Juni-tallene indikerer at opposisjonen har flertallet inne, om enn med knapp margin. Situasjonen er nå stikk motsatt av hva den var på samme tid i 2005.
Nok en måned er tilbakelagt med relativt små netto velgerbevegelser. Hovedårsaken til den litt overraskende stabiliteten i våre generelt velgervolatile tider, er at opinionsdriverne totalt har manglet etter de friske innvandringsdebattene i vinter. Årets sommerferie blir like fullt av det korte slaget for våre politikere. For her er det mange som har mye å slåss for i de drøye to månedene som gjenstår fram mot valgdagen den 14. september. Det som gjelder for samtlige, er nå å få satt sine vinnersaker på agendaen.
Jubel eller katastrofe for KrF?
I tabellen nedenfor presenteres samtlige utførte nasjonale målinger i juni. Min forrige månedsanalyse genererte betimelig oppmerksomhet rundt de store sprikene fra målebyrå til målebyrå. I juni var ikke sprikene fullt så store, men de følger like fullt stort sett velkjente mønstre. Som at Synovate ligger ekstremt høyt på SV og veldig lavt på Frp. Mens Opinion som vanlig er meget lave på Ap og høye på Frp.
Institutt og medium | Rødt | SV | Ap | Sp | KrF | V | H | FrP | Andre |
Gallup TV204.06. | 1,3 | 8,4 | 34,7 | 5,8 | 3,8 | 4,7 | 14,6 | 26,0 | 0,7 |
Norfakta Nat 08.06. | 2,2 | 7,1 | 34,1 | 4,9 | 6,0 | 6,4 | 12,7 | 25,5 | 1,1 |
Opinion ANB 10.06. | 2,2 | 7,0 | 29,4 | 5,7 | 6,0 | 6,7 | 13,6 | 28,1 | 1,3 |
Norstat NRK 10.06. | 1,4 | 6,1 | 33,0 | 5,2 | 5,4 | 5,6 | 14,9 | 25,9 | 2,5 |
Respons AFT 15.06. | 2,0 | 5,5 | 35,4 | 4,3 | 5,8 | 5,6 | 13,5 | 26,1 | 1,9 |
Sentio DN18.06. | 1,4 | 6,6 | 33,7 | 6,0 | 6,0 | 6,4 | 12,1 | 26,1 | 1,7 |
Norstat VL 22.06. | 1,3 | 8,3 | 29,4 | 6,3 | 5,7 | 5,9 | 13,4 | 28,6 | 1,1 |
Synovate DB 28.06. | 1,3 | 9,9 | 33,0 | 6,8 | 6,1 | 5,2 | 14,4 | 22,0 | 1,3 |
Infact VG 28.06. | 1,0 | 6,2 | 32,3 | 6,2 | 8,6 | 4,1 | 13,2 | 26,7 | 1,7 |
Differanser | 1,2 | 4,4 | 6,0 | 2,5 | 4,8 | 2,6 | 2,8 | 6,6 | 1,8 |
Denne gang er det imidlertid KrFs sprik som det er mest grunn til å heve på øyenbrynene over. Variasjonene fra Gallups 3,8 og Infacts 8,6, er en forskjell på et katastroferesultat og et godt valg for partiet. Antagelig har feilmarginen på om lag 2,5 prosentpoeng slått ut for fullt i den ene retningen på den ene målingen, og i den stikk motsatte retningen på den andre.
Borgerlig velgerledelse 51-46
Når de ovennevnte målingene legges til grunn, og snittet av Norstats to målinger legges inn slik at byrået kun får vekt som en måling, så kommer man ut med følgende gjennomsnittstall for juni:
Når de ovennevnte målingene legges til grunn, og snittet av Norstats to målinger legges inn slik at byrået kun får vekt som en måling, så kommer man ut med følgende gjennomsnittstall for juni:
Rødt | SV | Ap | Sp | KrF | V | H | Frp | Andre | |
Snitt juni | 1,6 | 7,2 | 33,0 | 5,7 | 6,0 | 5,6 | 13,5 | 26,0 | 1,4 |
Endring fra mai | +0,3 | -0,1 | +0,3 | +0,7 | +0,1 | -0,5 | -0,2 | -0,2 | |
Endring fra valg 05 | +0,4 | -1,6 | +0,3 | -0,8 | -0,8 | -0,3 | -0,6 | +3,9 | -0,5 |
De fire borgerlige partiene, i den grad KrF og Frp kan defineres inn i en borgerlig blokk, holder drøyt 51 prosent av stemmene. Mens de tre rødgrønne regjeringspartiene ligger inne med snaut 46. Det har vært en svak forskyvning i rødgrønn retning denne måneden, først og fremst fordi Sp har økt sju tideler. Kanskje som et produkt av noen måletilfeldigheter, i kombinasjon med at de antagelig lå noe for lavt i forrige måned.
