Zelaya kommer tilbake til Honduras i dag – kanskje.
Her følger en ny oppdatering mens vi venter på at Zelaya eventuelt gjør alvor av å komme tilbake til Honduras i dag. Demonstranter på begge sider venter ham, samt en arrestordre fra det sittende regimet.
I går ble Honduras suspendert fra Organisasjonen av Amerikanske Stater (OAS). Den katolske kirken har på sin side bedt Zelaya gi opp, og OAS anerkjenne det nye regimet.
Jeg antydet i min første Honduras-bloggpost at det ville være klokt å gjennomføre presidentvalget tidligere enn det ordinært ville vært gjennomført, i november. Det vil forkorte den perioden der presidenten er valgt på ekstraordinært vis, altså av Kongressen etter at den folkevalgte presidenten en fjernet av Høyesterett. Det vil gi folket en fredelig mulighet til å bestemme hvem som skal være president. Jeg ser nå at den Kongress-innsatte presidenten Roberto Micheletti antyder nettopp dette.
Micheletti, however, said he was open to one compromise: moving presidential elections up from November to an earlier date in a bid to soften outside condemnation of the coup and keep Hondurans from turning toward violence.
Men dersom dette skal øke, og ikke redusere regimets legitimitet, forutsetter det at alle partier slipper til på normalt vis, og at TV-kanaler som støtter Zelaya ikke stenges eller sensureres, slik det vært tilfelle denne uken. (Ifølge en honduraner som har kontaktet Fausta’s blogg er det ikke riktig at CNN ikke er tilgjenglig).
Det sittende regimet begrunner sensur med fare for at media vil oppildne til vold. Men det ser ikke ut til at faren for borgerkrig er overhengende, og et slikt argument er veldig lett å misbruke for å stoppe også legitim kritikk. Pressesensuren bør derfor bort.
Et mulig unntak er Telesur, som er en eksplisitt politisk internasjonal kanal assosiert med Chavez’ ”bolivariske demokrati”. Siden Chavez har truet Honduras med invasjon, er det ikke så merkelig at Honduras nåværende regjering ikke er alt for positive til å slippe til det de ser som hans propagandaarm. Jeg tror likevel det vil være klokt, både av prinsipielle grunner, for å dempe internasjonale reaksjoner, og fordi folket i Honduras er i stand til å skille mellom propaganda fra ulikt hold.
Militæradvokat Bayardo Inestroza innrømmer i et intervju med Miami Herald fredag at det ikke var lovhjemmel for å sende Zelaya ut av landet. Dette i motsetning til å arrestere ham, som ble gjort på Høyesteretts ordre.
But instead of being taken to court to stand trial for abuse of power and treason, the military swept him out of bed at gunpoint and forced him into exile.Inestroza described weeks of mounting pressure, in which a president who was viewed as allied with Venezuela’s Hugo Chávez used soldiers as ”political tools.” The attorney general’s office had ordered Zelaya’s arrest, and the Supreme Court, Inestroza said, ordered the armed forces to carry it out. (…)”What was more beneficial, remove this gentleman from Honduras or present him to prosecutors and have a mob assault and burn and destroy and for us to have to shoot?” he said. “If we had left him here, right now we would be burying a pile of people.”This week, Deputy Attorney General Roy David Urtecho told reporters that he launched an investigation into why Zelaya was removed by force instead of taken to court. Article 24 of Honduras’ penal code will exonerate the joint chiefs of staff who made the decision, because it allows for making tough decisions based on the good of the state, Inestroza said.
Slik sett kan det være en fordel at Zelaya nå kommer tilbake, for et rettslig prøving. Dessverre vil dette bli komplisert av at et rettsoppgjør ikke bare vil gjelde hans forsøk på å endre grunnloven, men også vil omfatte en rekke andre anklager mot Zelaya, inkludert narkotikasmugling.
Hilde Marie Tvedten i Dagbladets Magasinet på nett hadde i går en balansert sak, der hun blant annet intervjuet demonstranter på begge sider og linket til min første bloggpost.
[...] konkluderte med at avsettelsen var lovlig, men å sende Zelaya i eksil ikke var det, slik jeg har referert tidligere. Det viktigste var at USA også signaliserte at landet ikke ville godkjenne presidentvalget som [...]
[...] artikler: Einar Bjørshol 25. september , 6. juli , 1. juli og 24. april. Jan Arild Snoen bl.a. 5. juli, 30. juni og 29. [...]