Knut Storberget instruerer PST til å umiddelbart avslutte overvåking av private hjem. Det er en stor seier for personvernet.
Minervas lesere vet at vi ikke er overvettes rause med lovord om den rød-grønne regjeringen, men dagens avgjørelse fra Knut Storberget fortjener all honnør. Enkelt forklart har Storberget reversert en av de viktigste endringene som ble fremmet av Bondevik II-regjeringen i den såkalte terrorloven: At myndighetene skulle ha rett til å overvåke private hjem selv om det ikke hadde foregått noen kriminelt der. Som Aftenposten skriver i dag ønsket daværende justisminister Odd Einar Dørum enda lavere krav for å sette i gang overvåking enn det som til slutt ble tilfellet. Han ville i utgangspunktet tillate romavlytting uten at det ble krevd såkalt «skjellig grunn til mistanke» (sannsynlighetsovervekt på minst 50 prosent) om at noe galt kunne skje.
Det holdt at PST «ønsket å undersøke om noen forberedte» alvorlig kriminalitet, ifølge Aftenposten. Metodekontrollutvalget konstaterer også at i flere av overvåkingssakene rammes uskyldige tredjepersoner. En slik historie fikk vi nylig servert i Stavanger Aftenblad. Det er verdt å referere de første avsnittene:
“På Nærbø i Hå kommune ble stedets to eneste telefonkiosker avlyttet i et halvt år. Hvorfor? Fordi politiet mente at en mann som satt fengslet i Åna fengsel, fire kilometer unna, kunne komme til å bruke telefonkioskene på Nærbø når han var på perm. Mannen var mistenkt i en annen narkotikasak enn den han allerede sonet for.
I utgangspunktet var det tre telefonkiosker på Nærbø, men politiet fikk lagt ned den tredje for å kanalisere alle samtaler over på de to gjenværende.
I et halvt år ble alle samtaler fra de to kioskene avlyttet, til tross for at den mistenkte mannen ikke engang bodde på Nærbø. 10.000 private samtaler. Om jobben, været, sex-liv og bestilling av taxi. Alt ble fanget opp. En åpenbart utro ektemann på tettstedet ringte flere ganger til en like utro kvinne og spurte om kysten var klar. Alt dette satt politiets etterforskere og lyttet på.
Ironisk nok brukte ikke den mistenkte mannen noen av telefonkioskene. Han ble senere dømt for befatning med amfetamin, men ikke på grunnlag av avlyttingen.”
Odd Einar Dørum innrømmer at regjeringen var påvirket av både terroraksjonene i New York og Nokas-ranet, men samtidig avviser han at de nye lovene var hastearbeid.
Det er forståelig at politikere har behov for å vise handlekraft, men nettopp i spissede situasjoner er det avgjørende at den politiske ledelsen holder hodet kaldt. Det er og blir i situasjoner som oppfattes som kritiske at personvernet er mest truet, og nettopp derfor også i slike situasjoner det er mest avgjørende å hegne om innbyggernes rettigheter.
Knut Storbergets avgjørelse har stor symbolsk og praktisk verdi. Kanskje aller viktigst er at den viser at politifullmakter kan trekkes tilbake. Det er lenge siden 11. september, og selv om terrortrusselen fortsatt er aktuell er det i dag større rom for ettertanke enn for noen år siden. Avgjørelsen viser at krenkelser av personvernet kan reverseres. Det er en viktig oppmuntring til alle venner av personvernet.
- Torbjørn Røe Isaksen (f. 1978) er redaktør i Minerva. Hans hjemmeside er www.konservativ.no
Det her blir nok ettermælet etter Dørum, og det er trist. Men det viser jo at han manglet ryggrad og ble lurt til å være en totalitær politiker.Nå er Dørum på vei ut av politikken, men Sponheim er fortsatt partileder – så hvordan kan vi stole på Venstre i personvernspørsmål? Man kommer langt med å beklage og innrømme feil, og det er på tide for Sponheim å legge seg flat. Ellers tror jeg det er mange som velger å sitte hjemme på valgdagen.
Søndagsavisa 28. juni 2009 tar mange av dem som intervjues, alvorlig på at et utvalg nå har kommet til at deler av Ot.prp. (2004-2005), lagt frem av Odd Einar Dørum, som også tilsynelatende uttaler seg med aktsomhet om Grunnloven, er i strid med Grunnloven. Problemet var naturligvis at, etter hva jeg har forstått, at hverken Justisdepartementet eller Stortinget på noen måte vurderte eller innhentet en betenkning fra f.eks. Høyesterett om loven ville være i strid med tidligere lovgivning, spesielt Grunnloven. Grunnloven § 102 har vært uforandret siden 1814 og lyder:”Hus-Inkvisitioner maa ikke finde Sted, uden i kriminelle Tilfælde.”Ironisk nok drøftet Søndagsavisa to uker tidligere om personvernet burde skrives inn i Grunnloven. Det var ingen henvisning til den allerede eksisterende paragraf, som tydeligvis skaper tilstrekkelige “problemer” for f.eks. PST.