue ikke klarer å se denne åpenbare angrepsvinkelen er et sørgelig svakhetstegn i hans analyse av en evt konflikt mellom disse landene.
At Iran kanskje ikke er så villig til å ofre egen befolkning er nok riktig, men at de gjerne ofrer noen hundre tusen palestinere og libanesere er nok mer enn sannsynlig.
[...] også Jan Arild Snoens gjennomgang av argumentene for å bombe Irans atomanlegg og Magnus Thue sin avvisning av det samme. Av: Karin Abraham – 24. [...]