Dersom de militære styrker adlyder parlamentet og høyesterett og avsetter en president som setter seg ut over loven, er dette da et kupp?
Hugo Chavez, Hillary Clinton, Organisasjonen av Amerikanske Stater og stort sett alle verdens regjeringer mener at det har foregått et militærkupp i Honduras søndag.
Ja, det er riktig at militære styrker har fjernet president Zelaya og sendt ham i eksil. Men bakgrunnen for avsettelsen peker mot at det er hæren, og ikke president Zelaya som støtter rettstaten og demokratiet her.
Einar Bjørshol skrev hos Minerva i april om hvordan Zelaya etter at han ble valgt til president i 2006 har lagt politikken nær opp til Chavez. Ikke nødvendigvis noe udemokratisk i det. Derimot har han også lagt seg til Chavez sine metoder, der grunnloven, Høyesterett og øvrige demokratisk valgte organer blir forsøkt satt til side. Helt konkret dreier det seg om at Zelaya ønsket å forandre grunnloven, blant annet slik at han kunne stille til valg for en ny periode.
Derfor har han forsøkt å organisere en folkeavstemning for å nedsette en ny forsamling som skal lage en ny grunnlov. Denne skulle gått av stabelen i går. Problemet er at dette ligger utenfor presidentens fullmakter. I følge grunnloven er det bare Kongressen som kan initiere endringer i grunnloven, og et klart flertall i Kongressen er i mot dette. Høyesterett har kjent folkeavstemningen ugyldig. Landets ombudsmann for menneskerettigheter er enig. Landets valgkommisjon hadde bedt om at valgmaterialet ble beslaglagt.
Zelaya har forsøkt å organisere folkeavstemningen på egen hånd, ved hjelp av sin egen mobb, igjen etter mønster fra Venezuela. Selv stemmesedlene fikk han sendt fra Venezuela. Da Hærsjefen Romeo Vásquez Velásquez nektet å hjelpe ham i å organisere folkeavstemningen, på tvers av Parlamentets vilje og i strid med vedtak i Høyesterett, avsatte Zelaya Vásquez på onsdag. En enstemmig Høyesterett forlangt ham gjeninnsatt. Zelaya nektet å føye seg. På torsdag ledet han en folkemengde som brøt seg inn for å få tak i stemmesedlene, og startet med å distribuere dem.
Statsadvokaten har bedt Kongressen fjerne presidenten. Zelayas eget parti stemte torsdag for et forslag om å fjerne ham med den begrunnelse at han var mentalt ustabil. Det er dette som direkte foranlediget hærens inngripen.
Den folkevalgte Kongressen har handlet i pakt med grunnloven og innsatt Kongressens president som landets midlertidige president som erstatning for Zelaya. Det er riktignok et par tvilsomme detaljer her. Kongressen vedtok – enstemmig – å innfri en avskjedssøknad fra Zelaya som han hevder han aldri har skrevet. Det er likevel ingen tvil om at flertallet i Kongressen uansett ville ha stemt for å fjerne ham. Det andre punktet er at Kongressens vedtak kom noen timer etter Hærens inngripen. Derimot autoriserte Høyesterett arrestasjonen i forkant.
Etter ”gammeldagse” militærkupp i Latin-Amerika har grunnloven og rettstaten vært suspendert, og militære styrt direkte i en periode. Hæren er nå i gatene, og bevokter offentlige bygninger. Dersom dens inngripen virkelig er for å forsvare demokratiet, og ikke, slik som i Chile i 1973, for å innføre et militærdiktatur, forutsettes det at denne situasjonen blir av kort varighet, og at hæren snart vender tilbake til sine forlegninger. En kompliserende faktor vil være eventuell voldelig motstand fra Zelayas tilhengere.
Gjeninntar hæren en normal rollem kan de demokratiske institusjoner fungerer som før, minus en president som gikk ut over sine fullmakter. Det neste ordinære presidentvalget skal avholdes i november. Politisk sett ville det nok være klokt å fremskynde dette med et par måneder for ytterligere å styrke legitimiteten til statens organer, men jeg kjenner ikke til hva grunnloven sier om mulighetene til å gjøre dette.
