Minerva
Av: Ove Vanebo - 28. mai, 2009  
KOMMENTAR: Vedtaket om aktiv dødshjelp har dominert mediebildet etter FrPs landsmøte. Men Fremskrittspartiet har også foretatt noen spennende justeringer blant annet i næringspolitikken og verdigrunnlaget.

Partiet er fullt av selvtillit nå. Vi har en ubestridt statsministerkandidat. Programmet er spenstig med en del nye, interessante løsninger. Og etter landsmøtet tilsier stemningen at folk er klare til å yte sitt i valgkampen. Men det mest interessante for politikknerdene blant oss etter landsmøtet er selvfølgelig hva slags politiske vedtak man falt ned på.

Jeg og flere andre fra FpU har vært kritiske til flere ting i det tidligere programmet. Dette gjelder for eksempel deler av verdipolitikken, næringspolitikken, og at man gjerne burde spisset kritikken av dagens velferdssystem. Jeg synes vi både vant og tapte enkelte saker i denne omgang. Det man kan merke seg, er at mange av disse diskusjonene ikke nødvendigvis skjedde på landsmøtet, men i andre fora som programkomiteen.

Det viktigste ble ikke diskutert
Jeg synes noen av de mest interessante endringene ikke ble gjenstand for diskusjon på landsmøtet. Eksempelvis den økonomiske politikken, som er spisset litt, og etter min mening er mer liberalistisk enn den man hadde i det forrige partiprogrammet. Det er tydeliggjort at statlig nedsalg av eierandeler i bedriftene er en viktig målsetting, og mange av tiltakene man hadde med en mer aktiv næringspolitikk er tonet ned eller tatt vekk. Gledelig er også prinsipprogrammets passus om at en flat beskatning med høyt bunnfradrag er det ideelt sett beste systemet.

 Beundringen for store industriprosjekter og ønsker om å få i gang gründervirksomhet er også noe som ligger tett til partiets hjerte.


Andre partiers landsmøter har hatt store diskusjoner om man skal tillate oljeboring i Nord-Norge. Dette har stor aksept i Fremskrittspartiet, så lenge man foretar utredninger først for å minimere skader og har strenger regler for miljø og sikkerhet. Beundringen for store industriprosjekter og ønsker om å få i gang gründervirksomhet er også noe som ligger tett til partiets hjerte.

Verdier og velferd
Det har også vært en viss diskusjon om partiets verdigrunnlag, og hvordan dette skal utformes. Noen trekk jeg synes er positive er at man har fått inn at også humanistiske verdier ligger til grunn i FrPs grunnleggende idealer, og at skillet mellom politikk og religion er et viktig trekk med det norske samfunnet. Så får fritenkere heller leve med at man fortsatt støtter opp om at den kristne kulturarven er viktig for Norge.

De store linjene i synet på velferdsstaten er ikke drastisk endret, og jeg tror neppe man finner mange spennende ting her. Men noe man kan merke seg er at finansieringen av velferdsytelser til familien har blitt en del modifisert, slik at man tilnærmer seg systemet man bl.a. har i Nederland – med stor likebehandling av omsorgstilbudene en velger for sine barn. Jeg synes også formuleringen om at man skal belønne lavt sykefravær, for eksempel ved å ha refusjon av deler av trygdeavgiften, er et spennende forslag for å løse et omfattende problem.

Hva skjedde med innvandringspolitikken?
Tidligere i år var Høyres innvandringspolitiske talsmann ute og mente at FrP var i ferd med å myke opp innvandringspolitikken. Spørsmålet er om det er et riktig inntrykk. Her tror jeg det er rom for nyanser.
 

 Det er fremdeles tydelige krav rettet mot asylsøkere og dem som får oppholdstillatelse i landet. 

 
Jeg synes vi har fått luket ut urealistiske ting i programmet, som å sette en grense på mottak av ikke-vestlige innvandrere. Formuleringene om arbeidsinnvandring er etter mitt skjønn bedre, og poengterer at man er for å sikre adgang til arbeidskraft gjennom noe som ligner veldig på det sveitsiske kontraktssystemet. I tillegg har vi sikret innvandrerbarns rettigheter ved familiegjenforening. Samtidig er det enkelte andre innstramninger knyttet i forbindelse med familieinnvandring. Og det er fremdeles tydelige krav rettet mot asylsøkere og dem som får oppholdstillatelse i landet.

At man har sett nærmere på hva som er realistisk innenfor innvandringspolitikken, er for øvrig ikke avgrenset til dette feltet. Mitt inntrykk er at det har vært grundige runder både på landsmøtet og i andre behandlingsorganer om hva som er mulig å gjennomføre i løpet av en gitt tidsperiode.

Aktiv dødshjelp – hvordan det gikk gjennom

Det kom nok som en overraskelse på flere at saken om aktiv dødshjelp kom inn i prinsipprogrammet. Jeg var ikke så overrasket over at mange i partiet støtter dødshjelp, men at det skulle gå så greit med et rimelig stort flertall var uventet.

