Kommentarer til: Dannelse

Av: Bloggtreff med Willoch og Isaksen « Bjørn Stærk's Max 256 Blog

Bloggtreff med Willoch og Isaksen « Bjørn Stærk's Max 256 Blog — Sat, 19 Dec 2009 14:09:27 +0000

[...] ble servert pizza og brus mens Willoch snakket, noe jeg kanskje ville trodd stred med det konservative dannelsesbegrepet, samtidig som det illustrerer samarbeidsviljen med [...]

Av: Ginnungagap : Ruben Angell

Ginnungagap : Ruben Angell — Thu, 01 Oct 2009 13:42:35 +0000

[...] “Dannelse”, Minerva 6.juli 2009 [...]

Av: J.S. Bach

J.S. Bach — Fri, 17 Jul 2009 00:00:00 +0000

Det vidner om typisk individuell realtivisme å påstå at det er feil av Dr. Matlary å fremheve de objektivt sett kvalitative fortrinn ved Bachs musikk fremfor moderne popmusikk.Nu vet jeg ikke hvorvidt Jimi Henrix er et relevant eksempel på en moderne popgruppe, men om man nu forestiller seg Britney Spears, Aqua, Lily Allen eller Lady Gaga som unektelig ser ud til å være populære blandt ungdommen, er det vel særdeles enkelt å fastslå dere manglende evner i forhold til Bach.Bachs musikk er preget av en teknisk instrumentellhåntering de fleste ville se seg nødt til å praktisere på konservatorier i årevis for å mestre blot nogenlunde så godt som han. Evnen til å omsette denne musikk til noter, udvise den fornødne kreativiteten i komposisjon og være i besittelse av et fullkomment gehør, er mere enn hva man kan påstå om den gjenomsnittlige popgruppe.Man behøver ikke like Bach eller hans verker for å innse at hans musikk objektivt sett er meget mere avansert enn den gjenomsnittlige popgruppe. Man behøver heller ikke like Picasso, Michelangelo eller Pascal for å innse at deres kunstneriske produksjoner stiller seg i en særklasse, og altså objektivt sett er bedre enn den absolutte majoriteten av malere, kunstnere og forfattere.Dannelse som resultat av en klassisk uddannelse får man ikke lengere i Norge, hvilket Hr. Erik Sandal ser ud til å eksemplifisere med dette udsagn:”Vestens institusjoner og politiske systemer bør sees i lys av den tilpasning av oldtidens ideer som har funnet sted fra og med Renessansen.”Bør den det? Nuvel, hva så med perioden mellom oldtid og Renessanse? Kan det tenkes at den katolske kirkes monumentale bidrag er Dem ukjent, eller føles det kanskje ikke bekvemt å erkjenne at den europeiske sivilisasjon i høy grad er tuftet på den katolske kirkes historie og verdigrunnlag?

Av: Verdikonservativ

Verdikonservativ — Sat, 11 Jul 2009 00:00:00 +0000

Dannelse er vel også at man kanskje er noe tilbakeholden med å fremsette unyanserte påstander?”Men det er et objektivt faktum at Bach er mye mer avansert enn enhver moderne popmusiker” ….!!!!!Hva slags objektiv faktum? Med hvilken kompetanse kan statsviteren og katolikken Matlary vite om f eks Jimmi Hendrix var en dårlige musiker enn Bach ? Dette blir helt meningsløst og sementerer oppfatningen om elitistiske holdninger hos forfatteren.Ja, Bach var en stor komponist, selv om han i samtiden ble oppfattet av sine overordnede som en middelmådig musikklærer. Matlary har allikevel noen gode poenger. Vi trenger mer dannnelse også i toppolitikken. Når hørte vi sist at en politiker snakket positivt om sine motstandere? Når hørte vi om at opposisjonens forslag var bra? Hvor ofte tar norske politikere en “Obama”(I screwd it) ? Dette gjelder også Krf.

Av: J.Sutherland

J.Sutherland — Fri, 10 Jul 2009 00:00:00 +0000

Påstanden om at Bach er objektivt bedre enn Gitarkameratene faller på sin egen urimelighet. For denne objektive kvalitetsforskjellen er gitt av “standarder for objektiv bestemmelse” av kvalitet. Selvsagt er disse standardene utarbeidet av mennesker, med alt det innebærer av preferanser og subjektivitet. En standard for kvalitetsbedømmelse blir ikke objektiv av å være antikk eller tradisjonell. Å forsvare et objektivt kvalitetsbegrep uten å nevne Gud er dessverre ikke så enkelt, og her feilet Matlary rent logisk sett. PS: For et forsvar for kvaliteten foretrekker jeg Robert M Pirsig i “Zen og kunsten å vedlikeholde en motorsykkel”, men det blir jo selvsagt en ren preferansesak..