Maktskiftet i Honduras er et kupp bare dersom man aksepterer premisset om at en folkevalgt president er en diktator og at maktfordelingsprinsipper ikke gjelder. Da kan presidenten gjøre som han vil, og grunnlov, Høyesterett og parlament pakke sammen. Dette er ”bolivarisk demokrati”.
Det er skremmende at USA og ”verdenssamfunnet” lar seg blinde av at de som forsvarer demokratiet denne gangen har uniform på seg, og derfor refleksivt fordømmer dem. Hva med å høre på hva samtlige andre demokratiske institusjoner i landet mener?
Utmerket bloggoppdatering av situasjonen i Honduras hos Faustasblog.
Meget bra at Snoen forsvarer maktfordelingsprinsippet utenlands. Hva med å forsvare det samme prinsipp i Norge, som ble fjernet fra Grunnloven i 2007? Det er bred historisk enighet om at ett av de viktigste elementene som ligger til grunn for Norges grunnlov, er nettopp en streng fordeling av statsmaktene etter Montesquieu og etter samme ånd som USAs grunnlov. Norge har et spesifikt vern i Grunnloven mot endringer vedtatt suverent av Stortinget (§ 112). Når man da har fjernet et så sentralt prinsipp som maktfordelingsprinsippet fra Grunnloven, og i realiteten innlemmet en i Stortinget privat sedvane, som har null konstitusjonell legitimitet utover hva Storting og regjering ser seg tjent med å opprettholde av de institusjonelle tradisjoner som er dannet, må man etter min rettoppfatning kunne tale om et brudd på § 112.Kongen (i tillegg til Høyesterett) er gitt oppgaven med å tilse at Grunnloven beskyttes, og om nødvendig å forsvare denne mot angrep utenfra, også fra Stortinget. (Dette kan være et argument for den absolutte vetorett, som hverken 1884-riksrettssaken eller 2007-vedtaket fikk noen formell innvirkning på. Stortinget har derimot fjernet den utsettende vetorett i grunnlovssaker og således bidratt til å svekke legitimiteten til det å gå inn på noe slikt på nytt.) Kongen skulle imidlertid ha en rekke andre alternativer til disposisjon.Så på samme måte som lovgivende og dømmende makt skal kunne beskytte grunnloven mot utøvende makt, som i Honduras, burde utøvende makt i Norge (nødvendigvis Kongen ettersom regjeringen er en del av det politiske etablissement, som gir blaffen i Grunnloven) ha flere muligheter til å stanse et misbruk av Grunnloven initiert av lovgivende makt og ignorert av dømmende makt (som i stor grad overlater vurderingen til justisdepartementets lovavdeling, som er å betrakte som utgått av lovgivende makt og således vesensforskjellig fra Kongen, som avsettes hverken med simpelt flertall i Stortinget eller med riksrettsdom).Jeg vet at Snoen er republikaner, men det burde i hvert fall innrømmes at Kongen i dagens norske situasjon er den fremste til å forsvare Grunnloven slik den er blitt angrepet spesielt de senere år, og da aller mest alvorlig i 2007? Kan man ikke da legge til de anti-monarkiske holdninger, og forestille seg at Norge hadde en president med akkurat samme oppgaver nedfelt i Grunnloven som Kongen i dag har? Jeg har for øvrig tidligere utfordret DLF på om dette partiet subsidiært kunne gå inn for gjeninnføring av maktfordelingsprinsippet i Norge innenfor rammen av et monarki, men uten svar…
Nå har jeg ikke lest den honduranske grunnlov. Det ville dog overraske meg stort om denne grunnloven inneholder en regel av typen “Høyesterett har myndighet til uten rettergang å avsette en folkevalgt president og instruere militæret til å pågripe og deportere ham”.Snoen påpeker med rette at presidenten “gikk ut over sine fullmakter”. Men det synes like åpenbart at høyesterett og militæret gikk ut over sine fullmakter og satte grunnloven til side da presidenten ble tvunget fra makta. Å sette presidenten på et fly til Costa Rica og beleire presidentpalasset er ikke god demokratisk kutyme. Skal man kvitte seg med en folkevalgt president, gjør man det som regel ved riksrett eller ved nyvalg. Noen slik prosess forelå ikke her.Det synes underforstått i Snoens blogginnlegg at det i dette spillet, nærmest av nødvendighet, må finnes minst én part med et demokratisk sinnelag: Det kan ikke være presidenten, så da må det være høyesteretten og militæret. Min beskjedne påstand er at det ikke finnes noen part som kan påberope seg rollen som demokratiets fanebærer i denne maktkampen. Samtlige parter har satt demokratiets spilleregler til side i kampen for å oppnå sine mål.Så ja, dette er uten tvil et statskupp. Snoens problem er at det er et statskupp han kan like.
