Piratpartiet er innvalgt i Europaparlamentet, men mangler den nødvendige ideologiske og historiske forankringen og vil derfor lide skibbrudd.
En noe laber stemning råder i Sverige nå, to-tre uker etter valget til Europaparlamentet. Piratpartiets entré på den politiske arenaen forventes å ommøblere det politiska landskapet. Piratenes inntog ble i noen grad et overraskelsesmoment for de etablerte partiene. Slagkraften i integritetsspørsmålet var større enn forventet. En total revurdering av politikken er kanskje ikke nødvendig, men derimot behøver de etablerte politiske partiene fundere over sin kommunikasjon med velgerne. Piratene hadde ikke en eneste valgbod. Ingen banking på dørene eller klassiske torgmøter i sovende småbyer. De mobiliserte på nettet – og de lyktes.
Enda viktigere blir det nå at en dyptpløyende ideologisk debatt initieres ikke bare i Sverige og i Norden, men i resten av Europa. Piratene kan ha fremgang hos opinionen, men de er fremdeles et ensaksparti, og mangler både ideologisk og historisk forankring. Piratpartiet skal ikke overvurderes. De fikk 7,1% av stemmene og dermed en av Sveriges 18 plasser i Europaparlamentet. Deres velgere er først og fremst unge menn i tettstedene, som tradisjonelt er den gruppen som har lavest valgdeltakelse av alle. Hadde partiet ikke eksistert, er det mest sannsynlig at disse gruppene ikke hadde tatt seg til valglokalene i det hele tatt, noe som bør mane til ettertanke.
Piratenes totale historieløshet blir enda mer beklemmende ved en titt i bakspeilet. Den Europeiska Unionen har sitt opphav i to verdenskriger. Felles krafttak for freden og friheten var drivkraften, og slik bør det forbli. Europa har ved adskillige anledninger blitt kidnappet av totalitære ideologier, som nazismen og kommunismen. Det var motstanden mot dette som drev frem utviklingen mot det vi i dag kallar EU. Den kristne idéinspirasjonen kom fra EU-fedrene Schumann, Adenauer og de Gasperi. Man kan lurte på hvordan disse herrer skulle ha reagert på piratenes inntog i parlamentet i år 2009.
Ideologisk forvirring er aldri en styrke for noe parti. Vi har allerede skimtet skremmende eksempler i den praktiska politikken til piratene. I Europaparlamentet kommer Piratpartiet til å inngå i den liberale politiske gruppen ALDE eller De Grønne, og ventes å ta en ”ekstremliberal” holdning i de fleste spørsmål. Piratpartiets nyvalgte europaparlamentariker Christian Engström opplyste i et radiointervju i den svenske valgkampen at han er beredt til å stemme ja til legalisering av prostitusjon og visse typer narkotika. Det innebærer i praksis at Engström stemmer ja til slike forslag dersom disse spørsmålene kommer opp i løpet av den kommende mandatperioden.
Ideologisk og historisk forvirring blandet med det faktum at partiet har en eneste sak på dagsordenen gjør Piratene til brannfarlig materiale. Det lover ikke godt for framtiden. Piratene bør og skal granskes nøye – med lupe.
Historie er sluttsummen av alle de ting som kunne ha vært unngått. Slik formulerte Konrad Adenauer det europeiska byggverket. Den Europeiske Unionen ble etablert for å få slutt på de blodige krigene mellom nabolandene, som forårsaket så mye menneskelig lidelse og undertrykkelse. Bare to år etter at de sovjetiske stridsvognene slo ned protester mot kommunistregimet i Ungarn i 1956 ble Roma-traktateten undertegnet. Den som ikke ser en sammenheng må være blind.
Europa trakk lærdommer av historiens feiltrinn. Dette burde være ledestjernen også i dag. Dessverre fokuserer EU i dag stadig mer på småting, og mindre på de store skjebnespørsmålene for fremtiden. Samarbeidet ser ut til å ha vokst til en komplisert byråkratisk koloss med siktet innstilt på alt annet enn en felles fremtid i fred og frihet for Europas borgere.
EU må aldri forlate sitt verdigrunnlag. Et verdifelleskap må bygge på felles verdier og forsterke disse. Her er freden, friheten og demokratiet det absolutte sentrale. Ikke en superstat, men et mellomstatlig samarbeid som utgjør en sterk stemme i verden, og forsvarer menneskerettighetene, hvor enn de måtte være truet. Derfor bør ensakspartier vurdere om man virkelig jobber innenfor riktig forum.