Av: Erik Kriss

Erik Kriss — Thu, 09 Jul 2009 00:00:00 +0000

“Direkte tale er jeg selv en sterk tilhenger av, men det å vite når den er på sin plass er en kunst,” skriver Matlary. Det vil nok være noe å huske for henne selv, når hun til høsten går i gang med nye forelesninger ved universitetet. Forelesninger bestående av direkte tale er å foretrekke fremfor løse cocktailhistorier og andre anekdoter i 2 X 45 minutter.”Men det er et objektivt faktum at Bach er mye mer avansert enn enhver moderne popmusiker, selv om mitt utsagn om at ”Bach løfter sjelen” ikke vil kunne godtas av dem som mener at ’sjel’ ikke er et meningsfullt begrep.” I dette sier Matlary at den eneste grunnen noen kan være uenig i hennes påstand vil ligge i deres avvisning av en menneskelig sjel. Her følger en nær like idiotisk påstand: Personlig er jeg av den oppfatning at avokado er bedre for sjelen enn hva tomater er, det er et “objektivt faktum,” og dersom noen skulle være uenige er det fordi de ikke er enig i at de har sjel.Videre er det vanskelig å være uenig i at det er en viss klasseforskjell, unnskyld, kvalitetsforskjell, på Se og Hør og Henrik Ibsen. Men selve sammenligningen er urettferdig for begge. Aldri har Se og Hør blitt bedømt på grunnlag av tekstoppbygningen og det dypere innhold, og aldri har Ibsen blitt bedømt på grunnlag av bildene, sladderhistoriene og sydenturene. Eller, aldri si aldri, men dette har i alle fall forekommet svært sjeldent. Analysen til Matlary forfaller dessverre ytterligere når hun søker å begrunne objektive kriterier for bra og dårlig kultur ved å henvise til historielesning, formodentlig lesning også av “gamle klassikere.” For å sitere Edmund Burke fritt etter hukommelsen, “der individet er uopplyst og massene dumme, er tradisjonen uendelig klok.” Noe av det samme sier vel Matlary her – dersom du ikke allerede føyer deg etter Matlarys musikk- og kunstsmak får du se å lese deg opp på tradisjon inntil du gjør det.De to siste avsnittene redder artikkelen og setter dannelse i et noe videre perspektiv. Flott.Torill Born: du er stein gæærn.

Av: ED

ED — Thu, 09 Jul 2009 00:00:00 +0000

Men om Ibsen skulle dömmes på S&H-kriterier, så ville han jo gå i baret på venstringen i apoteket i Grimstad. Dannelse er borgerskapets narcissistiske selvbedrag om at en opprettholder sivilasjonen. “Apres moi, le deluge.” Men en del ibsensk apoteksvenstring forekommer jo selv i de beste familier. For meg rekker det med le luge dvs kjelken og å katolsk rense bartene privat overfor VårHerre som Ludvig uttrykte det.

Av: t.born

t.born — Mon, 06 Jul 2009 00:00:00 +0000

Kristen dannelse. Jeg var ung i 1968, men disse 68-erne føltes helt fremmede for meg. Nesten som et annet folkeslag. Jeg husker særlig ordet “væpna revolusjon”. Bare språket og retorikken gjorde denne AKP-ml-gruppen både fremmed og uspiselig. Hva hadde formet deres tanker og hvor hentet de sine forbilder og fortalere fra. Vi vet nå at de hentet og levet etter inspirasjon både fra Marx, Engels og Mao. I kontrast til disse forbildene fikk jeg selv gå på søndagsskolen og lære om Jesus Kristus. Kan man si at forbilder er HIMMELVIDE forskjeller. Ja, sannelig. Hva former våre tanker. Selvfølgelig både oppvekst og oppdragelse. Jeg ble en sann kopi av min kjære mor. Hun var en stillferdig og god kristen som gikk på møter i Frelsesarmeen og jeg fikk være med og satt og så meg forundret rundt, men det er klart denne ånden var med på å forme meg som menneske. Når jeg satte disse folkene i forsamlingen til Frelsesarmeen opp mot disse unge som snakket om “væpna revolusjon”, så er det klart dette virket komplett uforståelig på mitt sinn. Jeg var ikke redd dem, for de var så hinsides min egen oppfatning. Jeg skjønnte bare da det enkle i at folk ER forskjellige. Noen ganger som om vi skulle leve på fremmde planeter. Jeg hørte fine fruer i fine butikker når de handlet bestandig sa til ekspeditøren: Takk for elskverdigheten. Og disse fruene snakket så pent. Dette var etter mitt hjerte. Dette følte jeg var dannelse og jeg oppfattet at dette hørte til de såkalte borgerlige verdier. Men i min kristne forståelse og forstand oppfattet ikke jeg Takk for elskverdigheten som noe jålete. Noen var kanskje det også. Det var heller at man ville sin neste vel, ved å tale vel til mennesket. Som et lite kjærtegn. Idag sier jeg det samme, om ikke ordrett. Det gleder meg å handle med hyggelige ekspeditører. Da har jeg alltid en hyggelig replikk på lager som jeg håper de gleder seg ved. Det er helt naturlig for meg. Blir jeg ikke hyggelig behandlet sier jeg selvfølgelig ingenting, bare takk. For meg er det INNHOLD i kristen dannelse. Av et ærlig hjerte kan jeg si at jeg ønsker min neste vel. Fordi jeg har opplevet så mye kjærlighet hjemmefra. Det er et beger som flyter over. Derfor ser jeg det så viktig med kristen dannelse, at det må være et kjærtegn og litt kjærlighet i dannelsen. DA får den den rette glans. ALT GODT ønsker jeg dere lesere og selvfølgelig en Guds velsignelse over deres liv.