Grunnlovens paragraf 239 sier (med forbehold for at oversettelsen er noenlunde presis): “No citizen that has already served as head of the Executive Branch can be President or Vice-President. Whoever violates this law or proposes its reform, as well as those that support such violation directly or indirectly, will immediately cease in their functions and will be unable to hold any public office for a period of 10 years. http://blog.gesteves.com/post/132342051/article-239-honduras-constitutionSå kan man mene at en slik grunnlovsparagraf er urimelig. For meg er det sentrale at samtlige politiske og juridiske institusjoner i Honduras står på den ene siden, og presidenten på den andre.
Vel, uavhengig av hva man synes om denne grunnlovsparagrafen, har den demokratiske rettsstaten vanligvis visse krav til rettergang. Det er neppe slik at høyesterett sånn helt uten videre kan utstede et dekret om at en grunnlovsparagraf er brutt. Hvorvidt den er brutt eller ei, vil tvert imot bli avgjort først når hver part har fått anledning til å si noen ord i en rettssak. Noen slik rettergang foreligger ikke her.Etter hva jeg kan forstå, hadde nasjonalforsamlingen jamfør grunnloven anledning til å kreve riksrett mot presidenten. I stedet ble han satt på et fly til Costa Rica. Det er det jeg kaller et kupp.
“Det er neppe slik at høyesterett sånn helt uten videre kan utstede et dekret om at en grunnlovsparagraf er brutt.”Er ikke dette nøyaktig det rollen til høyesterett er i et demokratisk samfunn, å bestemme om grunnloven har blitt brutt eller ikke? Hvis ikke høyesterett har lov til det – hvem har det da? Det er det øverste organet i rettsvesenet.”Etter hva jeg kan forstå, hadde nasjonalforsamlingen jamfør grunnloven anledning til å kreve riksrett mot presidenten. I stedet ble han satt på et fly til Costa Rica. Det er det jeg kaller et kupp.”BBC skriver i en FAQ om saken at Honduras’ kongress vedtok ved avstemning om å avsette presidenten, etter at høyesterett kom med kjennelsen om at han hadde brutt grunnloven. Vil ikke det si at riksrett allerede har funnet sted?Det øverste organet i rettsvesenet har sagt at presidenten brøt grunnloven, og lovgivende makt vedtok at presidenten dermed ikke lenger er presidenten.Er ikke det sånn det skal fungere? Bare fordi det ser “dårlig” ut på TV når militære styrker må fjerne en statsleder fra presidentboligen betyr ikke at det dermed ikke var lovlig eller riktig.Jeg tror det er det som har bidratt til at journalister og statsledere over hele verden har, dessverre, hoppet i feil båt her – fordi symbolikken virket feil. Men ser man på faktaene…
Nåvel, høyesterett slo fast at den planlagte folkeavstemningen var grunnlovsstridig fordi enkelte av paragrafene i grunnloven ikke kan endres. Så vidt jeg har forstått, var det folkeavstemningen høyesterett tok en avgjørelse om her, ikke presidentembetet.Høyesterettens rolle er åpenbart å avgjøre om grunnloven er brutt eller ei. Men i en demokratisk rettsstat har man noe som heter “due process of law”. Domstolen kan først ta sin avgjørelse når bestemte krav til rettergangen er oppfylt.I stedet for å pågripe og deportere presidenten, burde man stilt ham for riksrett (eller noe tilsvarende, avhengig av hva honduransk lov tillater). Jeg ser ikke bort ifra at dette kunne resultert i avsettelse. Poenget er at måten han faktisk ble avsatt på, ikke er en demokratisk rettsstat verdig.Det burde være mulig å være kritisk til Zelaya uten å ukritisk måtte gå god for rettsvesenet og militærets handlinger. For meg virker det åpenbart at det i denne saken fantes handlingsalternativer som ville tjent demokratiet bedre.
