Dommedagsprofetene har alltid vært med oss. Men de tar feil denne gangen også.
Jo bedre det går, desto lettere synes det å være å vinne gehør for pessimistiske fremtidsvyer. Det har kanskje alltid vært slik, men min erfaring med fenomenet daterer seg tilbake til 1960-tallet. Da var den økonomiske og sosiale fremgang til å ta og føle på. Det var ikke bare det at vi var kommet ut av siste verdenskrigs skygge og var i ferd med å bli velstående. Men stadig flere land i den tredje verden syntes også å ha funnet vekstens kilder. Det syntes å ligge godt til rette for glede og endog begeistring.
Men nei. Da det gikk som best dukket det opp en stadig strøm å dystre profetier. Vi var i ferd med å forgifte oss selv ved overforbruk av innsektsdrepende midler. Vi ville ikke få den kjære fuglesangen til våren. Menneskene forplantet seg altfor raskt (barnedødeligheten sank!) og jorden ville bli overbefolket. Dette ville føre til fremveksten megabyer hvor folk bodde tettpakket i nød og elendighet. Enda verre: Vi var i ferd med å bruke opp jordens ressurser. Det ville bli mangel på nesten alt og vi kunne ikke forvente å opprettholde vår måte å leve på.. Innen år 2000 ville det være slutt, i følge en offisiell amerikansk ”utredning”.
Det er heldigvis slik at de skremmende fremtidsspådommene med tiden vil kunne sjekkes mot virkeligheten. På samme måte som den opprinnelige Cassandra prøver de nålevende spåmenn og spåkvinner å omgå dette problemet ved å skyve sammenbruddet et godt stykke frem i tid. Rekorden ble kanskje slått i Aftenposten for noen dager, da en idéhistoriker og filosof ga uttrykk for at ”håpet for mennesket, for alle arter, for kloden, ligger i vår egen sivilisasjons undergang. Estimert ut ifra vanlig ’sivilisasjonssyklus’ på rundt 1000 år (pluss/minus) kan vi anta at det for vår del kommer om 300-400 år. Men det kan komme før”. Og idéhistorikeren og filosofen legger til: ”Vi kan jo håpe”.
.
Den kommende klimakrise er åpenbart den spådom som for tiden opptar oss mest. De fleste synes overbevist om at den er reell, og at kommende temperaturøkninger er vår skyld. Klimakrisen er forårsaket av menneskeskapte utslipp!Men det er mange innsiktsfulle iakttakere som bestrider spådommene og teorien.. De mener det er usikkert hvordan klimaet vil utvikle seg og minner om at jorden har gjennomlevet atskillige istider og varmeperioder tidligere, før mennesket satte sine føtter på jorden.Dessuten er det noen som er av den oppfatning at et varmere klima ikke nødvendigvis vil være noen katastrofe. Det kan for de fleste kanskje være en velsignelse.
Men hvordan dette nå enn stiller seg er ”klimakrisen” kanskje i ferd med å løse seg selv. Det kommer ofte nye meldinger som indikerer at USA og de andre meget velstående land forurenser mindre etter hvert som velstanden øker. Dette skyldes ikke noen politisk beslutning om å redde jorden, men et ønske om å gjøre livet behageligere her og nå. Vi er blitt så rike at vi kan tillate oss å sette tiltak mot utslipp og andre forurensninger stadig høyere på prioritetslisten. Det kan ta sin tid før Kina og India og andre nyrike nasjoner kommer etter. Hvor lang tid det vil ta er usikkert, men det er gode grunner til å mene at det er fortsatt økonomisk fremgang som vil avverge klimakrisen.
- Egil Bakke (f. 1927) er tidligere konkurransedirektør.