Det har blåst blå vinder over Europa. Den kristeligdemokratiske og konservative gruppen EPP-ED blir størst også i kommende periode. Angela Merkel kunne utrope seg som seierherre over sosialdemokratene. Også i Frankrike tapte sosialdemokratene terreng,og UMP med Sarkozy i spissen gikk frem. Gordon Brown, hardt rammet av skandaler, fikk oppleve at Labour rett og slett ble ydmyket i valget. Tross aggressiv motstand fra fremforalt De Grønne, ser det ut til at Jose Manuel Barrosso får en annen periode som leder for EU-kommisjonen, som følge av fremgangen til de konservative og kristeligdemokratiske partiene. Han har takket velgerne og forsikret dem om at deres stemme kommer til å bli hørt. Det gir håp for fremtiden.
Når nyhetens interesse har lagt seg, når trykksverten er stivnet på t-skjortene og piratene vist sitt sanne ansikt, kommer velgerme igjen til å belønne partier som står for sivilsamfunnet, familiens betydning for det gode samfunnet og betydningen av verdiorientert politikk. Partier som snakker klart om statens rolle – den skal stå bak, ikke foran borgeren. Som slår fast at næringslivet er lokomotivet som drar velferdens vogner. At menneskets iboende potensial spiller en rolle, og at ærlig arbeid skal belønnes.
Uten et ideologisk kompass og historisk forankring er risikoen overhengende for at piratene grunnstøter. De kommer til å lide skibbrudd.
- Ella Bohlin er sentralstyremedlem i Kristdemokraterna.
Å trekke paralleller mellom piratpartiet og kreftene som startet verdenskrigene er skivebom. Jeg forstår at Bohlin, som Kristendemokrat, er sterkt kritisk til legalisering av hasj og prostitusjon. Det var imidlertid ikke “ekstremliberale” krefter som startet verdenskrigene – tvert imot. Med frykt for å virke usaklig, synes jeg det er skuffende at Minerva vier spalteplass til Sveriges svar på Sarah Palin, jf. sitatet “- Jag är kreationist. Men jag tycker inte att skolorna helt ska svänga om och ersätta Darwins lära med Bibeln. Men jag tycker att man ska presentera båda förklaringarna utan att ta ställning till vilken av dessa läror som är korrekt.” fra et intervju i tidsskriftet Humanisten.
Jeg vil føye noen ytterligere bemerkninger til min forrige kommentar:Bohlin peker på at Piratpartiet mangler en tydelig ideologi, men at de synes å være “ekstremliberale”. Hun frykter at dette (på sikt?) kan gi grobunn til totalitære og voldelige tendenser, slik vi så i verdenskrigene og i kommunistregimene.Både kommunistene og fascistene hadde tydelige ideologier. Man finner vel knapt noen politiske bevegelser i historien med tydeligere ideologier enn dem. Dessuten var verken kommunistene eller fascistene liberale på noen måte, ettersom disse ideologene sto bak de kanskje mest totalitære samfunn historien har sett.Kontrasten til Piratpartiets ideologiløse liberalisme er slående på begge punkter. Så vidt jeg ser svikter Bohlins tendeniøse sammenligning fullstendig. Enten har jeg misforstått henne helt, eller så er hun bare ute etter å sverte en politisk motstander.
Hvor kan mennesket hente inspirasjon, kraft og ånd fra. Vi har jo lest i historien at et menneske var fylt av kraft og ånd. Både i kunsten og filosofien finner jeg at denne åndskraften mangler idag.Kanskje derfor kunsten blir likegyldig og leflete. Jeg hørte et verk både av Bach og Mendelsohn Bartoldy. Det var et verk inspirert av Herren Jesus Kristus. Jeg kan bare si Wow. For et gnistrende verk og komposisjon. Jeg blir løftet til skyene enn idag bare å lytte til disse verkene. Det ER faktisk gud-benådet eller gud-beåndet kunst. JA; jeg tror og stoler på slik kunst. For det er med på å FOREDLE mennesket i sin helhet. Mange går jo rundt med en utilfreds lengsel etter noe eller noen. Dette tomrommet må bli fylt av gudbenådet ånd og kraft. DA først ser vi hva som mangler. Jeg leser at filosofen Ludwig von Mises omskriver og uttrykker seg i fine ordelag at vi mennesker kan nyte både vakre ting og omgivelser, men det alene kan ikke gi mennesket den sjele-glede det er ved å finne den indre ro eller hvilen i Herren som det heter. Dette er jo etter Bibelens ord om at mennesket ikke lever av brød alene, men av hvert ord som kommer fra Guds munn. Dagens mennesker vil ikke vite av Gud – mange av dem iallefall. Men jeg lurer på hvilken kraft eller inspirasjon de henter sin kraft fra. Jeg vil si det så sterkt at de har INGEN KILDE å hente kraften fra – derfor også ALL den TANNLØSE kunsten. Den er kun til egennytte og selvsentrering eller realisering av en eller annen merkelig tankegang. Den gir mennesket OVERHODET ingen forståelse eller inspirasjon. Enten jeg går på konsert eller i et kirkerom vil jeg føle ÅNDS-LØFTELSE, at jeg har vært med på noe som har beriket meg. Jeg kan bare anbefale dere å lese bøker av mennesker som har et dypere syn på livet enn den moderne trend-analytiker for å si det slik. Les bøker av den kjente legen, forfatteren og filosofen Albert Schweitzer. Mennesker som går i dypet av sin sjel og finner inspirasjon og åpenbaring fra det som er høyere enn mennesket selv. Gud Fader. God lesning og let og søk og FINN SKATTENE
