Flyplasslitteratursjarlatanene og deres pop-intellektuelle meningsfeller elsker å sprediktere et skift i makt fra USA (eller mer generelt Vesten) til Asia. Slike påstander er ikke uten grunnlag, siden Asia, med Kina og India, opplever stor økonomisk vekst, og blir en viktigere aktør i verdensøkonomien, ikke bare som eksportør og underleverandør, men også som investor. Likevel er det langt igjen før Asia kan utfordre Vestens makt – verken militært, politisk-ideologisk, økonomisk, teknologisk eller kulturelt. Vi kan i høyden snakke om en viss utjevning, eller som Pei skriver – at vi går fra en unipolar til en multipolar verden. (Og selv det er jeg langt fra overbevist om, noe jeg har skrevet om tidligere).
Selve forstillingen om at Asia skulle være noen slag homogen blokk er det reneste tøv. Tenkt bare på rivaliseringen mellom Kina, Japan og India (begge sterke USA-allierte), for ikke så snakke om alle de mindre lokale og regionale konfliktene.
Pei, ved Carnegie Endowment for International Peace, tar for seg syv utbredte forstillinger om Asias oppgang og argumenterer imot alle sammen.
Ta for eksempel dette med at Kina og India utdanner så mange ingeniører:
A much-cited 2005 McKinsey Global Institute study reports that human resource managers in multinational companies consider only 10 percent of Chinese engineers and 25 percent of Indian engineers as even “employable,” compared with 81 percent of American engineers.
Og et perspektiv på hvor langt etter Asia er, selv i lys av deres nåværende ekstreme vekstrater:
Even at current torrid rates of growth, it will take the average Asian 77 years to reach the income of the average American. The Chinese need 47 years. For Indians, the figure is 123 years. And Asia”s combined military budget won”t equal that of the United States for 72 years.
Den viktigste motforestillingen til denne analysen,og denne analysen er det jeg vil kalle på “blindhetsstadiet”.Utfordrer deg til å se på de demografiske fremtidsutsiktene for USA. Beregninger viser at den hvite opprinnelsesbefolkning vil være i mindretall 2032,andre mener at dette vil skje enda tidligere.Dette p.g.a.en invasjon av ulovlig OG lovlig innvandring,nesten utelukkende fra tredjeverdenland.Europa ligger litt etter,tror jeg,men vi har altså nesten bare innvandring fra muslimske land og dette gjør at situasjonen er like akutt for oss.Så hva tror du skjer når man nesten bytter ut meget godt fungerende og intelligent folk med folkeslag som er på lavere nivå på de fleste områder?”Look to California”,så ser du hva som vil skje i resten av USA.
Jeg er enig med Snoen i at å snakke om “Asia” som en blokk er noe tull, men jeg synes også det blir for lettvint å ikke ta med demografiske forhold i analysene. I 2042 så forutsies hvite å være 50% av USAs befolkning og dette vil ha konsekvenser for deres nasjonale sammenhengskraft, budsjett og nasjonale ideologi. I tillegg kommer de mislykkede og dyre krigene i Irak og Afganistan. At USA vil være mektig i årene som kommer tror jeg nok, men at de kan fortsette å være global supermakt er en helt annen sak.Snoen skriver om at vi ikke kan snakke om Asia som en enhet. Hvor lenge kan vi snakke om Vesten som en enhet? De europeiske politikerne er jo mer og mer redde for å sette muslimske ghettoer i brann ved å støtte f.eks Israel og tonen overfor USA var under Bush direkte fientlig i perioder. Feigheten overfor islamsk fundamentalisme har antatt komiske dimensjoner når man straffeforfølger folk for karikaturer og filmer eller generelt for å si sannheten om Islam. Samme gjelder forholdet til Russland, det finnes flere europeiske land som ønsker en løsere tilknytning til USA og en sterkere til Russland. NIC rapporten 2025 nevner da også disse forholdene. Hvor lenge er Europa en stabil alliansepartner av USA, eller generelt sett stabilt med de demografiske endringene som foregår nå? Her ønsker jeg at Snoen utdyper.
Til ASer at du er enig med det jeg skriver i første avsnitt.Er stort sett enig i det du skriver i andre avsnitt,unntatt når det gjelder det du skriver ang. Russland.Feigheten når det gjelder Islam er det også lett å få øye på.Men når det gjelder lovene som allerede er iverksatt i forhold til å KRIMINALSERE YTRINGER er denne feigheten verre.Dette gjelder de såkalte revisjonister,disse blir tiltalt og fengslet i stort antall,dette for å ha en annen mening om Holocaust og/eller 2dre verdenskrig enn gjeldende stat.Dette er mest utbredt i Tyskland etter det jeg forstår.Tilfeldig?Hvor blir protestene av?Ser dette som et enormt hykleri fra intelligentsiaen i de fleste vestlige land.Revisjonistene må,og hvor paradoksalt er ikke dette A?,reise til Iran for å avholde møter for å diskutere disse tingene.Og legge fram ev.forskningsresultater.Hadde de prøvd å holde møte i et vestlig land hadde de blitt fengslet eller så hadde venstersidens stormtropper “tatt seg av dem”.
Enig i at kriminalisering av holocaustrevisjonisme er latterlig om man setter ytringsfrihet og/eller trykkefrihet som en premiss for en rettsstat (noe som slett ikke er opplagt). I denne forstand er mange av spesielt EUs medlemslands lovgivning inkonsistent her. Men det må den bare være; det er en sak for disse lands egne myndigheter, og så får man føye seg som best man kan, vitende om at landene for øvrig ikke er noen form for f.eks. parlamentariske tyrannier (ennå).
Merker meg at Ole H. Johansen skriver noe rall om “den hvite opprinnelsesbefolkning” i USA, ismurt noen halvrasistiske ytringer som jeg ikke gidder å kommentere.Jeg nøyer meg med å påpeke at det var indianerne som opprinnelig bodde i det vi i dag kaller Amerika, både Nord og Sør sådan.
Til Ole M:Hva mener du er halvrasistiske ytringer?Dokumenter,takk.Du har jo allerede kommentert.Ellers er jo din kommentar bare et bevis på at du har tapt debatten.Ang.Indianerne:Har du hørt om “the Kennewick man”?