Jeg visste på forhånd at et flertall av landsmøtedelegatene var enige med meg og resten av FpU; spørsmålet var om folk var tøffe nok til å mene om det var en fornuftig idé å nedfelle det i programmet eller om partiet var modent for å ta standpunkt. I VG uttrykte jeg at jeg fryktet mange ville «ta en Sponheim», ved å være personlig for og likevel stemme mot. Det er tre ting jeg tror ble utslagsgivende.

For det første var tilhengerne av dødshjelp godt forberedt og hadde gode argumenter som tok opp alle aspekter ved å si ja: det logiske, det ideologiske, det barmhjertige, det følelsesmessige og de etiske vurderingene som taler for. Forslaget var godt balansert, og understreket at det skal være strenge regler for å gi dødshjelp. Gode talere fra FpU og glimrende innlegg fra bl.a. Kristian Dahlberg Hauge og Anni Skogmann gjorde sitt til å påvirke folk i salen. Jeg vet at flere usikre falt ned på «riktig side» i løpet av debatten.


 Samtidig stemte ledende FrP-ere som Carl I. Hagen og Siv Jensen, samt begge nestledere, for FpUs forslag.

For det andre er det en sterk vilje blant Fremskrittspartiets medlemmer om at så lenge man kan lindre smerte og stoppe menneskelige tragedier, er man villig til å gå veldig langt i virkemiddelbruken. Medlemmene har i all hovedsak et antroposentrisk utgangspunkt, og dette gjelder også innenfor andre områder, som miljøpolitikk og synet på bioteknologi. Mange i partiet har også selv vært oppe i situasjoner der man har sett nære slektninger ha det grusomt i livets sluttfase.

For det tredje fantes det sterke støttespillere. Mange nye talenter som har god standing i partiet var tilhengere, og ga uttrykk for det. Samtidig stemte ledende FrP-ere som Carl I. Hagen og Siv Jensen, samt begge nestledere, for FpUs forslag. Man skal ikke undervurdere effekten av at respekterte personer slutter seg til en bestemt politikk.

Andre ting man kan merke seg:

  • Miljøpolitikken er i stor grad videreført, med en tydeliggjøring av konkrete tiltak fremfor lange utgreiinger om situasjonen vi står overfor i dag.
  • Skepsis mot ulv.
  • Stor aksept for at man kan tjene penger på å drifte velferdstjenester. I Høyre fikk man ikke gjennom at det skulle være tillatt å ta ut profitt av skoledrift, mens i FrP er ikke dette noen diskusjon. Da Siv Jensen nevnte at enkelte sosialister er mot private tilbydere, for da kan noen finne på å ta ut profitt, ble dette mottatt med latter i salen.
  • Noen litt rundere setninger i homopolitikken, men fremdeles skepsis til for eksempel adopsjonsrettigheter.
  • Fortsatt støtter partiet en streng kriminalpolitikk. Jeg er imidlertid stolt over at man også fikk inn setninger om personvern og behovet for at uavhengige instanser kontrollerer overvåking. Partiet vil fremdeles beholde juryordningen, dog med en rekke modifikasjoner.
  • Økonomisk politikk og bedre vilkår for næringslivet, sammen med valgfrihet i velferdssystemet, var det som ble mest tatt opp fra talerstolen.
  • FpUs forslag om å fjerne verneplikten fikk en del støtte, men heller ikke denne gangen fikk forslaget nok stemmer.
  • Christian Ingebrigtsen har laget den nye FrP-sangen.

Ove Vanebo (f. 1983) er formann i Fremskrittspartiets Ungdom.

Av: Ove Vanebo - 28. mai

Ingen kommentarer til “FrPs vei til aktiv dødshjelp”

  1. vektern skrev 28. mai, 2009 kl. 00:00

    Bra artikkel! Håper vi får ulven inn i programmet igjen ved neste korsvei:-)

  2. Terje skrev 28. mai, 2009 kl. 00:00

    Ulven inn på programmet, som i at ulven faktisk skal beskyttes mot innavlede bygdetullinger med mer ammunisjon enn vett? Hvis så, er FRP på riktig vei. Hvis FRP løper subsidiekongene, aka bøndenes æren, må jeg revurdere hele partiet. Hvem skal jeg stemme på da?

  3. TG skrev 28. mai, 2009 kl. 00:00

    Lurer på om “statlig nedsalg av eierandeler i bedriftene” også omfatter naturlige monopoler (strømnettet) og virksomheter alle borgere har et stabilt og langsiktig behov for (vannkraftverkene)?

  4. Sosialliberaler skrev 29. mai, 2009 kl. 00:00

    Av alle argumenter mot å stemme Frp denne sommeren, må Christian Ingebrigtsens nye Frp-sang være den beste.Det er nemlig større dødshjelp, enn den dere tenker å gi gamlingene og ulven.

Skriv en kommentar

Vi forventer en sivilisert debattform uten personangrep. Minerva forbeholder seg retten til å fjerne upassende kommentarer.

Minerva
Minerva
Akersgata 20
0158 Oslo
post@minerva.as
RSSHent siden på RSS