Tweet

 Skriv ut utskriftsvennlig side

• Mange av dem fra den urbane middelklassen som kan, vil flytte til utlandet.
• Noen vil fortsette sin opposisjon med fredlige midler. Hva slags maktmidler som brukes mot dem vil være avhengig av hvor stor trussel Ahmadinejad anser dem som.
• Noen vil konkludere med at regimet må styrtes med makt. Vi har allerede sett bombeangrep i forkant av valget. Det kan bli flere. På den annen side har regimet allerede et omfattende undertrykkelsesapparat, inkludert para-militære grupper, så jeg tviler på om dette kan nå særlig langt. Mulighetene for utenlandsk støtte til et regimeskifte er også meget beskjedne. Et eventuelt militært angrep vil være rettet mot atomanleggene og ikke innebære vesentlige landstyrker eller okkupasjon.
• Stille fortvilelse og håp om “divine intervention”. President Khamenei er ikke frisk, og et dødsfall kan utløse maktkamp innen et regime som langt fra er monolittisk og der presteskapet også er splittet. 

With Ahmadinejad repeating that Iran`s nuclear programme is no longer up for discussion, and with uranium enrichment continuing unchecked, direct confrontation, rather than fruitful dialogue, between Iran, Israel and the west has moved a significant step closer. French officials summed up the general view. “What is happening in Iran is clearly not good news for anyone, neither for the Iranians nor for peace and stability in the world,” said Henri Guaino, a senior adviser to President Nicolas Sarkozy.

Mention of the Lebanese elections impels me to pass on what I saw with my own eyes at a recent Hezbollah rally in south Beirut, Lebanon. In a large hall that featured the official attendance of a delegation from the Iranian Embassy, the most luridly displayed poster of the pro-Iranian party was a nuclear mushroom cloud! Underneath this telling symbol was a caption warning the “Zionists” of what lay in store.

Even the Obama administration will be hard put to enter into serious negotiations with Ahmadinejad, especially when his scant credibility has been undermined by these utterly fraudulent elections and the resulting street protests.

That doesn’t mean that Obama won’t try–but he will have a lot less patience with Ahmadinejad than he would have had with Mousavi. And that in turn means there is a greater probability that eventually Obama may do something serious to stop the Iranian nuclear program–whether by embargoing Iranian refined-petroleum imports or by tacitly giving the go-ahead to Israel to attack its nuclear installations.

Martin Fletcher, Times mener at Ahmadinejads kupp skyldtes at han ble redd for kraften i det han så i gatene. Han har også en dyster opplysning:

Meanwhile, the media`s ten-day visas almost all expire this week, and the regime has refused to extend them. That leaves it free to act as savagely and brutally as it needs to snuff out the last vestiges of revolt.

Tillegg kl. 10.40-11.40 mandag

Nico Pitney hos Huffington Post har en løpende oppdatering av hva som skjer i Iran og utenomverdenens reaksjoner. Siste post er fra i morges, og det vises til at Mousavi har smuglet ut en melding via BBC Persia og planlegger en massedemo i dag kl. 16.00 iransk tid, mens Rafsanjani er i Qom og forsøker å overtale mullaene til ikke å godkjenne valget. Det ryktes at Hezbollah deltar i volden mot opposisjonen.

Her er valgresultatet fordelt på provins. Legg merke til at tre provinser har valgdeltakelse nær eller over 99 prosent.

Haaretz melder at Mousavi har avlyst dagens støttedemonstrasjon etter at innenriksdepartementet nektet tillalelse.

Avisen spekulerer også i hvorfor Obamas Iran-utsending Dennis Ross plutselig omplasseres til et annet oppdrag. En av teoriene:

One possibility is Iran`s persistent refusal to accept Ross as a U.S. emissary given the diplomat`s Jewish background as well as his purported pro-Israel leanings. Ross is known to maintain contacts with numerous senior officials in Israel`s defense establishment and the Israeli government.

Hitchens observasjon fra Libanon ovenfor er hentet fra en lengre skildring av oppholdet i Beirut, publisert i Vanity Fair. Han ble blant annet overfalt av prosyriske nazister – ja nazister, da han var i ferd med å skrible stygge ord på deres swastika-pyntete plakater. Underholdende!

Tillegg kl. 14.30

Ifølge Mousavis offisielle twitter-konto vil han delta i massedemonstrasjonene, som likevel går av stabelen, sammen med Karroubi og Kathami.

For dem som ser ham som en liberal reformator er det et problem at han har bedt alle om å ta med store bilder av Khomeini, for å beskytte demonstrantene og understreke at det ikke er motstandere av regimet (via nettstedet Tehran Bureau/Huffington Post).

BBC melder at sivilkledde “sikkerhetsstyrker” nå er autorisert til å skyte med skarpt.

På Intrade har sjansen for at Ahmadinejad blir gjenvalgt sunket til 90 prosent, noe som reflekterer Khameneis beslutning om at påstandene om valgfusk skal granskes, og i siste instans håpet om at resultatet skal omstøtes. Fat chance. Våkterrådet skal ifølge Guardian kunne gi sin dom innen ti dager.

Tillegg kl. 15.00 

Hans Rustad på document.no går kraftig i rette med Aftenpostens lederartikkel i dag. Godt pakket inn i Aftenpostens typiske ulne forbehold, ser det ut til at Norges “paper of record” godtar at det iranske folket har valgt Ahmadinejad. Min holdning til dette fremgår av innledningen til denne bloggposten. Jeg kan ikke utelukke at han vant på en fair måte, men anser det som helt usannsynlig.

Sammenlign Aftenpostens feige leder med de store amerikanske avisene – New York Times, Washington Post, Wall Street Journal og USA Today. Jeg kan faktisk ikke tenke meg hva det skulle være som fikk Aftenposten til å slutte å insistere på “dialog”-linjen og å strekke seg uendelig langt for å ta alt verdens drittesekker gjør i beste mening.