Av: Bjørn Stærk

Bjørn Stærk — Mon, 06 Jul 2009 00:00:00 +0000

Jeg liker både Ibsen, Bach og stoikerne, men hvorfor gjøre noe mer ut av det enn det? Hvorfor introdusere “dannelse” som et begrep, en standard alle bør sikte mot? Hvis det er slik at Bach ikke bare laget god musikk, men gjør deg til et bedre menneske, skriv gjerne noe om Bach. Skriv om hva han har gjort for deg, hvorfor andre bør kjenne til ham, og hvilke verker de eventuelt kan begynne med. Å i stedet snakke om Bach som en del av “det å være et dannet menneske” er både et sidespor og virker mot sin hensikt. Når “finkultur” har et dårlig rykte i dag er det nettop pga den arrogante holdningen om at “dette er bra for deg, selv om du synes det smaker vondt”. En holdning som har lært generasjoner av mennesker som ønsker å være “dannete” å lytte høflig på musikk de ikke liker, og lovprise teaterstykker de ikke forstår. Du begynner altså i feil ende: Hvis Bach – eller Ibsen, eller andre – har noe verdifullt å bidra med, introduser oss til disse, ikke til “dannelse”.Det er også merkelig å si at Bach er objektivt bedre enn “en moderne popgruppe”. Det vitner om mangel på kjennskap til musikk. Nå er det ganske vanlig at folk er intolerante på vegne av sine favorittkunstformer, men det slår meg ikke som spesielt “dannet”, iallefall ikke en dannelse som appellerer. Gi meg heller nysgjerrighet, vilje til å utforske. Ellers er jeg ikke enige i at nordmenn er uhøflige på buss og trikk, tvert i mot. De aller fleste er veldig høflige, og de få som ikke er det får stygge blikk. På den andre siden kjenner jeg noen svensker som mener at Oslo ligger langt bak Stockholm på dette området. Betyr det at svensker er dannete, og nordmenn ikke? Eller betyr det bare enkelt og greit at de er høfligere i kollektivtrafikken?

Av: Erik Sandal

Erik Sandal — Mon, 06 Jul 2009 00:00:00 +0000

Hvis man mister sin kritiske sans kan antikkresepsjon degenerere til banal, akademisk, selskapslek.Den greske oldtid er alltid til stede og preger kultur og institusjoner. En viktig ingrediens i europeernes selvbilde er ideen om arven og idealene fra antikken. Antikken har en langt større innflytelse enn kun som akademisk disiplin. Våre begreper og tolkningshorisont er uforståelig uten referanse til antikken. Vestens institusjoner og politiske systemer bør sees i lys av den tilpasning av oldtidens ideer som har funnet sted fra og med Renessansen.Litteratur, kunst og arkitektur er felter som gjernspeiler en mottagelse av fortidens idealer. Den “greske ånd” oppstår med overgangen fra mythos til logos og er blitt sammenlignet med Prometheus´ ild som både opplyser mennesket og gjør det mulig å navigere i en rasjonell verden med håndterlige menneskelige mål.Grekerne bygget templer for sine guder, men de forestilte seg dem som perfekte menneskelige vesener. Gudene personifiserte abstraksjoner som skjønnhet, visdom, rettferdighet og seier. Alle er opphøyde menneskelige verdier.Heri ligger kimen til antikkens innflytelse: Grekerne skapte det perfekte menneske innrammet av en nærmest gudegitt kultur. Det moderne mennesket burde derfor skape en applikasjon og leve efter de evige idealer. Her finnes kildene til den kultur som man fremdeles lever i, og i den forstand blir det klassiske en form for samtidskultur.Men kritisk sans: Det å kjenne sin filosofihistorie er mer enn å koketere med fraser i selskapslivet; man må kunne vite forskjellen mellom det å lære om og det å lære av!Det er blitt hevdet at fiosofi er en samling fotnoter til Platon. Dette er ikke sant, og det kan også hevdes at all organisert faenskap i verden starter med Platon fordi han hevder at “noen har rett til å herske over andre”. Platon er ikke deskriptiv og hevder at “noen hersker over andre”, han er normativ: “noen HAR rett…”Klassisk dannelse innebærer bl. annet å forstå slike forskjeller, og ikke bare ukritisk lire av seg noen fikse sitater, ikledd alpelue.