“Så vidt jeg har forstått, var det folkeavstemningen høyesterett tok en avgjørelse om her, ikke presidentembetet.”Men presidenten prøvde å gjennomføre denne avstemningen uten hjemmel i loven, og da har han brutt grunnlovens bestemmelser.”Men i en demokratisk rettsstat har man noe som heter “due process of law”. Domstolen kan først ta sin avgjørelse når bestemte krav til rettergangen er oppfylt.”Høyesterett kan da komme med en kjennelse om at grunnloven er brutt av presidenten når som helst, og kongressen kan da når som helst bruke dette som belegg for å avsette presidenten? Det er ingen vanlig rettergang å avsette en president.Bare ta den amerikanske prosessen for å avsette en president som eksempel. Stegene for å gjøre dette er:1. Kongressen vedtar “articles of impeachment” mot presidenten.2. Senatet vedtar med 2/3 stemme å avsette presidenten.3. Presidenten er da fjernet fra makten omgående.Dette er alt som kreves for å avsette en amerikansk president. Prosessen for å avsette norske politikere er lignende. Det er ingen krav til en “vanlig” rettergang hvor man må gjennom forskjellige domstoler og juryer og den slags.Her har kongressen i Honduras’ enstemmig vedtatt å avsette presidenten, etter at høyesterett kom med en kjennelse om at presidenten brøt grunnloven. Hva tilsier at noe annet kreves for å fjerne presidenten fra makten?”I stedet for å pågripe og deportere presidenten, burde man stilt ham for riksrett (eller noe tilsvarende, avhengig av hva honduransk lov tillater).”Ja, hvis man skulle sette han i fengsel, måtte man gjøre det. Men det gjorde de ikke. De avsatte han fra makten, noe han motsatte seg, som da førte til at han måtte arresteres. Etter dette valgte han å ta opp politisk asyl i Costa Rica.”Poenget er at måten han faktisk ble avsatt på, ikke er en demokratisk rettsstat verdig.”Ifølge hva? Grunnloven eller din synsing? Er du klar over hvordan man avsetter folk i Norge? Kanskje det er derfor politikere verden over er blitt så skremt av dette: fordi det faktisk er så uhyre enkelt å avsette dem.Kanskje du bør forholde deg til avsettelseslovene i Honduras, eller andre land, før du bare sier at “sånn kan det umulig være” basert på ingenting?”For meg virker det åpenbart at det i denne saken fantes handlingsalternativer som ville tjent demokratiet bedre.”Som? Zelaya holdt på å tvinge frem en folkeavstemning uten hjemmel i loven, på tross av alle andre politiske institusjoner i landet. Hva er alternativet til å avsette han fra makten og arrestere han når han motsetter seg det i tillegg?