46 prosent, ja sågar i underkant av 45 prosent, kan faktisk være nok for de rødgrønne til å beholde mandatflertallet, men da må stemmefordelingen mellom de tre være noe annerledes. Nærmere bestemt må Ap heve seg et par-tre prosentpoeng, på bekostning av SV – slik at det innbakte styringstillegget i valgsystemet til største parti, dras opp ytterligere. Blir Ap derimot stående på stedet hvil sammenlignet med 2005, så henger en fortsatt rødgrønn flertallsregjering på om SV og Sp greier å løfte seg opp mot sine nivåer fra fire år siden.
Tilbakeblikk på 2005
Hvordan så det ut på samme tidspunkt for fire år siden? Jeg har tatt en titt på juni-tallene fra 2005 og konkluderer raskt med at de rødgrønne samlet sett hadde en god del høyere oppslutning den gang:
SV | Ap | Sp | KrF | V | H | Frp | |
Snitt juni 2005 | 14,6 | 29,2 | 5,5 | 7,1 | 2,9 | 17,1 | 20,1 |
Differanse 2009 | -7,4 | +3,8 | +0,2 | -1,1 | +2,7 | -3,6 | +5,9 |
Først og fremst fordi SV nå er halvparten av hva partiet var da. Sp ligger omtrent på nivået fra 2005, mens Ap derimot ligger en god del over sitt 05-nivå. De 33 prosentene som man har nå, er faktisk den høyeste inngangen Ap har hatt inn mot en valgkamp siden 80-tallet. Også Frp og Venstre ligger klart høyere enn sist, mens KrF og Høyre ligger lavere. 13,5 er for øvrig Høyres laveste valgkampinngang noensinne, og man er nå helt avhengig av å få med seg agendaen og/eller et Frp-fall, for at partiet skal komme i mål med et noenlunde anstendig resultat.
De borgerlige hadde samlet ca 47 prosent, mens de rødgrønne lå på rundt 49 i juni 2005. Situasjonen mellom blokkene er nå altså den stikk motsatte av hva den var. I 2005 mistet de rødgrønne et par prosentpoeng gjennom valgkampen, mens de borgerlige steg med om lag ett prosentpoeng. Et knapt borgerlig stemmeflertall var som kjent ikke nok til å forhindre at de rødgrønne kunne få flertallet av mandatene og dermed danne den første flertallsregjeringen på 20 år.
Historien gjentar seg heller sjelden. Men skulle opposisjonspartiene, denne gang de borgerlige, på nytt tape et par poeng, parallelt med at regjeringsblokken styrker seg med ett poeng fram til valget, så blir dette et helt dødt løp. Ikke i antall stemmer, men i antall mandater.
87-82
Blir årets junitall valgresultatet, så vil mandatfordelingen bli noe i nærheten av følgende:
SV | Ap | Sp | KrF | V | H | Frp | |
Mandater | 11 | 62 | 9 | 9 | 9 | 21 | 48 |
Endring fra mai | +1 | +1 | -1 | -1 | |||
Endring valg 05 | -4 | +1 | -2 | -2 | -1 | -2 | +10 |
Beregningsprogrammet Celius har Rødt inne med ett mandat i Hordaland. Det er nok en bom. Da er ett mandat i Oslo langt mer sannsynlig for Rødt, men mine tall viser at også Erling Folkvord pt. ligger utenfor stortingsplass. Programmet opererer også med kun 60 Ap-mandater. Jeg tror, basert på egne fylkesprognoser, at partiet vil kunne komme ut med 62 mandater hvis 33 prosent skulle bli valgresultatet. Bl.a. fordi et slikt resultat etter mine beregninger vil kunne gi Ap pluss i Møre og Romsdal, Rogaland, Østfold, Nord-Trøndelag, Finnmark og Hordaland, forutsatt at stemmefordelingen mellom partiene blir slik det ser ut akkurat nå. På den annen sider ligger partiet, grunnet Frps frammarsj, an til mandatminus i Vestfold, Oppland, Aust-Agder, Nordland og Oslo.
