Det er alltid en fare, ikke så rent liten heller, for å bytte ut realiteter med ønsketenkning når man betrakter politikk i sin alminnelighet – og får jeg legge til – Barack Obama i særdeleshet.
Jeg må ærlig innrømme at jeg syntes talen En ny begynnelse i Kairo i begynnelsen av juni var en glitrende tale og en helt nødvendig tilnærming etter åtte år med George Bush jr. Obama henvendte seg først og fremst til muslimer flest, ikke de politiske regimene, hvorpå han vektla de positive aspektene ved religion, felles interessene og betydningen av gjensidig avhengighet i forholdet mellom vesten og islam.
Kritikere av talen, deriblant Eirik Stenhoff her på Minerva, omtalte talen som ”nyttesløs og naiv oppfordring til dialog”. Stenhoff er ikke uten poenger, men jeg mener han bommer kraftig i sin vurdering av ordenes betydning som sådan.
Retorikk er politikk
Ved å formulere seg slik han gjorde så appellerte Obama til det beste i oss, muslimer så vel som ikke muslimer. Obama innrømte helt riktig at en tale alene, ikke kunne utviske kløften, men i likhet med Presidenten var det etter min mening en utrolig viktig start. Obama kunne selvfølgelig trukket frem de negative aspektene ved islam, etterfulgt av imperative krav om hva muslimer MÅ gjøre for å komme USA og vesten i møte. Det hadde kanskje ikke vært helt urimelig heller, men jeg kan vanskelig se for meg at det på noen som helst måte hadde bidratt positivt i det som er vår tids store utfordring, nemlig å minske avstanden mellom den muslimske og den vestlige verden.
Skal ”vi”, i betydning vi som bor i vesten og essensielt sett har et sekulært (ikke nødvendigvis ateistisk) verdisyn, bidra til å fundamentalt forandre den muslimske verden, så er vi helt avhengig av å få (i mangel på bedre ord) moderate muslimer med oss på laget.
Jeg er enig med hva som tilsynelatende virker å være Steenhoffs politiske etos, at vi i vesten har RETT og politisk islam FEIL. Moralsk er den vestlige styreformen og kulturen overlegen den islamske. Det tror jeg også Obama mener. Jeg tror til og med veldig mange muslimer er enige. Nå kan det helt riktig fremføres mange nyanser om hva islam/islamisme/politisk islam/jihaddisme faktisk ER, men det evinnelige maset om nyanser, skygger altfor ofte for essenser, som i dette tilfellet er vestens kulturelle overlegenhet. Spørsmålet er om en slik vestlige arroganse på noen som helst måte ville bidratt positivt i en transformasjon av regionen.
Obama valgte derfor heller å bruke seg selv og ordenes kraft for å sende en kraftig oppfordring til hver enkelt muslim omnødvendigheten av å bruke sin religion til å utøve positive handlinger, til en progressiv (ny)tolkning av islam. Ved å appellere, argumentere og illustrere fremfor å beordre/true, så ville Obama inspirere den muslimske verden, slik han har inspirert så mange, mange andre i denne verden, til en ny begynnelse, og ære være ham for det!
Samtidig som Obama appellerte til menneskets bedre natur, var Obama krystallklar på nødvendigheten av å bekjempe muslimsk ekstremisme, som AL –Qaida. Han la ikke skjul på at USA har intensjoner om å gjøre alt i sin makt (også militære virkemidler) for å hindre disse gruppene i å skade USA. Poenget var å henstille muslimer flest til å ta avstand og være med i bekjempelsenav ekstremisme, altså bruke religionen konstruktivt heller enn destruktivt.
Det er ikke sikkert at Obama lykkes. Kan også hende at religionen islam i seg selv er problemet, og lite kompatibel med typologien vestlig liberalt demokrati. Jeg tror ikke det er tilfellet. Jeg håper veldig på at det motsatte er tilfelle, og som Obama, etter beste amerikanske tradisjon har uttalt; There`s never been anything false about hope!