Langt mer interessant er det noe populistiske, men ikke desto mindre svært underholdende, men også politisk potente, United Kingdom Independence Party. EU-parlamentet er nå blitt mer EU-skeptisk og reflekterer således oppfatningen til borgerne i EUs medlemsland i større, men ikke tilstrekkelig stor (men dette er naturligvis borgernes eget valg), grad enn før. For noen dager siden ble det stiftet en ny euroskeptisk gruppe, nå ledet av UKIPs leder, Nigel Farage. Tidligere het gruppen IND/DEM og hadde også medlemmer, mest notatverdig fra Sverige og Danmark, som er EU-kritiske, men ikke motstandere av EU. Disse er nå borte fordi deres partilister ikke fikk tilstrekkelig tilslutning i sine respektive land.For Storbritannias vedkommende spesielt savner jeg en analyse av EU-parlamentsvalget med hensyn til UKIPs strålende resultat (dvs. ikke isolert sett, men i lys av Labours tilbakegang, mange av hvis tidligere velgere valgte UKIP). UKIP kunne trolig gjort et enda bedre valg om ikke frynsegodeskandalen dominerte nyhetsbildet i så stor grad (dette er dog ikke ikke nødvendigvis en korrekt antagelse, fordi skandalen skadet de tre hovedpartiene i langt større grad enn UKIP, som umiddelbart ekskluderte egne representanter med svin på skogen); i tillegg var det visse valguregelmessigheter som definitivt ikke gikk i uavhengighetspartiets favør.Samlet sett er de konservative, som nå har dannet en ny, mildere EU-kritisk gruppe, sammen med blant andre Polens tidligere regjeringsparti Lov og Orden, sammen med UKIP, i flertall i parlamentets samlede liste av medlemmer fra Storbritannia. Slik var det ikke i forrige femårsperiode. Kan ikke dette skrives litt mer om i stedet for tåpelige og unødvendige setninger om BNP, som snarere skaper oppmerksomhet partiet og dets støttespillere også i Norge ønsker seg?For øvrig vil jeg bemerke til “Litt oppgitt” at dennes argumentasjon i siste avsnitt konsentrerer seg om utenforliggende momenter knyttet til artikkelforfatter i stedet for momenter som fremkommer i artikkelen. En slik argumentasjon bør og vil avmaskeres. Jeg er ellers enig med Bohlin i mye av det ideologiske, men deler ikke hennes oppfatning av EU, som jeg tror at hun har problemer med å se de for mange mennesker åpenbart totalitære trekkene ved. Roma-traktaten, som nevnes, sier eksplisitt at det skal dannes en europeisk union. Det var det ikke mange som ville innrømme hos oss i 1972, og unionen skapes da heller ikke de facto og de jure før Lisboa-traktaten måtte bli ratifisert. På grunn av ekvivalensen mellom sistnevnte traktat og grunnlovstraktaten, som i 2005 også “grunnstøtte”, men ikke “led skibbrudd”, er det grunnlag for å si at EU sannsynligvis snart kommer til å være en mer sentralisert, i praksis konføderal i deler av utenrikspolitikken og forsvarspolitikken, makt enn USAs grunnlov gjør USA til med hensyn til USAs delstater etter dennes intensjon opprinnelig i 1787.Heldigvis har de som ønsker å melde Norge inn i en union, ingen hjemmel i Grunnloven etter Grunlovens prinsipper (som hverken Stortinget, høyesterett eller Justisdepartementets lovavdeling ser ut til å bruke eller ha brukt særlig mye tid på å studere betydningen av) til å gjøre dette, jf. §§ 1, (93, subsidiært), 112 m.fl. Sistnevnte hindrer endringer av Grunnloven der det brytes med selve Grunnlovens prinsipper, ånd og dreier seg om mer enn de rene modifikasjoner.En endring av § 1, eller, som man eventuelt/sannsynligvis først vil forsøke seg på, av de enkelte paragrafer som angir de ulike statsmakters oppgaver, vil etter alminnelig rettsoppfatning og ikke minst etter naturretten (som har høyere rang enn dagens juristers, stortingsrepresentanters, statsrådres og øvrige embetsverks utpregede rettspositivisme) ikke ha noen hjemmel i Grunnlovens siste paragraf.