På landsmøtet til helgen vil Fremskritts-partiets Ungdom kjempe for den enkeltes rett til å bestemme over sitt eget liv.
Det er ingen hemmelighet at FpU er mer liberalistisk enn FrP, og internt har vi ofte mange tøffe kamper om politiske saker. Dette skal vi også ha på dette landsmøtet, og særlig omkring nytt prinsipprogram og nytt handlingsprogram, som skal vedtas på lørdag. Vi mener det er i samfunnets interesse at enkeltmennesket får bestemme over seg selv, og spenningsforholdet mellom individ og samfunn kjennetegner de fleste sakene som FpU vil kjempe for.
Verneplikten
Det første jeg vil nevne er debatten rundt verneplikt. Vårt slagord er at vi er født frie, og vi vil at enkeltmennesket skal beskyttes mot tvang. For oss fremstår verneplikt som å tvinge mennesker til å gjøre noe de ellers ikke ville gjort, om de kunne velge fritt. I tillegg har saken selvfølgelig en mer praktisk side, siden et system med vervet profesjonelt forsvar, som vi i FpU ønsker FrP skal gå inn for, ville vært mer effektivt. Dette har vært viktig for FpU i flere programdebatter, og vi har dessverre tapt hver gang. Men det er stadig flere i partiet som støtter oss i dette, og vi har gode håp om at vi en gang skal vinne denne kampen.
Aktiv dødshjelp
En annen sak i spenningsfeltet mellom individuell frihet og samfunnets normer og verdier, er aktiv dødshjelp. Her kan det kanskje bli jevnt i avstemningen, og jeg håper virkelig partiet vårt skal ”tørre der alle andre tier”. I FpU mener vi at retten til å bestemme over eget liv også må innebære retten til å avslutte det. Jeg har liten forståelse for dem som mener at jeg som politiker skal kunne bestemme at en voksen dame eller mann som er tre ganger så gammel som meg, ikke skal få avslutte sitt eget liv hvis det er det han eller hun vil. Det finnes grenser for politikk, og min grense går der jeg skal bestemme over livet eller kroppen til andre mennesker.
Innvandring
Innvandrings- og integreringspolitikk er ofte heftig diskutert i vårt parti. Dette landsmøtet blir ikke noe unntak. Oslo FrP har lagt frem en resolusjon der de vil forby religiøse symboler i opplæringsinstitusjoner. Jeg kommer til å gå i mot denne resolusjonen. Jeg har ikke noe i mot at skoleledelsen ved den enkelte skole kan forby religiøse symboler. Men dette forutsetter et system med fri etableringsrett for skoler og fritt skolevalg. Dette forutsetter igjen konkurranse, mangfold og valgfrihet i skolesystemet. Det er det stikk motsatte av hva som finnes i norsk skole i dag.
Offentlige myndigheter bør ikke under dagens system forby utvalgte symboler i skolen. Jeg syns det blir helt feil at vi skal tillate Felleskjøpet-lue, men ikke hijab. Religiøst plagg eller ikke religiøst plagg – det spiller overhode ingen rolle for meg. Vi bør ikke sette krav om hva folk skal ha på seg på skolen når eleven ikke har mulighet til selv å velge skole. Kan hende hijab er undertrykkende, og at noen unge jenter blir tvunget til å gå med det. Det er i så fall et signal om at noe er galt i samfunnet vårt. Men da kan vi ikke tro at tilstanden for disse unge jentene blir bedre av at de ikke får gå med hijab på skolen. Hijaben er ikke årsaken til undertrykkelse – den er i så fall et symbol på undertrykkelsen. Da må vi gripe fatt i årsakene, og ikke symbolene. Og gå nå for all del ikke løs på valgfriheten for å få til et mer likestilt samfunn!
Vi skal også debattere en formulering om at ”hensynet til integrering må i enkelte tilfelles gis forrang i situasjoner der dette anses å komme i konflikt med hensynet til valgfrihet”. Landsstyret i FrP gikk inn for denne formuleringen. FpU er i mot. Er det slik at valgfrihet er til hinder for integrering? Det er sammensatte faktorer som skaper det samfunnet vi har, og også de integreringsutfordringene vi har.
Ta bosettingsmønster for eksempel. Jeg er av den bestemte oppfatning at folk skal få bosette seg hvor de vil. Ja, det fører til at det blir overskudd av menn enkelte plasser, fører til at mennesker i byene er høyere utdannet enn de på bygda og til at det pågår en viss form for segregering i forhold til sosial bakgrunn i byer som Oslo. Mennesker med samme etnisk bakgrunn samler seg i enkelte bydeler, og vi har “snobbene” på vestkanten og de kunstneriske og hippe menneskene i bydeler som Sagene og Grünerløkka. Det er kanskje ikke optimalt for integreringen at folk får bosette seg hvor de vil, men alternativet med tvangsflytting, og at staten kontrollerer hvor mennesker skal bo hen, er så mye verre!