SV og Sp ligger samlet sett seks mandater bak sine 2005-resultater. SV fortsetter å slite med å forsvare sine mandater i Vestfold, Finnmark, Møre og Romsdal og Troms. Mens Sp har mandatproblemer i særlig Akershus og Buskerud.
SV og Sp ligger samlet sett seks mandater bak sine 2005-resultater. SV fortsetter å slite med å forsvare sine mandater i Vestfold, Finnmark, Møre og Romsdal og Troms. Mens Sp har mandatproblemer i særlig Akershus og Buskerud.
Blir Høyre og KrF desperate?
På opposisjonssiden er det utelukkende Frps framgang som sikrer flertallet. For både Venstre, Høyre og KrF ligger an til færre mandater enn i 2005. Men skulle Venstre klare noe i nærheten av en reprise på den kraftige valgkampmobiliseringen man fikk til i innspurten sist, så kommer selvsagt også mandatantallet til å bli langt hyggeligere for partiet.
Derfor er det særlig KrF og Høyre som har grunn til å være bekymret. Begge er i åpenbar fare for å gjøre sine dårligste valg noensinne. Derfor blir det uhyre interessant hvilken strategi som de nå legger for å vinne agendaen.
Kommer det snart noen smått desperate sommerutspill fra noen av kantene?
Høyre må i langt større grad få frem at partiet er nøkkelparti på borgerlig side på samme måte som Ap er nøkkelparti (sentrumsparti) på sosialistisk side. Da vil Høyre kunne rekruttere nye velgere fra så vidt forskjellige partier som Sp, KrF, V og FrP.
Vi i KrF er ikke av den desperate sorten.
Hvordan er oppslutningen om frp i inngangen til valget i forhold til 2001? Frp har jo hatt en sommerstrategi slik at du har vært høyt opp på meningsmålingene i sommermånedene, og om den effekten uteblir i år så kan det vel tenkes at de har tatt ut omtrent alt av velgerpotensialet og dermed bare må forsvare oppslutningen i valgkampen?Ap har jo også gjort Frp til hovedmotstander og spørsmålet er jo om partiet er mer klar for det søkelyset nå enn ved forrige korsvei. Sånn sett så var jo lokalvalget for 2 år siden et ganske skummelt tegn for Frp, men det har selvsagt også med hvilke lokale kandidater som fins, og der er det jo en del bygdeorginaler.Om Frp begynner å falle så er det jo spennende å se hvor velgerne går, om de blir hjemme, går til Høyre eller velger seg Ap.Om Frp greier å holde stand så syns jeg bildet ser ganske fastlåst ut, og det virker nesten som det må større begivenhet til for at det skal bli store utslag. Det eneste lille spenningsmomentet er om Sv og Sp kan falle enda videre, og gi stemmene til Ap. Det er ikke umulig med tanke på at partiet vil få stort sett alt av oppmerksomheten, mens spesielt Sv fortsatt blir ridd av misnøye med alt de ikke har fått gjennomslag for i regjering.
Rygg: I motsetning til Høyre, mener du..?bigboyen: Frp lå på 14,5 i snitt i juni 2001 og kom i mål på 14,6. Man lå dønn flatt i hele valgkampen. Mens Frp i 2005 hadde en pen økning. Så at Frp alltid faller, som jeg stadig hører og leser, er således en myte. Lokalvalg er en litt annen skål, og bør i mindre grad blandes inn i disse vurderingene. Blir interessant om Frp kan hente en sommereffekt i år også. De pleier å være gode på å skaffe seg positiv oppmerksomhet mens andre har ferie. Målingene i juli er dog av den usikre sorten siden det er mer problematisk å skaffe representative utvalg når så mange er på ferie.