1) President Zelaya innkalte til en ikke-bindende folkelig konsultasjon og ikke til en bindende folkeavstemming. I følge artikkel 5 i “Lov om folkelig deltakelse” fra 2006 kan alle statsmaktene i Honduras gjennomføre slike rådspørringer for å få vite og ta hensyn til hva befolkningen mener om enkelte tiltak og saker.2) Den ikke-bindende folkelige konsultasjonen omhandlet hva folk mener om å legge til en valgurne ved valget i november 2009. Denne valgurnen skulle brukes til å gjennomføre en avstemning om folket ønsker å danne en fremtidig grunnlovgivende forsamling. Dersom folket hadde sagt ja, ville det deretter bli arrangert valg til grunnlovgivende forsamling. Når den grunnlovgivende forsamling er valgt, ville de laget et forslag til ny grunnlov, som til slutt måtte ha blitt vedtatt av folket.3) Artikkel 5 og 374 i den gjeldende grunnloven fra 1982 (med reformene fra 2005) spesifiserer at det ikke er mulig å reformere artikler i grunnloven som omhandler styresett, presidentperioder, honduransk territorium eller muligheter til gjenvalg, som beskrevet i grunnloven. Det er heller ikke mulig å gjennomføre bindende folkeavstemninger med dette formålet. Det skilles altså her mellom å reformere artikler til den gjeldende grunnloven, og det å gjennomgå en demokratisk prosess for å lage en ny grunnlov med en folkevalgt grunnlovgivende forsamling.4) Grunnloven forbyr ikke dannelsen av en folkevalgt grunnlovgivende forsamling, med mandat til å skrive en ny grunnlov.5) Høyesterrett i Honduras vurderte ikke “Lov om folkelig deltakelse” som grunnlovsstridig da den ble vedtatt i 2006. Altså, det er ikke grunnlovsstridig at regjeringen gjennomfører en konsultasjon av denne typen.6) Når det gjelder en eventuell forlengelse av presidentens periode er dette noe en eventuell grunnlovgivende forsamling måtte tatt stilling til. I den gjeldende grunnloven kan presidenten kun sitte en periode. Zelaya kan ikke stille til gjenvalg november 2009. Han kunne eventuelt ha stilt igjen etter en ny grunnlov var på plass , som kan ta et eller to år alt ettersom hvor raskt den grunnlovgivende forsamling jobber. Det nye grunnlovsforslaget må også vedtas av folket i en folkeavstemming før den kan tre i kraft.7) Grunnlovsartikkel 205 paragraf 22 spesifiserer at Kongressen kan tiltale embetsmenn som bryter grunnloven. Artikkel 239 sier videre at en president kun kan sitte en periode, og om presidenten forsøker å bryte denne artikkelen, så mister han automatisk embetet og med dette immunitet. Hadde Zelaya brutt loven finnes det dermed rettsmessige prosedyrer som kan følges. Disse har ikke Kongressen og militæret benyttet seg av. Han blir derimot anklaget for å bryte artikkel 239, noe som altså ikke er tilfelle.8) Alt tyder på at kuppmakerne innså at de ikke hadde en sak mot president Manuel Zelaya og har derfor bestemt seg for å overkjøre Grunnloven og de demokratiske institusjonene som de påstår å forsvare.
I alle tilfeller må det fastholdes at hhv. den mediale og diplomatiske dekning og reaksjon har vært meget unyansert og lite kunnskapsbasert. Her er det tale om spissfindig forfatningsjus og forholdet mellom statsmaktene, som langt de fleste personer som uttaler seg om situasjonen, umulig kan ha full oversikt over. Materielt sett vil jeg også fremholde at det synes som at spesielt Honduras’ dømmende makt har en meget god sak etter maktfordelingsprinsippet. Dette bekreftes av personer med kjennskap til landet (dvs. litt andre personer enn de som har vært først ute med å uttale seg bastant i denne sak).
Her er artikkel 5 Ley de partipacion ciudadana (Loven om folkelig deltakelse):«ARTÍCULO 5.- La iniciativa ciudadana es un mecanismo de participación mediante el cual el ciudadano podrá presentar las solicitudes e iniciativas siguientes:1) Solicitar que los titulares de órganos o dependencias públicas de cualquiera de los poderes del Estado, que convoque a la ciudadanía en general, a los vecinos de un Municipio, de un barrio o colonia, a gremios, sectores o grupos sociales organizados, para que emitan opiniones y formulen propuestas de solución a problemas colectivos que les afecten. Los resultados no serán vinculantes pero sí elementos de juicio para el ejercicio de las funciones del convocante; y,2) Ofrecer colaboración a la autoridad pública, en la ejecución de una obra o la prestación de un servicio, aportando para su realización recursos económicos, materiales o trabajo personal para beneficio de la comunidad o del Estado. El órgano público competente, de acuerdo con sus disponibilidades financieras, podrá aportar recursos para coadyuvar en la ejecución de las obras o en su caso, hacer un llamado público para que otros ciudadanos, empresas o grupos sociales colaboren con su ejecución.Estas iniciativas ciudadanas podrán ser planteadas no solamente por ciudadanos individualmente considerados, sino que también por asociaciones civiles, patronatos, empresas, gremios o cualquier otro grupo social organizado.»I del 1 står det kort fortalt at alle statsmakter kan stille borgerne spørsmål om deres mening om kollektive problemer som angår dem og eventuelle løsninger på disse, men at resultatet ikke vil være bindende. Altså hadde presidenten lov til å holde en rådgivende folkeavstemning om hvorvidt man skulle installere en fjerde valgurne, som i sin tur (hvis det ble gjennomført) ville avgjøre hvorvidt man skulle kalle sammen en ny grunnlovsgivende forsamling («¿Está usted de acuerdo que en las elecciones generales de noviembre de 2009 se instale una cuarta urna para decidir sobre la convocatoria a una Asamblea Nacional Constituyente que apruebe una nueva Constitución política?»).Uansett ville ikke presidentens mandat forlenges, noe han selv presiserte i februar i år («eso no prolonga mi mandato ni un minuto más»).