Nettopp derfor vil jeg gi USAs president honnør for sin tilnærming, tiden vil vise hvorvidt talen i Kairo bærer frukter, og om en ny begynnelse mellom vesten og den muslimske verden er mulig. Jeg vil helst slippe å tenke på alternativet.
- Eirik Løkke (f. 1980) er medlem av Minervas redaksjonsråd.
Problemet er ikke hvordan apologeter som Løkke og resten i vesten oppfatter det, men hvordan det oppfattes av diktaturene og de undertrykkende regimene i de muslimske land:Jeg vil gjerne se din kommentar til disse poengen, Løkke:http://www.weeklystandard.com/Content/Public/Articles/000/000/016/636mcuxr.asphttp://www.victorhanson.com/articles/hanson061509B.htmlpå forhånd, takk
Seth Cropsy i Weeklystandard overpolemiserer og delvis misforstår hva som var hensikten, og den ønskede effekten. Igjen er det vesens forskjell mellom appeasment og diskusjoner. Jeg oppfattet ikke Obama som en appeaser, men som en som strakte ut en hånd til den muslimske verden i et forsøk på å endre holdningen til muslimer flest. Men som Cropsy også skriver i forholdet til Iran og Nord-Korea, så vil Obama også måtte vise handlinger før eller senere. Forhåpentligvis så vil en slik utstrakt hånd gjøre det enklere å få støtte eller forståelse dersom militære midler senere brukes.Victor Hansen, synes jeg preges mye av kverrulering av uvesentligheter. Faktum var at USA og de allierte var med å friggjøre Europa, og jeg kan være enig i at det er sløvt og burde ikke forekomme av Obamas taleskrivere “å pynte” så mye på historien, som han også delvis innrømmer. Det samme gjelder Berlinblokkaden, som kanskje mer enn noe annet var viktig for å stimulere tyskere (vest-tyskere) til igjen å få troen på seg selv og at de hadde noe å bidra med i demokratiets tjeneste. To andre ting. Europeerne i betydningen klassiske greekerne var innovatørene for mye av de klassiske vitenskapene, men islam gjennom sin ekspansjon overtok mange av vitenskapene, videreutviklet og tok vare på dem, og således gjennom interaksjon i senere del av middelalderen så tok europeerne med seg inspirasjon fra islam for å gjennføde de klassiske vitenskapene, dette står ikke imotsetning til hva Obama sa, men man kan jo polemisere mot alt. Hvor mye vold og hvor mye institusjonell endring som fikk de facto innført like rettigheter i USA kan diskuteres, det samme også i forhold til tyskland og Japans regimeendringer. Jeg skal være enig i at Hanson har et poeng, og jeg har ikke gjort til min misjon i å være talsmann for Obama. Sløvhet i gjengivelse av historien er knapt unnskyldbart. Men som sagt hva man legger vekt på i historien kommer også an på øye som ser. I så måte står jeg fast på hva hovedmisjonen til Obama var – nemlig legge vekt på fellesinteressene heller enn hva som skiller.
Til dette med islams medvirkning til rennesansen. Jeg vil gjerne se/høre/lese fra et noen med troverdighet om hva konkret det virkelig innebærer. Det jeg har lest om slike påstander har ikke vært verken mye konkret eller troverdig. Det minner mye om sagnene om Atlantis.Hvis man leser om Mediciene – som var instrumentelle for rennessansens begynnelse, vil man lære at de sendte folk rundt til klostere i hele europa på jakt etter gamle greske skrifter som de kjøpte og/eller fikk avskrevet og oversatt. Der kom altså den gamle kunnskapen fra – bevart i klostrene.Hva gjelder Tysklands og Japans regimeendringer – hvis du virkelig mener at det ikke var en nærmrest utemmet bruk av vold overfor disse som skapte grunnlaget for regimeendringene, vet jeg ikke om det går an å ta deg seriøst. Les om slagene på Okinawa, eller på vestfronten etter D-dagen, da skjønner du hvilken vilje til å slåss som var tilstede, en vilje som bare ble knekket av den totale, voldsomme dominans fra de allierte. Til sist: Se nå hvor alene iranske denmonstranter står – og hvor lite de kan vente seg å få av støtte fra en Obama som kjører apeasment og mea culpa-plapererier hele tiden. Reagan fikk flere konsesjoner fra Sovjet-lederne enn noen annen president – han fulgte ikke akkurat Obamas linje for å si det sånn. Slik sett har Obama mer til felles med den mannen som er hovedansvarlig for hele den islamistiske misæren vi lever med – Jimmy Carter.Det eneste som er trist er at et medlem av Høyre og redaksjonsrådet i Minerva er slik plassert politisk at han kunne vært lederskribent eller betalt kommentator i SV-avisen Aftenposten.