Et annet eksempel på at valgfrihet kan komme i konflikt med storsamfunnets interesser i forhold til harmoni, er fritt skolevalg. Det finnes skoler i Oslo hvor en stor andel (nesten alle på enkelte skoler) av elevene har fremmedkulturell bakgrunn. Hvis det er et mål at det skal være en lik miks av norske og ikke-norske, og hvis vi mener at en slik miks fremmer integrering, er en naturlig konklusjon å gå inn for tvangsbussing og tvangsflytting av elever. Jeg tror ikke en slik praksis vil fremme integrering.
Det som fremmer integrering er konkurranse, frihet og mangfold. Det som fremmer integrering er krav og ansvar. Frihet under ansvar må gjelde alle innbyggere i Norge. Her er det bare å se til USA: Et land kjennetegnet av at man setter større krav til nyankomne, og ikke pøser dem ned med velferdsytelser, og der mennesker har større grad av frihet til å fatte egne beslutninger. Man løser ikke nødvendigvis integreringsutfordringen ved å redusere valgfriheten.
Jeg ser med spenning frem til dette landsmøtet. Det skal bli gøy å diskutere politikk, og vi har aldri vært redd for verken meningsbrytninger eller uenigheter i vårt parti. Jeg kommer garantert til å gå på noen sviende nederlag, men forhåpentligvis får vi et par seire i FpU også.
- Hanne Blåfjelldal, er 1. nestformann i FpU og 2. kandidat til Stortinget for Oppland FrP. (Ifølge Svein Tore Marthinsens ferske meningsmålingsanalyse med gode sjanser til å bli valgt inn).
Så kan man jo spørre seg hvor godt USAs integreringspolitikk virkelig virker, da store deler av den svarte og latino minoritene lever ekskludert fra resten av samfunnet. Hvis innvandrere lykkes i USA så skjer det i løpet av de to første generasjonene. Hvis en familie ikke har lykkes innen den tid, så blir de heller enn del av den fattige gruppen som heller selger narkotika fordi de laveste lønningene er så lave at det er like greit å leve av kriminalitet. Man kan jo dessuten spørre seg hvor store valgmuligheter individet faktisk har i et “jobb eller sult” samfunn? Ikke mye i henhold til bøker som “Nickled and dimed”. Den sosiale mobiliteten i USA er jo tross alt lavere enn den nordiske.
Hanne Blåfjelldal:Flott at FpU jobber for frihet. Hvis FpU er Frps fremtid, er dette svært lovende. Stå på!PeeWee:> Så kan man jo spørre seg hvor godt USAs integreringspolitikk > virkelig virker, da store deler av den svarte og latino minoritene > lever ekskludert fra resten av samfunnetArtig å se at du bruker afroamerikanere som eksempel på ikke-fungerende integreringspolitikk. De er vel like amerikanske som “hvite amerikanere”. Eller er de “utlendinger” fordi de har annen hudfarge? Kanskje er det en slik holdning her i Europa som gjør at selv integrerte annengenerasjons innvandrere opplever mye fordommer.At det finnes fattige grupper i USA har ikke noe med mislykket integrering å gjøre. Det finnes nok av hvite i USA som lever i fattigdom, men de kalles ikke for en minoritet fordi de er hvite (f.eks. såkalte rednecks). Er de også for dårlig “integrert”? > Man kan jo dessuten spørre seg hvor store valgmuligheter individet > faktisk har i et “jobb eller sult” samfunn?Vel, man kan sikkert diskutere hva slags valgfrihet man har hvis det er “jobb eller sult”. Men dette er ikke en form tvang som noe annet menneske har påført deg. Det er en gitt naturlov som må følges. Et samfunn kan prøve å omgå loven, men tydeligvis ikke uten å påføre forskjellige former for tvang på de delene av befolkningen som er villige til å jobbe.
Problemet med B sin argumentasjon er jo at den ser helt bort fra eksistensen av arbeidsdeling. Skal ikke gjenta den samme gamle regla om igjen, de fleste har nok lest den for mange ganger som det, akkurat som jeg har lest B sine tullete meninger alt for mange ganger
Heldigvis er liberalistene en minoritet i FrP.
Heldigvis for FrP ihvertfall.