André Nordlund,Jeg ser at du har limt inn pressemeldingen til LAG her, greit nok det, men du burde oppgitt at det ikke er ditt eget.Du legger ut artikkel 5 av lov om folkelig deltakelse – men dette er bare én artikkel ut av 14 i selve loven du nevner. Å hente del av en lov ut av sammenheng er ofte et tegn på at man forsøker å lure andre.Du sier at “I del 1 står det kort fortalt at alle statsmakter kan stille borgerne spørsmål om deres mening om kollektive problemer som angår dem og eventuelle løsninger på disse, men at resultatet ikke vil være bindende.” Dette er egentlig bakvendt fra det som står der.Det står egentlig at folket kan be folkevalgte eller offentlige makter samle folket for å fatte meninger og komme med anbefalinger om “problemer som omfatter dem”. Hvorvidt å be om en mening om man skal danne en gruppe som kan lage en ny grunnlov kan være en del av en slik samling, er det nettopp høyesterett som må avgjøre, og de sa nei.Det virker ikke å være belegg for å danne en gruppe for å skrive ny grunnlov ut fra, som denne loven sier, “samle folket for å finne løsninger på problemer som rammer dem”.Men uansett hva du, jeg, LAG, eller Zelaya måtte mene, er det ikke nødvendig å kverulere om innholdet i denne loven. Hvorfor? Fordi samtlige politiske institusjoner i landet vedtok at denne folkeavstemningen til Zelaya var ulovlig.Det er dømmende makt sin oppgave å vurdere lovverket, og dømmende makt har i dette tilfellet lagt ned kjennelse om at denne folkeavstemningen var ulovlig. Kongressen som vedtok denne loven du sikter til vedtok også at denne folkeavstemningen var ulovlig.Uansett hva du, LAG, eller Zelaya måtte da mene om dette, må dere forholde dere til hva dømmende og lovgivende makt har vedtatt, og kan ikke overprøve dette.Det synes i det hele tatt utrolig å omtale samtlige politiske institusjoner i et land, utenom presidenten, for “kuppmakere”.
Tror forresten det er grunnlovsartikkel 205, paragraf 23 (ikke 22) som handler om å kunne opphøre eller begrense makten til presidenten, selv om jeg synes oversettelsen av denne er en smule utydelig.Paragraf 22 sier at kongressen har retten til å kalle inn offentlige embetsmenn til spørretimer.Jeg stiller meg også undrende til denne påstanden fra LAG (Chavez?):”Artikkel 239 sier videre at en president kun kan sitte en periode, og om presidenten forsøker å bryte denne artikkelen, så mister han automatisk embetet og med dette immunitet. Hadde Zelaya brutt loven finnes det dermed rettsmessige prosedyrer som kan følges. Disse har ikke Kongressen og militæret benyttet seg av. Han blir derimot anklaget for å bryte artikkel 239, noe som altså ikke er tilfelle.”Hvis presidenten har blitt anklaget for å bryte grunnlovsartikkel 239, og høyesterett har erkjent at presidenten har brutt denne, så har selvfølgelig da kongressen hatt grunnlag for å avsette presidenten. Det sier seg selv. Det er ingen “rettsmessig prosedyre” som skal til for å avsette presidenten, bortsett fra en kjennelse fra høyesterett og kongressen.I USA kan presidenten avsettes med flertall fra representantenes hus, og 2/3 flertall fra senatet – som naturligvis kan overprøves av høyesterett. Men i dette tilfellet i Honduras, hvis grunnlov er modellert på amerikanske grunnlovsprinsipper, så har høyesterett erkjent at presidenten har brutt grunnloven, og kongressen har deretter enstemmig vedtatt å avsette presidenten.Hvordan en kan da mene at avsettelsen av presidenten er ulovlig “boggles the mind”. Avsettelsen har fulgt forskriftene til punkt og prikke, noe Zelaya motsatte seg, og ble derfor arrestert. Han ble fløyet til Costa Rica for det var det han ville – han fikk politisk asyl der. Militæret ville ikke hatt noen annen grunn til å sende han dit.