“Til sist: Se nå hvor alene iranske denmonstranter står – og hvor lite de kan vente seg å få av støtte fra en Obama som kjører apeasment og mea culpa-plapererier hele tiden. Reagan fikk flere konsesjoner fra Sovjet-lederne enn noen annen president – han fulgte ikke akkurat Obamas linje for å si det sånn. Slik sett har Obama mer til felles med den mannen som er hovedansvarlig for hele den islamistiske misæren vi lever med – Jimmy Carter”.Jeg er litt usikker på logikken bak Obama/Carter-paralellen det er blitt så populært å trekke. Carter la jo svært stor vekt på å pushe menneskerettigheter i utenrikspolitikken (særlig overfor Iran) – nøyaktig det Barack Obama får kritikk for ikke å gjøre nå.
Windingstad: Jo jer er enig i at carter tross alt la vekt på menneskerettigheter, men han la samtidig vekt på å IKKE kritisere Sovjet, men snakke pent med dem, skape “dialogue”, og kritisere hva USa hadde gjort tidligere. Det er likheten. Så kan man si at Carter til en viss grad er Obama moralsk overlegen fordi han snakket om menneskerettigheter, mens Obama ikke gjør det. Uansett er utfallet det samme – USA og Vesten fremstår svake, og det på det vinner bare frihetens fiender.
Jeg anbefaler Tobias, Johan Norbergs artikkel på nettstedet Heureka – Sivilisasjonen kommer fra Arabia. http://heureka.org/islam.shtmlEt så omfattende tema krever nok betydelig mer plass, men den artikkelen gir ihvertfall en mer sammenhengende argumentasjon for mitt poeng om medvirkning til rennessansen. Jeg ser jeg formulerte meg litt uheldig i forhold til Tyskland og Japan. Du har helt rett i at det var uhemmet vold som fikk bort nazistyre og det militariserte Japan. Det jeg mente å diskutere hva hvorfor det lykkes å omforme disse landene til demokratier (og ikke i like stor grad Irak og Afghanistan), nemlig de kulturelle forutsetningene for demokrati. Og det er i det lys jeg mener man burde se talen til Obama, som et ærlig forsøk på å henvende seg til muslimer flest (glem skurkeregimene) ønske om å påvirke deres mentalitet/tankemåte og på den måten gjør dem til en del av løsningen fremfor en del av problemet. Kan jo hende at dersom USA blant muslimer flest får en bedre standing, at det blir enklere for Obama og USA å sørge for at skurkeregiemene etterhvert faller. Jeg tolker ikke det som et tegn på svakhet, men realitetsorientering. At du Tobias i denne siutasjonen anser DET ENESTE som er trist i denne situasjonen er mine meninger så må du gjerne gjøre det, jeg for min del synes det er noen hakk mer tragisk mordene på demonstranter i Iran, enn din polemikk. Men deg om det.
“Slik sett har Obama mer til felles med den mannen som er hovedansvarlig for hele den islamistiske misæren vi lever med – Jimmy Carter.”Noen andre som har en del ansvar for tilstandene i dagens Iran er de som stoettet kuppet mot den demokratisk valgte regjeringen i 1953, bl.a. ved aa stoette opp om islamistiske stroemninger.