Kan du se hvordan sommermodeller stemmer med fra resultat fra Stortingsvalg ?
Svein Tore: Hvordan tror du den parlamentariske situasjonen med hensyn til regjeringsspørsmålet blir etter valget – vel å merke om det rødgrønne flertall glipper? Hvilken betydning får det på lang sikt om Kristelig Folkeparti og Venstre kommer på vippen, gitt at disse partier under ingen omstendighet formelt vil samarbeide i regjering eller parlamentarisk med Fremskrittspartiet, men heller ikke med Arbeiderpartiet? Kommer enten V/KrF på den ene side, eller FrP på den annen, til på noen måte å bryte sine posisjoner om det blir vanskelig å danne en borgerlig regjering? Kan vi etter en FrP-regjerings fall få en Erna Solberg-regjering av kun Høyre, etter mønster av Mowinckel etter Hornsruds avgang i 1928? (Jf. også Per Aage Pleyms analyse “Jensen som Hornsrud”, se http://www.liberaleren.no/2008/03/28/jensen-som-hornsrud/.) Eller kan det bli en samlings- og kriseregjering av Arbeiderpartiet og Høyre som en motvekt mot Venstres og KrFs “kileparlamentarisme” (for å omskrive Jens Stoltenbergs lite tiltalende uttrykk)? Om nødvendig med støtte fra Senterpartiet om det røde og blå parti ikke får flertall (slik at EU-medlemskap ikke blir aktuelt…)? Det er faktisk ganske mange på papiret realistiske teoretiske muligheter for den med fantasi og interesse for slikt. Det bemerkelsesverdige er imidlertid at disse konstellasjonene etter min egen amatøranalyse (som kanskje kunne publiseres på Minerva som blogginnlegg) i mange tilfeller fremstår som eneste mulighet om V/KrF på den ene side, og FrP på den annen, holder sine “formelle” valgposisjoner.
ED: Skjønte ikke spørsmålet ditt.Sentrumkonservativ: Den moderne historien har vist oss at borgerlige flertall etter valg har en tendens til å gi borgerlige regjeringer, selv om de ikke alltid holder så lenge… Jeg tror ikke at man skal avskrive at de fire opposisjonspartiene kan komme fram til en form for enighet som vil vippe Stoltenberg-regjeringen bort fra taburettene. Men fastholder alle det de har sagt, så er jo selvsagt Stoltenberg klar favoritt til å holde også neste nyttårstale. Det kan imidlertid være forskjell på hva man sier før valg og hva man gjør etterpå. Tviler på om Sponheim og Høybråten takker nei til fremskutte posisjoner, når det kommer til stykket. Og hva vil evt. Siv Jensen og Frp velge hvis KrF+V+H skulle bli marginalt større? Vil de virkelig gå for en Ap-regjering som de vil få minimal innflytelse, over framfor en borgerlig regjering som de kan “herje” med?
Uenig med Svein Tore om det å takke ja til fremskutte posisjoner. Sponheim har profilert seg så sterkt mot Frp (og fått klar støtte i eget landsmøte) at jag anser et regjeringssamarbeid mellom Frp og V som utenkelig så lenge han er partileder.Jeg ser kun en mulighet for en borgerlig regjering dersom de rød/grønne mister flertallet: At blokken H/Krf/V blir større enn Frp, og at Stoltenberg leverer avskjedssøknad. Skulle Høyre gjøre et brakvalg kan også en ren H-regjering være et bedre alternativ for Frp. Med 40% mobile velgere som bestemmer seg i løpet av valgkampen kan styrkeforholdet fort endre seg.
Verdikonservativ: Ja, og tenk på den godeste herr Mowinckel (Venstre) i mellomkrigstiden.Høyre er på mange måter i samme situasjon overfor FrP i dag som Venstre var i overfor DnA den gang. (Selv om det naturligvis sikkert kan pekes på flere forskjeller enn likheter om man skulle ha et ønske om ikke å finne historiske likhetstrekk her.)
Nederste linjen “Differanser” skal väre de samme alle partier om en skal ta disse målinegen på noe större alvor !Ellers var meningen med spörsmålet : Finns det noen solid empiri som gir sammenheng mellom sommermålinger og septembervalg ?