Av Georges kommentarer kan man nesten få inntrykk av at president Zelaya ble pågrepet og frivillig deportert som konsekvens av et vedtak i nasjonalforsamlingen. Det var ikke slik det skjedde.Den 26. juni skal en arrestordre på Zelaya ha blitt underskrevet av en høyesterettsdommer. I arrestordren heter det at Zelaya er siktet for høyforræderi og maktmisbruk. Militæret la denne arrestordren fram for pressen den 30. juni.Tidlig på morgenen den 28. juni ble presidenten pågrepet. Han ble ført bort og satt på et fly. Han sa selv at han ikke fikk vite hvor flyet var på vei til før det landet i San José. Militæret sa det i ellevte time tok avgjørelsen om å deportere Zelaya for å forhindre vold og uro. Zelaya søkte politisk asyl ved ankomst.Senere samme dag uttalte høyesterett at en kompetent dommer beordret pågripelsen av presidenten.Etter dette igjen var det møte i nasjonalforsamlingen. Nasjonalforsamlingen godtok enstemmig det som ifølge de folkevalgte var en avskjedssøknad fra Zelaya. Zelaya sa selv at han aldri hadde skrevet noen avskjedssøknad. Nasjonalforsamlingens president Roberto Micheletti ble så tatt i ed som interimspresident.Rekkefølgen av hendelser har betydning i denne saken. Hadde Zelaya på lovlig vis blitt avsatt i nasjonalforsamlingen, og hadde han deretter frivillig reist i eksil, er det mulig FNs hovedforsamling ville avstått fra sin enstemmige fordømmelse av maktovertakelsen i Honduras som et coup d’état. Men det var ikke slik det skjedde. Det som fant sted, var et statskupp.
Det er nettopp den oppvåkning denne sak gir over hele verden – om hvordan statsmaktene så genialt skal fungere innbyrdes – som gjør så forskjellige aktører som FN, EU, Støre, Obama etc. så skremt. Det har de også all grunn til.
Ingen har blitt drept saa langt i sammenheng med den politiske krisen i Honduras. Hvor mange “militaere kupp” kan si det? Jeg bor i Honduras, jeg har lest aviser og sett TV fra Honduras i 3 aar. Det har vaert en gryende misnoeye mot ZElaya helt siden han dreide kraftig mot venstre. Hvor var disse demokratiforkjemperne som naa skriker om at Mel maa bli gjenninnsatt og at myndighetene i Honduras utfoerer grove lovbrudd da Mel presset ALBA paa folket? Det utfoeres en massive kamp i Honduras naa for demokratiet og dem blir total ignorert av mediene. Hvorfor? Bilder her som du ikke ser i pressen: http://honduraskupp.wordpress.com/2009/07/03/flere-bilder-fra-fredelige-demonstrasjoner-i-honduras/
Det er ikke uventet at en nazist som deg støtter et militærkupp.
[...] der blant andre Høyre-politikeren Jan Arild Snoen uttrykte sin støtte til militærkuppet (5, 6, [...]
[...] selv etter at The Law Library of Congress i august utarbeidet en rapport som konkluderte med at avsettelsen var lovlig, men å sende Zelaya i eksil ikke var det, slik jeg har referert tidligere. Det viktigste var at [...]
[...] Minerva har dekket konflikten i Honduras gjennom flere artikler: Einar Bjørshol 25. september , 6. juli , og 1. juli. Jan Arild Snoen bl.a. 5. juli, 30. juni og 29. juni. [...]